![]() |
Nettalar | |||||||||||||||||||||
|
Kvinnebryst og rette varsemdKvinnebryst
Det er kvinnebryst på sitt beste. Dei fremmar reale oppleitingar og innsmett også, etter kvart. - og likevel . . .Ein kan få det betre når ein tek omsyn til sunne og skeptiske prognosar. Så Murphys lov er god å ty til for den som sjekkar og er føre var for å fjerne sjansane for at vondt og leitt skal hende.
Gryande tankarEr det rom for ein og anna burlesk og annleis stubb i dag? Filosofi betyr i regelen at nokon tenkjer med brei labb omkring eitkvart. Same kva, det går jamt bra å dra fordel av kjelder. Lødig internettmateriale skal hjelpe deg å få i stand romslege or tolleg rimelege samgangar: Vinn statelege, breie og temmeleg sjølvhjelpte oversyn, og skap nette framstellingar etter kvart. Å gå fram nokolunde slik og sirleg i lange baner, skulle hjelpe kjekke å komme lenger fram i ei "ny verd" prega av Internett-kontakt. Kvarmann kan komme i kontakt med gode, kjekke, mangfaldige mellomkulturelle oppsedingstenkjarar ved hjelp av Internett. Nytte tilseier klar fordel. God smak i klesvegen, god takt og smart kultur er helst slik at ein kanskje ikkje treng by seg fram stort, fordi søt diskresjon ofte ligg høgare. Å ha tilgang til store samlingar av kvalitetstekstar på nettet er eit gode. Og som postmannen kan ein bruke tunga og plystre, skjere grimasar og røre hender og kvarandre. Det kjem i tillegg - utan servar til hjelp, kan leiting etter tekstar ta mykje tid. Få av alle Internett-adressene som finst i dag, er slike som det lønner seg for ein akademikar å referere. Med Internett skulle ein truleg gå fram djupt økonomisk i langdrag. Adi Sankara, mannen som organiserte mykje av munkevesenet i India, fortel at vi projiserer det "djupe" og "djuptenkte" or eiga merksemd ved ein finurleg prosess. No held vi den tenkte verksemda hemmeleg for oss sjølve dagen lang. Så langt har vi teoretikarar i kvantefysikk med oss - Niels Bohr mellom fleire. Dei fortel også at ikkje alt som er bra er lett å få fram (artikulere), enda om bra enkel framlegging er kjennemerke på at ein har forstått faget sitt, etter Erwin Schrödinger og andre. [Thd] (2) Ei side som ikkje er med blant dei tretti-førti første oppslaga i ein kjent søkjemotor, får få eller ingen til å lese seg. Men oppføring i bra emnekatalogar og direkte sidetilvisingar kjem også med i biletet og hjelper. (4) Internett har blitt verktøy, og er lykka god, blir vi ikkje bundne. (5) Vinninga kan fort gå opp i spinninga om ein kastar vekk tida framfor skjermen. Ein får ikkje la håp overdøyve klar tankeverksemd. Gå frametter rund og ferm og fager når livet er lyst, og gjerne på mange måtar. Så kan det gå. (6) Treng å vere lødig og interessant, truleg. Den greie listeservaren har ved dettesin autoritet. Gir høvelege, rå og runde middel til å avgjere mangt med stil og fin pli. Det lønner seg vel også å ha allierte på si side for den som vil inn, og å kunne bruke dei vent og nøysamt - gjere rett for seg. Det ligg mangt underforstått i og rundt bruk av tilvisingar og kjeldebruk. (7) Alternativet: å vere byttedyr Det gjeld også maskiner og programvare. Det gjeld å ha greileg veg for urøynde; den er brukartenleg. Dermed kan somme kommunisere milevis. (8) Også for Internett gjeld det at ikkje alle sutrande er høflege.
Der er vel ein veg for den som er vågal, og for bonden også.
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] © 19992009, Tormod Kinnes. [E-POST] Ansvarsfråskriving: [LENKJE] | |||||||||||||||||||||