![]() |
Mediesnakk - 1 | ||||||||||||||||||||
|
Mediekonsulenten
Mediekonsulentar kan vel gagne somme av desse:
ArbeidsfeltEin mediekonsulent jobbar med det same som ein tekstkonsulent (svensk: textkonsult), og dessutan framstelling av tekstar og bilete for publisering i elektroniske media, og dessutan formgiving av nettsider. Arbeidsfeltet er i vesentleg grad like eins som frilansjournalistane sitt.
Som frilans vel mediekonsulenten sjølv om og i kva grad han vil rettleie og gi hjelp til folk. Jamfør figuren under:
Om tekstrøkt, språkrøkt og språkrådFiguren ovafor viser det finst fleire nivå innan språkgransking, og det byggjer seg opp:
Tekstar får vere klare og lett skjønelege - tilpassa både mål og målgruppe. Det er iallfall målet med klarspråk, som i store trekk tilsvarer plain English. Er ikkje ein tekst lett forståeleg, men tunglest, er den kanskje ikkje effektiv og verdifull nok. Det finst mange halvnormer for å gjere tekstar betre tilpassa folk flest, og utan noko særleg tap av informasjonsverdi. Er du i tvil om du når fram med det du vil uttrykke? Kan det vere meir snert her og der? Kan noko meir formulert vidsyn gagne? Ein gjennomgår fleire former for tekstar, for eksempel webtekstar, brosjyrar, semesteroppgåver, artiklar og anna og kan gi konsulentvurdering av slikt materiell. Eit og anna utradisjonelt og somtid vere saksvarande og lanserast til tider, i den grad desse orda rundt sjøormen Nessie i Loch Ness held stikk: "Det gjer ingen forskjell. No kjem folk for å sjå uhyret. Dersom det syner seg at det ikkje er noko uhyre, så held dei fram med å komme for å sjå staden der folk ein gong trudde det fanst eit uhyre." - Mediekonsulenten William Cameron Ein får spørje seg: "Lønner det seg?" til slikt og mangt anna. Høvelege lag og organisasjonar
Verdslitteraturen skaper omsetjarane. [José Saramago tvitydig omsett]
Norsk omsetjarforeining, NONorsk omsetjarforeining blei skipa 1. november 1948 og hadde 290 medlemmer i september 2007. Eitt av måla med foreininga er så langt som mogeleg å hjelpe og stø enkeltmedlemmer.For å bli medlem lyt ein ha omsett nokre hundre sider prosa eller drama av god kvalitet, eller poesi i lausare fastsett omfang, og så avgjer styret søknaden til sist. Norsk faglitterær forfattar- og omsetjarforeining, NFFNFF blei skipa i april 1978. For å bli medlem lyt ein vere norsk forfattar eller omsetjar med opphavsrett til åndsverk av faglitterær karakter og som tilsvarer minst éi bok på minst 100 sider eige bidrag, og som er gitt ut, til dømes elektronisk eller på forlag. Foreininga forvaltar store stipendmiddel. Stipenda går til både medlemmer og ikkje-medlemmer så lenge dei innfrir kravet til medlemskap.NFF gir ut Prosa, som er det største litteraturtidsskriftet i landet. Tidsskriftet blir redigert uavhengig og etter redaktørplakaten, og kjem ut seks gonger årleg. Den 31. desember 2006 hadde foreininga 5 144 medlemmer, og blant dei 989 pensjonistar. Norsk journalistlag, NJJournalistlaget blei skipa 1. april 1946, har over 9000 medlemmer, som er journalistar flest i dei ulike media i landet. Ei undersøking i Norsk journalistlag (NJ) viste at over halvparten av medlemmane i Frilansjournalistane/NJ får betalt i samsvar med satsane eller betre. Grunnriss for prisar og takstar for frilansar er:Frå oktober 2006 er frilanstakstane: For tekst og artiklar i dags-, veke- og fagpresse er timesatsen 535 kr, og for oppdrag som er tinga for utføring etter kl. 1700 er den 750 kr. Minstehonoraret er 1035 kr. For anna journalistisk arbeid blir det rådd til å ta utgangspunkt i timesatsane, og ved elektronisk publisering (til dømes på Internett), legg ein til 25 prosent i tillegg til trykt versjon og lagring i database. IllustratørarEin illustratør lagar illustrasjonar, og slike kan vere av mange slag. Ein kan seie illustratøren driv med visuell kommunikasjon og/eller visuelle uttrykk som venteleg skal formidle noko til einkvan.Kunsthøgskolane i Oslo og Bergen tilbyr bachelor- og mastergrad for illustrasjon. Illustratøren lærer etter kvart mange teknikkar å velje mellom, så som teikning, kollasj, fotografi og digitale biletredigeringsprogram. Det hender at illustratøren også er grafisk formgivar. Ein illustratør kan få i oppdrag å illustrere så som tekstar, artiklar, boktitlar, omgrep, lage webdesign, multimedia, og meir til. Oppdragsgivarane kan vere ingen andre, aviser, reklamebyrå og forlag, med meir. Til oppdrag hører at ein då ikkje står så fritt som når ein arbeider i "rolla" som heilt sjølvstendig kunstnar. Illustratørar flest arbeider frilans som sjølvstendige næringsdrivande. Mange norske illustratørar er medlemmer av interesseorganisasjonane Grafill eller Teiknarforbundet, som blei skipa i 1916 og er den eldste av alle biletkunstorganisasjonane. I april 2007 hadde forbundet rundt 390 medlemmer. I 1982 gjekk elles Teiknarforbundet inn i paraplyorganisasjonen Norske Biletkunstnarar (NBK), som har rundt 2600 medlemmer fordelt på tjue grunnorganisasjonar.
Det blir meir og meir vanleg blant kunstnarar å jobbe i fleire teknikkar samtidig og parallelt.
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] © 19992009, Tormod Kinnes. [E-POST] Ansvarsfråskriving: [LENKJE] | ||||||||||||||||||||