Site Map
Å køyre inn høyet
Oversyn Blanda FØRRE NESTE

Finn ordbøker

Reservasjonar    

Frå kunsten å lære det mest sentrale

Glede og interesse av å lære skulle ingen ta frå deg, ikkje lang skolegang ein gong. Det gjeld å lære knepa. Det finst små og større grep for å få bra utbytte av lærdommar ein finn i så som kloke sitat, ordspråk og i givande lærebøker. Det grunnleggande: (1) Ein tørkar høyet; (2) ein får det i hus så det blir mat og anna etter kvart.

  1. Glaset blir slått og høyet tørka: Slikt konsentrert gras liker kua både haust, vinter og vår. Det er best å lagre det så det kan duge i lang tid. Overført til flott læring: Ein vel ut hovudlærdommar eller forenklar høveleg så hovudsaker kjem lett fram. Studiedugleik er tilpassa slikt arbeid, og enda meir. Til hjelp for tileigninga blir ikon nytta rett som det er i læreverka no om dagen. I andre verk kan hjelpeteikn og typografiske finesser også duge skikkeleg. Døme: "Bortanfor berget bur óg folk." har (Go 60) til referanse ein stad; det viser til ei bok og bokside der ordtaket står, kort og godt.
  2. Høyet bergast og blir mat for Mons: Ein går inn for betre læringsutbytte ved læringsstrategiar, dét er overført høyberging. Dei kan godt bli kopla til bl.a. tibetansk lojong (mediting over frasar og meir) og studieteknikk. Læringsutbytte kviler på å hugse iallfall hovudsaker av tekstar, og helst i lang tid etter eksamenane, om det er nokon. Så får ein gjere som kyr i løa og fordøye høyet i ro og mak og gjere det matnyttig. Det er mykje å takke husdyra for.

1. Forenkling ved støtteteikn og markørar

(....)Tekst i bogeparentesar, i runde parentesar, (  ), er frå sitert tilfang. Bogeparentesar kan også stå rundt referansar i teksten, dvs. "bokkode-bokstaver eller forfattarnamn med sidenummer bak seg." Litteratur nær botnen av mange sider, opnar eit oversyn, og der står truleg heile bokreferansen, og somtid nedst i innleiinga til ei samling, eller nedst på ei side. Ein kan også søke, til dømes ved "Go 60" og finne fram slik. Slik er det laga.

[....] Tekst i hakeparentesar [i skarpe klammer] er skriven for denne utgåva. Det som er merka slik, kan vere enkle tillegg, forklaringar og meir.

"  " Utfyllanda og forklarande ordspråk, ordspråkbrokkar og liknande kan stå mellom hermeteikn (også kalla gåsauge).

* 'Endra': Ei frase eller ein periode kan vere omforma litegrann eller meir - stytta eller moderert på ulike vis, alt etter som. Kjennemerket kan også stå for 'lagt til': Det gjeld for tilføyde aproposar, som bl.a. kan vere nylagingar.

står mellom fråsegner, faste vendingar, ordspråk og meir med liknande meining, til dømes mellom nærskylde ordspråk.

Bindeleddet mellom to fråsegner som opphavleg ikkje står saman, blir vist med ⚶ Dette teiknet er tenkt å avløyse lang tankestrek ( — ) med mellomrom før og etter i slike fuger. (Lange tankestrekar i siterte tekstar kan då vere skifta ut med korte tankestrekar ( – ) med mellomrom før og etter, for å unngå forvirring.)

is. ibi stet = 'here stands' (Latin, used in older works).

Jf. Jamfør', 'sjå'. (Sv. jämför; eng. cf. = compare).

Med - 'mykje som hos' - finn ein attom fråsegner der delane kan sett saman av bitar og større delar frå spreidde sitat frå same kjelda eller sitat frå ulike kjelder. 'Med' kan også stå attåt stokka frasar, altså frasar som er sett saman i annan rekkefølge enn dei hadde i kjelda. 'Med' kan også blir plassert etter fråsegner som er vridd og vendt på til det innpå ukjennelege. I slike høve signaliserer 'Med' nokon slags påverknad ein stad.

Mod. 'Moderert', kan stå bakom modererte fråsegner, og syner at utgangsteksten det gjeld er tona ned og gitt att til fordel for "kort og fyndig", "enklare og klarare og høveleg direkte", "vekk med runde fraser", "ta ikkje munnen for full" og "snakk ikkje som ein breiflabb", men helst høvelegare jamt over.

