Innleiing

Frå kring 1910 kom Kinas folklore meir fram i lyset som ledd i nasjonsreising og attføding (renessanse) av Kinas eigen litteratur. Det er samla inn mange forteljingar blant folka i Kina, i somme tilfelle for å betre kåra deira. For å klare det best råd, meinte lærde det var avgjerande å forstå kva for tankar, tru og skikkar folk hadde, og vel enno har.

1. Kinesisk kultur er rik på forteljingar

Kinas folkloreskattar. Kina er rikt på fablar og eventyr. Nokre av dei er buddhistiske, andre kjem frå taoismen, tradisjonen etter Kongzi - også kalla Confucius -, og så vidare.

Ei mengde forteljingar frå Kina er utan motstykke i Vesten. Ein finn historier om menneskenaturen, segner om historiske personar og andre, kjærleik, det overnaturlege, og kanskje forklaringar på naturhende og plassar som skil seg ut, og mykje anna.

2. Gløttar inn i mykje framifrå

Mytar. Historier har ein samanheng, som inneheld kultur, nedarva synsmåtar og visdomsord, og mykje anna. I eldre delar kjem mytar fram. Mytebitane mot slutten av samlinga er blitt forenkla så dei står fram som enkle historier her. Men Edward Theodore Chalmers Werner (1864-1954), som samanfattar fakta og oppfatningar om kinesisk mytologi i boka Myths and Legends of China (1922), skriv i forordet at det er eit omfattande, innfløkt emne.

Mytologien tar for seg mennesket, natur og overnatur så enkelt at det gjer inntrykk på folk. I Werners 3. kapittel skildrar han Pan Gu som forma verdsaltet. Huda og håret hans blei til urter og tre, kan vi lese, mellom anna. Werner finn det også interessant at Pan Gu-myter har ein heil del til felles med forteljingar om kjempa Ymer - også kalla Ymir - i norrøn mytologi. Dei to gjorde mykje av det same då verda blei til, og følgene av det dei to gjorde i kvar sin mytologi, er ganske like, skriv Werner. (s. 78-79)

Mytar og fortidskultur er med i bakteppet for forteljingar av mange slag, her som hos oss.

Anna. Werner maktar også å generalisere-skissere kinesarar og kinesisk levemåte, heimeliv, sportar og spel, ekteskapslover, ritual og skikkar. Her er utplukk: Kinesarar gler seg over vakre landskap og gode forteljingar, viser vørnad for foreldra, er utprega høflege i dei fleste situasjonar, er takksame av hjartet, og syner sterk godvilje - Dei gler seg over venleik, og det har tradisjonelt gitt harmoniske utslag som blomsterdyrking, hagestell og hagekunst, og vakkert porselen. Ein skulle nok legge til kalligrafi, drakter og det kinesiske kjøkkenet med nudlar, etepinnar og snarsteikt mat (wok), for det har "spreidd seg over stort sett heile verda" [Wikipedia, s.v. "Kinesisk mat". Mi omsetting]. Når det gjeld basismat, et folk tradisjonelt mykje kylling, fisk og grønsaker attåt ris og kveite, og drikk te.

Kinesarar har skapt musikk, målarkunst og litteratur av første klasse. Kinesiske historikarar gjekk inn for å nedteikna sant og rett, og har fått ry for nett det. Kinesarar fann opp krutet og kunsten å lage silketråd og silketøy.

Når dette er sagt, skal det også med at Kina er eit vidstrekt land med femtifem etniske minoritetar, kva med sin meir eller mindre særmerkte kultur og sine ulike forteljingar. Han-kinesarar utgjer det nokså brokete fleirtalet, og er det folkeslaget det er flest av i verda i dag.