Enkle Ginott-råd

14 › 1 › 11

Enkle behov, enkle vink

Dr. Haim Ginott:

var professor i barnepsykologi ved New York University;
var rådgivar i barnepsykiatri for mellom anna FN.
er vidkjent for bøker om tilpassingar mellom foreldre og barn, tilpassingar mellom foreldre og tenåringar, og mellom lærarar og elevar.

Kanskje anna hjelp enn sjølvhjelp

Det er ikkje alt som tener staten som tener veslemann. Kva kan ein stille opp med? I hardkjøret i samfunnet i dag er det grenser for kva ein vinn med. Tomkjørte foreldre er neppe det beste i oppsedinga. Når ein tek eit oversyn over totalstoda, står oppsedinga i heimen i ein samanheng der ein kjører seg og ofte kjem utmatta heim, endatil nedstemt. Så kan hende er ikkje sjølvhjelp og velvilje godt nok, kan hende lyt det meir profesjonell hjelp til.

Og saka er vel ofte at hjelp utanfrå kjem i seinaste laget. Det er handlingar barnet skal lære å kontrollere, og her har barn behov for at foreldre og oppdragarar er klare, greielege og konsekvente.

Hjelp sjølvrespekt

Psykolog Bjørn Killingmo summerer i føreordet sitt til På talefot med barna at Ginott ikkje set fram noko ideal om uhemma utfalding. Hovudgrunnen er at Ginott legg vekt på å unngå forvirring.

Haim Ginott dreg fram at barn i dag kan ha lite artikulerte og ofte forvirra snuskfantasiar, og at skuldkjensle undergrev sjølvrespekten og truleg også utvikling av god sjølvkjensle.

Sjølvrespekt som ikkje er einfaldig, kan gi godt og fritt nok liv etter kvart. [s 5-9]

Utfordrande, enkle råd

Dei som kan gagnast av sjølvhjelpsråd, kan hugse å leggje vekt på autentisitet, kor godt ein liker tinga og råda, og truverdet til den eller dei som kjem med råda. Ein treng også å vurdere - lausleg i starten - kor krevjande og utfordrande det kan bli å følgje tips og bra råd. Omleggingar kan titt koste tid og energi, mest i starten. Ein skal også avgjere med seg sjølv kva ein ikkje klarer, kva ein klarer lett, og så bortetter.

Også barn handlar som dei gjer fordi det verkar som det gir mest. Dei seier kanskje ikkje alle motiva som verkar i dei, men det går kanskje godt å avdekkje dei med takt. Det er ikkje sikkert det er lett, for ofte kan ikkje barna seie kva som eigentleg driv dei til det eine og det andre. Det er lyst. Men ein kan gjette på kva som ligg attom handlingar. Det kjem nær kjernen i Ginotts verk. Når ein leitar etter å forstå barna sine, finn ein lett nøklar - heller det enn å bli forvirra og einsam. Klapp barnet på kinnet eller noko slikt og la henne fortelje korleis ho kjenner seg. Merk deg kroppshaldninga, kroppsspråket også, og gi klok respons på det. Du kan til dømes seie til barnet sitt, "Det ser ut som du har hatt ein tøff dag" for å opne opp. I fall barnet eller den unge ikkje vil seie noko, har forelderen iallfall synt at han bryr seg, cares. Men ein skal også hugse å gi barnet fordelen av tvil - å la tvil komme barnet og den unge til gode. Det er ikkje alltid liketil.

Stå imot trongen til å preike når det er gjenkjenning av eitkvart som krevst. Gi kjenslene høve til å bli gode att. Barna er sjølvreparerande organismar innan visse grenser. Slepp dei fram. Ver flinke som lyttarar meir enn som snakkarar.

Barn og vaksne lærer betre når dei kan kjenne seg trygge.

I staden for å straffe nokså lat ulydnad, kan ein heller ty til naturlege følgjer. Kjem ikkje barnet til middag, kan ein kanskje la den stå kald og vente - og å la barnet sjølv varme den opp, bør også vere lov, om det kan passast inn.

Det kan vere bra å vurdere kva som kan bli barnas ventelege reaksjonar på saker og ting, for å vere budd.

Å nære barnas interesser utan å bli klengete, er ein del av kunsten.

På mangt finst ingen enkle universalsvar, og ut frå nøkkelråd kan ein tillempe til eigne forhold. Det lyt ein leve med og bruke beste skjøn med dette for auge: velvære, vekst og utvikling for barnet.

Det er fint for barn og vaksne å bruke tid saman til hyggelege aktivitetar. Og det skadar vel ikkje å leggje merke til kva barnet ber om heller.

Somtid kan det gjere godt å hugse bakover i felles fortid, for om mogeleg å vinne meir trivsel og glede i familien.

Noko til om Haim Ginott

Tankane til humanisten Ginott er ganske like dei ein finn hos forfattarar som er inspirerte av Carl R. Rogers. Forslaga til Ginott om å vere sakleg og unngå spydigheiter, ikkje nytte merkelappar på nokon, og vidt omsyn til at ingen skal tape ansikt, samstemmer også med Rogeriansk rådgiving.

Ginott sitt framlegg om ikkje å rose tankelaust, har kontaktpunkt til framlegg av Rudolf Dreikurs.

Og vekta som Ginott legg på å lytte, er lik Thomas Gordons hjelpande lytte-dugleikar. Det same gjeld handtering av sinne og vink om korleis unge kan byggje positiv sjølvakting.

Ginott fortel også at ved disiplinering, som kan vere tiltrengt somme tider, skal ein fokusere på situasjonen, og aldri barnet sitt vesen eller personlegdom. Ginott seier også til foreldre at når eit barn lèt til å be om å bli straffa, skal ein hjelpe barnet å handtere skuld og sinne i staden, og la vere å gi etter for "straffetrykk".

Tankane til Ginott er stadig aktuelle av di dei botnar djupt. [Taub]

Litteratur

Bpc: Ginott, Haim G. Between Parent and Child. Rev. og oppdatert av Alice Ginott og H. Wallace Goddard. New York: Three Rivers, 2003.

Bpt: Ginott, Haim G. Between Parent and Teenager. New York: Avon, 1971.

Htt: Faber, Adele, og Elaine Mazlish. How to Talk So Kids Will Listen and Listen So Kids Will Talk (How to Help Your Child).. Ny utg. London: Piccadilly Press, 2001.

Par: Ginott, Haim: På talefot med barna. Gyldendal. Oslo, 1970. [Between Parent And Child. Avon. New York, 1956]

Ptt: Ginott, Haim: På talefot med tenåringene. Aschehoug. Oslo, 1971. [Between Parent and Teenager. Avon, New York, 1969].

Taub: Robert T. Tauber. Classroom Management: Sound Theory and Effective Practice. 4. utg. Westport, CT: Greenwood Press, 2007:234-35.

Tch: Ginott, Haim G. Teacher and Child: A Book for Parents and Teachers. New York: Avon, 1975.

Wep: Faber, Adele, og Elaine Mazlish med Lisa Nyberg. What Every Parent and Teacher Needs to Know: How to Talk so Kids Can Learn at Home and in School. New York: Rawson, 1995.

BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
© 1998–2009, Tormod Kinnes. [E-POST] — Ansvarsfråskriving: [LENKJE]