Innrykt tekst:

Lange merknadar står med noko innrykt tekst, som her.

Forkortingsliste Oversyn over avstyttingar.

Tilskrivingar: I fall det ikkje står kjelder til godord og slikt, får ein gjerne gi opp Tormod Kinnes som opphav. Men kor kjem tankane frå, eigentleg? (◦Maharishi svarer slik)

Nokre fleire markørar

Vegleiting 'Veg'Dette ikonet frontar visse essay her på nettstaden. Det fortel kort at eit skjemaopplegg ligg bakom teksten. Ein kan godt dikte ut frå det bakgrunnsskjemaet; det finst metrikk for det. [Meir] - [Meir (engelsk)] - [Skjema-markørar (engelsk)] -- [Gullegg]

somtid ◊ - blir brukte i samgang med stjerna (nedanfor). Rombene viser framdrifta i essayet, korleis det er bygd opp, om lag som avsnitt eller seksjonar gjer elles også. Ein treng sjeldan eller aldri bry seg med markørar av denne typen for å gå gjennom eit slikt essay. Dei er for å få forstand på oppbygginga, og til bruk for eventuell, vidare dikting ut frå det. [Steg-markørar forklart (engelsk)]

syner ein har nådd fram til eit le - ein port. [Stjerner forklart på engelsk]

2. Høyberginga gir mat i lang tid: Læringskunne

Høyberging: Tørka varer lenge

Å køyre inn høyet blir brukt som metafor for å få tak i meininga i stutte setningar, og så lagre dei godt i minnet, som tilsvarer å lagre høyet godt, så det ikkje forfell fort, smuldrar vekk og rotnar der det er lagra. Høveleg lagra høy kan ein då gi kyr og andre dyr gjennom lange månadar der graset ikkje gror heime, og det gir liv til bondefamilien også, gjennom dyra. Ein skal altså lagre kjerneord vel, og gjere slikt overført høy tilgjengeleg for jortande. Når vi grundar og filosoferer over ordtak og andre knappe vendingar - til dømes nøkkelord -, gjer vi det same som jortedyr i overført tyding. Det kan det komme godt ut av.

Det ligg livslærdom i arven etter bestefar og bestemor og vidare attover i tid, og somt er gitt ut i bøker av samlarar. Ein skal derfor ikkje sjå vekk frå at det ligg både livsrøynsler, livsvisdom og poetisk snert i gode ordtak. Somme kan gi god underhaldning også.

Det går for å vere god studiemetodikk å gjere vegen kort til hovudkjerner i fag ein vil lære noko av. Nyttige ordtak og nøkkelord i studiet har såleis noko til felles. Ein får velje ut slike ordtak ein har godt av, og dei ein liker, har ein truleg godt av på eit eller anna vis, men sikkert er det neppe.

Ordtak kan også kallast tankegodt

Det gjeld å gjere vegen kort til berande kjerner i studiet. Ordtaksarven rommar fyndige ord, knapt formulerte hovudlærdommar frå gammalt, men er mangslungen: nokså mange ordtak er ikkje særleg godt eigna å bygge vidare på i dag. Så først vel vi ordtak vi liker, slike som appellerer til oss. Det kan jo tenkast at det vi naturleg liker, gagnar, men sikkert er det ikkje. Jamfør godteri, det er ikkje sikkert det er sunt i langdrag, enda om ein blir hekta på det. Men i usunt godteri kan det vere ingredienter ein har godt av, så som kakao. Det er sunt i seg sjølv. Det går også å ete velvald godteri og anna knask som bra foreldrer har laga eller skaffa inn. Det finst også sunt godteri å proppe seg med, som tørka fiken og banan og så vidare. Men skal tru om ein ikkje gjer betre om ein legg tørka frukter i blòt over natta?

Ordtak og sitat, levereglar og anna som er med her på nettstaden, er i regelen utvalde for å vere meir nærande godt for hugen og framtida enn resten. Tørka fiken og andre tørka frukter kan mette fort. To-tre i slengen kan gagne, mens dusinvis i gongen kan gi mageknip fordi det blir for mykje å fordøye. Så tørka føde er konsentrert mat, og høy er konsentrert gras, og begge sortane kan trenge å bløytast ut for å gjere stor nytte i vomma.

Til dei som er fælande svoltne på ordtak kjem eit vink: Ikkje mykje over hundre i gongen kan lønne seg i landrag. Fordøy i ro og mak, til neste omgang. Det kan gå vel i lang tid framover.

