Rudolf Steiner: Kjernepunkta i det sosiale spørsmålet
Mangen læser kunde vel føle sig fristet til at møte disse utredninger med et smil . . . Den som ved "videnskabelighet" bare kan tænke på det man tilegner sig ved at sitte i årevis i "undervisningsanstalter" og som så ser på motsætningen mellem denne "videnskabelighet" og bevissthetsindholdet hos en proletar, som "intet har lært", han får smile. - Rudolf Steiner (s. 22-23) Steiners giv er ei tredeling av funksjonane i samfunnet - ei hovudinndeling kort fortalt: 1. Moderne teknikk og kapitalisme har føydd det [økonomiske livet] slik inn i det menneskelige samfunn at det nå øyensynlig behersker alt annet liv. Dette økonomiske livet må være et selvstendig ledd for seg innenfor den sosiale organisme. Det økonomiske livet har å gjøre med alt som mennesket behøver fra naturen og sin egen produksjon, med vareframbringeing, varer, varefordeling, varesirkulasjon og vareforbruk. Alt som må til for at et menneske skal kunne ordne sitt materielle forhold til utenverdenen. 2. Det offentlige rettslivet, det politiske livet, det som man ut fra den gamle rettsstats synspunkt kunne betegne som det egentlige statsliv, har å gjøre med det som angår det ene menneskes forhold til det andre. Det offentlige retssystem kan bare ut fra en rent menneskelig undergrunn ha å gjøre med forholdet menneskene imellom. 3. Selvstendig ved siden av de to andre: alt som angår åndslivet. Kanske betegnelsen "åndskultur" eller alt det som angår åndslivet ikke helt dekker meningen. Man kunne heller si: alt det som beror på det enkelte menneskelige individs naturlige begavelse og som må komme inn i den sosiale organismen på grunnlag av denne naturlige begavelsen hos det enkelte individ enten det nå er åndelig eller fysisk. Det tredje systemet skal ha å gjøre med alt som må vokse fram av den enkeltmenneskelige individualitet og fra denne innlemmes i den sosiale organismen.
SeldSteiner kjem til at den moderne kapitalistiske samfundsorden igrunden bare kjender varer indenfor sit omraade . . . i den økonomiske organisme. Og i den nyere tids kapitalistiske organisme er noget blit til vare, som proletaren idag føler ikke maa være vare . . . I proletariatets instinkter, i dets underbevisste følelser lever en avsky for at maatte selge sin arbeidskraft til arbeidsgiveren paa samme maate som man selger varer paa markedet. . . . Rudolf Steiners hovudgrep: Det er nødvendig at de sår som er tilføydd samfunnet fra moderne teknikk og moderne kapitalisme, helbredes ved at man bringer mennesket og samfunnslivet i et rett forhold til det som kan kalles de tre leddene av denne sosiale organismen. (Resyme, s. 52-54). |