Norsk del, Gullvekta
Danninga
Seksjon › 9 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

Danning: høgverdig oppseding; (grad av) finleik og kultur i tenke- og veremåte saman med gode kunnskapar. (Nynorskordboka). Ordet har ei samansett tyding der allmennkunnskaper, høveleg oppførsel og innsikt blir verdsette.

TAO SEARCH

Rette danninga kan stort sett gjere godt

Svensk bildning er danning

Danning er høgverdig oppseding; (grad av) finleik og kultur i tenke- og veremåte saman med gode kunnskapar. (Nynorskordboka).

Ein kan skilje mellom grunnlagsdanning og høgare danning om ein vil. Ei form for danning er målet med pedagogikk og utdanning. Pedagogikk omfattar læring, undervisningsmiddel og skal også oppsede, det er, oppdra. Det er best at dei som veks fram, greier å utfalde seg naturleg. Steinerpedagogikk er ideel sett hjelp til å nære, styrke og dyrke det som skal vekse fram og gjere folk av dei som går på skolen så dei ikkje så lett blir skadd av tilpassingar til stat og firma. Kvar og ein skulle få hjelp til å akte seg mot feil skolering, og til å ta godt vare på seg sjølv. Heimen skulle ideelt ta hand om mykje av dette, men heimeundervisning fram til universitetet er enno ikkje regelen her i verda, enda om heimeunderviste gjer det betre på eksamenar enn unge som blir underviste i offentleg skole, og til ein liten brøkdel av det offentleg skolegang kostar. Tala ifrå utlandet er klare - ikkje berre ganske klare, men overlag klare. [God undervisning - heimeundervisning jamt over]

Danningsvegane er slakke og breie. Det finst danning i heimen, rundt heimen, i yrke som liknar eller tar av frå dei som far og mor har og har hatt, om dei har eller har hatt nokon. Så kjem danning ved heimundervisning og i ikkje-offentlege, hyggelege grendeskolar; i alternative skoleslag, som Montessori-skolar, Steinerskolar, og nedst på rankinglistene som statistikk gir har vi offentleg skolegang - ikkje berre i Noreg, men i andre land også. Offentleg skolegang er ikkje heilt ulikt å bite i det sure eplet - det kjem ikkje så mykje danning av slikt.

Å utdanne seg til eit yrke, til noko profesjonelt, kan gi ressursar som trengst til høgare danning og god mat på bordet.

Utdanningar er det såleis fleire av. Dei kan føre somme til høgare danning, det er, noko som held gode kulturar i gjenge. Det er mange slags høgare danning i verda også. Dei flettar seg saman der det går bra å vere i lag og vere forstandige som naboar. Elles kan dei føre til at blodet renn, fall, fiendskap, krig og røveri med meir.

Det er godt å fatte kva som ligg i god danning. Det er langt ifrå berre å forstå innhald i bøker.

Danning kan vere mangt

Ein plante utfaldar seg normalt oppå røtene og stengelen det har. Mistelteinen er eit aldri så lite unntak ved at han lever som parasitt på andre tre, men har gode sider likevel. Så også med menneskeplantar: Det finst parasittar og andre. Røtene er heimlege skikkar, naturtilpassingar, tilpassingar til andre, og folkekunne (folkeleg forståing) for å få mindre motbør - kanskje.

Urbaniserte får ofte motbør etter kvart. Dei kan fort miste kontakta med slekt, røter, heimstad, og anna som folk fekk finne seg i før. Får dei så ei falsk danning - overflatisk, ikkje rotfesta? Det kan godt hende. Ein får likevel freiste å få seg høgare utdanning, offentleg eller ikkje. God studiemetodikk har ved seg å dempe motbøra. Det hjelper å bli kunnigare til å lære, så ein lærer lettare og framfor alt hugsar det lærte godt. Slik kunnskap kjem trulig godt med.

Bøker gir danning for vidare tilpassingar, men kanskje ikkje kiosklitteraturen

Ordet 'danning' har mangslungne tydingar og fleire sider. Allmennkunnskaper, kulturell oppførsel og innsikt blir skatta. God oppseding gjer danna, og danning fremmer kultur. På svensk heiter det bildning, av bilda, som kan omsettast med å skape eller forme bilde - som dessutan gagnar personlegdomsutviklinga. Danning i dag heng nøye samen med ein livslang utfaldingsprosess og tileigning av nyttige dugleikar.

Når vi vil forstå noko, kan vi lære å nærme oss sakene metodisk og grundig, lese fornuftig i utvalde bøker, ordne tankane greitt og aktivt, og formulere kunnig. Trening er tiltrengt, stort sett. Ein kan bruke slikt eit hovudopplegg for framgang til alt mogeleg. Det er ein grei veg som kan motverke mykje som er for dumt for menneske.