Det finst små og større grep for å få bra utbytte av gilde ordspråk. (1) Ein forenklar greitt så hovudsaker kjem fint fram. Hjelpeteikn og typografiske finesser duger til det. (2) Ein går inn for bra læringsutbytte ved læringsstrategiar, slik overført høyberging. Dei kan godt bli kopla til bl.a. tibetansk lojong (meditativ læringstrening) og meir. Superlæring kan vere ein nyttig og klok måte å lære somt på utan å slite: Ein spelar dei inn eller skaffar dei på anna vis, og lytter avslappa. Det går for glosar, faguttrykk og ordtak. [Detaljar]

Unngå å bli nådelaust fordumma

Ordspråk femner over lausleg overlevingskunne og -kunst til folk. Fordommar og fordummande "fasitar" blir også omfatta i slik "folkekunst", men bør silast vekk, for det er mykje som står på spel. [Folkepsykologi og folkepedagogikk]

Slik går ein fram for å finne nyttigare ordspråk enn andre i livskunsten - all den tid ikkje alle ordspråk er eigna for klok og hendig nok bygging av levekår etter kvart: [Finn kloke ordspråk]

Mental oppøving ved gjentak, som i lojong, og meir

Gilde ordspråk kan vere kjekke å ty til. Hovudmåten å tileigne seg god livsvisdom på, er først å ◦meditere djupt (kontemplere), og så memorere og reflektere avslappa over lære og visdomsord som det høver.

Det gjeld å få gode ordspråk godt festa (etablert) i hugen, å hugse dei. Til det arbeidet høver både djup kvile, meditasjon og lytting, og behagelege gjentakingar. Det skal gjerne gå timar mellom gjentaksøkter. Så kan vel nokon kvar litt etter kvart nyte fruktene av velvalde ordspråk med mindre strev. [Meir om innlæring]

På ei eiga side står det om lojong, meditativ kviling og fokusering på velvalde ord og kunsten å dyrke fram klart bra frukter frå dei etter kvart om ein er "heldig" - om lag som ved planmessig studium, der ein bygg læringsnettverk i langtidsminnet, LTM (sjå elles avsnittet ovanfor): [Lojong-metoden for ordspråk]

Kunsten å reservere seg høveleg

Ordspråktradisjonen har føresett mange reservasjonar i lange banar. Dels fordi mangt som blir sagt i ordspråkform, er figurativt, og må tolkast rimeleg og ikkje kategorisk for å gi meining. Det er mykje å legge til rundt kunsten å ta rimelege atterhald.

Skikka til langtidslæring

Maksimar . . . kastar lys over mange forvirrande problem, og så vidare . - Rudolf Steiner

Steiner snakkar om vinning ved korte, mergfulle fråsegner. Med litt handlag, snilde, går det greitt å forme nokon- mang ein student får til å skrive nøkkelord og nøkkelvendingar. Så blir dei som nøkkelord og nøkkelfrasar i tekstbøkene i studium, til dømes. "Sei ikkje lite med mykje, men mykje med lite", blir tilskrive Pythagoras, og "Heller seie fem forståelege ord for å lære andre noko enn ti tusen ord med tungetale" er frå 1. Korintarbrev 14:19.

Bøndene høyar, og mange får fordelar av det gjennom lange vintermånadar, sidan mjølk og andre mjølkeprodukt følger av maten ein gir kua. Høy er kuas tradisjonsmat . . . Å lage kortfatta, mergfulle frasar er som å høye (slå og tørke gras så kua trivast med det gjennom lange månader utan friskt, grønt gras). Slik som verdifullt høy er konsentrert, langtidshaldbart gras og berre krev vatn attåt for at kua skal gumle det i seg og jorte lenge så det blir mjølk av det til sist, er nett laga, stutte læresetningar og nøkkelord av ulike slag eigna til mental jorting - så kjem det kanskje eigne tankar ut til sist.

Sagt på anna vis: Knappe fråsegner krev mang ein gong stille ettertanke (jorting, refleksjon) i ei tid. Vi snakkar om ei høgare form for læring enn pugging, som lett kan bli for dum og ofte gir nær null læringsutbytte berre veker og månadar etter eksamenane ein pugga til. Slikt vitnar ikkje om forsvarleg handtering av kloke idear verken frå det offentlege eller den enkelte puggar. Saka er at fordøying av idear skjer ved innvendig fordøying av dei. Dette er også eit pedagogisk prinsipp som Steinerskolane bruker.

