![]() |
Ordspråk om kryp, fisk og fugl o.a. | ||||||||||||||||||
|
Om krypKrokodilleJamvel om vatnet er stille, skal ein ikkje tru det er fritt for krokodille.*
Krokodilla har styrken sin i vatnet.
Skjelpadde"Hastverk er godt, men omtanke er også godt," sa skilpadda.OrmDen som blir bitt av ormen, flyktar lett for firfirsla.*Ein orm som ønskjer å leve, reiser ikkje landevegen.
Ormen tar farge etter jorda han lever på.
SnigelSnigelen kjem òg fram.
"Seint, men støtt," sa snigelen.
I sjøenFiskStorfisk et småfisk.Han kan saktens faste som har rikelig med fisk på disken sin. List drep ikkje akkurat fisken; det er heller garnet. Store fiskar held seg i djupet.
Store fiskar riv lett sund garna.
KveiteEin må kunne både hale og fire, vil ein dra storkveite.Laks"Ein kan ikkje gjøre alle til laks (lags)," sa han som skapte silda.SildDei er pirne (tynne, o.a.) som skjer sild i fire.Ein skal ikkje selje silda før ein har den i garnet.
Silda er også fisk (kostelig mat også).
SteinbitDet står age (respekt) av steinbitkjeften.TorskTorsken og seien går same veien.ÅlEkteskapet er som ei åleteine, den som er ute, vil inn, den som er inne, vil ut.KrabbeUvørne får kjenne krabben på klørne.*KrepsEin straffar ikkje krepsen ved å drukne den.I luftaFuglBetre å vere ein liten skogsfugl i lunden enn ein stor fugl i bur.Det er lite om fuglen når fjørene er avribba. Kvar fugl syng med sitt nebb.* Ein får ikkje flyge før vengene er utvaksne. Fuglen er ikkje flygeklar med det same han kjem or egget. Langflogne fuglar har ofte fagre fjør. Ring er den fuglen som skit i eige reir. Store fuglar fangar ikkje fluger.
To fugler ber betre til reirs enn ein.
GaukDet er utafor måte at gauken gjel på svart (berr) kvist.*GåsEin kan ikkje ete ei feit gås om ein ikkje har nokon.
Stakkars den gåsa som trur reven.
HaukHøna vil ikkje beklage at hauken er sjuk.HønsDen misunnelige trur at nabohønsa er like feite som gjæsene sine.Det er ikkje hanen som passar kyllingane. Ei klok høne kan også verpe i brenneslene. Hanen styrer lettare tolv høner enn mannen styrer éi kvinne. Ein kan vanskelig vite om hane eller høne kjem ut av egget, og om siger eller tap kjem ut av krigen. Om ikkje høna kakla, visste ein ikkje at ho hadde vorpe. To hanar hjelper ikkje kvarandre med å sparke jord.
"Eg såg himmelen opne seg som ein hønseende, og englane fly ut og inn," sa mannen på vitnemøte.
KanarifuglOm ein riking slepper ein fjert, priser folk lyden som kanarifuglsong; om ein fattig fjertar, blir han utskjelt og får pryl.KråkeKråka fer aldri så vidt at ho ikkje har same vengjene ved sida.
"Hadde du stått ved denne enden, så hadde du ikkje foke der," sa mannen; børsa spente då han skaut på kråka.
RamnDen eine ramnen høgg ikkje auget til den andre.
Å stele som ein ramn.
Skarv"På'an att," sa skarven, han åt ålen for tredje gongen.Nokre insektBieDen som er glad i honning, er ikkje for redd for biene.
Den som likar honning, får finne seg i bistikk.
FlugeDet er klein kar som dånar av å sjå ei fluge på veggen.
"Vågar du livet, så vågar eg halsen," sa bonden, han svelgde fluga
som sat på grauten.
LoppeLoppa stikk eit grann, men skadar ikkje.
"Det er betre å ha eit godt hopp enn god tru," sa loppa, den hoppa over
bekken.
LusHeller ei lus i kålen enn heilt utan kjøt.Litteratur BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||