Forkortingar

Forkortingar kan hjelpe kjapt oversyn. Men ein vrimmel av forkortingar i teksten kan gjere han inntil gåtefull, lite skjøneleg og lite tenleg. Ein gjer normalt klokt i å unngå forkortingar i overskrifter, i setningar og avsnitt med (altfor) mange forkortingar allereie, og i tekstar mynta på folk flest.

Forkortingar skal som oftast ha punktum, men det skal ikkje vere punktum i forkortingar for mynt, mål og vekt eller for initialord.

Elles: Dei svært få forkortingane som er merkte med * under (redr og samlr), er ikkje vanlege, men tilmåta til bruk på nettstaden.

A

@ = krøllalfa

adr. = adresse

am. = amerikansk

app. = appendiks, vedlegg

apr = april

attr. = attribuert, tilskrive, attribuerting, tilskriving

aug. = august

avd. = avdeling

avst. = avstytting (forkorting), avstytta (forkorta)

B

bd. = band

bl.a. = blant anna, blant andre

bm. = bokmål

bnr. = bruksnummer

C

ca. (circa) = kring, om lag, omkring, omtrent, rundt, osv.

cand. (candidata, candidatus) = kandidat som har tatt eksamen ved universitet eller høgskole.

CD, cd. = Compact Disc, (initialord som tyder kompaktplate)

cm = centimeter

Co. = Company (engelsk for kompani)

D

d. = daud

da. = dansk

daa. = dekar (1000 m2, eigentleg "ti ar"; eit ar = 100 m2) d.e. = den eldre

d.e. = det er (norsk typografisk teikn for d.e. er ɔ: - Norsk rettskrivningsordbok (Kunnskapsforlaget 1985 > "Tegn og symboler som brukes i norsk". Forklaringsteiknet heiter scilicet, (uttala /:skiliket:/), det vil seie, det er (jf. Collins Dictionaries). På eit par andre språk: that is to say, namely, das heisst, nähmlich.

des. = desember

div. = diverse

dl = desiliter (ein tidels liter; d-en står for desi-, tidel, og l-en for liter)

d.m. = denne månaden

do. = ditto (likeins, av same slag)

dr. = doctor (til dømes i titlar, som dr.philos.)

dr.avh. = doktorgradsavhandling

d.s. = det same, den same, dei same.

d.s.s. = den (det, dei) same som

dus. = dusin (= 12 stk)

DVD, dvd = forkorting for Digital Versatile Disc; dataplate som ser ut som ein CD og er like stor, men som rommar mangfaldige gongar meir.

dvs. = det vil seie (typografisk teikn: ɔ: - Jf. d.e. ovanfor).

d.y. = den yngre

d. = døgn

d.å. = dette året

E

EB = Encyclopaedia Britannica (leksikon). Britannica Online går for det same.

e.g. (exemplia gratia) = til dømes, for eksempel

e.Kr. = etter Kristus

e.l. = eller liknande

eig. = eigentleg

eks. = eksempel; eksemplar

el. = eller

eng. = engelsk

et al (et alii) = og andre, med fleire

etc (et cetera) = og så vidare, osv., og så bortetter, osb.

ev. = eventuell, eventuelt

evt. = etter vår tidsrekning - Språkrådet rår til e.Kr.

F

f. = født

f.eks. = for eksempel (= til dømes)

f.Kr. = før Kristus

f.o.f. = først og fremst

f.o.m. = frå og med

f.t. = for tida

feb. = februar

fig. = figur(leg)

fl. = fleire

forf. = forfattar

fork. = forkorting, forkorta

forts. = fortsette, fortsetting

fr. = fru, frøken

framh. = framhald

fv. = fylkesveg

fvt. = før vår tidsrekning - Språkrådet rår til f.Kr.

G

g = gram

g. = gong(er)

g.; g.m. = gift; gift med

GA (Gesamtausgabe) = samla utgåve (frå tysk)

gen = generell, generelt

gnr. = gardsnummer

GT = Gamle-Testamentet

GW (Gesammelte Werke) = Samla verk (frå tysk)

H

ha = hektar

hf. = hefta (utgåve)

hoh. = høgd over havet

hovudred. = hovedredaktør

hum = humoristisk

Hz = hertz

I

i.e. (id est) = det er, det vil seie

ib. og ibid. (frå latin: ibidem) = same stad

IEP = Internet Encyclopedia of Philosophy

ift. = i forhold til

ill. = illustrasjon; illustrert (av); illustratør

i.s.* (ibi stet) = der står. Tyding: "I jamføringstekst(ar) står": - Somtid brukt om ordspråk og anna har blitt omlaga/nyformulert/modernisert i eit høve.

istf. = i staden for

ital. = italiensk

J

jan. = januar

jf. = jamfør

jnr. = journalnummer

jr. eller jun. = junior

K

k = kilo- (tusen)

kap. = kapittel

kg = kilogram

kl. = klokka

km = kilometer

komm. = kommentar

kr = krone(r)