Solide skjema gagnar læring

Og så kjem resten på engelsk inntil vidare:

Short statements may be sorted and arranged to help learning, and thus make a study more profitable. A schema is one such arrangement; a mind map is another. In cognitive psychology, a schema is taken to mean a cognitive framework - a model - that helps organise and interpret information. Schemas can be useful to the degree they help us access and/or interpret large amount of information at hand. Other meanings of 'schema' are not considered below.

Some essays are a bottom tables of sorted phrases put into a schema. The sayings can be direct quotations, maxims, bon mots, proverbs and sayings. Besides, renderings of many sorts are often useful: [Different renditions and their marks]. The utterances are stringed as parts of an underlying schema aiming at learning with skill - as sensible schemas make embedded, wise thoughts and kernels in them easier to survey and learn. The built-in structure of the table-essays is one of loose cybernetics, and as such it allows for distilling still more wisdom from what is put into them.

First warning: In selecting several statements from a text and joining them, an impression might arise that what is left out from the source(s), is of the same standard. That could well be a fallacy. Thus, if extracted, joined material gives a superficially attractive appearance or impression, the omitted parts of the source may or may not, as the case may be. Also, some omitted parts could be better! To arrive at superficial gloss is not intended, but to see if a Tao-way may be found by putting together extracts in their shuffled or not shuffled original order.

Second warning: Clippings, quotations and renditions that are taken out of their context, may be even grossly misunderstood by that feature alone. With proverbs that is rarely a problem, but it may be with cited or rendered authors, for shortened phrases may get more ambiguous for being shortened, or get a different spin, intended or not. Hence there is a risk of getting other impressions than intended by any other. Therefore references to the unabridged sources are often supplied as a help against marring misunderstanding.

From the art of juggling with ideas

There are synonyms to deal with

When we abridge utterances, we may get to terse statements, such as maxims, sayings, quotations, proverbs and others. They are at times synonyms. A synonym is a word or phrase that means almost the same or exactly the same as another word or phrase in the same language. Synonyms often carry different shades of meaning, and there is much overlapping between many of them.

Maxim is defined as "a short, pithy statement expressing a general truth or rule of conduct." Words that mean about the same as 'maxim' include "saying, proverb, motto, adage, saw, dictum, precept, bon mot and expression.

A saying, for example, is "a short, pithy expression identified with a particular person." Similar words: proverb, maxim, adage, saw, motto, precept, expression, phrase (and others).

A quotation is "a group of words taken from a text or speech and repeated by someone other than the original author or speaker." Synonyms include citation, quote, extract, selection, clipping, fragment and phrase. What is more, quotations and proverbs overlap - many quotations have later become proverbs. There are many examples.

Proverb: "A short, well-known pithy saying, stating a general truth or piece of advice." Synonyms: citation, quote, saying, excerpt, maxim, precept, slogan, bon mot (and others)

As the lists of synonyms show, maxim, proverb, saying and quotation often mean about the same and at times can have much common ground, and at times are used interchangeably. Yet there are some distinctions between them, as their definitions indicate.

Key phrases are fit for learning

"Get Tao" articles rather typically makes use of short and shortened phrases, as maxims, bon mots, proverbs and other sayings tend to be, for as Rudolf Steiner is into on top of the page, maxims, proverbs and other terse statements, including some quotations, can throw light on problems and other issues. Granting that there are good maxims and bad maxims, helpful proverbs and quotations and hardly helpful proverbs and quotations, and that helpful ones give better teachings, many terse phrases also have it in them that they are easy to recall.

It is just the same with key words and keynotes and key phrases when studying textbooks. Focusing on the gist, makes for more accomplished learning, as assembled key words, phrases and lines serve as "memory pegs" or pivots, (central points, handles, etc.) There are other means and ways of making study time pay well too. Tony Buzan has concocted a manysided approach, for example. (Buzan 2010)

Take hold of the pan handle to get to the food in the pan

By taking care to memorise the "handles", the key terms, more may follow, as memory is rooted in forming associations, and "memory handles" tend to help us remember better and more, if the "pan" of text parts they hold, gets better activated once you grasp the handle. If so, better learning gains are had. There is a snag: Blocked memory, but those points are left out here. If learning is accomplished with at least moderate ease, pleasure and not so much violence as in ineffective and compulsory schooling, a student may remember far more, far longer, far better. There is a learning-war on, one that causes unsuitable conformity, repressions of learnt material, and low life accomplishments in its wake, perhaps. Much may depend on the single person or his or her caring parents of home-schooling too. They adapt material to the learner, and not the other way round, roughly said.

