NORSK DEL, GULLVEKTA

Plantelærdom

 15 › 2 › 5 SETT SEKSJON SPøRSMÅL SØK NETTSTADSIDENE FØRRE NESTE
RESERVASJONAR Homøopati og blomstermedisin 
– SAMLINGA

Planteinndelingar og laust og fast

I BOKA Nyttevekster i farger (Aschehoug. Oslo, 1957) deler Jørgen Vasshaug inn plantane slik oversikta syner:
  • Stivelsesplanter;
  • Sukkervekstar;
  • Oljevekstar;
  • Grønsakvekstar;
  • Fruktvekstar;
  • Kryddervekstar;
  • Stimulansvekstar;
  • Lege- og giftplantar;
  • Fiber- og spinnevekstar;
  • Fargeplantar;
  • Parfymeplantar;
  • Vekstar som gir trevirke;
  • Sand- og slambindande plantar.

Ein og same vekst kan ha fleire bruksmåtar. Den kan bli brukt for å stimulere, lege og forgifte: Noko kjem an på doseringane. Noko kjem an på kva deler av veksten vi bruker, og kor lenge. Og noko kjem an på nøyaktig kva vi gjer ut av den veksten vi har med å gjere.

Den enkle oversikta hjelper oss å hugse at vi er avhengige av plantar - indirekte eller direkte - for å overleve. Vi har mykje glede og nytte av plantane, og kunne hatt meir. Plantar blir brukt til anna enn å ha i seg som mat, drikke, medisin og meir.

OVERLAG viktig å hugse når ein gir seg ut i skog og mark, åker og eng, frå fjøre til fjell for å sanke ville vekstar: ikkje alt som veks og gror er etande; noko kan vere giftig, ja, dødeleg.

Allier deg med ein som kan, første gongene du er ute og sankar. Då går det lettare. Mykje bra etande er å finne når ein har basiskunne; anna også. Det finst bøker om å overleve i naturen og finne og lage til forskjellig slags mat i villmarka, til dømes.

I eit langstrakt og kupert land kjem ein rekke vekstar kjem til ulike tider i de ulike landsdelar.

DEI GAMLE kinesarane sa: "Lev når du er ung, les god litteratur når du har blitt eldre, så opplevingane dine kan gi rikare lesing."

Viss du ikkje åt dødeleg giftig sopp og andre farleg då du levde livet som ung og ulest, kan du jo nå å bli gammal og klar til å studere, du også. Håpet er der, iallfall.

Handbøker som floraer og hagebøker - vandrarbøker også - kan vere greie.

Basisrådet: Plukk ikkje vekstar til matlaging om du ikkje veit heilt sikkert kva det er. Mat frå ville vekstarhar elles lange tradisjonar her i landet. Vi kan sanke både til matlaging, folkemedisin, og til anna. [Vib]

OPP

Latinske namn på plantedelar med meir

albus – kvit
alpinus – som veks i fjellet
amara – bitter
angustifolia – smalblada
anisum – ettårig
aquifolius – med stikkande blad
arenaria – veks på sand
arvenese – veks på åker
auritus – - øyra (ørete)
aviculara – til fuglane
avium – fuglanes
baccatus – bærfrukta
borealis – nordleg
campester – som veks på grasmark
candicans – skinande kvit
canina – hund
carpinifolius – med blad som agnbøk
catharitica – avførande, reinsande
coeruleus – himmelblå
communis – vanleg utbreidd
concortus – vridd, snodd
cordatus – hjerteforma
cortex – bark
deciduus – avfallande
effusus – utsperra
excelsior – høgare
exelsa – opprettståande, høg
farfara – jagar vekk hoste
flos – blomst
folide – blad
fragilis – skjør
fructus – frukt
fruticosus – sterkt buskete
glabra – naken, bar
glaucus – blågrå
glutinosus – klebrig
grandifolia – storblada
grandis – stor
graveolens – sterkt luktande
hederacea – eføyliknande
helios – sol
helix – snodd
herba – plante (urt)
hybridus – krysning
insititius – innpoda
integerrimus – heilranda
laevis – jamn
lanceolata – lansettblada
lutea – gul
major – større
montanus – veks på berg (i fjellet)
nanus – dvergaktig
niger – svart
nigra – svart
nobilis – edel
occidentalis – frå Vesten
odorata – velluktande
officinalis – apotekarplante
oxycantha – med spisse tornar
palustris – som veks i sumpar
penduneulata – utrusta med blomstra stilk
petraeus – som veks på klippar
platanoides – som liknar platan
platyphyllus – breiblada
plicatus – samanfolda
pseudo – falsk
pubescens – dunhåra
pungens – stikkande
racemosus – med blomster i klasar
repens – krypande
rugosus – rynka
sativura – dyrka, sådd
scoparius – som liknar ein kost
silvestris – veks i skog
sorbifolius – med blad som rogn
spinosa – tornete (torn)
spinosus – med greintornar
taxifolius – med blad som barlind
tremulus – skjelvande
trichocarpus – med hårete frukter
tricolor – trefarga
urbanum – veks ved bebudde stader
urens – brennande
usitatissimum – mykje brukt
verrucosus – vortete
verus – ekte, sann
vulgaris – vanleg

Homøopati og blomstermedisin 
– SAMLINGA
Homøopati og blomstermedisin - SLUTTBOLK

Homøopati og blomstermedisin - LITTERATUR  

Vib: Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Oslo: Damm, 2001.

Homøopati og blomstermedisin - OPP SETT ARKIVDEL NESTE

Homøopati og blomstermedisin BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, tilvisingar og meir. [LENKJE]
© 1999–2011, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-POST].  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]