Sukkererstatningar

• Sukkererstatningar
• Sukra lykke og lykkepillen jamført

Sukkererstatningar

Vi finn aspartam (E951), cyklamat (E952), acesulfam K (E 950), sakkarin (E954) og det nyleg frigitte søtningsmidlet sukralase (sukralose) mellom dei energifri/energifattige søtningsstoffa som er i handelen i Noreg. Utalands kan vi også finne andre, så som stevia og siraitia, for å nemne nokre.

Aspartam

If an approved drug had as many complaints as aspartame, it would have been removed from the market long ago. - Michael Schachter MD.

Aspartam er eit stoff som forskaren James Schlatter slumpa til å oppdage då han slikka på fingeren for å plukke opp eit papir i 1965. Han kunne latt det vere. Ein kan seie det slik! Eller slik: "Forskarar har stelt spørsmål ved i kva grad aspartam verkeleg er ufarleg.". Aspartam er 180-200 gonger søtare enn sukker og består av to aminosyrer: asparaginsyre og fenylalanin. Dei finst i all mat som inneheld protein, til dømes kjøt, fisk, grønsaker, mjølk og gryn. Aspartam brytast ned i magen på same vis som vår daglege kost. Aminosyrene er ikkje søte kvar for seg, men sameina gir dei den kraftige søtsmaken. [Lenkje].
      Det viser seg at det blir lagt inn mange klagemål mot aspartam, og at "Aspartams korte historie er prega av ufullstendig førehandstesting." Aspartam inneheld 50% fenylalanin, som kan gi skadeverknader i store dosar, utan at vi kjem noko vidare inn på dei. [Lenkje A - Lenkje B]

Meir om aspartam: "En rekke sider ved aspartam (ble) aldri undersøkt før det kom på markedet i 1981. Dette gjelder særleg betenkelighetene forbundet med å tilføre organismen stoffer som kan endre nervesystemets biokjemi . . . Ved omsetning i organismen brytes aspartam ned i sine enkelte faktorer og omdannes til minst 20 kjemiske forbindelser, inkludert formaldehyd [et kjent allergen], aminosyrene tyrosin [som utløser hodepine], L-dopa og dopamin, samt nor-adrenalin og adrenalin." [Lenkje A - Lenkje B]

Aspartam kan vere i syltetøy, yoghurt, is og dessertar som er kunstig søta. Aspartam og Acesulfam K finst i lettbrus, lettsaft, pastillar, drops og tyggegummi.

Cyclamat og sakkarin

Cyklamat og sakkarin finn ein som bordsøtingingstoff, og ofte i lettbrus og lettsaft også. "Syntetiske søtingsmiddel som cyklamat og sakkarin er også tillatne brukt i Noreg, trass i fagleg skepsis. USA forbaud cyklamat i 1979 fordi det i dyreforsøk kunne gi blærekreft; sakkarin har i dyreforsøk også gitt kreft eller forstadium til kreft." [Lenkje]

Ymse merke og ADI-verdiar

Desse kunstige søtstoffa har ein ADI-verdi. ADI står for Akseptabelt Dagleg Inntak, og er den mengda av eit tilsetningsstoff som ein person kan innta dagleg livet gjennom utan fare for helserisiko. ADI blir uttrykt som "mengde tilsetningsstoff per kg kroppsvekt per dag". Ut frå den mengda kunstige søtstoff som ikkje viser seg å gi nokon skadeleg effekt på dyr, blir det sett ein ADI-verdi. EU har ein ekspertkomité til å setje ADI-estimat slik. Den heiter Scientific Committee on Food (SCF). Sia Noreg er medlem av EØS, rettar Noreg seg etter ADI-verdiene som komitéen fastset. [Lenkje]

Utan å overstige ADI for aspartam kan eit barn på 20 kg spise/drikke per dag: 1,9 l brus, eller 2,9 l saft, eller 2 kg syltetøy, eller 0,7 kg drops, eller 53 tablettar (bordsøtningsmiddel, Canderel). Ein vaksen kan godt få 3-4 gonger meir - det kjem an på vekta.

