Norsk del, Gullvekta
Bhagavad Gita: Ei lita innleiing
Seksjon › 9 Sett Søk Førre Neste

Yoga-ord

Reservasjonar Innhald  

Hærane står fylka imot kvarandre på valen. Detalj frå akvarell frå rundt 1700, India, Mewar.
Oppstilt før slaget. Indisk akvarell frå ca. år 1700.

Bhagavad Gita - også Bhagavad-Gita, Bhagavadgita og gitaen - er eit dikt på sanskrit. Gitaen store episke diktverket Mahabharata. Gitaen er ein samtale mellom Gudmannen Krishna og fyrsten Arjuna rett framfor eit stort slag i oldtids-India. Slaget i kjømda kjem av familiestrid, der guruar og slektningar kjem til å slåss mot kvarandre på liv og død, slik krigaræra kravde i dei tider.

Arjuna forstår han er fanga i dette nettverket, sjølv om det er fælt å drepe guruar, slekt og andre stormenn. Krishna fortel han her korleis ein gjer yoga og er innom fleire detaljar frå livskunsten, i stor grad med røter i Upanishadane. Dei er ei rekke læreverk frå gamle India.

Ordet yoga har mange tydingar. Til sjuande og sist kviler læra til Bhagavan Krishna på at Eitt er, ekam sat, som det heiter på Sanskrit. Einskapen finst bortom det ein til vanleg oppfattar med sansane, men også eit stykke inni det skapte, som omfattar ganske mykje og mangfaldig. Dessutan tonar Person-Gud direkte fram frå det oversanselege, og er kalla Bhagavan, Den Salige, Herre, Gud. Krishna blir halden for ei slik framtoning.

For den som vil halde seg på god fot med Gud, gjeld det å avstemme seg til Gud og få skikk på eit levevis som duger. Her kjem noko ulike yogavegar inn, og blandingar og variantar av dei.

Dei atten kapitla i gitaen er:

1. Arjuna ser ut over slagmarka og blir sturen. Arjuna og Krishna køyrer i stridsvogna til ein stad midt mellom dei to hærane. Arjuna ser slektningane sine på hi sida av slagmarka, og mister motet og motivasjonen til å slåst.

2. Om den strålande røyndommen. Krishna fortel at Arjuna ikkje treng fortvile og gi opp slik. Kroppar kan drepast, men ikkje sjølvet i kvar av dei. Slik er den gamle indiske læra. Arjuna er krigar og har plikt til å følgje krigarvegen og slåst.

3. Om handling og handlingars makt. Arjuna spør korfor han er tvinga til å kjempe dersom kunnskap er viktigare enn handling. Krishna framhevarat den rette måten å handle på er å gjere dei høvelege pliktene sine for det gode, men utan å la seg plage av korleis resultata måtte bli.

4. Oversanseleg visdom. Krishna seier at han har levt gjennom mange liv, alltid undervisning Yoga for gi vern til rettvise, og å fjerne dei som ikkje er det. Han poengterer at det er ganske avgjerande å finne ein god guru, som her tyder meir enn 'lærar'.

5. Å gi avkall på mangt. Arjuna spør Krishna om det er betre å gi avkall på handling enn å handle. Krishna svarer at det kan vere gagn i begge vegane men at handling er gildare.

6. Dhyana, meditasjon. Krishna fortel om høveleg meditasjon for å kome langt innetter ved det.

7. Sannkjenning. Krishna lærer vegen til kunnskap, jnanayoga.

8. Gud som Brahman. Krishna definerer omgrep som Brahman, Adhyatma, karma, atman, adhibhuta og adhidaiva og forklarer korleis ein kan komme han i hug når ein døyr, og dermed nå ein høgare tilstand.

9. Løynd for alle unntatt få. Krishna fortel om Panteisme, "alle vesen er i meg" som ein måte å tenkje seg Han på i alle tilhøve.

10. Herlegdom kjem fram. Krishna seier at han er den endelege kjelda til alle materielle og åndelege verder. Arjuna seier seg samd i at Krishna er høgaste vesenet.