God forståing lyt ein også rydje veg for ved studiemetodikk og praktisk sans. Oppmuntring kan kanskje hjelpe. Tony Buzans mind mapsog studiesystemet han har formulert rundt det, kan sikkert gagne fleire. Det finst mange fine bøker der han skriv om slikt, og ved somme av universiteta i Europa held folk kurs kvart semester i slik studie- og notatteknikk.

No finst det også bøker om å skrive hovudoppgåver og semesteroppgåver. Dei går gjennom tekniske sider ved mangt, og korleis ein skal gripe an slike oppgåver som "gjer greie for og drøft . . . (eitt eller anna)". Dei ferdige utputta blir kraftig formalisert. Det er ikkje berre av det vonde -

No er det også slik at rett danning ikkje gjer nokon til petimeter (småpertentleg, opptatt av bagatellar). Enda om mykje av danninga i hovudfaget består i å bli pertentleg og akkurat med detaljar og tilvisingar, ligg mangt i danningsvegen høgare. Å ta seg av nurka på rette måten så dei trivast og ikkje noko går gale, ligg innanfor høgare danning enn petimeterdanninga (halvdanninga) rundt om. Å te seg vel ligg også jamt høgare, skulle eg meine. Kva som kan ligge i "å skikke seg flott" og leve godt er langt meir enn å mate seg. Jamfør Gampopa-utvalet [Lenke].

EinararEin lyt sjølv planlegge, ordne og rydje vekk for avhandlingsverksemda

I det som kjem, blir tilfang ifrå ei passeleg bok om hovudoppgåveskriving sett saman i nytt system. Sjå nærare inn i systemet: [Lenke]. Og les gjerne samandraget før essayet - det er "god butikk" for slik lesing, stort sett.

Dette essayet kan gjerne brukast som hjelp til sjølvstudium – Enkel vareoppteljing av forventingar, sosiale og materielle vilkår no og då høyrer med. [Jørgensen 1993, 5; Jf. 25]

Forskingsprosess går saman med skriveprosess i avhandlinga – Blant rammefaktorane får ønska og hovudinteressene dine mykje å seie når du skal velje tema for hovudoppgåva.

Gampopa
Gampopa (1079-1152) - Endra kunstverk

Danningspoeng av Gampopa: Lenke

Dei faglege føresetnadene dine blir også nokså avgjerande for resultatet - og samarbeidet med rettleiar og andre fagpersonar vil bli prega av viktige personlegdomstrekk hos dei eller deg - helst dei. [Jf Jørgensen 1993, 12, 14-15]

Når du skal arbeide med hovudavhandlinga, er du din eigen arbeidsgivar . . . Det vil seie at du må sjølv planlegge, gjennomføre og vurdere det du gjer etter kvart – I mange periodar av forskingsgangen kjempar ein med kjensler, eigne og andres – Noko som er generelt formulert kan verke lite handfast for somme. Dei greier kanskje ikkje å knyte dei rette tankane til det, kan hende. [Jf Jørgensen 1993, 15-16, 30, 21]

Mange studentspørsmål kjem av otte – Hald skrivebordet reint og vel stelt, ryd vekk "vegsperringane" og kom i hug at du på mange måtar er eit sentrum i di eiga verd - i di eiga merksemdsverd. Den tonar ut innanfrå. [Jørgensen 1993, 11, 30] ¤

Du skal vere sakleg og halde deg til saka og ikkje gå laus på personar og eller ting som ligg utanfor det det gjeld – Sett ikkje i gang med noko før du veit om det blir godtatt. Elles kan du ende med å få stryk for avhandlinga fordi ho fell utanfor dei godtatte rammene der du er. [Jørgensen 1993, 18, Jf. 22]

Dei logisk heilgyldige resonnementa kan ein berre trekke der alt er kjent. Og det blir nokså uinteressante konklusjonar – Den gode skriveprosessen kjem parallelt og integrert med forskingsprosessen. Det er ikkje slik at ein først gjennomfører forskinga, og så set seg ned og tar til å skrive avhandlinga. [Jørgensen 1993, 23, 13]

ToararMykje tankeverksemd krev både ressursar og avgrensingar

Hindringar og konfliktar påverkar humøret. [Jørgensen 1993, 25]

Strev etter god nok samanheng, orden og system i det du skriv. Våg også å gå etter noko som er fruktbart og interessant for deg, og gå inn for oversiktleg og utførleg nok presentasjon. Ha objektiv vitskapleg haldning og løyn den ikkje. [Jf Jørgensen 1993, 18-19]

"Heilskapen er der ikkje før siste lappen i dette lappeteppet er på plass. Og den lappen kan hamne nær sagt kor som helst." [Jørgensen 1993, 14]

