Tenk positivt og gjør det betre
| 13 › 4 › 3 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
- Les sidene så optimistisk som råd
- Sjå klarast råd
- Kjenn deg sjølv godt. Så kan du kanskje vinne meir
Les sidene så optimistisk som råd
 |
| Å tenke positivt før dei nye dankar deg ut - det går godt! |
Tenk positivt før noen andre gjør det
og dankar deg ut med det.
Langt liv er slik basert, i det store og heile.
DET HAR synt seg mang ein gong at eit nett samandrag fremst og eit til slutt i kvart kapittel nyttar. Samandraga skulle du lese først. Så ser du fortare kva du har mest lyst til å bli kjent med av stoffet.
Det kan gå bra å vere optimistisk
The manager of the future will simply be a learning guide. - Peter Drucker. [Laj 76]Det står deg fritt å la kunnig optimisme tene helsa og velværet ditt. Den er realistisk nok. Optimistisk og dum er ikkje det same. Optimisme stammar frå det latinske ordet optimus, best, og optimisme blir kalla "ein tendens til å stelle seg maksimalt gunstig til handlingar og hendingar, eller føregripe best mogelig utkomme". Det gagnar mot dyster nederlagsstemning i eitt og alt, altså pessimisme.
Midt mellom optimisme og pessimisme finn vi "heiarop" som "Cheer up! The worst is yet to come." [Philander Chase Johnson], og "I'm an optimist, but an optimist that carries a raincoat [regnfrakk]." [Harold Wilson]
"Bu deg på det verste på slike høvelig vis at det ikkje bør kome, eller så ein ventelig kan klare det bra," kan vi kalle pessioptimisme. Også slik er speidarorda "Ver budd - alltid budd" å forstå, trur eg.
Men kva seier vitskapen om optimisme? Shelley E. Taylor ved University of California i Los Angeles has summert forskingsfunn om det i artikkelen "Is Unrealistic Optimism Good for Your Health? (Er urealistisk optimisme godt for helsa di?)" Det kan vere godt å vite. Svaret er nok ja, men med atterhald. Dette gir faktisk spelerom for bøn, tru, autosuggesjon, visualiseringar og så bortetter. Tony Buzan dokumenterer også at noe av dette faktisk hjelper [Hi 522-23; Laj 54-56 o.a.].
Taylor skriv at optimistiske forventingar heng saman med betre sinnstemning, betre livskvalitet og betre tilpassing til sjukdom. Dessutan blir optimistane fortare friske att etter sjukdom, og overlever gjerne betre slikt som kreft. Ja, optimistane kjem statistisk sett heldigare ut ved vanskelig sjukdom, syner forsking i innland (Sven Svebak) og utland, og får jamt meir støtte.
Noen få optimistar er naive optimistar som trur ar alt vil gå bra utan arbeid frå deira side. Slike risikerer å leggje seg til dårlige vaner. Men det syner seg at dei fleste optimistane er konstruktive i det at dei aktivt prøver å verne helsa og tryggleiken sin. Optimisme inngår dermed fint i livshandtering, coping, og enda betre: livsmeistring [Hi 523].
Ein får altså forskar-klapp på skuldra når ein vil vere optimistisk, tenkje positivt og handle kunnig.
Kva Buzan seier: Utdrag frå ei bok
I boka Lessons from the Art of Juggling (Leksjonar frå sjongleringskunsten) [Laj] skriv Buzan og Michael Gelb mellom anna at det finst fleire parallellar mellom sjongerling og ymse deler av det personlige og yrkesmessige livet ditt [xvii]. Sett høvelige mål og sjå for deg (visualiser) resultat som høver etter kvart. Du har lov å bli betre [5].Noe går betre gjennom læring. Læring har stadier, og noen får både med- og motgangar. I dei tidsromma ein ikkje merkar framgrang, kan det vere at kunnskap blir integrert djupare i hugen, og dette kan førebu neste byks framover. Somtid kan det vere som det blir verre når djup integrering går føre seg. Ein får ha det i minnet [19].
