(37, 55]
Gjennom indre bilde kjem erotisk
vekst til stades for mange
Livskvalitet omfattar å finne stilla og nyte fullmånen. Å leike meir og
syne litt sunn galskap. Å leve slik at nokon i dag er glad for at du er til. (jf. 13,
utdr.)
Gjennom indre bilde (tankebilde) kan du sjå deg sjølv på veg til
noko.
Når livet ditt blir minska til strev for støtt å halda takten, er det
grunn for gjennomgripande endring. (jf. 104) (4)
Erotisk vekst kan ikkje tvingast fram. (127)
Gjennom sjokket og fortvilinga til
den før urørte naturen kan ein faktisk opnast for andre i ein kunst det
naturlegvis tar tid å lære
Det erotiske hentar næring frå spontanitet og glede. (124)
Gir vi merksemd til det vi ikkje ønsker, kan det ha ein tendens til gjenta seg.
(93)
Gjennom sjokket og fortvilinga, og kanskje også svekka sjølvtillit kan du
få kontakt med eigen veikskap. (jf. 133, mod.)
Det skapande finst i alle menneske som er opne for overraskingar og motstand. (93)
Den urørte naturen er til. ✪
Ros deg sjølv og ver din eigen målestokk rett som det er. (jf. 142)
Førestill deg at du er i eit svært støttande og oppmuntrande
miljø. God visualisering er ein kunst som det naturlegvis tar tid å lære
. . . (82)
Ved avleiingsmanøvrar eller tenketid kan du vinne tid til å samle tankane og
planlegge alternative løysingar. (jf. 66)
Våg å feile for å finne ut kva som er rett for deg. (51)
Du kan erstatte det keisame og det kunstige med eit levande og spennande liv ⚶
Å meistre noko er ei kjelde til glede. (21, 42) (7)
- Du kan sjå gravalvor som ein opp-ned retningsvisar.
- Gjennom indre bilde kjem erotisk vekst til stades for mange.
- Gjennom sjokket og fortvilinga til den før urørte naturen kan ein
faktisk opnast for andre i ein kunst det naturleg nok tar tid å lære (Naturen er
også innvendig, i form av alle lystene).
Innsjå at gravalvor syner tilkortkomming, liksom jatting vidt og breitt.
Å opne seg for samkvem med andre tar det mest eit liv å lære, for vi
går gjennom mange livsfasar, og somt er nytt i kvar fase.
Ein flokk soldatar diskuterte mellom anna kva dei skulle gjere når dei kom
seg ut att av det militære.
"Det første eg skal gjere når eg kjem ut av hæren", sa
ein, "er å gi sersjanten ein på nasen."
"Jaså, så det vil du", sa ein kompis nær ved, "Men du får
stille deg opp på linje og vente på tur som alle oss andre."
Litt om Halldor Skard
I tilfelle du vil kjenne meir til Halldor Skard, som ikkje sit med hovudet djupt nedi papir og evigvarande prosjekt: Han er født i 1944 og har doktorgrad i pedagogikk. Han var førsteamanuens ved Noregs idrettshøgskole, der han forska og underviste ved seksjon for coaching og psykologi 1969–2006, hadde kontoret sitt oppi skogen, og der både tenkte og utfalda han seg kreativt. Han blei dansande pensjonist i 2006.
Skard har skrive om så som positiv sjølvutvikling, oppmuntringsfilosofi og glede. Den første boka hans, "Den lille oppmuntringsboken" kom i 1985. Der står mellom anna "Eg smiler til speilet, og merkeleg nok: det smiler alltid tilbake". (s. 30). Han trur i eit Dagblads-intervju at den noko klisjeprega boka oppmuntra nesten alle lesarane (!), men i dag ville han neppe skrive slike opplistingar.
I 2004 kom han med boka "Kunsten å oppmuntre". Det er meir filosofi enn psykologi som kjem fram i den.
Skard reagerer også mot billege teoriar som fortel lesaren at "gjer de dette og dette, blir de svært lykkelege", og han blir såra om nokon kallar bøkene hans lettvinte. Det ligg for han å ville ha andre til å røre seg, han sel berre på rykte, utan marknadsføring, og har opplevd ein heil del.