![]() |
Kalama Sutta i utdrag | |||||
| 14 2 6 | ||||||
|
Kalama Sutta i utdragBuddhas personnamn var Siddhartha. Namnet på klanen hans var Gautama. Buddha er tittelen hans, og tyder "den vakna", som blir friare omsett til "den opplyste". Det finst ulike stavemåtar. Desse er frå sanskritspråket. Dei tidlegaste forteljingane om Buddha er nok frå talane (sutraane, suttaane) som blir tilskrivne han. Kalama Sutta er del av Kesaputti Sutra i Anguttara Nikaya 3.65.
Det gjekk gjetord om Buddha vidt omkring. Ein gong han var i Kosalalandet, gjekk han innom Kesaputtastaden der. Kamalafolket i Kesaputta høyrde at han var verdig i ord og gjerningar, ein lærar for både menneske og guddomlege vesen gjennom direkte kunnskap som var nådd, storleg oppvakna, og at han fortalde folk om rette ting å gjere (Dharma, det som generelt sømmer seg, og stundom i detaljar). Så mange av dei kom og helsa med respekt, og sa: "Vørde Gautama, du som av deg sjølv har forstått klart gjennom direkte innsikt! Somme munkar og bramanar vitjar Kesaputta. Dei legg ut om, forklarer og herleggjer sine eigne doktrinar. Doktrinane til andre snakkar dei nedsettande om, spottar dei, viser forakt for dei og rakkar ned på dei. Som følge tviler vi på alt dei lærer oss. Kven har talte sant og kven har talte gale?" Buddha sa: "På slike vilkår er det sjølvsagt berre naturleg å vere usikker og i tvil, Kamalafolk. Når det er grunnlag for tvil, blir uvisse født. Lev slik:
"Kalamaborgarar, når de sjølve forstår direkte at 'Dette (desse tinga) er usunt, dette er klanderverdig, dette blir fordømt eller klandra og kritisert av dei vise, desse tinga leier til fattigdom og liding om dei blir godtatt og praktisert', så skulle de gi dei opp. Kalamafolk, når de sjølve sansar direkte at 'desse tinga (dette og hint) er sunne, utan lyte, rost av dei vise, og fører til velvære og velstand og lykke når ein tar dei til seg og praktiserer dei', då skulle de godta og bruke dei", sa Buddha [Forteljinga ovanfor er avkorta]. Å tvile og undersøke skikkeleg før ein går inn for noko, er del av standard-forsking òg. Buddha seier at fridom til å dra i tvil og undersøke dugande ut frå det, får gjelde hans eiga lære også. Ein får etterprøve den, altså, og treng ikkje tru (eller ikkje-tru) for å praktisere buddhismens kjernar. Dei høver for sjølvhjelp, altså personleg praktisering dessutan. Buddha seier i avskjedstalen sin at den som lever etter læra og lever heiderleg i all si ferd, han eller ho er det som heidrar Buddha aller mest og viser Buddha størst respekt. [Mahaparinibbanasuttanta kap 5, i Bsa 116]. Kjerna i Kalama Sutta er fine råd om korleis ein skal stelle seg overfor somt: (1) Tru ikkje utan vidare; (2) jamfør med erfarne; (3) og gransk høveleg for å vinne velferd, velvære og lykke. Det er å skikke seg vel, og det ligg stor livshjelp i å bli skikkeleg dyktig og erfaren slik. Det Buddha opplyser om, er til hjelp mot usunn dogmatikk, kanskje mot svindel og bedrag også, og fremmer sjølvstendig tenking imot å vere uklok og godtruen (og legg gjerne slikt som "automatisk", "uvilkårleg", "dogmatisk", "blindt", "dumt", "gale" og "utan vidare" til "gudtrugen" som det vel kan høve). ✑ Heile Kalama Sutta på engelsk. [Lenke] ✑ Kjernetilfang på engelsk. [Lenke] |
|
Kalama Sutta står i "Kesamutti Sutta" som 5. sutta (sutra) i Tre-boka (Mahavagga) i Dei stegvise fråsegnene (Tika Nipata).]
|
|
© 20052012, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-POST]. Ansvarsfråskriving: [LENKE] |