Hovudpoenget her er at visualisering duger og kan betre ting markert, til dømes med 23 prosent [54-55].
Ein kan visualisere (sjå for seg) fine utkomme og anna kjekt for seg, og jobbe seg inn i nett dette. Slik bruk av tankane er betre enn berre å gå og uroe seg utan grunn nok [57].
Du vil trenge klart formulerte, visualiserte mål og nøyaktig feedback (tilbakemeldingar). Ta i bruk mange av sansane når du visualiserer. Unngå tankespinn. Det gjeld å kome inn i eit kjekt læringsmønster og kjekke handlemåtar for å halde det som er positivt ved lag utan for mye strev [63-64].
Det kan også gå betre når vi lærer av feila vi stundom gjør. Mistak kan då bli grunnvoll for betre forståing og anna [68, 70-71]
- Prøv å forstå korleis røynda er, og gå inn for nøyaktig nok feedback med omsyn til korleis det går for deg.
- Forfin og liv opp drømmar om at det går godt, så konkret som mogelig.
- Hugs at det kan kome platåar og nedturar som del i heile prosessen. det går for å vere naturlig.
- Hald fram så lenge du vil og så lenge det høver.
Det er naturlig, god grunn til å ha tillit til kroppen og hjernen og hjertet ditt. Folk flest evnar å bli betre med åra. Lytt til forskinga. Den russiske Pyotr Anokhin har funne fram til at evna til å lære, minnast, skape og forme nye vaner, er praktisk talt utan grenser [85, 86].
Så det er dekning for at det er forstandig å ha flusst med god tru på seg sjølv - [Hi 522-23; Laj 54-56 o.a.]
Frå ei bok til som har mye å seie
I boka Creating a Thinking Organization [Cto] av Rikki Hunt og Tony Buzan, skriv Buzan korleis somme har lykkast i å oppnå visse mål dei har sett seg.- Forventingar frå andre har mye å seie. Det gir grunn til å skolere familien i å ha positive forventingar til kvarandre der det er forsvarlig.
- Å eige motiverer fleire til å stelle og arbeide med ting.
- Forståing av kor glimrande hjernen er og kor bra den fungere med fint stell, er flott. Buzan gjør mye ut av det punktet i fleire bøker. Det er for så vidt mye av det offentlige livsverket hans [80].
- Du får unngå at andre legg hindringar i vegen for deg, for det er ikkje alle som finn seg tent med at du vinn opp og fram - dersom dei fell nedover av det. Gamle har ofte problem med å gi slepp. Det gjeld mange foreldre. Minsk konflikter ved å svømme oppover som laksen - ikkje breisida først iallfall.
- Hald deg i form. Sov og kvil når du må og skal, og hugs at sex hjelper mot stress [83].
- Interesser tener gjerne overleving - la dei iallfall gjøre det. Enkle og saklige undersøkingar kan også hjelpe deg. Hald deg ærlig overfor deg sjølv i det minste. Vurder kva du har råd til.
- Skaff deg slik reiskap og informasjon og slik kunnskap du treng for å gjøre det flott. Det er viktig. Fakta er viktig.
- Når du tar til å handtere folk og forhold profesjonelt, kan du makte å kose deg [Cto 66-85, passim]
Sjå klarast råd
Å sjå klart og høvelig blir verdsett. Å sjå klart blir jamt forstått som å forstå godt. Ein kan finne betabølgjer i hjernen då.Tankane går ofte jorda rundt
Lat oss seie du er ein av idealistane og vil hjelpe verda - heile universet. Midt i verda og universet ditt er du sjølv. Start hjelpa der og få det fint inni deg og rundt deg. Det gir hjelp til universet. Viss du ikkje trivst og har det godt, treng du framgang sjølv. Det viser at noen har forsømt deg eller ikkje vore gode mot deg i verkeligheita. Det kan vere deg sjølv, ein av foreldrane dine, partnaren din, og vidare bortetter.Det er alt i alt "god butikk" at ein hjelper den næraste før dei fjernaste - men når du har nok kontroll vil du kanskje aller først hauste kjekke tankar, få god orden i hovudet og der du bur og vidare, slikt som god skolegang gjerne gagnar. Og av og til gir danna folk hjelp til mindre heldige, same kor dei er, utan at Vatikanet i Roma finn grunn til å mukke imot det -
Det heng saman med at klart syn (oversikt) ofte er det beste å oppnå. Når ein då ser folk lide nød langt vekke og vidare langt heimefrå, hjelper ein kanskje. Det kjem blant anna an på kor hjertet går.
