NORSK DEL, GULLVEKTA  

Homeopati, breitt

 15 › 2 › 5

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE




Land der homeopati er populært

Mayic
Homeopati er særlig omtykt i land som Frankrike, England, Tyskland, Hellas, India, Pakistan, Brasil, Argentina, Mexico og Sør-Afrika.
  • Ca. 20% av tyske legar nyttar desse naturlige middela dann og wann (av og til).
  • Om lag 40% av alle i Frankrike har nytta homeopatiske middel, og 39% av dei franske legane har skrive ut homøopatiske middel.
  • Rundt 45% av nederlandske legar meiner desse midla er effektive.
  • Homeopati er særskild populær i India, der det er over 120 fire-års homeopati-medisinske skolar.
  • I eit oversyn i The British Medisinsk Journal (7. juni, 1986), viser 42% av British legar pasientar vidare til homeopatiske legar (når det høver). Ifølgje ein artikkel i New York Times aukar vitjingar til britiske homøopatar med 39% i året.
  • Homeopati var ein gong svært omtykt i Sambandsstatane. Rundt 1900-talet var 15% av legane i USA homøopatiske legar før nedtur som maktinteresser stod bak, etter det homøopatar skriv. No er homeopati i framgang også i USA. Marknadsforsking tyder på at salet av homøopatiske middel har vakse med 25-50% i året gjennom dei siste ti åra.
OPP


TAO STUDY

Tilfrisking, forverringar og "narra tilfrisking"

Mellom halvparten og åttedelen ...

ANECDOTAL Når det kjem fram at dødsraten på homeopatiske sjukehus i USA var mellom halvparten og åttedelen av raten på vanlige sjukehus, skal ein ikkje oversjå at dei andre då var utan antibiotisk medisin. (jfr nedafor, i teksten).
      Ein kan heller ikkje late att auga for at homeopatiske middel har ord for å kunne gi klare tilstandsforverrringar i ei tid etter ein tek til med homeopatisk kur.
      Og dei har ry for å verke på spebarn og dyr -
      Kan homeopati ha farer i ermet?

EinararHomeopatiske middel er lovlige og ikkje reseptpliktige

Lo HOMEOPATI nyttar ymse plantar, mineralar eller dyr i svært liten dose for om mogelig å stimulere og mobilisere (ein grad av) tilfriskning innefrå. Saka kallast "grei": Dei ørsmå eller mye fråverande dosane som blir kalla homeopatiske middel, kan sjeldan gjøre skade isolert sett -
      Ulike middel av slike typar blir individuelt sortert i forhold til deira tenkte evne til å valde liknande symptom som dei personer erfarer via overdose.
      Det heiter at også lekfolk kan vere bra utøvarar, enda om visse legale forhold rundt dei kan vere uklare ender og då. ¤
      Midla er ikkje resept-pliktige, heller ikkje i Statane, der homeopati også er lovlig. Dei fleste som praktiserer der, er legar med tilleggsutdanning i homeopati. Det finst også andre utøvarar, deriblant veterinærar.
      Dana Ullman held fram at det finst tydelig dokumentasjon på at midla er aktive og kan lækje (sjå neste side). Hjelper desse midla, går dei ventelig med, heller enn mot, personens naturlige forsvar.
      Homeopatar finn også at somme folk (ikkje alle) som blir behandla med homøopatiske middel mot kronisk (langvarig) sjukdom kan få midlertidig forverra symptom. Den forklaringa ein gir, er at organismens ulike forsvarsdeler mobiliserer, blir stimulert. Det kan vere ein del av forklaringa, i så fall.
      Og så skal ein vel bite merke i at homeopati ikkje hjelper tidsnok i alle høve, skriv Ullman:
  • Somme merkar inga betring, utan at ein kan skjøne det.
  • I fall noen treng straks-hjelp, til dømes når symptoma verkar livstrugande m.m. Jfr. alvorlige astma-anfall, hjernehinnebetennelse, osv. Ein kan likevel godt "fylle på" med homeopatiske middel, men IKKJE utelate medisinsk behandling i desse tilfella - og andre.
  • Når det dreier seg om livsstil-plager og plager der kosthald-endringar og/eller endra livsstil er tiltrengt (også).
  • Eksponering for somme miljøgifter krev andre middel og tiltak (også).
  • Meir: [Ullman-artikkel]

ToararMidla har vist seg å ha verknad på spebarn og dyr (Dana Ullman)

Klok hund EIN SØKJER utval av stoff (komponenter) som i overdose ville gitt liknande symptom som dei personen opplever, og det hjelper å kunne at dødsrata på homeopatiske sjukehus i USA før 1900, var mellom halvparten og åttedelen av dei i vanlige medisinske sjukehus.
      Det har også blitt vist at homeopatiske middel også verkar på spebarn og ymse dyr - hundar, kattar, hestar og kyr. Det verkar mindre trulig at verknadene på dyr kjem av placebo-effekt (narra frisk-verknad).

Samandrag

I SUM
  1. Ein treng ikkje otte lovlige middel som kan hjelpe organismen sitt naturlige forsvarssystem gjennom livskampen.
  2. Spedbarn og dyr seiast å kunne hjelpast av homeopatiske remedier - i så fall er det mindre grunn til å tru at placebo-effektar (narre-verknad) gagnar dei meir enn ved resept-medisin.
I EIT NØTTESKAL Ein treng ikkje akkurat otte placebo-effektar om dei hjelper og gagnar - for ei tid, i det minste.

