Norsk del, Gullvekta
Rudolf Steiner. Nordens folk mellom Aust og Vest: Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve
Seksjon › 15 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

Rudolf Steiner: Nordens folk mellom Aust og Vest: Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve

Om verket: Nordens folk mellem øst og vest: 3 foredrag av Rudolf Steiner holdt i Oslo november-desember 1921 blei refererte og omsette til norsk av Ingeborg Møller. Steiner såg ikkje gjennom referatet. Dei tre føredraga kom ut på Andelsforlaget Mennesket i Oslo i 1941. (GA 209)

Tre føredrag blei haldne i Oslo den 24 november, 27 november og 4 desember i 1921. Han heldt dei for medlemmar av Vidargruppa av Antroposofisk Selskap.

I eit føredrag i Noreg frå 1910 hadde Steiner også sagt at kvar og ein skulle kunne finne sitt eige, konkrete og frie bidrag til menneskja ut frå forståing av eige folk. Steiner tok opp att dette temaet i 1921. Hjelp til å forstå dette finst i at menneskekroppen er i samband med fiksstjerneverda, i samband med verdsaltet. Større kan det vanskeleg vere. [s. 11]

Innsikter bidreg til å vinne over destruktive krefter, blir det framheva i siste føredraget. [s. 12]

Oskar Borgman Hansens føreord til 1999-utgåva på Antropos forlag i Oslo har med noko meir grunnlagsinformasjon.

Ein finn dei tre føredraga på tysk i ei samling med elleve Steinerføredrag. Engelsk omsetting finst ikkje (2010). Steiner skildrar Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve på grunnlag av den sosiale situasjonen i Europa etter første verdskrig.

Jamføringar: Ei bokstavleg engelsk omsetting av den tyske tittelen er The Human Being in Relationship with the Cosmos 9: Nordic and Central European Spiritual Impulses. The Festival of the Appearance of Christ. På tysk finst Nordische und mitteleuropäische Geistimpulse: Das Fest der Erscheinung Christi. Elf Vorträge aus dem Jahre 1921 gehalten in Kristiania (Oslo), Berlin, Dornach und Basel.

Steiner gitt att

Steiner Mer enn europeerne er klar over, skulle det i dag være innlysende at Europa mer og mer vil måtte forfalle dersom det ikke besinner seg på menneskelivets åndelige grunnlag. (s. 15)

Man kan vende blikket mot Østens store visdomsskatter . . . Mot dette står Vestens rent materielle kultur, Europas og Amerikas kultur. (s. 17)

Inne i skallet er likevel nøtten. (s. 17)

Væren snur . . . hodet og ser seg tilbake, og i dette tilbakeskuende blikk ligger nettopp det vesentlige. (s. 24)

Menneskets hodeorganisme er stort sett den avdøende del av mennesket. Hodet dør egentlig uavlatelig. (s. 27)

Det som ligger på den andre siden, iakttar vi ikke gjennom sansene. (s. 33)

Tilværelsens "midnattsstund" er vendepunktet i menneskets liv mellom daude og ny fødsel . . . når . . . tilværelsens midnattsstund er der, da begynner mennesket så å si langsomt å utvikle en lengsel ned mot jordtilværelsen igjen. (s. 38)

Det er stor forskjell på om mennesket blir forutbestemt til sitt språk i det kommende jordliv på den ene eller den andre måten. (s. 39)

Tenkning, kjensle og vilje er de kreftene som vårt sjelevesen først og fremst utvikler seg gjennom. (s. 43)

Hva er det egentlig menneskets ånd inneholder i våre dager? Tanker - tanker om et eller annet. (s. 44)

Fiksstjernehimmelen og planetsfæren griper formende og belivende inn i det som mennesket har som sine ytre hylstre. (s. 47)

Mens . . . ånden svekkes mer og mer i sør, føler menneskene nettopp her i Norden, i dette avgjørende 4. århundre at gudene, det vil si de høyere hierarkiers vesener, ennå vandrer blant dem. (s. 56)

