![]() |
Merknader til soger og stubbar - 4 | |||||
| 13 1 14 | ||||||
|
Kva Grudur opplevdeReidar Christiansen, Norske sagn, "Huldresagn fra Stavangerkanten", s 102-3. Oppskrive av O. Indrehus, Randaberg. [Til soga] NissefantReidar Christiansen, Norske sagn, "Nisser og hulder", Segner fra Romerike, oppskrivne av Per Ø. Seland, Oslo, s 133. [Til soga] Villmannen med trommeReidar Christiansen, Norske sagn, "Lappen og Ervikfuten", Segn frå Salangen, s 65-66. Oppskrive av Herleif Dahl, etter S. Johnsen, Sjøveien. [Til soga] GrønskjeggAT363. Grønskjegg (The vampire) - Ei jente giftar seg med ein fremmend mann med grønt skjegg. På vegen heim til han oppdagar ho at han et lik i (tre) kyrkjer. Seinare syner han seg for nykona si i form av slektningane hennar og spør henne ut. Når kona til sist fortel "mor si" om kva ho har sett om mannen, et han henne.
Samlar: Moltke Moe, 1878. Kjelde: Eivind Aarlia, Årmotdal, Bø SteinkastetReidar Christiansen, Norske sagn, "Sagn fra Vegårshei", s 144-45. Oppskrive av Trygve Rønbolt, Vegårshei. [Til soga] VerdsetjingaAT 923A Som vind i varm sol (Like wind in the hot sun) - Standardskildringa: Tre koner karakteriserer ektemennene sine på kvar sin måte. Den tredje fortel ho er like glad i mannen sin som vinden i heite solsteiken. Mannen blir fornærma, men i solsteiken skjønar han kva ho tenkte på, og vender attende til henne. Samlar: Johannes Skar, kjelde: Olav Eivindsson Austad, Bygland. Trykt i Johannes Skar: Gamalt or Sætesdal, 1963, band 3, s. 39f [Til soga] Tida komAT 810. Kontrakt med den vonde (The snares of the evil one) - Einkvan kjem i djevelens makt, og blir hjelpt av ein prest som let han vere natta over på eit kyrkjealtar inni ein heilag sirkel som presten har rita. Fanden freistar utan suksess å skremme guten/jenta ut av sirkelen. Samlar: Moltke Moe. Kjelde: Gunnar Frette, Etne. [Til soga] To hundekongarAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Kong Tane og Kong Veine", s 95-96, og "Kong Eystein (Østen) og hans Hund Saur", s 151-52. Sjå også Håkon den Godes saga, kap. 12 (eldre: kap 13). [Til soga] JordmoraAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Gjordemoderen", s 33-35. Munnleg overlevert Faye. [Til soga] Sterke, kloke TholvAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Kjempen Størk paa Ouse-Nuten", s 93-4. [Til soga] HuldrebarnaAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Børnene", s 36-7. Munnleg overlevert Faye. [Til soga] Nøkken i LangfossenAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Nøkken", s 49-54. Munnleg overlevert Faye. [Til soga] Mannen til IngeborgAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Varulve", s 79-80. [Til soga] Såra til husfredAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Huldre-Ægteskab", s 41-42. Munnleg overlevert. [Til soga] Eit halvt kilo kjøtAT(U) 890. Eit stykke mannekjøt (A Pound of Flesh) - Samla av K. Strompdal. Kjelde: Johan Olson, Alstadhaug. Ei brud blir kjøpt for vekta si i gull. Brudgommen låner pengar til gullet han manglar, av ein jøde/ågerkar, og lover i kontrakta eit stykke av sitt eige kjøt om lånet ikkje blir innfridd til rett tid. Han havnar i fengsel i utlandet (i somme variantar) før han kan betale tilbake. Kona hans kler seg ut som mann, følgjer etter han og finn han i fangenskap. Ho blir dommar for han, og får han fri på finurleg vis. Historia finst ifrå Mellomalderen, til dømes i sogeboka Gesta Romanorum (nr. 195). Shakespeare har handsama temaet i skodespelet Ein kjøpmann i Venezia. [Til soga] Kong Karls siste ordAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Carl Gustavs Fald", s 194-95. [Til soga] Prillar-GuriLokalhistorikarar godtek Pillarguri som ein reell person, men somme folkeminnegranskarar tviler på at ho har vore til. Eit prillarhorn er eit bukkehorn. slaget har blitt skildra med kanskje velfantasifulle tillegg i Dølavise. [Til soga] Rypa i JostedalenAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Rypa i Justedalen", s 127-31. Jostedalsrypa er om tilhøva i Jostedalen i tida etter Svartedauden. Det blir skildra korleis folk prøvde å kome seg unna pesten. Til slutt var det berre ei jente som levde att i dalføret. Liknande forteljingar finst i ei rad segner om Svartedauden landet rundt. Historia om Jostedalsrypa seier at ho var dotter i ein stormannsfamilie frå Sogn. Dei busette seg i Jostedalen for å sleppa unna Svartedauden saman med fleire av dei rikaste familiane i Sogn. Men pesten nådde fram til dalen. Etter pestherjinga tok nokre menneske seg opp til Jostedalen for å sjå om folket der hadde overlevd. Då dei kom til ein av de mest avsides gardane i dalen fann dei fotspor i snøen. Dei fylgde spora, og fann ei lita jente som var i live. Jenta blei med desse menneska til folk. Det finst fleire sprikande segnversjonar om kva som hende med henne. Dette er berre ein av dei. - Riupa var elles eit kvinnenamn som ein finn i Landnåmaboka Urda 1, 163 [Til soga] Frå ReformasjonenAndreas Faye. Norske folke-sagn, "Reformationen", s 172-73, og "Hr. Erik", s 174-75. Den slemme naboen og MikkelAT 1535. Store-Per og Vesle-Per (The rich and the poor peasant) - Ein storbonde slaktar den einaste kalven (kua, hesten) til den fattige grannen (bror sin), og broren hemnar seg ved å få storbonden til å gjere som han (imitere han) med svært dårlege følgjer. Den fattige broren si hemn-ri startar med at han bruker kalveskinnet som "spåmann", deretter sel han ei død gammal kvinne og lèt seg bli frakta til Paradis. I Paradis er det slett ikkje verst å vere. Paradis, det er eit bustadområde i Fana bydel i Bergen kommune, og fekk namn etter ein husmannsplass. Namnet har vore kjend sidan 1785 då oppsitjaren under ein barnedåp kalla seg Ole Paradis på spøk. Og nett her er Paradis-spøken teken vidare. Soga er modifisert. [Til soga] |
|
© 20002011, Tormod Kinnes [E-POST]. Ansvarsfråskriving: [LENKJE] |