NORSK DEL, GULLVEKTA

Bra student: Tips for høveleg studium

 14 › 1 › 6 SETT SEKSJON SPøRSMÅL SØK NETTSTADSIDENE FØRRE NESTE
RESERVASJONAR Tips

"Der det er vilje er det vel veg"

TIZZY by Kate Osann, 1960, In Effective Reading by Francis Robinson. 1962, 21
"Å studere er ein vond sirkel - dess meir eg lærer, dess meir gløymer eg!"

Ein får då håpe at det ordet stemmer. Som student vil du sikkert gjere det godt, få gode karakterar, og hugse stoff både til eksamen og etterpå. Det er lite gagn i berre å fylle den tilmåta rolleferda som student, den som tar berre klamt omsyn til mange, flinke og strevande.

Det syner seg at universitetsbiblioteka i BIBSYS har få bøker om korleis studentar går fram for å lykkast bra og utnytte ressursane sine. Eg gjorde til dømes eit søk her om dagen over mange av dei mest populære bøkene om slikt i USA, og fann ingen av dei hos BIBSYS eller Nasjonalbibliotekets Norsk samkatalog for bøker, SAMBOK. Det er fint læringsutbytte som får vere fremste målet for universitet og andre institusjonar som driv eller er kopla til undervisning. Så flotte bøker om studentsuksess ved eigne tiltak innan sunn studiemetodikk burde ikkje mangle der - la oss seie det gjer eit høveleg inntrykk.

Kva følger av skort på bra bøker? Det som burde skje, var at biblioteka vidt om skaffa seg fleire bøker om suksessrik studering, sidan slik sakkunnskap hjelper læringa til den enkelte. Men ein kan vel hjelpe seg sjølv også, meir eller mindre på eiga hand. Ein kan bl.a. leite i nettbokhandel og tinge bøker derifrå.

Hjelpt av nettbokhandel

Amazon.com har fleire bøker som fortel studentar og yngre lærande korleis ein går fram for å lykkast betre enn utan kunnskapen om å lære seg å lære, og vonleg har norske nettbokhandlar slikt også. Amazon gir flott service når det gjeld omtale, så det kan kanskje lønne seg å kike gjennom omtalen der når ein finn ei bok gjennom norsk nettbokhandel også, for der er jo bokomtalen sparsam, og i mange tilfelle er det altfor lite av den.

Hos norske nettbokhandlar søkte eg først hos haugenbok.no. Først "studentsuksess" og sidan "læring" og nokre få til. Det kom fram fleire bøker, men bøker om sjølvhjelpslæring var det færre av. Men eg fann Student: håndbok i målrettet læring av Stella Cottrell hos Haugenbok, og mang ein gong er det jo slik at ein treng ikkje mange bøker om eit emne, om den boka ein har, er god. Det er no så, det.

Bokkilden har nokre få bøker som dukkar opp for tilslagsordet "studentsuksess", men dei fleste bøkene mellom dei ti-tjue-første ved eit søk, handla om teaching meir enn sjølvlæring. Då eg søkte ved ordet"læring", bei tilbodet breiare.

Den som les engelsk, set kan hende "amazon.com" i adresseremsa på PC-en og får fram Amazon i USA. Så søker ein der, til dømes etter "student success". Blant bøker som kjem fram frå søket, kan ein sjå inn i somme, og lese omtale av ein heil del av dei. Så får ein freiste å ikkje bli for kjøpelysten, og ikkje tru at all omtale forma av forlag tar med veikskaper og manglar i bøkene dei sel. Forlag som gir omtale av eigne bøker, kan ein vanskeleg seie "underdriv" i omtalen, sjølv om den elles kan vere grei og hjelpande. Og i lesaromtalar hos Amazon der er det heller ingen garanti for saklegheit og fagkunnskap, berre så det er sagt.