11. Om den universelle forma. Arjuna naudber Krishna om å få sjå den universelle forma Hans. Visvarupa. Han får det som han vil og blir vettskremt av å sanse ein guddommeleg stråleglans som femner om vesen og materien i universet.

12. Inderleg ømheit. Krishna fortel om godhug-vegen ein skal dyrke fram, bhaktiyoga.

13. Nytaren i medvettsfeltet. Krishna fortel om naturen (prakriti), livsnyting (i Purusha) og medvett.

14. Tre eigenskapar i blandingar. Krishna fortel om dei tre eigenskapane, gunaane, som til saman - på sett og vis - er å tenkje seg i alle vesen.

15. Den ypparste i verda. Krishna fortel om eit symbolsk tre som står for materielt liv. Treet har røter i himmelen og lauvverket sitt på jorda. Krishna seier at dette mektige treet lyt ein felle skikkeleg, likesælas øks er for det, for å klare å nå vidare innetter i djup meditasjon.

16. Kva er guddommeleg, kva er demonisk? Krishna fortel at menneske er ulike - at somme har guddommeleg vesen og mange har demonisk vesen, og kva som skil desse gruppene. Han fortel at ein kan nå høgare og bli betre ved å gi slepp på vonde lyster, urettvis harme og ved å skilje rettferdige gjerningar frå galne. Til hjelp har ein fornufta og råd frå mange heilage skrifter.

17. Tru blir varsamt inndelt. Krishna fortel det er tre slags tru, tre slags kunnskap, tre slags handlingar og tre slags matvanar. Klassifisertingane er ut frå dei tre kvalitetane, gunaane.

18. Kalla til avkall. Til sist Krishna ber Arjuna å gi slepp på lov og rett og religiøsitet, dharma, og knyte seg til Han og ikkje anna. Han seier dette er det høgste og mest fullkomne å gjere i livet.

For å få godt utbytte av diktet, kjem ein vanskeleg unna å lære noko av bakgrunnen for slaget som skal stå og kven hovudaktørane er. Det finst også mange hovudord i verket som er vanskelege å forklare vakkert og stutt. Dessutan kjem mange guruar med at det vesle lærediktet også er metaforisk, at striden gjeld noko anna og vidare enn å slåst med våpen i hand. Og så kan ein syge ut gode poeng for seg sjølv, om ein kan finne dei og plante dei i høveleg jord (hug) så dei tilmed kan bere gode frukter etter kvart. Då gjer ein yoga utan å bli sur av det.

Gitaen finst i mange omsettingar på europeiske språk - og verken svensk, dansk eller bokmål, er unntatt. Under er eit utval.

To top

Postvedisk liv og Bhagavad Gita

Bhagavad-gita som er overlevert oss i dag, er på 700 sanskrit-vers. Det utgjer kapitla 23–40 i den sjette bolken av Mahabharata-eposet. Er alt som blir lagt i munnen på Gud i gitaen verkeleg sagt av han? Det kan ein godt lure på. Vi kan spare oss mykje bry - eller kanskje skaffe oss meir av det - ved å sjå inn i kva kjeldekritiske granskarar har funne fram til.

Bhagavad-gita er ein liten del av det store heltediktet Mahabharata, og det store heltediktet lèt til å ha vore gjennom iallfall tre utgåver i ein tilvirkingsprosess som tok mange hundreår. I den prosessen voks heltediktet ved at mange vers kom til. Ein kjenner til minst tre versjonar:

  1. Jaya (Siger) på 8 800 vers tilskrive Vyasa,
  2. Bharata på 24 000 vers slik Vaishampayana har sagt dei fram,
  3. Mahabharata som deklamert av Ugrashrava Sauti, har over 100 000 vers.

Slik har det store heltediktet vakse fram og blitt gjort over ti gongar lengre etter kvart. Bhagavad-gita, som ligg i det lange eposet, seiast å ha vakse med det, og det er ganske gammalt nytt, eigentleg. Dr Poul Tuxen fortalde om det alt i 1962

Dr, Phulgenda Sinha (1924–2006) gav ut The Gita as It Was: Rediscovering the Original Bhagavadgita. i 1986. Etter omfattande kjeldesøk og kjeldekritikk peiker han på at tankebanene i dagens India ikkje heilt samsvarer med dei som var i vedisk og post-vedisk tid, som varte fram mot år 800 e.Kr., grovt sagt.

