GULLVEKTA, NORSK DEL  

Purpurdragen: Ord av Konfutse (Confucius)

 13 › 3 › 11

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE   NESTE



Purpurdragen

Kvar tid har sin Konfutse (Ordtak).
"Purpurdragen" er eit utval enkle, tilmåta ord og ordtak fra Kongfutse sine Samtalar. Det finst ei nynorsk bok å jamføre med (under), og James Legges engelske omsetjing av heile verket finn er her: [LENKJE].
      Jamføringar til kapittel og vers er sett til bak kvart ord nedafor. Er det ord du ikkje forstår, kjem du til ei ordbok ved å klikke på 'Søk' oppe til venstre på sida.
      - Tormod Kinnes


Confucius, Konfu-Zi, as imagined
Konfutse, også kalla Confucius, blei fødd 551 f.Kr. og døydde i 479. Han er ein vidgjeten filosof, lærar, og teoretikar. Ideane hans har påverka Aust-Asia sterkt opp gjennom historia, og gjør det den dag i dag. Det dei reknar som fødselsdagen hans, den 28. september, er offisiell høgtidsdag i Taiwan.
      Konfutse vandra vidt omkring og søkte jobb hos ulike fyrstar, ville opne utdanningsdørene for alle, og trudde på å utvikle seg sjølv. Gjetorda om han spreidde seg, og det voks opp ei retning etter han. Den legg vekt på å oppføre seg. No over til kapitla og ytringar ifrå dei:


1

Den verkelig gode steller godt med rota; når rota står fast, vil Tao [Vegen, utvegen, måten o.a. slikt] vekse [1.2].

Ein får vere plikttru og ordhalden [1.8].

Gi akt på slutten [1.9].

God son syner nok vørdnad for far sin [jf. 1.11].

Den verkelig gode er varsam med orda sine [1.14].

Den fattige kan likevel finne glede [jf. 1.15].

Når ein er rik får ein vere glad i sed og skikk [jf. 1.15].


2

Dei tre hundre gamle dikta vil seie: "Utan avvik" [jf. 2.2].

Tiang ming er det djupe himmelen vil ha fram [jf. 2.4].

Ver aldri ulydig [2.5].

Ver ein god son [2.6].

Far og mor uroar seg kanskje for om god son er sjuk, ikkje for om han har gjort noe gale [jf. 2.6].

Følgjesvein Hui er ikkje dum! (Kongzi sette han høgast) [2,9].

Kveik det gamle for å lære å kjenne det nye [2.22].

Den som ikkje lærer av far, er i fare [jf. 2.15].

Tal varsamt og sjå mye. Då vil få klandre deg [jf. 2.18].

God son dyrkar vennskap med brør [2.21].

Å sjå kva som er rett, men ikkje gjere det, er ikkje vakkert.* [jf. 2.24].


3

Den som ikkje er medmenneskelig, kva skal vel han med rituala sine? [3.3].

Den som ikkje er medmenneskelig, kva skal vel han med musikk? [3.3].

Dei edle tar ikkje del i tevlingar. Unntaket er bogeskyting! [3.7].

Sed og skikk kan ein nok tale om, men vitneprov, det er godt å ha [3.9].

Ein får vere glad, men ikkje styrlaus [3.20].


4

Det er helst det medmenneskelige som gjør eit grannelag vakkert [4.1].

Den som ikkje er medmenneskelig, kan ikkje lenge tole medgang [4.2].

Medmenneske finn ro i det medmenneskelige [4.2].

Den vise finn nytte i det medmenneskelige [4.2].

Kan ein ikkje gjøre det ved hjelp av Tao, Vegen,, er det beste å slutte med det [4.5].

Det er ikkje bra å vike frå det medmenneskelige [4.5].

Hør Tao om morgonen [4.8].

Den verkelig gode tar side for det som er rett for å halde fram å vere medmenneske [4.10].

Ein bør kjenne alderen til foreldra sine, jamvel om det gir både glede og uro [4.21].

Rette dygda blir ikkje lenge grannelaus [jf. 4.25].


5

Ein vegg av møkk kan ikkje pussast [5.9].

Det er klokast å høre orda hans og dernest sjå etter om han gjør som han seier [jf. 5.9].

Den verkelig gode (edle) er vørdsam i framferda si, tener med omhug, rett gåvmild, rettvis i det han legg på hine [jf. 5.15].

Det kan halde å tenkje seg om to gonger før ein handlar [jf. 5.19].

