Site Map
Ansvarsfråskriving og anna
Oversyn Blanda FØRRE NESTE

Reservasjonar    

Bruksvilkår - utplukk

Det som er lekkert, får ein gjerne gå inn for å ta vare på eller verne.

(1) Det er lov å laste ned og bruke det originale innhaldet her på nettstaden til privat bruk, altså i heimen. Det er det overordna. (2) Det er også tillatt å kopiere og bruke tilfang herifrå i skolen på visse vilkår - for det kjem meir til om ein gjer tilfang offentleg: då er det nokre fleire ting å passe på (sjå nedanfor). (3) Publiseringsforetak - medrekna forlag - får halde fram som før og inngå avtaler om kva som skal gjelde.

Uhumske ting lyt ein passe seg for

image
Vil du seie månen er ein grøn ost? (Sjå nedanfor)

Uhumsk: urein, ekkel; umoralsk; suspekt.
(Frå dansk:) fuld af snavs; beskidt og ildelugtende; ulækker.

Kopirettar

Det følgande gjeld i hovudsak for lødig offentleg bruk:

Somme tekstar og bilde kjem inn under Åndsverklova og er såleis verna: Det kan dreie seg om andre sine arbeid - teikningar, skisser, foto, andre illustrasjonar og tekstar.

Bildekunst. Det finst digitaliserte attgivingar av kunstverk på Gullvekta, både heile bilde og utsnitt. Somme kan vere verna av åndsverklova, og andre ikkje, som til dømes digitale reproduksjonar av foto og måleri som enten er gamle, eller omskapt m.o.t. valør, klarleik, kantar og mykje anna - og dessutan finst utsnitt og detaljar som vel ikkje har kopivern. I kjeldefila sin bildetekst står gjerne opplysningar om bildekjeldene.

Orda eller tankane. "Tankar er tollfrie", seier eit ordtak. Ein kan gi att! For lange sitat av formuleringar kjem meir inn i bildet: Med omsyn til tekstar som essay, omsettingar, attgivingar og anna, kjem fair use (norsk: "lånereglane") inn. Det er eit opphavsrett-prinsipp som tillèt fri bruk av delar av verna materiale til kommentarar, kritikk, parodi og oppseding, dvs. oppdragelse og undervisning. Kor store kan siterte delar bli? Det er mykje uavklara. Somtid opp til 20% av materialet - det kan godt tenkast. I tvil? Spør eigaren av materialet. - Elles finst ein utveg: Kopirett vernar ikkje idear eller fakta nå ein gir uttrykk for dei med eigne ord (gir att "med eigne ord", skriv om, lager parafrasar). Ein kan godt blande sitat og parafrasar med godt skjønn. Resultat av andre si forsking kan ein såleis gi att eller gi att og sitere frå med skjønn, og få fram hovudtankane godt ved det. Det krev nok trening. [Sjå emnet "Saklegheit"].

Bra oversyn: [▫Wikipedia, s.v. "Opphavsrett"]

Andre oversyn: [◦Fair Use: Lenke A] -- [◦Fair Use: Lenke B]

Frå reservasjonskunsten

Vil du sette fram eitkvart med mange reservasjonar, så putt nokre av reservasjonane i eigne setningar (If you want to make a statement with a great many qualifications, put some of the qualifications in separate sentences). - Sir Bertrand Russell (1961:63-65)

For tekst og bilde: Det er greitt å vere heilgardert. Her har slike forhold blitt ordna ved eit batteri reservasjonar som blir å ta i bruk der det er tenleg, slik Sir Bertrand rår til: Øvst på dei fleste sidene står såleis "Reservasjonar" ("Reservations" på engelsk). Dei skal gjelde for alle sidene det står ovanfor. Kort sagt er det skipa til eit sett reservasjonar eller atterhald som blir å knyte til eikvar soge, setning og illustrasjon i den grad det er tilrådeleg og til gagn for Gullvekta . . . Reservasjonsutbodet her er eit utdrag:

Vel, kanskje ᴥ I den grad det samsvarer med fakta ᴥ Det er mogeleg ᴥ Det kan sjå slik ut ᴥ Kanskje under gitte vilkår ᴥ Kulinarisk ᴥ Med ein viss grad av sannsyn ᴥ På ein god måte ᴥ Til sjuande og sist ᴥ Så vidt eg kan sjå ᴥ Kanskje til sjuande og sist ᴥ På sett og vis ᴥ Kanskje under høvelege forhold ᴥ Underleg nok ᴥ Slett ikkje ᴥ Og kanskje aldri ᴥ Men slik er det neppe ᴥ Det kjem dels an på definisjonane ᴥ Figurativt vurdert ᴥ Iallfall ᴥ På ein god måte ᴥ På eitt eller anna vis ᴥ Statistisk verifisert seinare, får vi håpe ᴥ Om alt går vel ᴥ Det berre ser sånn ut ᴥ Det kjem an på bevis ᴥ Dette er førebels formulert ᴥ Dette let seg kanskje endre på ein god måte så det blir meir tilfredsstillande ᴥ Ein får sjå i kva grad det stemmer ᴥ I den grad det lar seg gjere av liberale (osb.) ᴥ Gjettar eg ᴥ Gi og ta ᴥ Det kjem vel an på korleis ein forstår, kodar, tydar og tolkar ᴥ Kan dét vere sant? ᴥ Vakkert vurdert ᴥ Kunst er ikkje alltid snerpete, osv.

Med andre ord: Atama kakushite shiri kakusaza, som tyder "Vern deg på alle punkt." Det er eit japansk ordspråk.

Døme: Korleis forstå 'Månen er ein grøn ost'

Står det einkvan stad her at månen er ein grøn ost, og ein ser kor likande og nyttig Atama kakushite shiri kakusaza kan vere, kjem tilheng-frasane (eit utval vellykka reservasjonar) til og hjelper langt på veg:

Det er mogeleg at månen er ein grøn ost på ein god måte, i den grad det lar seg gjere. Det kjem vel an på - og kanskje aldri ...". Eller: "Kanskje månen er (som) ein grøn ost, figurativt vurdert, og slett ikkje." Eller kortare, når vi er trygge i saka: "Månen er slett ikkje ein grøn ost." Dét skulle vel vere heilt rett forståing og utlegging av "Månen er ein grøn ost" ...

Slik er det. Det går vanskeleg an å vere heilt ueinig i noko på Gullvekta fordi vi er garderte - Kunsten er å mobilisere flotte, høvelege reservasjonar der det er behov for det. Her på nettstaden er eit gildt utplukk frå eit batteri av dei (ovanfor) føresett. Ei fin og høveleg utplukking av frasetillegg ifrå batteriet (smørgåsbordet) med reservasjonar er ikkje gale, og er sjølve standardopplegget.

Reservasjonskunsten er noko ein kan trene i ved blant anna å legge likande reservasjonar attåt avgjorte og dogmatiske framsettingar utan god nok gehalt. Dømet syner også at garderingar kan gå vidt innan det som er lovleg - vidt å sjå til, altså, før ein legg attåt velvalde, føresette reservasjonar som det er gagn i.

Ei anna slags gardering får ein ved å spørje seg for på førehand, til dømes om verten til nettstaden ein har, som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), seier det er OK med kunst med nakne i. Det er gjort. Godt å vere sikker.

MEDISINSK

Generelt gjeld at informasjon på nettstaden ikkje er meint å erstatte modne, staute medisinske råd, eller adekvat behandling. Dei som treng medisinsk diagnose, hjelp og tilsyn får vende seg til fagfolk på felta det gjeld. Ein skulle gå til lege om ein har mindre plager også, fordi dei kan vere symptom på bakomforhold (dvs. eitkvart bakom og/eller under).

Skrøpelege skal ikkje automatisk følge generelle, informative og pedagogiske vink og råd eller vink herifrå, og gjer rett i først å få medisinsk godkjenning og/eller tilsyn først. Best å forvisse seg på førehand om det er råd, og ikkje misforstå noko slag. [Ei historie]

Attom


Litteratur  

Russell, Sir Bertrand. "How I Write". I The Basic Writings of Bertrand Russell. Redigert av Robert E. Egner og Lester E. Denonn. London: George Allen and Unwin, 1961. Essayet på Internett: www.solstice.us/russell/write.html

OPP Brukargaid Framsida NESTE

© 2008–2017, Tormod Kinnes [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]