Norsk del, Gullvekta
Plantekunne
Seksjon › 5 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

Planteinndelingar og laust og fast

I boka Nyttevekster i farger (Aschehoug. Oslo, 1957) deler Jørgen Vasshaug inn plantane slik oversikta syner:
  • Stivelsesplanter;
  • Sukkervekstar;
  • Oljevekstar;
  • Grønsakvekstar;
  • Fruktvekstar;
  • Kryddervekstar;
  • Stimulansvekstar;
  • Lege- og giftplantar;
  • Fiber- og spinnevekstar;
  • Fargeplantar;
  • Parfymeplantar;
  • Vekstar som gir trevirke;
  • Sand- og slambindande plantar.

Ein og same vekst kan ha fleire bruksmåtar. Han kan bli brukt for å stimulere, lege og forgifte: Noko kjem an på doseringane her. Noko kjem an på kva delar av veksten vi bruker, og kor lenge. Og noko kjem an på nøyaktig kva vi gjer ut av den veksten vi har med å gjere.

Den korte oversikta hjelper oss å hugse at vi er avhengige av plantar - indirekte eller direkte - for å overleve. Vi har mykje glede og nytte av plantane, og kunne hatt meir. Plantar blir brukt til anna enn å ha i seg som mat, drikke, medisin og meir.

Overlag nyttig og viktig å hugse når ein gir seg ut i skog og mark, åker og eng, frå fjøre til fjell for å sanke ville vekstar: Ikkje alt som veks og gror er etande; noko kan vere giftig, ja, døyeleg.

Allier deg med ein som kan, første gongane du er ute og sankar. Då går det gjerne lettare. Mykje bra etande er å finne når ein har basiskunne; anna også. Det finst bøker om å overleve i naturen og finne og lage til forskjellig slags mat i villmarka, til dømes.

I eit langstrakt og kupert land kjem ei rekke vekstar i sving for sesongen til ulike tider i dei ulike landsdelane.

Dei gamle kinesarane sa: "Lev når du er ung, les god litteratur når du har blitt eldre, så opplevingane dine kan gi rikare lesing."

Viss du ikkje åt døyeleg giftig sopp og andre farleg då du levde livet som ung og ulest, kan du jo nå å bli gammal og klar til å studere. Hald godt håp i live.

Handbøker som floraer og hagebøker - vandrarbøker også - kan vere greie.

Basisrådet: Plukk ikkje vekstar til matlaging om du ikkje veit heilt sikkert kva det er. Mat frå ville vekstarhar elles lange tradisjonar her i landet. Vi kan sanke både til matlaging, folkemedisin, og til anna. [Ulltveit 2001]

OPP

Latinske namn på plantedelar med meir

albus — kvit
alpinus — som veks i fjellet
amara — bitter
angustifolia — smalblada
anisum — ettårig
aquifolius — med stikkande blad
arenaria — veks på sand
arvenese — veks på åker
auritus — - øyra (ørete)
aviculara — til fuglane
avium — fuglanes
baccatus — bærfrukta
borealis — nordleg
campester — som veks på grasmark
candicans — skinande kvit
canina — hund
carpinifolius — med blad som agnbøk
catharitica — avførande, reinsande
coeruleus — himmelblå
communis — vanleg utbreidd
concortus — vride, snodd
cordatus — hjarteforma
cortex — bark
deciduus — avfallande
effusus — utsperra
excelsior — høgare
exelsa — opprettståande, høg
farfara — jagar vekk hoste
flos — blomst
folide — blad
fragilis — skjør
fructus — frukt
fruticosus — sterkt buskete
glabra — naken, bar
glaucus — blågrå
glutinosus — klebrig
grandifolia — storblada
grandis — stor
graveolens — sterkt luktande
hederacea — eføyliknande
helios — sol
helix — snodd
herba — plante (urt)
hybridus — krysning
insititius — innpoda
integerrimus — heilranda
laevis — jamn
lanceolata — lansettblada
lutea — gul
major — større
montanus — veks på berg (i fjellet)
nanus — dvergaktig
niger — svart
nigra — svart
nobilis — edel
occidentalis — frå Vesten
odorata — velluktande
officinalis — apotekarplante
oxycantha — med spisse tornar
palustris — som veks i sumpar
penduneulata — utrusta med blomstra stilk
petraeus — som veks på klippar
platanoides — som liknar platan
platyphyllus — breiblada
plicatus — samanfolda
pseudo — falsk
pubescens — dunhåra
pungens — stikkande
racemosus — med blomster i klasar
repens — krypande
rugosus — rynka
sativura — dyrka, sådd
scoparius — som liknar ein kost
silvestris — veks i skog
sorbifolius — med blad som rogn
spinosa — tornete (torn)
spinosus — med greintornar
taxifolius — med blad som barlind
tremulus — skjelvande
trichocarpus — med hårete frukter
tricolor — trefarga
urbanum — veks ved bufaste område
urens — brennande
usitatissimum — mykje brukt
verrucosus — vortete
verus — ekte, sann
vulgaris — vanleg

Innhald


Planteinndelingar, latinske ord for plantedelar og norsk forklaring, Litteratur  

Brust, Gerald and Elizabeth T. Maynar. Organic Vegetable Production. West Lafayette, IN: Purdue University, nd. -- Oversiktleg.

Cook, Will. Urban Gardening: How to Grow Food in Any City Apartment or Yard No Matter How Small. Sunrise, FL: Authentic Health Coaching, 2012.

Crawford, Martin. Creating a Forest Garden. Reprint with amendments. Totnes, Devon: Green Books, 2012.

Garden Organic. Organic Gardening Guidelines. Warwickshire, UK: Garden Organic / Henry Doubleday Research Association, nd.

Hamilton, Geoff. Organic Gardening. Ny amerikansk utg. New York: Dorling Kindersley, 2011.

Lavelle, Christine og Michael. The Organic Gardener: How to Create Flower, Vegetable, Herb and Fruit Gardens Using Completely Natural Techniques. London: Southwater, 2004.

Neeson, Robyn. Going Organic: Organic Vegetable Production. A Guide to Convert to Organic Production. Yanco NSW: AgriFutures Australia (formerly: Rural Industries Research and Development Corporation), 2007.

Nielsen, Harald. Planter i folkemedisinen. Oslo: Cappelen, 1977.

Turner, Julie. Organic Gardening: Beginner's Manual. Seattle, WA: Amazon Digital Services, 2013.

Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Oslo: Damm, 2001.

Vasshaug, Jørgen. Nyttevekster i farger. Oslo: Aschehoug, 1957.

Planteinndelingar, latinske ord for plantedelar og norsk forklaring, opp Seksjon Sett Neste

Planteinndelingar, latinske ord for plantedelar og norsk forklaring BRUKARGAID: [Lenke]
© 1999–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]