| |
I boka Nyttevekster i farger (Aschehoug. Oslo, 1957) deler Jørgen
Vasshaug inn plantane slik oversikta syner:
- Stivelsesplanter;
- Sukkervekster;
- Oljevekster;
- Grønsakvekster;
- Fruktvekster;
- Kryddervekster;
- Stimulansvekster;
- Lege- og giftplantar;
- Fiber- og spinnevekster;
- Fargeplantar;
- Parfymeplantar;
- Vekster som gir trevirke;
- Sand- og slambittande plantar.
Ein og same vekst kan ha fleire bruksmåtar. Den kan bli brukt for å stimulere,
lege og forgifte: Noe kjem an på doseringane. Noe kjem an på kva deler av
veksten vi bruker, og kor lenge. Og noe kjem an på nøyaktig kva vi gjør
ut av den veksten vi har med å gjøre.
Den enkle oversikta hjelper oss å hugse at vi er avhengige av plantar -
indirekte eller direkte - for å overleve.
Vi har mye glede og nytte av plantane, og kunne hatt meir.
Plantar blir brukt til anna enn å ha i seg som mat, drikke, medisin og
meir.
OVERLAG viktig å hugse når ein gir seg ut i skog og mark, åker og eng, frå fjøre til fjell for å sanke ville vekstar: ikkje alt som veks og gror
er etande; noe kan vere giftig, ja, dødelig.
Allier deg med ein som kan, første gongane du er ute og sankar. Då
går det lettare. Mye bra etande er
å finne når ein har basiskunne; anna også. Det finst bøker om å overleve i naturen og finne og lage til forskjellig slags mat i villmarka, til dømes.
I eit langstrakt og kupert land kjem ein rekke vekstar kjem til ulike tider i de
ulike landsdelar.
DEI GAMLE kinesarane sa: "Lev når du er ung, les god litteratur
når du har blitt eldre, så opplevingane dine kan gi rikare lesing."
Viss du ikkje åt dødelig giftig sopp og andre farlig då du levde livet som ung og ulest, kan du jo nå å bli gammal og klar til å studere, du også. Håpet er der, iallfall.
Floraer og andre vandrarbøker og hagebøker kan vere greie.
Basisrådet: Plukk ikkje vekstar til matlaging om du ikkje veit heilt
sikkert kva det er. Mat frå ville vekstar
har elles lange tradisjonar her i landet. Vi kan sanke både til matlaging, folkemedisin, og
til anna. [Vib]

- albus kvit
- alpinus som veks i fjellet
- amara bitter
- angustifolia smalblada
- anisum ettårig
- aquifolius med stikkande blad
- arenaria veks på sand
- arvenese veks på åker
- auritus - øyra (ørete)
- aviculara til fuglane
- avium fuglanes
- baccatus bærfrukta
- borealis nordlig
- campester som veks på grasmark
- candicans skinande kvit
- canina hund
- carpinifolius med blad som agnbøk
- catharitica avførande, reinsande
- coeruleus himmelblå
- communis vanlig utbreidd
- concortus vridd, snodd
- cordatus hjerteforma
- cortex bark
- deciduus avfallande
- effusus utsperra
- excelsior høgre
- exelsa opprettståande, høg
- farfara jagar vekk hoste
- flos blomst
- folide blad
- fragilis skjør
- fructus frukt
- fruticosus sterkt buskete
- glabra naken, bar
- glaucus blågrå
- glutinosus klebrig
- grandifolia storblada
- grandis stor
- graveolens sterkt luktande
- hederacea eføyliknande
- helios sol
- helix snodd
- herba plante (urt)
- hybridus krysning
- insititius innpoda
- integerrimus heilranda
- laevis jamn
- lanceolata lansettblada
- lutea gul
- major større
- montanus veks på berg (i fjellet)
- nanus dvergaktig
- niger svart
- nigra svart
- nobilis edel
- occidentalis frå Vesten
- odorata velluktande
- officinalis apotekarplante
- oxycantha med spisse tornar
- palustris som veks i sumpar
- penduneulata utrusta med blomstra stilk
- petraeus som veks på klippar
- platanoides som liknar platan
- platyphyllus breiblada
- plicatus samanfolda
- pseudo falsk
- pubescens dunhåra
- pungens stikkande
- racemosus med blomster i klasar
- repens krypande
- rugosus rynka
- sativura dyrka, sådd
- scoparius som liknar ein kost
- silvestris veks i skog
- sorbifolius med blad som rogn
- spinosa tornete (torn)
- spinosus med greintornar
- taxifolius med blad som barlind
- tremulus skjelvande
- trichocarpus med hårete frukter
- tricolor trefarga
- urbanum veks ved bebudde stader
- urens brennande
- usitatissimum mye brukt
- verrucosus vortete
- verus ekte, sann
- vulgaris vanlig

Litteratur
Vib: Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Oslo: Damm, 2001.
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
© 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST]
|