L

l = liter

l.c. = loco citato (på nemnde stad)

lau. = laurdag

loc cit (loco citato) = på nemnde stad, på den siterte staden, eller i det siterte verket

lnr. = løpenummer

M

m = meter

m.a. = mellom anna, mellom andre

m.a.o. = med andre ord

m.m. = med meir

m.o.t. = med omsyn til

md. = månad(er)

mfl. = med fleire

mg = milligram

mill. = million(ar)

min = minutt

ml = milliliter

mm = millimeter

mod = modifisering, modifisert (endring, tillemping, tilmåting - endra, tilpassa, jenka, tilmåta, tillempa o.a. Det finst mange slag, mellom anna omformulere, utvide, lappe, bøte, og så vidare.

moh. = meter over havet

ms = matskei

mv. = med videre

må. = måndag

N

n.å. = neste år(et)

np. (no place) = ingen (utgivings)stad funnen eller oppgitt

NB (nota bene) = merk vel

nd (no date) = ingen dato funnen eller oppgitt

ndf. = nedanfor

NN = nomen nescio (eg kjenner ikkje namnet)

NO = Noreg (ISOs tobokstavskode)

no. = Norsk

NOU = Noregs offentlege utgreiingar

nov. = november

nr. = nummer, frå latin numero

nyno. = nynorsk

O

o.a. = og anna, og andre

o.l. = og liknande

och = og på svensk

ofl. = og fleire

okt. = oktober

oms. = omsettar, omsetting

on. = onsdag

op (opus) = verk, arbeid (frå latin)

op cit (opere citato) = I det siterte verket

orig = opphavleg

osb. = og så bortetter

osv. = og så vidare

ovf. = ovanfor

P

p. (pagina) = side

p.a. (pro anno) = per år, for året, i året

p.m. (post meridiem) = etter middag

p.m. (post mortem) = etter døden

p.t. (pro tempore) = for tida

passim = gjennom, her og der, spreidd (ut gjennom); utplukk(a) frå tekst ein finn i teksten ein viser til (ved t.d. startsida og sluttsida).

pga. = på grunn av

pkt. = punkt(er)

PR (public relations) = publikumskontakt

ps eller PS (post scriptum) = etterskrift

psevd (psevdonym) = ikkje eige namn, som til dømes pennenamn

Q

q.v. (quod vide) = sjå der, sjå den staden.

R

red. = redaksjon, redaktør, redigert av

redr.* = redaktørar

ref. = referanse, referat

reg. = register, registrert

rev = revidert

rv. = riksveg

S

s eller sek = sekund

s. = side(r)

s.å. = same år(et)

s.d. = sjå denne (dette, desse) (jf. q.v.)

s.m. = same månaden

saml. - samlr* = samlar, samlarar, samling

sen. eller sr. = senior

sep. = september

sj. = sjeldan

Skt = Sanskrit (eldgammalt språk, i same språkfamilie som gresk, latin og gammal-germansk)

SNL = Store norske leksikon

sp. = spansk

spm. = spørsmål

sr. eller sen = senior

sst. = same staden

St. = Sankt, Santa, Santo, Saint (heilag)

stk. = stykk(e)

supra = før i dette skriftet’, ovanfor

sv = svensk

s.v. og sv. (sub verbo eller sub voce) = under ordet (t.d. under det tilslagordet, under den overskrifta).

sø. = søndag

såk. = såkalla

T

t = time

t = tonn

t.d. = til dømes (= for eksempel)

t.o.m. = til og med

tab. = tabell

temp. = temperatur

tidl. = tidlegare, tidlegast

TK = Tormod Kinnes (også T. K.), Theodor Kittelsen og Trondheim Kommune

tlf. = telefon

to. = torsdag

ts = teskei

ty. = tysk eller tysdag

U

und (tysk) = og

UP (University Press) = Universitetsforlag

utdr. = utdrag.

utg. = utgåve, utgitt, utgivar

utv. = utvida, utviding

V

v = vers

vha. = ved hjelp av

viz (videlicet) = det vil seie

vs (versus) = andsynes, overfor, mot, imot

vsa. = ved sida av

W

WP = Wikipedia

Særforkortingar (engelske) [Lenke]

Delstatane i USA med forkortingar

Alabama, AL — Alaska, AK — Arizona, AZ — Arkansas, AR — California, CA — Colorado, CO — Connecticut, CT — Delaware, DE — Florida, FL — Georgia, GA — Hawaii, HI — Idaho, ID — Illinois, IL — Indiana, IN — Iowa, IA — Kansas, KS — Kentucky, KY — Louisiana, LA — Maine, MA — Maryland, MD — Massachusetts, MA — Michigan, MI — Minnesota, MN — Mississippi, MS — Missouri, MO — Montana, MT — Nebraska, NE — Nevada, NV — New Hampshire, NH — New Jersey, NJ — New Mexico, NM — New York, NY — North Carolina, NC — North Dakota, ND — Ohio, OH — Oklahoma, OK — Oregon, OR — Pennsylvania, PA — Rhode Island, RI — South Carolina, SC — South Dakota, SD — Tennessee, TN — Texas, TX — Utah, UT — Vermont, VT — Virginia, VA — Washington, WA — West Virginia, WV — Wisconsin, WI — Wyoming, WY