Sukralose (sukralase)

Sukralose blei patentert i 1976 av det amerikanske McNeil Specialty Products. Søtstoffet er kjent under merkenamnet Splenda og er 400-800 gonger søtare enn sukrose (sukker). Sukralose blir utvunne av vanleg sukker (sukrose) som går gjennom ein kjemisk prosess. Splenda blei oppfunne av forskarar som prøvde å finne eit betre pesticid [kjemisk stoff som drep skadedyr, insekt eller sopp], men det finst knapt nok noko som helst prov på at dette søtingsmiddelet er skadeleg i det heile. Som resultat har sukralase 0 protein, 0 karbohydrat og 0 fett. Søtsmaken er rein og middelet toler oppvarming. Nyleg blei det tillate i EU, og i Noreg blei det lovleg i bruk i juni 2005.

Noreg har gitt midlertidig godkjenning til ein handfull norske produsentar.

Ein variant av O Boy sjokoladepulver er søta med Splenda, og så er utblanda Splenda - strø - til sals i til dømes Coopbutikkar.

Søtingstilsetninga er ikkje for barn under tre år. Sukralose verkar som eit greitt søtingsmiddel jamt over. [Kjelder her: Wikipedia og Ebu, "Sucralose"]

Tre former: Bitar, strø og væske

Bitar eignar seg til å gi kunstig søtsmak til varme og kalde drikker. Strø ser ut som sukker og smakar som sukker, men inneheld berre ein tidel av karbohydrata og energien i sukkeret.

Strø kan erstatte sukker heilt i dei fleste dessertar og delvis i bakverk. Ei matskei strø søter som ei matskei sukker.

Flytande søtningsstoff eignar seg til saft og syltetøy, dessertar, gjærbakst og vaflar. Ei teskei søter som 50 gram sukker. [Lenkje]

Sukra lykke

75 prosent av verknaden av lykkepillen kjem av trua, står det

Ein sukkerpille kvar morgon kan lindre depresjon om berre trua er sterk. Sukkerpiller hjelper nesten like godt mot depresjon som lykkepiller. Det syner ein ny amerikansk studie, der forskarane har funne ut at verknaden av lykkepillen mest av alt kjem av pasientane si tru på pillen, ikkje sjølve pillen.

Analysen deira femner over 2300 pasientar og syner at heile 75 prosent av verknaden av lykkepillen kjem av trua på medikamentet. Berre 25 prosent kjem av innhaldet i pillen. I kroppen setter trua på pillen i gang ein kjemisk prosess som dempar depresjon, same om pasienten får lykkepiller eller ei.

Even Lærum er professor i allmennmedisin og ein av Noregs fremste ekspertar på området. Han trur overfor TV 2-Nyheitene at resultatet av undersøkinga er nyttig; og han synest lykkepillen er litt vel brukt - Nesten 100 000 norske kvinner og menn tek antidepressive medikament dagleg.

Basert på tekst av Olav Sundvor. Den blei første gong publisert i TV 2 den 24. september 1999. [Sjekkar]

Like effektivt som lykkepiller også

- og så har ikkje sukker mange vonde kjemiske biverknader å snakke om.

Etter fleire tusen studiar av piller mot depresjon, etter hundrevis av millionar reseptar i Amerika og tiltals milliardar dollar frå sal, står dette klart: Antidepressiva (medisin mot depresjonar), som Prozac, verker. Det same gjer sukkerpiller.
      Forskarar har analysert testar som medisinprodusentane har gjort de siste par tiåra. Undersøkingane deira har vist at placebo - også kalla narremedisin - som blir gitt ei kontrollgruppe under testane, kan verke like bra og mange gonger betre enn "kjemikaliecocktailar" i behandling av depresjon.

Placeboeffekten er velkjent i medisinsk forsking. Pasientar kjenner seg betre enda om dei berre får medisin som er heilt utan nokon fysiologisk verksam effekt. Pasienten veit då ikkje at dei får placebo. Det som dei nye undersøkingane viser er at placeboeffekten er sterkare i behandling av depresjonar enn annan sjukdom.

Seattle-psykiateren Arif Khan har undersøkt 96 testar av antidepressiva i perioden 1979-1996. I over halvparten av testane verka sukkerpillene minst like godt som dei ekte pillene, refererer Aftenpost-journalisten Kurt Haugli.