OPP


TAO STUDY

Bra å vite og tyggje på

ANECDOTAL Før februar 1991 var det gjort 107 kontrollerte kliniske utprøvingar av homeopatisk behandling. 81 av dei tyda på at slik behandling hadde gagnlige verknader (Dana Ullman).
      Det heiter elles at middela verkar til å få indre balansar i kropp-og-sinn-eininga betre i orden.
      Av tilhengarar blir dei ofte kalla ufarlige, ugiftige og utan biverknader. Av motstandarar kallast dei også utan verknad. Forskingsfunn tyder på at noe det som står her over er feil -

Einarar"Vi skulle leita og sjå etter." - Ivar Aasen, gravstøtteskrift.

Lo DERSOM feil homeopatisk middel blir ordinert, kjem ingenting farlig og fælt til å skje, etter det dei seier. Først om rett medisin blir gitt, "gjærer den fram" personsforsvar (den verkar som katalysator, heiter det).
      Kroppen sine ulike symptom etter ei tids inntak, blir betrakta som utslag av indre anstrengingar i organismen etter å gjenopprette homeostase, balanse. ¤
      Homeopatar har funne at ei slik "lækjande krise" somtid verkar nødvendig for å bli frisk eller friskare. Det er lite trulig at slik uventa symptomforverring kjem av forventingar om å bli frisk - at den er placebo-effekt. Det ligg føre fint lite av lege-aksepterte data om den midlertidige forverringa i homeopati førebels.
      Det er mogelig å ta homeopatiske middel i lag med vanlige legemiddel, men I NOEN TILFELLE er ein nødt til å spørje lege eller treffe eit anten-eller-val. Det finst gode grunnar til det, for somme kan det også overlevingsgrunnar. Så ein kastar ikkje livsnødvendig farmasøytisk laga medisin i vasken i tru på full hjelp av første, beste homeopatiske middel. Ei tante av meg gjekk til homeopat i hovudstaden i fem år før han fann fram til noe dei sa hjelpte. Det finst også andre gode grunnar til å vere varsam. "Safety first" er godt motto.
      Det finst også "kombo-middel" som gjør mye prøving og feiling avlegs: Noen slike homeopatiske middel finst i helsekostforretningar - det kan vere det heiter dei er designa for å hjelpe mot gitte sjukdommar. Middel av dette slaget blir kalla kombinasjonar-middel eller "formlar", til dømes med åtte ulike middel miksa saman i ei einaste "blanding". Slike blandingar kan vere lette å skrive ut, og dei kan fungere (kjelde: Dana Ullman). På visse måtar kan dei seiast å vere brukar-vennlige, og fleire og fleire foretrekker dei.
      Likevel har homeopatar komme med at middel som blir valt nokså individuelt, kan verke oftare og djupare. Det er ikkje så sikkert. Det kjem nok an på. Eit døme: Inneheld kompleks-middelet dei ti vanligaste midla mot sjukdommen, kan ein fort finne ut at dei midla homeopatar skriv ut først, hører med mellom dei. Ting heng slik saman for somme.


ToararDet er normalt ikkje rom for farlige lystløgnarar i British Medical Journal

Klok hund HOMEOPATISKE middel blir jamt rekna som ufarlige, ugiftige og utan biverknader. Og legar og andre forstår ikkje korleis homeopatiske middel verkar. Kjemikarane har ikkje teoriar og omgrep for å fatte det, og dei er ikkje lystløgnarar når dei seier det er tull, det som mange forklaringar byggjer på.
      Historie: Homeopati blei popular i USA og i Europa på 1800-talet for di det fekk ord for å hjelpe mot mange infeksjonssjukdommar som herja: gulsott, skarlagensfeber, kolera og anna.
      Det er også publisert forsking i medisinske journalar og andre vitskaplige publikasjonar. Eit oversyn over forsking publisert i The British Medical Journal (9. februar 1991) antyda at det hadde blitt utført 107 kontrollerte kliniske utprøvingar. 81 av desse tyda på at homeopatisk behandling hadde gagnlige resultat.
      Det finst mange feilkjelder å ta omsyn til når ein skal lese og forstå funna rett. Der kartet ikkje stemmer med terrenget, skulle ein trulig vurdere å skrive om kartet.
      No skal vi sjå på dette:
  • 13 av 19 utprøvingar tyda på vellykka behandling av luftvegsinfeksjonar,
  • 6 av 7 tyda på positive resultat i behandling av andre infeksjonar,
  • 5 av 7 tyda på betring andsynes fordøyingsforstyrringar,
  • 5 av 5 tyda på vellykka behandling av høysnue.
  • 5 av 7 tyda på snøggare tilfriskning etter buk-kirurgi (abdominal kirurgi).
  • 4 av 6 tyda på fremja tilfrisking frå gikt-tilstandar (artritt),
  • 18 av 20 tyda på minsking av verk eller traumer.
  • 8 av 10 tyda på minska psykologiske problem.
  • 13 av 15 tyda på hjelp mot ymse forstyrringar.

Samandrag

I SUM
  1. Det er mogelig å ta homeopatiske middel i lag med vanlige legemiddel.
  2. Eit oversyn over forsking publisert i The British Medical Journal (9. februar 1991) tyda på at homeopatisk behandling hadde gagnlige resultat mot forskjellige plager, fysiske og mentale.
I EIT NØTTESKAL Homeopatisk behandling skulle gagne mot psykiske tilstandar og ein hamnar i under stress og sjukdommer som kan vere forårsaka av mentalt stress, mellom anna. Kjelda til det meste her er amerikanske Dana Ullman. [Lenkje]


BØLGJE

Litteratur  
     
OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]