Saka er at Amazon.com kan gi stor hjelp alt i alt. Med låg dollarkurs (eller pund-kurs om ein går til amazon.co-uk) kan ein sleppe bra ifrå det om ein tingar nokre bøker som til dømes BIBSYS ikkje hadde i 2008 - alle dei eg nemner lenger bak, og mange fleire.

Eg for min del fekk fælande lyst til å sjå inn i bøker som How to Ace Your Way Through College and Still Have a Life! av David Kennedy, How to Win at College av Cal Newport, B's and A's in 30 Days: Strategies for Better Grades in College, av Eric Jensen og Tom Kerr, og så bortetter.

Når ein får fram ei av desse bøkene, syner Amazon liknande bøker attåt, under overskrifta "Customers Who Bought This Item Also Bought" Slike tips kan ein sondere mellom med stort hell.

Merk: Sidan dette først blei skrive i 2008, kan det ha komme fleire gode bøker innan sjangeren.

Det er stor forskjell på å studere med og utan bok og med og utan kløkt, og det er naturleg nok leitt om mange av dei beste bøker i kunsten ikkje finst på BIBSYS og mellom norske studentar utan å kjenne til "cutting edge"-ting for studentsuksess. Som følge blir nok mange nøydde til å streve og venteleg gløyme også, eller kanskje kjøpe boka eg fann hos haugenbok.no? Eg får vedgå eg ikkje har lese den.

Ein finn fleire adresser hos Wikipedia under "Bokkilder".

Dei flinke og gjennomsnittet

Sett at du jobbar hardt og ikkje får feedback (tilbakemeldingar) du treng - kva då? Lær av dei beste. Korleis går dei fram? følger dei oppskriftene for suksess ifrå talrike studieteknikkbøker? Vel, det finst eit breitt utval av meiningar om det. Somme vil ha det til at dei gjer det, andre at dei gjer anna.

Det blir altså hevda - også av fagfolk i pedagogikk - at flinke studentar ikkje studerer som hine. Kanskje ja, kanskje nei. I den grad det kan stemme, går dei kanskje heller ikkje fram heilt slik det står tilrådd studentsuksess-bøker. Sjansen er der, men er den god å ta?

Etter søk her og der fann eg ingen glimrande statistikkar eller nemneverdig forsking som provar korleis særs bra studentar går fram annleis enn "hopen", men det er nokså gode sjansar for at dei ikkje gjer som gjennomsnittet - sidan gjennomsnittet ikkje får god nok undervising i offentleg norsk skole (nedafor).

Det finst iallfall bøker å granske og kanskje gå vidare frå for den som har lyst og trong. Korfor gjere det? Ved å studere slike kan ein finne ut ting til hjelp for seg. Den gåverike psykologen Abraham Maslow "fotfølgde" mange einarar før han innsåg at dei ikkje berre var verdt å beundre, men å lære noko av. Som følge skreiv han banebrytande bøker som Motivation and Personality (1987). Om ein ikkje finn slike einarar som Maslow, er noko betre enn ingenting, og "ein tar det ein har." I dette tilfellet handlar det om å finne ut korleis gåverike, flinke studentar går fram, korleis dei bruker tida si, og anna. Tony Buzan gir elles mange vink for den som vil forbetre læringa.

Summa summarum: Det er betre å kunne grunnleggande studiemetodikk enn ikkje. Sjølv kunstnarar som Picasso lærte seg eit fag frå botnen før dei slo til med eigne kloke ting. [Warnche]

Skal norske elevar bli flinke?

Norske elevar får like mykje lekser som elevar i andre land. Men norske lærarar sjekkar knapt at dei er gjorde.

Under 10 prosent av norske mattelærarar seier at dei rettar leksene til elevane og jamleg gir tilbakemelding. Under halvparten av dei norske lærarane svarer at dei sjekkar om elevane faktisk har gjort leksene dei er pålagde.

