Norsk del, Gullvekta
Tilfriskingsarbeid
Seksjon › 5 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

Tilfrisking

Det er til vanleg betre å stå enn å dette og så reise seg opp att med ein skade. Det er tilsvarande betre å halde seg frisk enn å streve med å bli bra att, sidan "Ein skal vere godt frisk for å tole opphald på eit sjukehus," som det heiter. Det gjeld enda meir etter at farlege sjukehusinfeksjonane har komme.

Det same gjeld byliv på grunn av bylufta mange stadar. Frisk luft i lungene kan gjere godt, men legemiddel har sideverknadar, biverknadar, og somme bygg seg opp i langdrag. Det skulle ein vare seg imot om ein får det til.

Det offentlege Noreg går elles inn for eigenomsorg. Ei eller fleire familielegebøker er godt å ha - oppdaterte bøker, sidan tilrådde behandlingar kan bli endra.

I somme tilfelle kan ein utfylle legemiddel med komplementær behandling, i andre tilfelle slett ikkje. Det kan vere gråsoner imellom desse polane. Ein gjer godt om ein lar vere å ta inn det skadelege - det er nokså individuelt endatil.

Det kan fort komme på banen kva for komplementære tiltak eller "greier" ein gjerne vil prøve. Etter familielegebøker kan ein til dømes leite opp til bra alternative kjelder om dei finst. Ein får også gjere vel og rådføre seg med legen sin for å vere på tryggare grunn.

Ein kan truleg spare seg for mangt ved å auke trivselstiltak og bygge helsereservar mens ein har det bra og er frisk. Som sagt, det er mogeleg å reise seg att om ein fell; det er iallfall mogeleg for mange. Og kan hende det finst alternativ til legemiddel rundt om - og komplementær medisin har mange utlaup. Det finst mange retningar, som shiatsu, akupressur, blomstermiddel (frå plantar, for menneske), urter, kosthald, og mykje anna. Somt går godt i spann med vanleg behandling, og somme legar har ein fot i kvar leir, som Stig Bruset, forfattar av Helse på grønn resept (2001) i lag med ein homeopat. Hovudnorma er og blir: "Det skal vere forsvarleg, og dessutan tenleg."

Ein får merke seg at avslapping i klinisk forstand er ikkje det same som å ha ein roleg kveld framfor TV-en, ta eit par drinkar eller sitte og snakke med gode vennar.

Som hjelp til å overvinne problem kan visualiseringar tas med: Dei kan ha ein viss effekt, bidra eit stykke på veg, og kanskje gjere utslag nok i enkelte tilfelle.

Somme menneske er meir visuelle enn andre - dei tenker i bilde. Andre sansar tinga på andre måtar. Somme føler dei, andre tenker mykje meir i ord.

TO TOP

Fleire vink

Det Amerikanske Instituttet for kreftforsking (AICR) meiner at den beste måten å fremme god helse på i det store og heile, er å ete balansert, og få i seg mest plantebasert og næringsmessig kompakt kost.

Dei fleste kaloriane bør komme frå grønsakar, frukt, fullkorn og bønner, heiter det der i garden.

Ein blir rådd til å ete mindre feitt, mindre sukker - især mindre kvitt, mineraltømt sukker - og meir fiber, dersom ein kan tole fiber i kosten, då.

Mindre kjøt og mjølkeprodukt fordi dei er stinne av metta feitt og kolesterol. Kaldpressa planteoljar i staden for smør og margarin.

Unngå herda feitt.

Mykje mindre steikt, sterkt salta og røyka mat.

AICR tilrår nesten alle desse stega som vern mot ulike krefttypar, og som hjelp til å minske risikoen for hjarte- og karsjukdom.

Og så fremmer slikt inntak god helse, heiter det.

Den med matallergi lyt gjere det han eller ho kan for å tillempe vinka til seg og si stode.