Det forundra ekspertane i tillegg at sukkerpillene førte til endringar i same del av hjernen som dei kjemibaserte pillene. Professor Andrew Leuchter publiserte i januar ein studie i American Journal of Psychiatry, og der spora han enkelte av endringane i hjernen som kjem saman med drugs som Prozak - ein av dei "selektive serotonin-gjenopptak-hindrarane". Då Leuchter samanlikna med hjerneendringane i pasientar som fekk placebo, fann han at mange av dei viste endringar i dei delane av hjernen som ein trur kontrollerer viktige deler av stemningane våre.

I studien sin fann han at dei som blei betre av placebo, hadde meir aktivitet i framre pannelapp (the prefrontal lobe), og den aktiviteten heldt fram å auke gjennom dei åtte vekene studien varte. Hos dei som reagerte positivt på kjemisk medisin frå starten av, var aktiviteten i fremste pannelapp (prefrontal lobe) svakare - så auka aktiviteten der før den dabba av (dalte).

Framleis verker dei kjemiske sakene best for ein del personar, men funna tyder på at effekten av lykkepiller er overdriven både av legar og legemiddelfirma, skriv Kurt Haugli i Aftenposten, når han summerer frå ein artikkel i Washington Post.

Ikkje betre enn narrepiller

Dagbladet og NRK fortel 26 februar 2008 at ein fersk studie, publisert i legetidsskriftet PloS Medicine viser at berre eit fåtal alvorleg deprimerte har nytte av å stå på antidepressive middel.

Millionar av menneske som tek vanlege antidepressive middel som Seroxat eller Prozac (i Noreg marknadsførd under namna Fontex og Fluoxetin), kunne like gjerne hatt i seg sukkerpiller, ifølge studien.

Ifølge Reseptregisteret bruker nærmare 280 000 personar i Noreg slike antidepressive middel. Bruken har auka jamt sia dei såkalla "lykkepillene" kom til Noreg først på 90-talet, men har stabilisert seg dei siste par åra.

Professor Irving Kirsch og kollegaer ved Universitetet i Hull har funne at den nye generasjonen antidepressive medikament (SSRI) ikkje fungerer betre enn placebo (narremedisin) for dei fleste pasientar med milde sjukdommar, men også alvorlegare depresjonar. Det same gjaldt for brorparten av pasientane med svært alvorlege depresjonar. Berre ei lita gruppe pasientar med ekstreme depresjonar, synest antidepressive middel å ha betrande verknad på, konkluderer den ferske studien.

Pasientar blir betre av å ta antidepressive middel, men dei blir også betre av placebo. Forskjellen i betring er ikkje særleg stor, seier Kirsch og kollegaene hans etter å ha saumfare arkiva til amerikanske styresmakter (US Food and Drug Administration, FDA) og summert data frå alle studiar og undersøkingar som handlar om klinisk effekt av marknadsleiande antidepressive medikament, mellom dei Seroxat og Prozac.

Forskarane tok også med upublisert forskingsmateriale i studien for å unngå feilkjelder knytt til studiar som ikkje er blitt publisert fordi funna har vore "skuffande" for oppdragsgivar.

Forskarane konkluderer med at det er liten grunn til å skrive ut antidepressive medikament som Seroxat eller Prozac til andre enn pasientar med svært alvorlege depresjonar, med mindre alternative behandlingsopplegg har vore mislukka. Professor i sosialmedisin ved NTNU, Steinar Westin, meiner undersøkinga bør bidra til å nedjustere trua på kva slike medikament kan utrette for deprimerte menneske. Og "Vi bruker heilt sikkert for mykje av dei i helsestellet," seier Westin.

Farmakologiprofessor Ivar Aursnes ved Universitetet i Oslo meiner at dei nemnde antidepressive midla (SSRI-ane) har liten antidepressiv verknad og er knytte til alvorlege biverknader hos somme pasientar.

Legemiddelindustrien går derimot til frontåtak på den ferske studien.

Asle Hansen og Aud Dalsegg. "Lykkepiller virker ikke. Bare til hjelp for alvorleg deprimerte."Dagbladet 26 feb 2008.
[www.dagbladet.no/dinside/2008/02/26/528053.html]

Litteratur  

Ebu: Encyclopaedia Britannica. Encyclopaedia Britannica 2007 Ultimate Reference Suite DVD. London: Encyclopaedia Britannica, 2007 (Last Edition).

Nac: Kirschmann, Gayla J., and John D. Kirschmann. Nutrition Almanac. 4. utg. New York: McGraw-Hill, 1996.

Vib: Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Oslo: Damm, 2001.



  
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 1999–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]