By 400 B.C. India as a civilization had produced a matchless philosophical work presented in the simple form of song, telling how dukha (sorrow) can be eliminated and how sukha (happiness) in life can be achieved. . . . Man can liberate himself from dukha and can attain sukha (happiness) by acquiring proper knowledge, mastering certain teachings, following certain practices. (p. viii)

The Vedic period (Vedic age) lasted from ca. 1500 – ca. 500 BCE. In the post-Vedic Period, the Mahabharata and Ramayana epics were first composed, or put down in writing. Classical Sanskrit, as described by Panini, also emerged. Vedanta and the Pali Prakrit dialect of Buddhist scripture belong to this period.

Dr Sinha finds opposite thought-patterns to post-Vedic values in the last version of the Bhagavad-gita, and asks, "Is this Bhagavada Gita the same as that written by Vyasa in 400 B.C?" Not all of it, only 84 of its verses, he says, and builds upon Vedic and post-Vedic traditions, norms, practices, teachings, and philosophy as well as comparisons. "The motivational traits during this era, whether expressed through rituals or in philosophy, evolved around the theme of: (i) fulfillment of desire; (ii) proper knowledge; and (iii) right action." Further, "Knowledge, desire, and action remained an integral part of human expression" in Vedic and post-Vedic times.

Then something untoward happened, he says: "In the post-Vedic period the mode of expression changed. Ritualistic ways were devalued and a philosophical and intellectual outlook towards problems of life was highlighted." (p. x)

This he finds is evident from

the original teachings of all the reformers, thinkers, and philosophers of the post-Vedic period. Beginning with Kapila, we find the basic themes of desire, knowledge, and action comprehensively taught and discussed by all the subsequent thinkers, such as Buddha, Mahavira, Gautama (Nyaya Darshan), Kanada (Vaisesika Darshan), Patanjali (Yoga Sutra) and Vyasa (original Gita)." (p. x-xi)

At the time when the Bhagavad-gita was first written, India achieved progress and prosperity in many fields of human endeavour, Dr Sinha sums up. "But when this original Gita was reworked, and rationalistic thought was distorted by changing all the ancient books of philosophy, India as a nation developed a pattern of thought which had its roots not in Indian soil." (p. xi)

He blames Brahmins for it: in a period of darkness the original Gita was altered and suppressed, he says, and "With the rediscovery of the original Gita, I hope that the people of India will once again come to know their actual treasure and will be inspired to adopt it. When India realizes the value of desire (bhava), rational thought, proper knowledge, and right action, as highlighted in the original Gita, India will find ways, on its own, towards progress and prosperity."

Let us hope that. Dr. Poul Tuxen (19XX) informed, many decades earlier, how the Mahabharata underwent the three stages that Dr. Sinha presents. Dr Tuxen also writes that sayings of the poem Bhagavad-gita - not all of them - were put in the mouth of Bhagavan Krishna through centuries of formation or gestation:

Bhagavadgita is a religious-philosophical teaching poem incorporated in the Mahabharata of 100 000 couplets - the most voluminous work of its kind - a storehouse of brahmanic knowledge and thought. [Tuxen 1962:8)

Among the historical sources that refers to Krishna, the grammarian Panini (4:3,98), dated no later than the fourth century BC, refers to a worship that involves Krishna as the God. (Tuxen 1962:10)

In many cases in the text it is evident that there was later additions; and it is very possible that large parts originally belonged to some other context, just as some verses are fetched from Upanishadic literature. (Tuxen 1962:12)

There is room for some speculation - Many Indian and Western scholars agree that Mahabharata has gone through three stages, and since the Bhagavad-gita is a minor part of that poem, to look for stage-wise enlargements of the Bhagavad-gita is absolutely not futile.

Dr Sinha's approach is to look for original Samkhya Karika and yoga sutras, and he further finds support in a full 80 verses Bhagavad-gita found in Indonesia, written on palm leaves in the Balinese language. Simply, his stand is: "Those verses that are much similar to Samkhya and yoga sutra verses, are genuine or all right; others hardly so." He could be wrong on some points, since post-Vedic culture was not all uniform throughout the Indian subcontinent.