Det Nasjonale Kreft-Instituttet (NCI) koplar ein tredel av alle kreftdødsfall til kosthaldet. Instituttet seier vi kan minske risken for kreft og andre kroniske sjukdommar gjennom kosthaldet. Både AICR og NCI trur at det i det store og heile gjer godt å ete plantebasert kosthald. Det kan vere fornuftig å innlemme meir av det, men det er ikkje alt grønt som er sunt, og heller ikkje alt plantebasert. Noko er fælande giftig, tilmed. Ein skal bruke skjønn. Dessutan er balanse, moderasjon og variasjon nokre nøkkelord.

- og ha eit positivt livssyn (så lenge du kan klare det)

Kan vi kanskje legge til noko?

  • Vel økologisk (biologisk) kosthald systematisk, om ikkje anna så for trivselen til dyra.
  • Reduser vanleg koksalt (kjøkkensalt), og erstatt det med slikt som saltfattig urtekrydder, om det går an. (Jf Wikipedia, "Seltin")
  • Ikkje overkok grønsakene så dei ikkje verkar fine eller innbydande. At dei er godt kokte, går bra.
  • Ikkje svidd mat og fæle skorper.
  • Mat med ekte, fine, friske fargar gjer seg ofte.
  • Dampkoking kan vere bra, avhengig av kva for vitaminar ein har med å gjere.
  • Lettstelte panner og gryter treng lite olje og feitt.
  • Med ein mikrobølgjeomn kan ein varme, koke, og grille så godt som utan feitt, og utan mykje søl. Dessutan kan han vere tryggare for gløymske ved at han slår seg av til fastsett tid.
  • Det kan vere lurt å kutte ned inntaket av metta feitt. I juni 2009 kom elles Verdshelseorganisasjonen til at transfeitt er usunt og bør vekk frå kosthaldet. Transfeittet som ein får aller mest i seg av i dag, er produsert industrielt som eit biprodukt ved hydrogenisering av planteoljar. Transfeitt er ikkje godt for helsa, fortel Verdshelseorganisasjonen.
  • Ein får sjå til å konsumere nokså lite sukker. Det finst anna søtstoff utan løynde oppfeitingsfølger, som stevia.

Råda til dei to institutta gagnar helse, og kan verne mot hjartesjukdom, slag, kreft, og meir til, heiter det.

Innhald


Tilfrisking, steg på vegen til å bli frisk att, Litteratur  

Backhouse, Jonathan. Essential Health and Safety Study Skills. Abingdon, UK: Routledge, 2013.

Boik, John. Natural Compounds in Cancer Therapy: Promising Nontoxic Antitumor Agents from Plants and Other Natural Sources. Princeton, MI: Oregon Medical Press, 2001.

Bruset, Stig, og Dag Tveiten. Helse på grønn resept: Hvordan forebygge og behandle de vanligste sykdommene og plagene med vitaminer, mineraler og urter. Rev. utg. Oslo: Gyldendal, 2001.

Cleary, Thomas, tr. Sex, Health, and Long Life: Manuals of Taoist Practice. Boston: Shambhala, 1999.