Dette er langt under den internasjonalen gjennomsnittet: I den internasjonale realfagsundersøkinga TIMSS svarer 60 prosent av matematikklærarane at dei rettar leksene til elevane. Norske lærarar ligg altså langt etter utanlandske kollegaer på området.

Vi er framleis rett og slett for dårlege i Noreg, meiner førsteamanuens Liv Sissel Grønmo ved Institutt for lærarutdanning og skoleutvikling (IL) ved Universitetet i Oslo.

"Same kva du skal bli god i, må du få tilbakemeldingar på korleis du gjer det. Å tru at elevar skal bli gode i fag utan å få gode tilbakemeldingar, jamlege tilbakemeldingar og jamleg trening, har eg ikkje noko særleg tru på", seier ho. "Vi trur vel ikkje på det når det gjeld landslaget i fotball. Så eg trur ikkje det gjeld meir i norsk skole, at elevane skal lyfte seg sjølve etter håret."

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell synest synd på norske elevar - som ikkje får gjennomgått arbeidet dei kanskje har sete med i timevis.

"Det er nesten litt dårleg gjort", meiner ministeren. No vil han ha fokus på gjennomgang av lekser.

Liv Sissel Grønmo: "Det er veldig lett å legge ansvaret på lærarane. Sjølvsagt."

"Men bør lærarane legge meir vekt på lekser og gjennomgang av dei?"

"Avgjort ja", seier Grønmo. Ho meiner undervisinga i Noreg er prega av at elevar jobbar for mykje utan rettleiing frå lærar.

"Eg vil attende til at ein del av læringa skjer i ein felles arena, noko skjer individuelt og noko skjer i grupper", seier ho. [1]

No ja

Som ein ser, er det heller regelen og ikkje unntaket at ein ikkje får retta matteleksene sine i offentleg skole her i landet. Det har vore ein slik mangel på god vilje, det har blitt ein slik mangel på god veg.

Men fokuset i denne artikkelen har vore at noko kan ein få til sjølv mot å bli gjort til narr i studia sine. Studiemetodikk for sjølvstudium er godt å kunne. Det kan gagne høveleg læring livet gjennom, og kveler heller ikkje lærelysta. Det kan ein iallfall håpe . . .

Kunsten å studere, høveleg studium 
– SAMLINGA
Kunsten å studere, høveleg studium - SLUTTBOLK

Kunsten å studere, høveleg studium - LITTERATUR  

Buzan, Tony. 1977. Bruk hodet bedre. Oslo: Hjemmet-Fagpresse.

Buzan, Tony. 2001. Bruk hodet enda bedre! Du har 10 forskjellige intelligenser - lær å bruke alle sammen. Oslo: Hilt og Hansteen.

Gross, Ronald. 1999. Peak Learning: A Master Course in Learning How to Learn. Rev. utg. New York: J. Tarcher/Putnam.

Maier, Christian, og Marion Weber. 1991. Suksess med superlæring: En praktisk orientert anvendelse av den sensasjonelle suksessrike læremetoden. Oslo: Hilt & Hansteen.

Malone, Samuel A. 1997. Et hode bedre. Oslo: Egmont Hjemmet Bokforlag.

Maslow, Abraham. 1987. Motivation and Personality. 3. utg. New York, HarperCollins.

Warnche, Carsten-Peter. Pablo Picasso 1881-1973. Edited by Ingo Walther. Vols 1-2. Køln: Benedikt Taschen, 1995.

[1] Astrid Randen og Laila Ø. Bakken. "Norske lærere retter ikke lekser". NRK nyheiter, 10 desember 2008. http://www.nrk.no/nyheter/1.6345741

Kunsten å studere, høveleg studium - OPP SETT ARKIVDEL NESTE

Kunsten å studere, høveleg studium BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, design og navigering på nettstaden, søkeråd, tilvisingar og meir. [LENKE]
© 2008–2012, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-POST].  —  Ansvarsfråskriving: [LENKE]