Kunnig rettleiing er særleg viktig. Sider ved den skal vi ta opp etter kvart. [Jf Jørgensen 1993, 16] ¤

Det som får den rette prosessane i gang kan vere så lite og uferdig som det berre vil; dersom det får deg i gang er det storarta. Hovudsaka med andre menneske sine innlegg i dette er at dei oppmuntrar, stør eller hjelper eg til å klargjere dine eigne tankar. [Jørgensen 1993, 29]

Sjølvstendig gransking fører også med seg at ein lyt undersøke kva for grenser som til vanleg blir sett for kva som er godtatt hovudavhandlingsforsking og kva som ikkje er det i faget og den institusjonen ein studerer ved. [Jf Jørgensen 1993, 22]

"Utanfor deg, og ofte utanfor din eigen kontroll, ligg mange sjansar og avgrensingar. Tid, pengar og tilgang til materielle ressursar som kan hjelpe deg i arbeidet får ein heil del å seie." [Jørgensen 1993, 15]

Å skrive har mange kreative sider. Lær av kreativitetsforskinga. Å framstille kreativitet som eit heller generelt persondrag er neppe fullgodt. Forsking om kreativitet syner at vi kan vere kreative på eitt eller fleire område og ikkje nødvendigvis på andre. Mykje kjem an på korleis læringsprosessane har gått for seg forut for "eltingane" og anna som fører til kreative puff og utputt. [Jf Jørgensen 1993, 26]

"Creative ability is . . . a hard-earned prize." - R. Ochse. [i Jørgensen 1993, 26 ]

Det er det harde arbeidet og den grundige innsikta i eit emne som baner veg for kreativitet og problemløysing. [Jørgensen 1993, 27]

Divergent (skapande) tenking kan ein trene opp innan visse grenser der det høver,. "Oppskrifta": Først kvesser ein telje-øksa (vitet) og så brukar ein den (løyser oppgåver godt).

Å kvesse øksa:

Sjølvinnsikt hjelper mang ein gong i dette arbeidet, men ikkje for alt, naturleg nok. Abraham Maslow meinte elles at forskaren lyt våge å sjå på seg sjølv som sitt viktigaste reiskap til å få kunnskap. Lær dermed deg sjølv å kjenne så du ser reinare utan grums og projiseringar og fotlenker (emotive knytingar til matarane er ei lenke). Sjølvinnsikt, høgde (oversyn) og nok fridom kan truleg hjelpe fram forsking av bra kaliber. Ein bør iallfall gå i spann med kjennskap til eigne sterke og mindre sterke sider. [Jf Jørgensen 1993, 28-29]

Korleis ein høgg til etter kvart:

  1. Opplev eller lev med eit problem.
  2. Definer og saml nok høgkvalitetsinformasjon om det. Ver nøyaktig.
  3. La det undermedvitne få jobbe med det i ei tid. Dette steget blir kalla inkubasjonsfasen. Gi ikkje opp eit problem for tidleg; gi "inkubasjonen" bra vilkår.
  4. Løysingar blir utvikla eller kjem fram.
  5. Vurder kvalitet og haldbarheit til ulike løysingar
  6. La ulike løysingar bli godtatt eller avviste inntil vidare.

[Jf Jørgensen 1993, 27]

TreararForståing skal fram, ofte gjennom kontrasteringar

Å meine at arbeidet med hovudavhandlinga i hovudsak har med metodar å gjere, gir ei altfor avgrensa forståing av kva for oppgåver ein står overfor når forsking skal gjennomførast. [Jørgensen 1993, 12]

Ein får "berre" mislike halvgjort arbeid om ein kan. [Med Bernard Gilpin] Og fridom gir vonleg meir ein éin sjanse til å betre seg. [Jf Albert Camus]

I eit nøtteskal (samandrag)

I SUM

  1. Planlegg, ordne og rydd vekk for studiet og skrivinga. Med andre ord: skap rom for det, ikkje berre tid for det, og tilpass andre forhold høveleg, dessutan.
  2. Tenk vel gjennom det meste på førehand, om ikkje alt.
  3. Presenter sakleg.

I EIT NØTTESKAL Rydd vekk så mykje anna du kan, så du får tenkt og presentert ting godt.

Innhald


Essay om danning, Litteratur  

Jørgensen, Harald: Hovudoppgaven: Skikk og bruk i oppgavearbeidet. 2. utg. Novus. Oslo, 1993.

Rørvik, Harald: Om skriving av Hovudoppgåver. Avhandlingar - Pedagogikk. Psykologi. Sosiologi. 2. oppl. Bergen: Universitetsforlaget, 1976.

Essay om danning, bildning, opp Seksjon Sett Neste

Essay om danning, bildning. BRUKARGAID: [Lenke]
© 1999–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]