Fields, Gregory P. Religious Therapeutics: Body and Health in Yoga, Ayurveda, and Tantra. Albany, NY: State University of New York, 2001. ⍽▢⍽ Dr Fields var dosent i filosofi ved Southern Illinois University i Edwardsville då han skreiv boka. Han tar for seg forhold mellom kropp, helse og læking slik dei blir systematiserte innan dei tre tradisjonstunge indiske systema klassisk yoga, ayurveda og tantra. Det er inga bok med enkle sjølvhjelpsprogram. Fields diskuterer femten helsefaktorar (parameter), basert på to ayurvediske tekstar. Faktorane er meint å fremme holistisk og proaktiv handtering i det heile. Det er om å gjere å kultivere helse i heile personen, på alle plan, i alle hovudområde - om det lar seg gjere. -- Det er tale om biologiske og økologiske forhold; medisinske og psykologiske; sosiokulturelle og estetiske; og metafysiske og religiøse. Det er dei fire hovudgruppene. Den som er frisk, klarer betre å tilpasse seg miljø [som ikkje er helseskadelege] og ta vare på seg sjølv utan å hamne i former for pine (dukkha). Sunne klarer dessutan å stette seg vellykka [nok] til menneska omkring og nære skaparanden [les: vere skapande] sin livet gjennom. -- Fields samanfatter somt med at "helsa påverkar og blir påverka av samfunnet" - det er her tale om ein samansett "vev" som omfattar forhold, naturen, og det guddommelege. Boka går såleis inn i breiare samanhengar enn enkle gjer-det-sjølv-bøker. Ved det setter ho somt i eit breitt perspektiv som det kan vere verdt å ta med seg for den som er over middels interessert i yoga, tilfrisking og vidare utvikling like til vi sannar Sjølvet i og bak oss. Gelb, Michael J. og Tony Buzan: Lessons from the Art of Juggling. Aurum Press. London, 1995.

Givens, D. Ian, Samantha Baxter, Anne Marie Minihane and Elizabeth Shaw, eds. Health Benefits of Organic Food: Effects of the Environment. Wallingford, UK: CABI, 2008.

Hales, Dianne. An Invitation to Health: Choosing to Change. Belmont, CA: Wadsworth Cengage Learning, 2011.

Ineichen, Bernard. Homes and Health: How Housing and Health Interact. Abingdon, UK: Taylor and Francis, 2003.

Irwig, Les, Judy Irwig, Lyndal Trevena, and Melissa Sweet. Smart Health Choices: Making Sense of Health Advice. 2nd ed. London: Hammersmith Press, 2008.

Jourdan Didier, and Sandrine Broussouloux. Health Education in Schools. The Challenge of Teacher Training. Saint-Denis: Jean-Marc Piton, 2011.

Kølpin, Sarah Zobel. Lev deg lykkelig med Positiv Psykologi. Tr. Kari Olsen. Rev. norsk utg. Oslo: Engelstad Forlag, 2010.

Leung, Ping-Chung, and Harry Fong, eds. Alternative Treatment for Cancer. London: World Scientific, 2007.

Lewitt, Paul et al.: Boken om kreft. Universitetsforlaget. Oslo, 1980.

Liu, Da. The Tao of Health and Longevity. London: Routledge and Kegan Paul, 1978.

Mindell, Earl I., and Virginia Hopkins. Prescription Alternatives: Hundreds of Safe, Natural, Prescription-Free Remedies to Restore and Maintain Your Health. New York: McGraw-Hill, 2009.

Nyklicek, Ivan, Lydia Temoshok and Ad Vingerhoets, eds. Emotional Expression and Health Advances in Theory, Assessment and Clinical Applications. Hove, UK: Taylor and Francis, 2005.

Peters, Michael, ed. British Medical Association: Complete Home Medical Guide. Fully rev. London: Dorling Kindersley, 2010.

Smith, Tony, ed. British Medical Association: Complete Family Health Guide. 2nd ed. London: Dorling Kindersley, 2005.

Smith, Tony, and Sue Davidson, eds. The British Medical Association New Family Doctor Home Advisor. 3rd ed. London: Dorling Kindersley, 2001.

Stephens, Christine. Health Promotion: A Psychosocial Approach. Maidenhead, UK. Open University Press / McGraw-Hill Education, 2008.

Summers, Richard F., and Jacques P. Barber. Psychodynamic Therapy: A Guide To Evidence-Based Practice. New York: The Guilford Press, 2010.

Wright, Susan D. Be Your Own Therapist: Recipes for Emotional Health. Mill Valley, CA: Vision Books International, 2003.

Tilfrisking, steg på vegen til å bli frisk att, opp Seksjon Sett Neste

Tilfrisking, steg på vegen til å bli frisk att BRUKARGAID: [Lenke]
© 1999–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]