Først prøve å få orden i tankane, slik god skolegang
gjerne hjelper til med. Av og til gir danna folk hjelp til mindre heldige
Å FÅ KONTROLL over tankegangen sin er eit pluss. Men det finst mange andre pluss
i eit liv, og noen tel kan hende langt meir også til sjuande og sist, berre så
det er sagt.Grunnlag å stå på må ein ha - noe å stå på må også med i det. Jamt over manglar luftslott noe å stå på, og luftslott må ein vare seg for.
Alt ein overser tel også, og kan leie til farer og feller i det lange løp. Derfor må ein først prøve å få orden i tankane, oversikt over stoda, og vinne framgang vekk ifrå forvirring - og dette er nokså vanskelig.
Velvalde, fine bilete kan kanskje løyse opp noe angst og mothug, og motivere frametter. Det er slikt som blir nytta for positive visualiseringar. Det kan vere hjelp i å visualisere og halde gode program i gjenge i kvardagane og i ting som verkar spesielt viktige. Det går an å trene seg i det.
I tillegg til å ha avklara kva ein har å gå på, det gode grunnlaget som kan vere med å gi frukter (resultat), lyt ein sjå heiderlig over kva som er viktige problem, kor dei ligg og kva som kan bli omdanna til sjansar (muligheiter) av dei. Og ein må dessutan våge noe. Det må mang ein gong mot til for å gå ut av flokken og streve meir for seg sjølv enn før. Det kjem vel også an på kor velvillige andre er omkring ein. Men altså: når ein vågar, risikerer ein mangt. Slik er det ofte.
DET KAN GODT vere kollektivt ansvar og skuld for problem og nokså mye viktig som
går galt; ikkje gløm det.
Det har synt seg at flott mental visualisering verkar, og somme maktar å
visualisere imot gale utviklingar - når fleire står saman kan det gå
lettare imot store straumar vi ikkje likar nevneverdig, så som
miljøøydeleggjingar over ein lav sko, og forringa levekår for deler av
folket.
Ein må vere nøye med det ein eig så ein ikkje misser aktiva. Det
rette grunnlaget å stå på er i harmoni - med omgivnadene, med det dei og
ein kan klare, med oppseding, utdanning og sterke sider i slekta og ein sjølv - slikt
tel.
Den som blir forblinda og narra til å gi ei handsrekning til uverdige, har
blitt narra for godleiken sin, same kor danna tinga ser ut ved overflata. La oss sjå
vidare i det: Kan du kalla deg konsulent og gi hjelp utan sterke farer? Neppe, men det kjem
oså an på kven du er, korleis forholda og marknaden er, og så
bortetter.
Ved å kalle deg rådgivande konsulent i positiv, hendig livsinnstilling
kan du opne ei verd, men så kjem kanskje problem med å få att utlegga til
å opprette konsulentverksemda - og kanskje 8-9 av 10 nystarta foretak i Norge
går dukken framleis, som for noen tiår tilbake. Statistikk gjeld for
gjennomsnitt, og ikkje for einskildforetak. Det er viktig å vite. Men der oddsa for
å lykkast ikkje er betre enn 2 av 10, er sansjane for små til veldige
investeringar. Det er noe av det det betyr. Hugs å vere alliert med statistikk for
å betre oddsa for vinning og framgang. Det syner seg at det mang ein gong er hjelp i
slikt.
Men sama kva, noen situasjonar og tilhøve er for tunge, generelt
sett.
