Norsk del, Gullvekta
Om Zen
Seksjon › 6   Sett    Søk   Førre Neste

Finn ord

Reservasjonar    Innhald     

Men of Zen, Patriarchs of Zen Buddhism by Yamamoto Jakurin. Hanging scroll color on silk Kofukuji-ji temple, Nagasaki. Modified section
"Men of Zen"

Om Zen

Ei bok er som ein spegel. Om ei ape ser inn i han, er det ingen filosof som ser ut. (Jf. Benares 1993:13)

Zen: japansk av kinesisk chan, av sanskrit dhyana 'meditasjon'). Zen er ei buddhistisk retning i Japan, og har særleg vekt på meditasjon. Det finst forskjellige zenskolar.

Zenbuddhisme eller zen er ei form for mahayanabuddhisme - ein japansk variant av kinesisk chanbuddhisme. Suksess i Zen handlar mykje om ikkje å tenke, å bli godt tanketom på heilt rette måten. Det skjer ved hjelp av høvelege framgangsmåtar, og kan ta år med stram disiplin for somme.

Kan suksess i framlegging av zen skje utanfor orda? Dr Aage Marcus fortel i boka Den blå dragen om ein zen lærar som skulle til å preike. Då song ein fugl så vent framfor dei som var samla. Då fuglen hadde songe ifrå seg, sa zen-læraren: "Preika er over." (Marcus 1965:93)

Av dette kan vi kanskje sjå at kvitre-kvitre er ei gyldig Zen-preike for den som skjønar . . . Eller vi kan få for oss at rette måten er nesten ordlaus, og meir til. Somme zenlærarar -i Rinzai-zen - bruker slag og spark i staden for ord. Andre gir gåter, koan å fundere på, utan at gåtene synest å gi meining. Dette blir kalla "koantrening". Ho verkar ikkje rimeleg. (Svensk WP, "Koan")

Og i Soto-zen sit ein og mediterer som i gamle dagars India med meir. Eihei Dogen står for slik zen.

Sitat

Frå den tida då den store meisteren Bodhidharma kom til Kina, talte han berre om den Eine Hugen, og overførte berre den einaste Dharmaen. Rein hug er kjelda til allting.

From the time when the Great Master Bodhidharma arrived in China, he spoke only of the One Mind and transmitted only the one Dharma. . . . Pure Mind . . . is the source of all things. - Huang Po, in Blofeld 1958, 44

  Innhald  


Chinese Chan, Japanese Zen, Zen-Buddhisme, Mahayana-buddhisme, Litteratur  

Benares, Camden. Zen Without Zen Masters. Commentary by Robert Anton Wilson. Phoenix, AZ: New Falcon Publications, 1993.

Bielefeldt, Carl, Dogen's Manuals of Zen Meditation. Berkeley, CA: University of California Press, 1988.

Blofeld, John, tr. The Zen Teaching of Huang Po: On the Transmission of Mind, Being the Teaching of the Zen Master Huang Po as Recorded by the Scholar P'ei Hsiu of the Tang Dynasty. New York: Grove Press, 1958.

Bodhidharma. The Zen Teachings of Bodhidharma. Oms. Red Pine [pennenamnet til Bill Porter]. Ny utg. New York: North Point Press / Farrar, Straus og Giroux, 1989. ⍽▢⍽ Ei klok bok.

Borup, Jørn. Japanese Rinzai Zen Buddhism: Myoshinji, a Living Religion. Leiden, Brill, 2008.

Chang, Garma C. C. The Practice of Zen. New York: Perennial/Harper, 1970. ⍽▢⍽ Ei klok bok om kinesisk Zen, Chan.

Chinghui Jianying Ying. Being and Knowing in Wholeness Chinese Chan, Tibetan Dzogchen, and the Logic of Immediacy in Contemplation.. Doctoral thesis. Houston, TX: Rice University, 2010.

Hakuin. The Essential Teachings of Zen Master Hakuin. Tr. Norman Waddell. London: Shambhala, 1994.

Heine, Steven, and Dale S. Wright, redr. Zen Masters. Oxford: Oxford University Press, 2010.

Marcus, Aage. Den blå dragen. Oslo: Gyldendal, 1965.

Sekida, Katsuki. Zen Training: Methods and Philosophy. Boston: Shambala, 2005.

Chinese Chan, Japanese Zen, Zen-Buddhisme, Mahayana-buddhisme, opp    Seksjon     Sett    Neste

Chinese Chan, Japanese Zen, Zen-Buddhisme, Mahayana-buddhisme. Brukargaid  ᴥ  Ansvarsfråskriving
© 2018, Tormod Kinnes, cand.philol. [E‑post]