Anyway, Dr Sinha says the postulated, original text may not be theistic, and may have tied in with an early form of the Samkhya tradition.

Dr Sinha's conclusion is that there was an original Bhagavad-gita of 84 verses written by Vyasa, and that the Bhagavagita of 700 verses - the Gita that most of us know it, has got additions by Brahmins from ca. 800 CE. All the chapters after the third are additions, he writes, and parts of the first three chapters too.

Searching for thoughts that are valid and good for us, should we back up a portion of the Gita only, or "go with the flow" and accept all of it, thinking that "So many men and women cannot be much wrong"? It is a difficult topic.

On the one hand there is fairness as to a possible or likely historical development of the Gita. On the other hand is the point that all the added verses are true in what they speak about - or most of them - or some of them. And then we are in trouble, maybe trying to sort out much "above our heads", so to speak. But the troubles do not have to end there: In the parts that Dr Singha or others consider genuine, some points may have a true ring to them, and others perhaps not.

It may seem difficult to manage all this. What to do? Meditate, experience, rise above many concepts, and favour yourself. That is the recommended activity, and a solution.

To top

84-vers-gitaen

The following 84 verses contain ideas found in the Samkhya Karika and the Yoga Sutras, and are thought to be genuine, old ones, says Dr Sinha after strenuous comparison work. He draws in estimates of several indologists and a palm leaf version of eighty verses, found in Indonesia, to which Hinduism expanded early. (Wikipedia, "Hinduism in Indonesia")

Chap. 1: v. 28-34, 37, 40, 46-47

Chap. 2: v. 3, 11-31, 34-36, 39-41, 48, 50, 53, 56-58, 60, 64-70

Chap 3: v. 1-9, 16-21, 23-29 [a typo is put right], 32-35, 38-40, 42-43.

(Sinha 1987:133)

Dr Sinha adds comments to some of them in the light of the philosophies that were around in the post-vedic period. (1987:155-238)

The 84 verses are here in Swami Sivananda's translation without his Sanskrit transliteration of the verses, which is here: [Chaps 1-3 - Sivananda].

Innhald


Bhagavad Gita, Bhagavadgita, Bhagavad-Gita, nynorsk, litteratur  

Aurobindo, Sri. The Bhagavad Gita: With Text, Translation and Commentary in the Words of Sri Aurobindo. ⍽▢⍽ Sanskrit-teksten med ei blanding av parafraser og omsettingar til engelsk, vers etter vers. Parafrasar kan vere oppklarande, men strikse omsettingar er dei ikkje. Det gjorde Sri Aurobindo sjølv greie for, og ville ikkje at parafrasane og kommentarane hans skulle kallest omsettingar. Det skulle det vere verdt å ha i minne. Vers-notar er tatt frå Sri Aurobindos bok Essays on the Gita (Sri Aurobindo Ashram Press, 1997).

Braarvig, Jens, oms. Bhagavadgita. Oslo: Gyldendal, 1982. ⍽▢⍽ Omsett frå sanskrit. Omsettaren er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Fleire hovudtankar i boka kan høve i dag, trur professor Per Kværne i innleiinga (s. 13).

Bhaktivedanta, Swami. The Bhagavad Gita As It Is. London: Collier, 1968. ⍽▢⍽ Boka finst også i svensk omsetting, Bhagavad Gita som den är (2004). Også den svenske omsettinga har med sanskrit-teksten på sanskrit og tilpassa til engelsk, og dessutan omsettingar av orda i dei ulike versa, omsettingar vers for vers, og forklaringar

Chidbhavananda, Swami, tr. The Bhagavad Gita. 25. opptrykk. Tirupparaitturai: Ramakrishna, 2012. ⍽▢⍽ Grundig, fin og omfangsrik, etter indisk tradisjon.

