Norsk del, Gullvekta
Haim Ginott-oppseding heime
Seksjon › 6 Sett Søk Førre Neste

Reservasjonar Innhald  

Hjelpande normer

Haim G. Ginott (1922-73) var lærar, barnepsykolog, psykoterapeut og arbeidde med barn og foreldre. Han var føregangsmann for teknikkar for samtale med barn, og teknikkane er stadig aktuelle. Han skreiv fleire bøker om forholdet mellom barn og foreldre, og mellom barn og lærarar. På talefot med barna (Between Parent and Child) [Par] var på bestseljarlista i eit år i USA og er framleis populær. Den kom ut i ny utgåve i 2003. Ginott har også skrive framhaldsboka På talefot med tenåringane (Between Parent and Teenager) [Ptt], og Teacher and Child [Tch].

Ginott har sett spor etter seg på mange måtar. Mellom anna takkar Adele Faber og Elaine Mazlish han for påverknaden hans. Den mest kjente boka til dei to er truleg How to talk so kids will listen & listen so kids will talk. I starten av ei anna bok, What Every Parent and Teacher Needs to Know: How to Talk so Kids Can Learn at Home and in School (1995), skriv dei at kimane til boka blei sådde då dei som unge mødre deltok i ei foreldergruppe som var leidd av doktor Ginott. Etter kvart gruppemøte køyrde dei heim i lag og undra seg over kor verknadfulle dei var, dei nye tamene i å kommunisere som dei fekk lære, samtidig som dei beklaga at dei ikkje hadde kunna dei før.

To tiår etter hadde desse to mødrene skrive bøker som to millionar i Statane hadde kjøpt, og som var blitt omsette til over eit dusin andre språk enn engelsk. Ei finst på norsk, Søskenboka: håndbok i kunsten å løse konflikter mellom barn (1990). – Og så har dei to halde foredrag for oppglødde tilhøyrarar i dei fleste byane i Statane, osv. Dei har også fått fine tilbakemeldingar frå lærarar rundt omkring om endringane i skoleklasser etter at metodane blei freista. [Wep 13]

Mykje har starta med Haim G. Ginott. Dei gode råda hans er stadig aktuelle.

Haim Ginotts strategiske måtar å sjå (oppfatte) og handle på, har blitt kalla støttande, vennlege og effektive. Lær korleis ein kan motverke vanlege problem ved god kontakt. Enkle, skj°nnsbaserte reglar kan hjelpe forbausande mykje. [WP "Tommelfingerregel"]

  • Lytt til - og forstå - kva som opptar barnet.
  • Ein bør ikkje fornekte eller ignorere kjenslene til barnet.
  • Ha ope samarbeid i familien - utan plaging.
  • Kjensler lyt ein lære å handtere og meistre etter kvart. Når ein seier "eg ser eit rotete rom", nøyer ein seg med å nemne problemet, og sender helst ikkje ut harde kjensler til barnet sitt.
  • Ein må makte å skilje mellom ikkje velkomen åtferd og det velkomne barnet.
  • Lær vekk enkle reglar som barna kan fatte, til dømes, "Veslesøstrer er ikkje til for å bli slått."
  • Avhengnad formar fiendtlege kjensler etter kvart, så la barna klare seg sjølve når dei kan.
  • Barn treng å lære å velje innan trygge rammer. Gi dei enkle val først.
  • Avgrens kritikk til ei konkrete hending (i senn) om du vel å kritisere. Sei ikkje "aldri", "alltid" i ein slik samanheng (dvs. la vere å overgeneralisere). Det er ikkje danna å skjelle med slikt som "Du søler alltid", "Du høyrer aldri etter", osv.
  • Finn gode og sunne alternativ til straff.
  • Hjelp barnet ditt å vinne seg eit positivt sjølvbilete.

Som for så mykje anna: Eitt er å lese det, eit anna på lære det, enda noko er å prøve det ut varsamt og sjå - og å sjå seg godt føre undervegs med blikk for høvelege tilbakemeldingar. Det kan hjelpe å vere noko metodisk og gå kurs, alt i alt.

Opp

Veg

Heimleg lykke og harmoni kan sikkert trenast

- eit stykke på veg, iallfall. Tenk med far litegrann - det kan vere lurt:

nn
Å stelle godt med far (og mor, alt ettersom) er bra å kunne. Det er no ikkje tabu enno å skrive om det. Og ein kan bruke Ginott-tips til det. For mange havarerer samlivet likevel. Då også kan Ginott-vink kanskje hjelpe ein og annan.

Nærare 30 000 norske barn får truleg samlivsbrot inn på livet årleg. "Truleg fangar statistikken opp berre to tredelar av alle barn som kvart år opplever at foreldra flyttar frå kvarandre, seier forskar Turid Noack i SSB. [1] I 2007 blei om lag 10 300 ekteskap oppløyste ved skilsmisse, og 11 400 ektepar blei separerte. Sambuarbrot mellom ugifte kjem attåt. Dei finst det ingen statistikk på.

Ut frå skilsmissemønsteret i 2007 er det rekna ut at 43,4 prosent av ekteskapa kan ende i skilsmisse. I dei tre åra etter har det vore om lag like mange årleg. [2] Skilsmisse doblar risken for depresjon hos tenåringsjenter, med meir. [3].