In general, it helps to get a survey of a text too, before going into details. That study approach suits many.

By making gist stand out well, reading is eased, learning is eased, memorisation is eased. It is wise to present cental and good ideas in some interesting way, for interest helps learning too. To profit from reading by retaining more of it, is that not a good idea?

We may ease presentation of kernels or good ideas by typographic means. In addition there are study strategies. Lojong may or may not be coupled to them, but it is advocated. It is a very old way of focusing in a relaxed way on sentences to learn well. Lojong is used in Tibetan yoga. It is also a feature of yoga in Sanatan Dharma (Hinduism). In several Catholic circles it equals meditating on verses. [Lojong, an easy way to learn]

Long-Term Learning

(1) Meditate deeply (contemplate) on a few select thoughts at a time. (2) Then memorise. (3) Also consider, reflect laxly, on the core ideas. In such a way one appropriates them, makes them one's own in time. It happens in part by integrating (linking, "braiding" or "knitting" the new ideas to lots of other ideas inside.

To get the good ideas firmly established in the mind is to remember them so well that a number of them may be recalled. It resembles how fishers deal with fishing nets, all in all:

How fishers fish. The so-called pegs (key words, key prases, key lines) are like floats. They give access to the whole net under the surface (in memory vaults). At the bottom of the net may be heavy weights - depending on the type of net. The weights signify things that keep one down - lack of understanding, for example.

"In the flow": Good catches may be had. The catch that is hauled in consists of glimmering ideas you eat and digest and are nourished by, time and time again, meal after meal. If there are big fishes to haul in, one quite naturally gets eager, even a little scared, as the case may be. To be "in the flow" tells of learning eagerness, spurred by many catches. (Ronald Gross 1999)

Fishers go on to gut, sell, handle and eat fish. By hauling in your nets and prepare the fishes you get, you may feed yourself and your family too, and the well fed ones may slowly grow larger - not as parrots, but as themselves, mainly. That is much of what Waldorf Education is about.

For such work to go very well, deep rest or restiveness may help, meditation, listening (using one's auditive channels) and wise memorisations and perhaps wise training. A good blend of these elements can give better recall with less effort. [Means of learning]

On a page of its own, meditative lojong is explained with a few extra tips. Lojong is bringing select thoughts into meditative focus, and build memory networks that way. This restive focus-approach is good for many kinds of studies, because of the networks of associations that are built or grown thereby, to become parts of one's long-term memory, LTM. [Lojong]

Suitable reservations

How we understand a statement depends on how we interpret it to make sense to us. It often helps to be reasonable. It is generally good to maintain some reserve - it helps balance in the boat, so to speak, and not make it capsise or anything of that sort. Many a kernel or core idea can profit from added reservations, that is, from skilled qualifications added to make sense or better sense of it. It is quite an art. Further, it is feasible to gather many reservations and keep them ready in case of need. At universities and high schools, if not earlier, well schooled young adults learn to express themselves carefully, using standard qualifications like "It seems to me that . . ." or "It could be that" and so on. Bertrand Russell says in "How I Write":

If you want to make a statement with a great many qualifications, put some of the qualifications in separate sentences. - Sir Bertrand Russell, in "How I Write" (Russell 1961:63-65)

There is nothing wrong with that. Here you may learn the art of building walls of subsumed reservations too. Mind the link to one of the site's presupposed reservation pages on top of almost any page.

Attom


Høyberging, litteratur  

Bennett, Bo. Logically Fallacious: The Ultimate Collection of over 300 Logical Fallacies. Updated Academic ed. Sudbury, MA: eBookIt.com., 2013.

Buzan, Tony. Buzan's Study Skills: Mind Maps, Memory Techniques, Speed Reading. Consultant ed. James Harrison. Repackaged ed. Harlow, Essex: BBC Active / Pearson Education, 2011.

Buzan, Tony. Use Your Head. Harlow, Essex: BBC Active / Pearson Education, 2011.

Gross, Ronald. Peak Learning: A Master Course in Learning How to Learn. 2nd ed. New York: J. Tarcher/Putnam, 1999.

Russell, Sir Bertrand. "How I Write". In The Basic Writings of Bertrand Russell, edited by Robert E. Egner and Lester E. Denonn. London: George Allen and Unwin, 1961:63-65.

OPP Brukargaid Framsida NESTE

© 2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]