Ein får tenkje seg om så mange gonger som skal til, før ein gjør noe ut av det.* [jf. 5.19].

Eit ønskemål: Ha godhug for ungdommen! (Den kan vel trenge det) [jf. 5.25].

Eg har enno ikkje møtt noen som kunne sjå eigne feil og så gå i seg sjølv og ta skulda! - Kongzi [5.26].


6

Yan Hui gjorde ikkje same mistak to gonger. (Gjør likeins) [6.2].

Den verkelig gode hjelper dei naudtrengte [6.3].

Ver ein edel lærd! [6.11].

Er ein vakker, men ikkje veltalande, kan det vere vanskelig å greie seg no for tida. [6.14].

Å gle seg over noe ligg langt høgare enn berre å elske det [6.18].

Den vise finn hugnad i vatnet, den medmenneskelige i fjella [6.21].

Den medmenneskelige er stille, den vise er glad [6.21].

Eit edelt menneske vil ikkje i fella [6.24].

Må himmelen knuse kva gale eg har gjort! - Kongzi [6.26].

Berre få blant folket har følgt Middelvegen [6.27].


7

Det plagar meg å ikkje kunne endre det som ikkje er godt. - Kongzi [7.3].

Finn kveik der den er å finne (t.d. i kunsten) [7.6 endra].

Lik gjerne langt fullendt musikk [jf. 7.13].

Kongzi tala ikkje om opprør [7.20].

Kongzi underviste mellom anna i å vere ordhalden, oppførsel, og kulturarv [jf. 7.24].

Kongzi skaut aldri fugl i reiret [7.26].

Gjør eg eit mistak, får andre visselig vite det! - Kongzi [7.30].

Mild og fredfull, men ikkje skremmande, var Kongzi [7.37].


8

Den verkelig gode er trufast mot sine næraste [8.2].

Sorgfull er songen til ein døyande fugl, gode er orda til ein døyande mann [8.4].

Hald råskap og ovmot langt unna barn i sær [jf. 8.4].

Sømelig minespel er bra å ha, og like eins høviske ord og tonelag [8.4].

Den verkelig gode lar seg ikkje rokke [8.6].

Ein får stå støtt ved hjelp av det vel etablerte [8.9].

Noen fullfører naturen sin med musikk [jf. 8.9].

Det er ikkje lett å finne ein som kan lære i tre år utan tanke på løn [8.12].

Eg skjønar meg ikkje på dei som ikkje vil lære, sa Kongzi [8.16].


9

Kongzi var udogmatisk, og ikkje hardnakka [9.4].

Den verkelig gode treng kan hende ikkje så mange praktiske evner [jf. 9.6].

Ein får no og då selje vakre smykke om prisen er god! [jf. 9.12].

Elva stoggar verken natt eller dag [9.16].

Det hjelper vel å vere like glad i dygder som i fagre kvinner [jf. 9.17].

Det finst blomar som ikkje ber frukt [9.21].

Ungdommen skal vørdast [9.22].

Ungdommen får vørdast, elles blir framhaldet verre [jf. 9.22].

Det er nok meir verdifullt å lære og rette seg av føredøme, enn å hylle dei. [jf. 9.23].

Ein skal vel no og då gle seg over smigrande ord, men det verdifulle er å saumfare dei (Det kan liggje eitkvart attom smigeren)! [9.23].

Du kan ikkje ta viljen frå ein bondetamp! - Confucius [9.25].

Når det blir kaldt, er furu og sypress dei siste som visnar (Neppe) [9.27].


10

Kongzi var jo sjølvtrygg og kledde seg stundom i lin [10.2, 7].

Kongzi let eldre med stokk få gå først ut av forsamlingslokalet [jf. 10.10].

Å bøye seg djupt og slavisk sømmer seg heller dårlig mellom venner [jf. 10.15].


11

Yan Hui, han var glad i å lære (Det kan du òg vere). - Kongzi [11.6].

Kan den som ikkje kan tene menneska, tene ånder? [jf. 11.11].

Du skjønar enno ikkje livet, korleis skal du då kunne skjøne døden? - Kongzi [11.11].

Unge venner, slå på tromme . . . De får lov! - Kongzi [11.16].

Det nyttar når ein får eigedommen sin til å vekse [jf. 11.18].

La gjerne prognosane dine treffe blinken [11.18].

Zigong (Ci) hadde ofte rett i spådommane sine [11.18].

Det skal lønne seg å setje i verk det bra du hører [jf. 11.21].


12

Rør deg ikkje på usedelig, usmakelig vis [jf. 12.1].