Å trene til harmoni

Nokså mykje i livet blir gjort av vane. Ved innarbeiding av gagnlege vanar kan ein få det betre med ei nær innpå seg. Barnepsykologar finn at folk flest ikkje lærer å snakke med barn eller lytte likande nok til dei. Men dei kunstane kan lærast. To ting høyrer med i avbalansert oppseding: (1) Den som blir oppseda, har mot nok til å stå på. (2) Og ho (han) nyt godt av verna omgivnad i den forstand at ho kan øve og trene utan at det får skadelege følger.

Etter kvart går ting greiare - det plar gå sånn.

Men dersom forholda og meir til havarerer, får vi truleg konformistpip til inga nytte. Eller kan hende rot og røre.

Eigna trening hjelper mot slikt. Det kan også hjelpe å vere resolutt. Å trene i ro og med integritet kan det vere meining i. Det kan bli lykkelege gevinstar av det også.

Det hender far ikkje klarer tinga lenger

Når den høgaste i heimen forsvinn, blir det nok lågare under taket. Ta vare på far; det kan vere lurt. Han treng å ha habitatet mest råd i fred, korso er. Her kjem tips til far og mor, som begge kan trenge til meir slikt. Det er ikkje meininga å skjemme bort nokon, berre å avsløre nyttige råd for dei som går heilhjerta inn for å lage betre liv dag for dag, sånn omtrent. Det finst anna enn mat å kaste seg over. Lykke til.

EinararIkkje bombarder far i døra med noko slag

Far bør ikkje møtast i døra med utakk, stive bombardement av spørsmål, ønske eller ukontrollerte klagar. (1)

Ingen miner. Det bør vere så få negative merknadar som råd om kva og korleis ungane et, så få formaningar som råd, og mange døme på danna samtalekunst. (2)

ToararNei til høgspenning i familielivet

Når far slit seg heim kvar dag etter maset, treng han ein roleg overgangsperiode mellom krava frå verda utanfor og krava frå familien. Middagen bør vere den sjelelege samtalestunda. Den kan godt vere helsesam. (3)

Vekta kan ligge mindre på maten enn på rett næring for tankane utan å bli utskjemt. Ein høveleg eller hyggeleg drink, avisa og en liten periode utan høgspenning og arge spørsmål gjer sitt til å skape den oasen av stille som i høg grad kan redde og hjelpe familielivet. Det gjeld berre å passe seg og gjerne lage gode rutinar ut av mangt, når tilhøva tillet det vel kontrollerte og gode. (4)

TreararRo og kvile må nøye hegnast om

Frå tidligaste barndom skulle ungane lære at når far traskar heim, treng han ei lita stund med ro og kvile før spataka. (6) (5 4) [77]

Dei slagarane som er stelte saman her, heng nært saman under eitt med vennlege råd frå Haim Ginott.

Samandrag

I sum
  1. Noko kan ein vel gjere: Ikkje bombarder far i døra med noko slag.
  2. Fjern høgspenninga i familielivet.
  3. Ro og kvile må nøye hegnast om.

Enklare sagt Mange enkle tiltak kan gjere godt for familielykka kvart for seg, men truleg enda meir om ein vel ut førsteting først, og meistrar dei vel før ein går vidare i samgang. Vellykka opplegg fører til at far kan kvile og kjenne seg heime. Slikt er ikkje lett "ute i krigen for føda".

Innhald


Haim Ginott, litteratur  

Faber, Adele, and Elaine Mazlish. Søskenboka: Håndbok i kunsten å løse konflikter mellom barn. Porsgrunn: Lexis, 1990.

Faber, Adele, and Elaine Mazlish with Lisa Nyberg. What Every Parent and Teacher Needs to Know: How to Talk so Kids Can Learn at Home and in School. Unabridged 2nd ed. New York: Rawson, 1995.

Faber, Adele, and Elaine Mazlish. How To talk So Kids Will Listen and Listen So Kids Will Talk. London: Picadilly Press, 2001.

Ginott, Haim: På talefot med barna. Gyldendal. Oslo, 1970. [Between Parent And Child. Avon. New York, 1956, New ed. New York: Three Rivers Press, 2003]

Ginott, Haim G. Between Parent and Teenager. New York: Avon, 1971.

Ginott, Haim: På talefot med tenåringene. Aschehoug. Oslo, 1971. [Between Parent and Teenager. Avon, New York, 1971]

Ginott, Haim G. Teacher and Child: A Book for Parents and Teachers. New York: Avon, 1975.

Ginott, Haim G. Between Parent and Child. Rev. and updated by Alice Ginott and H. Wallace Goddard. New York: Three Rivers, 2003.

Goleman, Daniel, Richard Boyatzis, og Annie KcKee. Positiv Ledelse: Den emosjonelle intelligensens makt. Oslo: Damm, 2002.

WP: Wikipedia (bm), den frie encyklopedi.

Notar

[1] Kjersti Mjør. "Dobbelt så mange barn berørt av samlivsbrudd som statistikken viser". Bergens Tidende, 5. april 2005.
www.bt.no/innenriks/article16129.ece

[2] (a) Statistisk sentralbyrå. "Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmisser 2007." 28 august 2008.
www.ssb.no/skilsmisse/

(b) Statistisk sentralbyrå. "Befolkningsstatistikk. Ekteskap og skilsmisser 2010." 24. februar 2011.
www.ssb.no/emner/02/02/30/skilsmisse/

[3] Karoline Møller / Karoline Steenbuch. "Skilsmisse dobler risiko for depresjon." NRK, sist 05.04.2005.
www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1314569

Haim Ginott, opp Arkivdel Sett Neste

Haim Ginott BRUKARGAID: [Lenke]
© 1998–2016, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]