
| |
Tilvisingane her er til boka På talefot med barna av Haim Ginott. Han har også skrive framhaldsboka På talefot
med tenåringene.
Det gjeld å få tid til å snakke med kvarandre, leike saman og ha det
høveleg i lag. Snakketøyet er ikkje det beste for å byggje forhold ut i
eitt. For mye skravl og for lite natur kan svekkje gleder saman.

Kontroll
over snakketøyet kan trengjast
Mange unge synest at foreldra snakkar for mykje. Det vi treng er ein vel kontrollert
måte å få samband med barn på, og dermed nye måtar å
snakke med dei på. (1)
Kvardagsspråket til jaguarungane kviler også på gjensidigheit
Som ei mor sa: "Eg prøver å snakke fornuft, men han vil ikkje
før eg ropar." Dei nye likar ikkje å høre formaningar og bli kritisert
med mishags-replikkar og arrige: "Kor har du vore?" "Ute." "Kva har du gjort?" "Ingenting."
I slike tilfelle er ömsesidighet for slått. Så hjelper det vel ikkje
å gå i korte bukser. (3)
Foreldre blir ofte oppgitt over samtalar med barn for di dei ikkje fører til
noko, og ungane seier om mor: "Dersom eg først tek til å snakke med henne,
får eg ikkje tid til å leike." Det smakar av skeive samgangar, gjer
det.
Kvardagsspråket vårt er ikkje stort eigna til å nå fram til
jaguarungane og svekke at foreldre blir opprådde eller oppgitte. Men det kan variere.
"Eg fortel aldri mor noko. - Kor utmattande dette kan vere. (4)
Bank,
beisk kritikk og dumme formaningar kan botne i mangel på skikkeleg respekt
Barn har ofte imot å snakke med sære foreldre. Tragedien ved slike
"samtalar" ligg vel i mangelen på respekt; men òg i mangelen på
kunnigheit. Eg toar hendene mine. (5)
Det gjeld også å unngå samtalen som lyder som to monologar, ein
med beisk kritikk, formaningar eller krav på alvor, og ein med barnaktige nektingar og
bøner. (6) [sjå s 12-13.]
- Kontroll over snakketøyet kan trengjast.
- Kvardagsspråket kviler også på gjensidigheit
- Bank, beisk kritikk og dumme formaningar kan botne i mangel på skikkeleg
respekt
Snakk likande så tankar og kjensler kjem betre fram i gjensidigheit. Sunn
medmenneske-respekt kan banke klossete kritikkframstøytar.
Første året av den nordamerikanske borgarkrigen drog Peter Harvey, ein
venn av Daniel Webster, til Washington. Då han kom attende dit han kom frå, blei
han spurt om korleis han likte president Abraham Lincoln.
"Vel," sa mannen, "herr Lincoln er spesiell. Eg vitja han og fortalde at eg hadde
vore ein nær venn av Daniel Webster og hadde snakka så mye med Daniel om folk og land at eg kjende meg fullkoment skikka til å seie kva Webster ville ha rådd
Lincoln til i krisa vår. Dernest snakka eg i to timar og sa nøyaktig kva han
skulle gjere og ikkje gjere. Men vil du tru det: Då eg var ferdig, var
dette alt herr Lincoln gjorde og sa:
Han klappa meg på leggen med: 'Herr Harvey, for nokre kjempesvære leggar De har!'"

Litteratur
Par: Ginott, Haim: På talefot med barna. Gyldendal. Oslo, 1970. [Between Parent And Child. Avon. New York, 1956]
Ptt: Ginott, Haim: På talefot med tenåringene. Aschehoug. Oslo, 1971. [Between Parent and Teen. Avon, New York, 1969]
Lenkjer
Race for the big cats: Meet the jaguar
Houston Zoo: Jaguar
Cats: Wild to Mild: Cats in native American cultures
Jaguar's
rainforest adventure: Jaguar
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
© 19982007, Tormod Kinnes. [E-POST]
|