Tilvisingar til bøker ved kodebokstavar

1. Om tilvisingsbokstavar

Ein kan vise til bøker og andre verk som er med i eit avgrensa materiale (tilfang) ved å bruke avstytta ord eller nokre få bokstavar som viser til boktitlane og tidvis spare mykje bry slik, fordi fulle boktilvisingar jamt er fleire gongar så lange som dei avkorta tilvisingane. Bruken av stutte kodeord - nokre få bokstavar greier seg helst - for boktitlar er vanlegast der ein har eit avgrensa utval bøker ein viser til, så som bøker frå ein tradisjon.

Kodeord (tilvisingsbokstavar og -tal som erstattar boktitlar i tekstar) finst både i standardiserte former og som meir uformelle variantar.

2. Byrjingsbokstavar til ord i titlar. Initialord, akronym og tilvisingar til grunntekstar

Det kan mang ein gong høve for ein som skriv kladd og uformelt, å vise til bøker og andre tekstar ved hjelp av nokre få bokstavar. Byrjingsbokstavar frå utvalde, kjennelege ord i tittelen går kanskje bra. Boka Veien til Agra kan til dømes få "Vta" som tilvising i tekst, og forklaring på "Vta" i ei særleg liste attåt. Det er forbokstaven til kvart av dei tre orda som er sett saman, enkelt og greitt.

"Vta" er døme på korleis initialord blir til. USA, Nato, og tv er laga over same leisten, etter same opplegget. Eit akronym er altså eit initialord av ord som kjem etter kvarandre og som blir lesne som eit vanleg ord (og ikkje bokstav for bokstav). Døme: Nato, laser, radar.

Bøker i eit avgrensa materiale (korpus: tekstsamling, innsamla materiale) kan få standardiserte tilvisingsforkortingar etter kvart. Det gjeld blant anna visse grunntekstar. Verk innan ei avgrensa samling tekstar, og også i eit mindre offisielt utval tekstar, kan også få forkorta tilvisingar som blir forklarte i verka det gjeld og i bøker som viser til dei. Bøkene i Bibelen får gjerne titlar etter slikt opplegg: "Paulus' første brev til tessalonikarane" og "første tessalonikarbrev" blir ofte korta ned til "1 Tess". Ein sparer plass og lesarar ved slike åtgjerder, kanskje særleg når titlane er lange og uvante, som til dømes Nrisimhapurvatapaniya Upanisad. Forkortingar av slike tekstar blir gjort på individuell basis, og kan skilje seg frå verk til verk, men Upanishad har "Up" som vanleg forkorting.

3. The Chicago Manual of Style blir brukt her

Det finst mange bøker og system som viser korleis ein formar tilvisingar (1) i tekst og (2) attåt tekst så den som vil, venteleg finn fram til verka det blir vist til i teksten.

1. Ein av fleire måtar er altså bruk av kodetilvisingar i teksten - til dømes initialord, akronym og nesten-akronym. Og det går heilt fint å legge til sidetilvisingar attom kodeorda.

2. For seg kjem i tillegg ei nøyaktig liste over kva forkortingsorda tyder, for tekst etter tekst. Der står det også kven som har skrive boka, heile boktittelen, kva for utgåve ein syner til om det finst fleire utgåver, kor boka blei gitt ut, av kva for forlag, og kva år. Det finst litt ulike reglar for oppstillingsmåten i ulike manualar, også kalla style guides, stilgaidar. Ein svært utbreidd måte å vise til verk på i dag, er å skrive etternamnet på forfattaren, årstalet for utgiving, og så legge til sidetal i teksttilvisinga. Det finst fleire detaljar om det, mange oppskriftsverk om slikt. Hovudopplegget kallast Harvard-systemet.

I bibliografien til Gullvekta står bøker og anna lista opp så ein bibliotekar kan finne fram til verka. Kodeorda som er nytta her på nettstaden, er synt fremst for kvar referanse. Slike kodar ser helst bibliotekaren vekk frå. Han eller ho kan bruke det som kjem attom bokkodane, det som samsvarer med det eine tilvisingssystemet i Chicago Manual of Style (CMS), 16. utgåve (for tida). Kapittel 14 og 15 gjer greie for dei to dokumentasjonsmåtane frå den handboka.

Noko meir detaljerte oppriss av kunsten å tilvise, får ein heller lære seg når det blir tiltrengt, og i nøye samsvar med den lokalt godtatte bruken. Han skil seg ein heil del frå lærestaden til den andre, og frå fagfelt til fagfelt.