![]() |
Stevia med naturlig nok søtsmak | ||||||||||||||||||
|
Ulike sukkertyparSukker er organisk karbohydrat. Det finst ulike sukkertyper, som sukrose, fruktose (fruktsukker), glukose (druesukker), laktose (mjølkesukker), maltose og mannose. Seier ein 'sukker' i dagligtalen, er det sukrose ein meiner. Sukrose kjem frå sukkerrør og sukkerroer.Før var sukker rekna som medisin og sunt og storveges. I vår tid har pendelen snudd. Problement er at mye sukker i kosten er med å framkalle sjukdommar. Ikkje berre mangelsjukdommar som kjem av at sukker krev mineralar og vitaminar i forbrenninga av seg, men tilleggssjukdommar, livsstilsjukdommar, som kroppsfeite. Eit godt kosthaldsråd er mindre sukker i kosten. Maktar ein ikkje å sukre mindre, får ein søtsmaken på andre måtar. Noen er mindre risikofylte enn andre. SukkererstatningarDet finst økologiske sukkerprodukt. Dei har meir mineralar i seg. Dessutan finst ulike sukkererstatningar. Mellom dei er Stevia rebaudiana (Ca-he-he), eit naturlig søtt planteekstrakt nesten utan kaloriar.Det naturlige søtningsmiddelet steviaKVA STEVIA ER. I vår tid har det dukka opp sukkererstatningar. Noen er naturlige søtstoff, som planteekstraktet frå Stevia rebaudiana bertoni. Stevia tilhører solsikkefamilien, Asteraceae. Den femner over 150 stevia-planteslag.Stevia rebaudiana er ein tropisk, ettårig plante med svært søte blad. Planten blir også kalla sweetleaf, sweet leaf, sugarleaf, og stevia. Blada skil ut stoffet steviosid. Dette kvite, krystalliserte pulveret kan vere om lag 300 gonger så søtt som rørsukker (sukrose). Ein kan også få dei i hendig dropeflaske. Steviaekstrakt kan både varmast og kokast utan å ta skade, og held seg svært godt over tid i tillegg. Stevia ein søtsmak som varer lenger enn vanlig sukkersmak. I (for) sterk konsentrasjon blir smaken beisk og lakrisaktig, men ikkje vond.
RUNDT OM. Stevia har blitt omfattande brukt i Japan i over tretti år, utan noen merknader om å vere skadelig. "Omfattande" vil seie at stevia har 40 prosent av heile søtstoffmarknaden der, medrekna vanlig raffinert sukker. Og japanarar lever lengst i verda i dag.
STEVIA ER WHO-GRANSKA OG IKKJE FUNNE SKADELIG. Skal ein få godkjent steviosid som næringsmiddel, lyt noen skaffe haldbar vitskapelig dokumentasjon for at produktet ikkje gir helseskadelige effektar. Og sia eventuelle langtidseffektar tar lang tid å finne ut av og slik forsking normalt er svært kostbar å gjennomføre, kjem neppe Stevia fram i butikkhyllene med det første, i motsetnad til kunstige søtstoff med kjente sideverknader - akk ja sann. Men det er då håp, for i mange dusin testar rundt om har ein sett at Stevia er heilt ugiftig, og heilt nylig har også WHO, Verdshelseorganisasjonen, laga ei plausibel utgreiing der stevia ikkje står fram som skadelig heller. [Lenkje] Stevia-statusen dei siste fire-fem åra
Sukker er ikkje berre leittI vår tid vil ein gjerne redusere sukkerkonsumet og helst erstatte noe av det med anna søtt. For søt smak vil folk ha. Kunstige søtstoff, mellom anna aspartam (Nutra-Sweet) har blitt klinisk testa og det er funne at dei har mange uønska sideverknader, i sær i store mengder og oppvarma. Sakkarin kan forårsaka kreft i forsøksdyr.Her kjem alternativ inn. Ein kan somtid variere om ein ikkje har stevia for handa av di ein ikkje har bestilt over Internett eller slikt. I slike høve ville eg favorisere sukralose (sukralase), iallfall inntil vidare. Sukralase er "søtsmaken av sukker utan nemneverdige kaloriar". Større Coop-butikkar og ventelig andre også sel det som strø under namnet Splenda. Sukralose er altså godkjent i landet. Kvitt sukker er langt verre i organismen enn sukker med noe melasse i, eller rein melasse. Melasse er ein tjukk sirup som kan variere frå lysebrun til mørkebrun. Mange dyr har fått slikt fôr. og no er det også til sals i butikkane. Melasse er ei god mineral- og vitaminkjelde, inneheld både vitamin E og B, og kan dessutan smake godt. Tilrådd mengde for den aller mørkaste varianten, blackstrap molasses, er ei spiseskei daglig, halvparten for barn. Melasse inneheld kalsium, jern, kalium, og mye B-vitaminar. Melasse kan erstatte sukker som strø over frokostblandingar og i mjølkedrikkar ein vil søte litegrann. På grunn av innhaldet kan melasse noen gonger vere til hjelp mot sånt som gikt, psoriasis, og hår-skader. [Kirschmann og Kirschmann, Nac 381] Melasse inneheld viktige mineralar og vitaminar som er tiltrengt når sukker (glukose) blir forbrent i organismen. Då krevst mellom anna B-vitaminar. Om ikkje kroppen får dei i lag med sukkeret, tar den dei ifrå organismen, og det kan gi ubalanse i kalsium-fosfor-forholdet og kan bidra til overvekt, diabetes 2, astma og anna, skriv Kirschmann og Kirschmann vidare [s. 376]. Dermed risikerer ein å bli mineralfattig med forringa helse med tida. Carob (johannesbrødkjernemjøl) er nokså søt på smak og kan erstatte kakao heilt eller delvis. Somme sjokoladar er carobsjokolader, til dømes. Carob finst å få kjøpt som bl.a. pulver. Det er mye godt å seie om sjokolade: Det gir ikkje kviser, hever ikkje kolesterolet, og kan hjelpe mot laktose-intoleranse om det blir rørt ut i mjølka. Men det har sine ulemper likevel, ut over halsbrann. Honning er naturlig, lettfordøyelig og dobbelt så søtt som vanlig sukker, og inneheld mange karbohydratar. [Nac 376-77]
Produsentar tilsetter ein heil del sukker i mange matvarer som ikkje akkurat treng det, så som bønner på boks. I somme butikkar sel dei produkt med så lita skrift på så mange språk at ein kan trenge lupe for å klare å sjå kva produktet inneheld. Ingrediensane skal vere opplista i rekkefølge - det som det er mest av, kjem først. Sukker kjem ofte langt framme. BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||