Fosse, Lars Martin. The Bhagavad Gita: The Original Sanskrit and an English Translation. Woodstock, NY: YogaVidya.com, 2007. ⍽▢⍽ Ei klar og fin omsetting med innleiing til. Dr. Fosse har mellom anna forelese ved Universitetet i Oslo i sanskrit og hinduisme. Han er kjend som ein av dei mest røynde omsettarane i Europa.

Ganguli, K., oms. The Mahabharata.. Vols 1-12. 4. utg. New Delhi: Munshiram Manoharlal, 1981.

Gansten, Martin, oms. Bhagavad-Gita: vishet och yoga. 2. rev. utg. Nora: Bokförlaget Nya Doxa, 2008. ⍽▢⍽ Omsett frå sanskrit til svensk prosa av religionshistorikaren Martin Gansten, som er dosent ved Religionshistoria och religionsbeteendevetenskap, Lunds Universitet (2016). I innleiinga klargjer han at Bhagavad-Gita framfor alt har røtene i dei gamle, vediske læretekstane som blir kalla Upanisadane med eit samnamn.

Johnson, W. J. The Bhagavad Gita. Oxford: Oxford University Press, 2008. ⍽▢⍽ Fagleg skikkeleg og tilgjengeleg. Kulturhistoriske samanhengar blir omtala i innleiinga og i notar.

Mahesh Yogi, Maharishi. Maharishi Mahesh Yogi on the Bhagavad Gita: A New Translation and Commentary with Sanskrit Text. Chapters 1 to 6. Harmondsworth: Penguin Books, 1972.

Mahesh Yogi, Maharishi. Bhagavad Gita. En ny oversettelse og kommentar med sanskrit tekst. Mesnali: MIKI, 1994. ⍽▢⍽ Dei seks første kapitla av atten blir omsett og kommentert i lys av dei seks ortodokse filosofiske systema i hinduismen. Dr. Vernon Katz hjelpte til med mykje.

Mascaró, Juan, tr. The Bhagavad Gita. Harmondsworth: Penguin, 1962. ⍽▢⍽ Mascarós omsetting er ikkje djup og forklarande, men snarare poetisk og snerten. Ho kan vere ei glimrande første møte med verket.

Nikhilananda, Swami, tr. The Bhagavad Gita. New York: Ramakrishna-Vivekananda Center, 1952 og seinare (1944). ⍽▢⍽ Denne omsettinga med kommentarar til, blir rekna for ei bragd. "The first really readable, authoritative English translation of one of the world's oldest and greatest religious classics," skriv Time, til dømes

Runeberg, Hjalmar ("Nino") Johannes, oms. Bhagavad-Gita: Herrens Sång. Helsingfors: G. W. Edlunds, 1910. ⍽▢⍽ På vers. Er vel for gammalvoren i dag.

Sargeant, Winthrop, tr. The Bhagavad Gita: Twenty-fifth-Anniversary Edition. Ed. and Preface: Christopher Key Chapple. Foreword by Huston Smith. Albany, NY: State University of New York Press, 2009 (1984). ⍽▢⍽ Ein får høve til å komme nærare opphavstekstane. (sjå t.d. s. 49n)

Sinha, Phulgenda. The Gita as It Was: Rediscovering the Original Bhagavadgita. Paperback ed. La Salle, Ill: Open Court Publishing Company, 1987. ⍽▢⍽ Kjeldekritikk - i det heile godt gjort!

Sivananda, Swami, tr. The Bhagavad Gita. Shivanandanagar: The Divine Life Trust Society, 2003. ⍽▢⍽ Swami Sivanandas omsetting er klok. Originalteksten er med, dessutan.

Tuxen, Poul, tr. Bhagavadgita. Herrens Ord. København: Gyldendal, 1962. ⍽▢⍽ Professor Tuxen (1880-1955) var ein kunnig, dansk orientalist. Han fekk høve til å arbeide med og omsette fleire hovudverk med kloke ord frå India. Gitaen han omsette, har halde seg godt sidan første-utgivinga i 1920.

Bhagavad Gita, Bhagavadgita, Bhagavad-Gita, nynorsk, opp Seksjon Sett Neste

Bhagavad Gita, Bhagavadgita, Bhagavad-Gita, nynorsk BRUKARGAID: [Lenke]
© 2012–2017, Tormod Kinnes. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]