Haim Ginott-oppseding på heimebane

• Hjelpande normer
• Det hender far ikkje klarer tinga lenger T

Hjelpande normer

Haim G. Ginott (1922-73) var lærar, barnepsykolog, psykoterapeut og arbeidde med barn og foreldre. Han var føregangsmann for teknikkar for samtale med barn, og teknikkane er stadig aktuelle. Han skreiv fleire bøker om forholdet mellom barn og foreldre, og mellom barn og lærarar. På talefot med barna (Between Parent and Child) [Par] var på bestseljarlista i eit år i USA og er framleis populær. Den kom ut i ny utgåve i 2003. Ginott har også skrive framhaldsboka På talefot med tenåringane (Between Parent and Teenager) [Ptt], og Teacher and Child [Tch].

Haim Ginotts strategiske måtar å sjå (oppfatte) og handle på, har blitt kalla støttande, vennlege og effektive. Lær korleis ein kan motverke vanlege problem ved god kontakt. Enkle reglar kan hjelpe forbausande mykje.

• Lytt til - og forstå - kva som opptek barnet.
• Ein bør ikkje fornekte eller ignorere kjenslene til barnet.
• Ha ope samarbeid i familien - utan plaging.
• Kjensler lyt ein lære å handtere og meistre etter kvart. Når ein seier "eg ser eit rotete rom", nøyer ein seg med å nemne problemet, og sender helst ikkje ut harde kjensler til barnet sitt.
• Ein må makte å skilje mellom ikkje velkomen åtferd og det velkomne barnet.
• Lær vekk enkle reglar som barna kan fatte, til dømes, "Veslesøstrer er ikkje til for å bli slått."
• Avhengnad formar fiendtlege kjensler etter kvart, så la barna klare seg sjølve når dei kan.
• Barn treng å lære å velje innan trygge rammer. Gi dei enkle val først.
• Avgrens kritikk til ei konkrete hending (i senn) om du vel å kritisere. Sei ikkje "aldri", "alltid" i ein slik samanheng (dvs. la vere å overgeneralisere). Det er ikkje danna å skjelle med slikt som "Du søler alltid," "Du hører aldri etter", osv.
• Finn gode og sunne alternativ til straff.
• Hjelp barnet ditt å vinne seg eit positivt sjølvbilete.

Lær å velje, for å hamle opp.

Å stelle godt med far (og mor, alt ettersom) er bra å kunne. Det er no ikkje tabu enno å skrive om det. Og ein kan bruke Ginott-tips til det. For mange havarerer samlivet likevel. Då også kan Ginott-vink kanskje hjelpe ein og annan.

Nærare 30 000 norske barn får truleg samlivsbrot inn på livet årleg. "Truleg fangar statistikken opp berre to tredelar av alle barn som kvart år opplever at foreldra flyttar frå kvarandre, seier forskar Turid Noack i SSB. [1] I 2007 blei om lag 10 300 ekteskap oppløyste ved skilsmisse, og 11 400 ektepar blei separerte. Sambuarbrot mellom ugifte kjem attåt. Dei finst det ingen statistikk på.

Ut frå skilsmissemønsteret i 2007 er det rekna ut at 43,4 prosent av ekteskapa kan ende i skilsmisse. I dei siste tre åra har denne estimerte (vurderte) prosenten blitt lågare. Prosenttalet var 7 prosentpoeng lågare i 2007 enn i 2004. [2] Skilsmisse doblar dessutan risken for depresjon hos tenåringsjenter [3].

Å trene til harmoni

Nokså mykje i livet blir gjort av vane. Ved innarbeiding av gagnlege vanar kan ein få det betre med ei nær innpå seg. Barnepsykologar finn at folk flest ikkje lærer å snakke med barn eller lytte likande nok til dei. Men dei kunstane kan lærast. To ting hører med i avbalansert oppseding: (1) Den som blir oppseda, har mot nok til å stå på. (2) Og ho (han) nyt godt av verna omgivnad i den forstand at ho kan øve og trene utan at det får skadelege følgjer.

Etter kvart går ting greiare - det plar gå sånn.

Men dersom forholda og meir til havarerer, får vi truleg konformistpip til inga nytte. Eller kan hende rot og røre.

Eigna trening hjelper mot slikt. Det kan også hjelpe å vere resolutt. Å trene i ro og med integritet kan det vere meining i. Det kan bli lykkelege gevinstar av det også.

Det hender far ikkje klarer tinga lenger

Her kjem tips til far og mor, som begge kan trenge til meir slikt. Det er ikkje meininga å skjemme bort nokon, berre å avsløre nyttige råd for dei som går heilhjerta inn for å lage betre liv dag for dag, sånn omtrent. Det finst anna enn mat å kaste seg over. Lykke til.

Når den høgaste i heimen forsvinn, blir det nok lågare under taket

Ikkje bombarder far i døra med noko slag

Far bør ikkje møtast i døra med utakk, stive bombardement av spørsmål, ønske eller ukontrollerte klagar. (1)

Ingen miner. Det bør vere så få negative merknader som råd om kva og korleis ungane et, så få formaningar som råd, og mange døme på danna samtalekunst. (2)

Nei til høgspenning i familielivet

Vekta kan liggje mindre på maten enn på rett næring for tankane utan å bli utskjemt. Ein høveleg eller hyggeleg drink, avisa og en liten periode utan høgspenning og arge spørsmål gjer sitt til å skape den oasen av stille som i høg grad kan redde og hjelpe familielivet. Det gjeld berre å passe seg og gjerne lage gode rutinar ut av mangt, når tilhøva tillet det vel kontrollerte og gode. (4)

Ro og kvile må nøye hegnast om

Dei slagarane som er stelte saman her, heng nært saman under eitt med vennlege råd frå Haim Ginott.

Samandrag

1. Noko kan ein vel gjere: Ikkje bombarder far i døra med noko slag.
2. Fjern høgspenninga i familielivet.
3. Ro og kvile må nøye hegnast om.

Litteratur  

Bpc: Ginott, Haim G. Between Parent and Child. Rev. and updated by Alice Ginott and H. Wallace Goddard. New York: Three Rivers, 2003.

Bpt: Ginott, Haim G. Between Parent and Teenager. New York: Avon, 1971.

Par: Ginott, Haim: På talefot med barna. Gyldendal. Oslo, 1970. [Between Parent And Child. Avon. New York, 1956, New ed. New York: Three Rivers Press, 2003]

Pld: Goleman, Daniel, Richard Boyatzis, og Annie KcKee. Positiv Ledelse: Den emosjonelle intelligensens makt. Oslo: Damm, 2002.

Ptt: Ginott, Haim: På talefot med tenåringene. Aschehoug. Oslo, 1971. [Between Parent and Teenager. Avon, New York, 1971]

Tch: Ginott, Haim G. Teacher and Child: A Book for Parents and Teachers. New York: Avon, 1975.

[1] Kjersti Mjør. "Dobbelt så mange barn berørt av samlivsbrudd som statistikken viser". Bergens Tidende, 5. april 2005. [www.bt.no/innenriks/article16129.ece]

[2] Statistisk sentralbyrå. "Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmisser 2007." 28 august 2008. [www.ssb.no/skilsmisse/]

[3] Karoline Møller / Karoline Steenbuch. "Skilsmisse dobler risiko for depresjon." NRK, sist 05.04.2005. [www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1314569]



   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 1998–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]