Plantelærdom
| 15 › 2 › 5 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Planteinndelingar og laust og fast
I boka Nyttevekster i farger (Aschehoug. Oslo, 1957) deler Jørgen Vasshaug inn plantane slik oversikta syner:- Stivelsesplanter;
- Sukkervekster;
- Oljevekster;
- Grønsakvekster;
- Fruktvekster;
- Kryddervekster;
- Stimulansvekster;
- Lege- og giftplantar;
- Fiber- og spinnevekster;
- Fargeplantar;
- Parfymeplantar;
- Vekster som gir trevirke;
- Sand- og slambittande plantar.
Den enkle oversikta hjelper oss å hugse at vi er avhengige av plantar - indirekte eller direkte - for å overleve. Vi har mye glede og nytte av plantane, og kunne hatt meir. Plantar blir brukt til anna enn å ha i seg som mat, drikke, medisin og meir.
OVERLAG viktig å hugse når ein gir seg ut i skog og mark, åker og eng, frå fjøre til fjell for å sanke ville vekstar: ikkje alt som veks og gror er etande; noe kan vere giftig, ja, dødelig.
Allier deg med ein som kan, første gongane du er ute og sankar. Då går det lettare. Mye bra etande er å finne når ein har basiskunne; anna også. Det finst bøker om å overleve i naturen og finne og lage til forskjellig slags mat i villmarka, til dømes.
I eit langstrakt og kupert land kjem ein rekke vekstar kjem til ulike tider i de ulike landsdelar. DEI GAMLE kinesarane sa: "Lev når du er ung, les god litteratur når du har blitt eldre, så opplevingane dine kan gi rikare lesing."
Viss du ikkje åt dødelig giftig sopp og andre farlig då du levde livet som ung og ulest, kan du jo nå å bli gammal og klar til å studere, du også. Håpet er der, iallfall.
Floraer og andre vandrarbøker og hagebøker kan vere greie.
Basisrådet: Plukk ikkje vekstar til matlaging om du ikkje veit heilt
sikkert kva det er. Mat frå ville vekstar
har elles lange tradisjonar her i landet. Vi kan sanke både til matlaging, folkemedisin, og
til anna. [Vib]
Latinske namn på plantedelar med meir
- albus – kvit
- alpinus – som veks i fjellet
- amara – bitter
- angustifolia – smalblada
- anisum – ettårig
- aquifolius – med stikkande blad
- arenaria – veks på sand
- arvenese – veks på åker
- auritus – - øyra (ørete)
- aviculara – til fuglane
- avium – fuglanes
- baccatus – bærfrukta
- borealis – nordlig
- campester – som veks på grasmark
- candicans – skinande kvit
- canina – hund
- carpinifolius – med blad som agnbøk
- catharitica – avførande, reinsande
- coeruleus – himmelblå
- communis – vanlig utbreidd
- concortus – vridd, snodd
- cordatus – hjerteforma
- cortex – bark
- deciduus – avfallande
- effusus – utsperra
- excelsior – høgre
- exelsa – opprettståande, høg
- farfara – jagar vekk hoste
- flos – blomst
- folide – blad
- fragilis – skjør
- fructus – frukt
- fruticosus – sterkt buskete
- glabra – naken, bar
- glaucus – blågrå
- glutinosus – klebrig
- grandifolia – storblada
- grandis – stor
- graveolens – sterkt luktande
- hederacea – eføyliknande
- helios – sol
- helix – snodd
- herba – plante (urt)
- hybridus – krysning
- insititius – innpoda
- integerrimus – heilranda
- laevis – jamn
- lanceolata – lansettblada
- lutea – gul
- major – større
- montanus – veks på berg (i fjellet)
- nanus – dvergaktig
- niger – svart
- nigra – svart
- nobilis – edel
- occidentalis – frå Vesten
- odorata – velluktande
- officinalis – apotekarplante
- oxycantha – med spisse tornar
- palustris – som veks i sumpar
- penduneulata – utrusta med blomstra stilk
- petraeus – som veks på klippar
- platanoides – som liknar platan
- platyphyllus – breiblada
- plicatus – samanfolda
- pseudo – falsk
- pubescens – dunhåra
- pungens – stikkande
- racemosus – med blomster i klasar
- repens – krypande
- rugosus – rynka
- sativura – dyrka, sådd
- scoparius – som liknar ein kost
- silvestris – veks i skog
- sorbifolius – med blad som rogn
- spinosa – tornete (torn)
- spinosus – med greintornar
- taxifolius – med blad som barlind
- tremulus – skjelvande
- trichocarpus – med hårete frukter
- tricolor – trefarga
- urbanum – veks ved bebudde stader
- urens – brennande
- usitatissimum – mye brukt
- verrucosus – vortete
- verus – ekte, sann
- vulgaris – vanlig
- alpinus – som veks i fjellet
Litteratur
Vib: Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Oslo: Damm, 2001.
 |
 |
 |
 |
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
© 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]