Å vere fåmælt er vanskelig! - Kongzi [12.3].

Å vere medmenneske er vanskelig [jf. 12.3].

Skulle Den verkelig gode bry seg om at han ikkje har brør? [12.5].

Ein skal ikkje la urett og sårande slarv gå inn på seg [12.6].

Vidsynte blir mang ein gong offer for drypande baktale [jf. 12.6].

Den som har lærdom i kulturarven, går vel ikkje over streken! [12.15].

Den ekte framgangsrike er ærlig og glad i rettvise, og vil vel ikkje blåse seg opp - [jf. 12.20].


13

Kongzi sa til ein som ville lære hagebruk. "Så god som ein gammal gartnar er eg ikkje." [13.4].

Ein skal gå inn for stegvis betring av levestandarden sin [jf. 13.8].

Gi dei rike opplæring [13.9].

Dersom ein ikkje rettar opp seg sjølv, korleis då rette opp andre? [13.13].

Er det ikkje bra om orda mine gode og ingen går imot dei? [13.15].

Godt styrte er lykkelige [jf. 13.16].

Herrane står alltid ved orda sine. - Kongzi [13.20].

Trege gjør ikkje kva som helst (Dei har slik ein fordel). - Kongzi [13.21].

Nydelige samspel kastar neppe Den verkelig gode villig vrak på [jf. 13.23].

Det beste er om dei gode i landsbyen likar ein mann og dei som ikkje er gode, mislikar han [13.24].

Å sende folk utan opplæring i krig, vil vel seie å kaste dei vekk [jf. 13.30].


14

Ikkje alle modige er medmenneskelige [jf. 14.5].

Veltalande er ikkje alle dydige [jf. 14.5].

Ser han vinning, tenkjer den fullkomne først gjennom om den er rett [jf. 13.13].

Når den fromme er glad, ler han vel [jf. 14.14].

Når det er rett, tar den gode [jf. 14.14.].

Ein får la folk studere for sin eigen del, for å bli betre menneske [jf. 14.25].

Dei beste dreg seg unna menneskesamfunnet. Dei neste drag seg unna styre og stell; dei neste kvinner, dei neste samtale [14.39].

Å vere eldre utan noe vidare å formidle vidare, det er å vere ei plage! [14.46].


15

Dei veltalande og usømelige kan vere farlige [jf. 15.10].

Den verkelig gode forkastar ikkje sanningar på grunn av den som seier dei, så hardt som det kan vere [jf. 15.22].

Gjør ikkje mot andre det du ikkje ønskjer for deg sjølv [15.23].

Dersom alle mislikar han, lyt det granskast nærare. Dersom alle liker han, lyt det også granskast nærare [15.27].

Mennesket kan utvide mennesket [jf. 15.28].

Når orda når fram, er det fullt nok [jf. 15.40].

Ein får vel la evnelause halde seg i ro [jf. 15.1].


16

Når Vegen rår i verda, tar helst ikkje vanlige menneske del i ordskifte om kva som er galt med styre og stell [16.2].

Å vere venn med gjølande og ettergivande, det blir til skade [16.4].

Å gle seg over venner, det er til gagn [16.5].

Den verkelig gode vaktar seg iallfall for havesjuke [16.7].

Den smålige vanvørder og likefram spottar dei store [16.8].

Dei som har strevd og ikkje lært noe, verkar let låge [jf. 16.9].

Der den verkelig gode kjem i tvil, spør han [16.10].


17

Dei mye dumme kan ikkje tvingast til å bli gode. - Kong Anguo [jf. 17.3].

Ein får elske sannmæle og ærlig fastleik [jf. 17.8].

Dagens sjølvtrygge er gretne og dagens dumme svikefulle. - Kongzi [17.16].

Å spele dam må vel vere betre enn ikkje å gjøre noe [jf. 17.22].


18

Den verkelig gode kvittar seg ikkje med gamle vener utan god nok grunn [jf. 18.10].


19

Den verkelig gode har medynk med dei duglause [19.3].

Den verkelig gode lærer for å gå Vegen (Tao) [jf. 19.7].

Sola og månen verkar det uråd å klive over [jf. 19.24].


20

Den verkelig gode er bydande, men mest ikkje skremmande [jf. 20.2].


BØLGJE

Litteratur  
      Konfutse. Samtalar. Frå kinesisk med innleiing og kommentarer av Ole Bjørn Rongen. Oslo: Det Norske Samlaget, 1988.

OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 2005–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]