Når du vil ta løynde ressursar innom deg i bruk mot det som er feil og
lite vellykka og anna, kan det høve å bruke visualiseringar og stadfestingar
noen minutt kvar dag - men ikkje glømme at jamt og fint arbeid også må
til for dei fleste - det er helst det beste. Så kan ein kople til mangt anna ein har
tiltru til i tillegg til dette beste, så ein får "prøve og sjå" til
ein har sikrare, meir fundert tillit. Forsking hjelper til med å få fram nett
slike data, så å kunne tyde forskingspresentasjonar er bra å kunne.
Ender og
då lønner det seg å verdsetje samvitsfullt ting ifrå den katolske
kyrkja si lære
NÅR EIN har nådd vinnande posisjonering einkvan stad, kan ein godt bli
nødt til å leggje band på seg av omsyn til einskilde andre, fellesskapen
og mye anna. Ikkje alle oppkomlingane vil det, men av og til må ein gjerne leggje band
på seg for å vise høflig omsyn og bli vørda.Vi seier like ut at klart syn (oversikt) ofte er det beste å oppnå. Det er iallfall ikkje det verste. Ein får også bli flink til å godta og verdsetje samvitsfullt og noggrant arbeid av andre, og gå vidare for å brødfø seg og familien og utetter utan å ta alt mogelig for gitt. Det britiske ordtaket "Charity begins at home" viser dette perspektivet. Det er også eit leiande prinsipp i den katolske kyrkja, etter det vi har hørt.
No er det også slik at ein paria (utskot) kan få skulda for det som er problem forårsaka av andre, slik sigøynarane i Spania før fekk skulda for mye stole - utan at det nødvendigvis stemte. Det finst eit ordtak om det i Spania. Folk flest finn det gjerne føremålstenlig å ikkje bli kasta utafor, og ikkje bli sett ned på. Noen hyklar og lyg med overlegg, bløffer og drikk gjerne for om mogelig å unngå dette vondet. Dette tilseier at du skulle passe deg når du tar til å skilje deg ut ved å vinne meir enn dei du har omkring deg. Då kan du bli sårbar, utestengt meir eller mindre, og må kanskje finne deg nye referansegrupper og andre å vere i lag med enn før. Det er ikkje heilt liketil. Mobilitet oppover med omsyn til status og velferd kan bli vanskelig for den som ikkje aktar seg nøye. Slikt får ein også ha med i bakhovudet og vise omsyn til når forholda tidvis "krystalliserer ut" problem i denne gata. Om ein ikkje tar forholdsreglar og vandrar varsamt nok oppetter, kan det bli fall og mye leit og stygt å ha med å gjøre.
DET ER LOV å tvile, og mye prima forsking har komme i stand og hjelper folk fordi noen
starta å tvile på ting ein eller annan gong. Forsking kan ein godt kalle å
"metodisk tvile seg fram" til nokså sikre funn og konklusjonar.
Ein treng med andre ord ikkje bli forskrudd for å visualisere og stadfeste
gode tankar om seg sjølv for seg sjølv. Og ein treng heller ikkje lyge udanna
for seg sjølv og påstå ein er noe ein ikkje er, eller har det betre enn
ein har det: Ein skal halde hovudet klart og vite forskjell på gode mål å
visualisere seg inn i, og korleis forholda er i røynda. Dersom en sit og "lyg litt
positivt" for seg sjølv, klarer ein ikkje narre det undermedvitne til å
gå med i slikt tullball likevel. Då kan ein bli krampaktig, og det er det ikkje
særlig vinning i - tvert imot.
Lærarar underviser, men ikkje særlig bra og ikkje særlig mye om
behagelig eigenutvikling og sjølvforståing. Det må vel kallast klart
forsømt i norsk skole generelt. Og merk at der andre forsømmer seg, kan det
kanskje liggje ein marknad for den som er om seg og vågar å stikke seg fram. Og
likevel, det går grenser, og ein får ikkje ta for gitt at frekke klarer seg
livet gjennom. Ja, når alt kjem til alt er vel sanninga den at ein må ofte
får nøye seg med berre å gå med utan å bryte grenser unyttig,
og utan å gjøre godt folk lei seg.