Betrakte de nordiske folks vandringer mot sørvest og se hvordan det som her ennå utfoldet seg som nordisk gudelære, i stadig forvandlet form strømmer inn overalt i de sørvestlige områdene og påvirker de engelske øyer, Frankrike, Spania, Italia, Sicilia, Afrika. Og ennå i dag ser vi virkningene av disse innslagene. (s. 56)

Mennesket . . . det er ikke likegyldig om det blir født som nordmann eller svenske. (s. 57)

Våre dagers nordmenn har i sin ytre folkekarakter så avgjort en arv fra det som utviklet seg hos dem som engang dro mot sydvest med sine gudeåpenbaringer. (s. 59)

Nordiske folk dro ut på sine vandringstokter, sine plyndringstokter, sine erobringstokter mot sørvest . . . Noe av [denne folkekarakteren] er blitt tilbake som en arv som nåtidas nordmann har i seg, og som gir han helt spesielle evner. (s. 59-60)

Den svenske folkekarakter utviklet seg . . . de som vandret østover mer ble dømt til et betraktende, et ettertenksomt liv . . . det har igjen etterlatt en arv som preger folkekarakteren. (s. 60)

Den norske folkekarakter har i dag, nettopp i vår tidsalder, anlegg for underbevisst å lære visse naturhemmeligheter å kjenne . . . mellom innsovningen og oppvåkningen når dere er der ute i rommet uten å betjene dere av sansene; når dere utenfor kroppen opplever det åndelige i planteverdenen, det åndelige i stein og klippe, det åndelige i trærnes sus og havets brus; når dere . . . betrakter det mens dere er utenfor kroppen og vandrer omkring innenfor deres norske område mellom innsovningen og oppvåkningen. Dere lærer da å erkjenne de krefter som lever i plantene som skjuler seg i klippene som bruser med havbølgene mot kysten. Og når dere tar alt det som er det åndelige i disse brusende havbølgene, i disse plantene som blomstrer så sparsomt på klippene, i hele dette verdensorkesteret - når dere tar alt det som dette verdensorkesteret utløser i sjelene deres under søvnen, altså den intime naturerkjennelsen . . . da har dere det som dere kan bære med dere inn i den åndelige verden dersom dere gjennomtrenger det med den rette fromhet, med den rette kjenslen. (s. 61-62)

De som på rett måte har gjennomlevd sitt norske liv, de blir inspiratorer, blir lærere for sine medsjeler etter dauden med hensyn til naturens hemmeligheter her på jorda. (s. 62)

En viss del av vårt vesen drømmer og sover også i det våkne liv. (s. 63)

Den svenske sjelen [har] i mindre grad . . . mulighet til å trenge inn i naturhemmelighetene under søvnen. (s. 63)

Dette [er] Norges oppgave: så å si ut fra det ubevisste liv å skape en naturvitenskap for det hinsidige. Og når dere tenker på at dette jo er en spesiell oppgave, da vil dere måtte forberede dere følelsesmessig til den her i det bevisste livet. (s. 64)

Antroposofisk åndsvitenskap [blir] på det aller heftigste bekjempet av alle bakstreverne, av alle dem som elsker sin gamle slendrian. (s. 66)

Dersom man merket at man ble rost av dem som fører det store ord nettopp i en slik forfallstid som vår, kunne man også spørre: Hva er det egentlig man har gjort feil? (s. 66)

Når jeg nå tar avskjed, drar bort, er det ikke for å være borte fra dere, men for å være sammen med dere. - Rudolf Steiner (s. 67)

Innhald


Rudolf Steiner  Nordens folk mellom Aust og Vest: Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve, synsmåtar, praktisk utdanning av tenkinga, litteratur  

Rudolf Steiner, Nordens folk mellom Aust og Vest: Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve,  synsmåtar, praktisk utdanning av tenkinga, opp Seksjon Sett Neste

Rudolf Steiner  Nordens folk mellom Aust og Vest: Noregs og Sveriges åndelege framtidsoppgåve, synsmåtar, praktisk utdanning av tenkinga BRUKARGAID: [Lenke]
© 2010–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [Email]  ᴥ  Disclaimer:  [Lenke]