Det
kollektive tar ein med i framsteget, så vinninga hjelper fleire etter kvart. Det er
god "business"
DU KAN seie, "Det er underlig at uverdige og uhøflige blir digga no om dagen," men
det går kanskje ikkje godt for den som jålar mot ting som skjer med fleirtalet -
fordi fleirtalet har nokså stort moment - og einskilde ikkje har så stort
(dreie)moment. Dermed kan godt mindretalet som vitsar imot fleirtalet, bli "bite" i det
undermedvitne - det som ein antar finst i kvarandre.Dersom det kollektive har skulda for mye galt og skeivt, kan mye gå galt for einskilde som held fram imot det. Det syner historia, og den kan ein gjerne lære slike lekser ifrå. Det ligg mange nyttige lekser i historia, også i familiehistorier.
Ein får klare å verne forhold og anna som borgar for fullbyrdingar likevel, for dette tel mest høgare oppe, fortel fattande. Og problem har ein der ein ikkje kan puste fritt, verken på den eine eller andre måten.
DET ER JAMT lov å lage ting betre. For det syner seg at framsteg blir oppfatta
som betringar av ting - og nesten alle vil vere med i framsteget. Det heilt rette framsteget
er nok betringar av menneske, av di menneske styrer planeten - nokså sanselaust
også. Men altså: Det er lov å lage TING betre, om det ikkje blir like
verdsett å satse på å betre seg sjølv og hine imot kollektive
ønske og slikt noe.
Livet er også ein pardans for dei som blir to om det, der skal det "to til ein
tango". Det må ein ta omsyn til. Ikkje alle vil gjøre det - ikkje gå
langt nok og gjøre nok i forhold til det som skal til. Det er mye som skal til i eit
samliv. Dersom den eine parten i eit partnarforhold endrar seg, blir mange balansar uroa og
endra, og slikt kan vekke angst og motreaksjonar og meir til. Av og til kjem det noe frekt
og udanna opp i dagen frå slikt.
Gå til teksen med ei opa innstelling, og nekt å bli frekk og udanna
"breikjefta" når du no vil jobbe med deg sjølv - mot strømmen, for di
ingen andre verdset deg fornuftig - heilt og fullt for din eigen del og så vidare inn
i det ukjente.
Forsiktig tru basert på odds eller sannsyn-estimat kan bli til gagn. Når
det gjeld tru som ikkje har noe grunnlag, så nekt å tru dei tinga. Hugs
også å løyse problema så tidlig du kan, før dei veks seg
større og blir mye verre å ha med å gjøre. "A stitch in time saves
nine" er eit ordtak om slik problemløysing. (7]
I eit nøtteskal
- Prøv først å få orden i tankane ved nyttig skolegang. Når du er utdanna kan du hjelpe mindre heldige.
- Hugs den katolske kyrkja sitt vink om å hjelpe i konsentriske ringar utetter i ditt "univers".
- Det kollektive tar ein med i framsteget til sist, så vinninga hjelper fleire etter kvart. Det kunne verke bra om alle i bygda kosta for eiga dør og i eigne hagagangar slik - men så er det nokså mange som treng hjelp . . .
Få orden i tankane ved hjelp av grepa element frå den katolske
kyrkjelæra - du kan kanskje gi framsteg til det kollektive mot slutten av livsferda
såleis.
"Det skal eg klare . . . "
Ein kjøpmann hadde blitt nødt til å slå seg konkurs for femte
gong, og no gjekk han gjennom reknskapa med sakføraren sin og ein
rekneskapsførar."Det ser ganske ille ut denne gongen," sa rekneskapsføraren. "Eg kan ikkje sjå korleis du kan klare å betale meir enn fire øre per krone til dei du skuldar."
"Kva?" tok kjøpmannen til motmæle, "eg har alltid betalt ti øre per krone, og det skal eg klare denne gongen også. Ja, jamvel om eg skal ta pengane frå eiga lomme."
