• Om Vågå
  • Glad-slekta

Om Vågå

Vågå er ei fjellbygd i Ottadalen i Nord-Gudbrandsdalen i Oppland. Administrasjonssenteret er Vågåmo. Det budde 3712 der den 1. januar 2012. Målforma er nynorsk. Kommunen grensar til Lesja i nord, Dovre og Sel i aust, Nord-Fron i søraust, Vang i sør og Lom i vest.

Vågå ligg høgt, men jordbruket er godt likevel. Fjellkommunen omfattar store delar av Jotunheimen - Besseggen, Gjendevatnet og Knutsholstindane ligg alle innanfor kommunegrensene. I Jotunheimen er fleire toppar over 2000 meter høge (meter over havet).

Vågå er nemnd i Heimskringla av Snorre Sturlasson: Kong Olav Digre (Heilag-Olav) var der i i fem dager og kalla saman folket der. Folket fekk vite at dei måtte la seg døype til kristne og gi over sønene sine som gissel, elles ville heimane deira bli brent ned. Dei fleste "kom til Jesus" på slike heilt galne vilkår.

Vågå ligg under Nord-Gudbrandsdal prosti i Hamar bispedømme.

To kjente vagværar

Ole Herman Krag (1837–1916) fann opp Krag-Jørgensen-geværet.

August Reymert (1851–1932), norsk-amerikansk advokat, blant anna president i Det norsk-amerikanske handelskammeret i USA, sentral då Krag-Jørgensen-geværet blei innført til USA i 1892.

Glad-slekta

Glad er ei norsk slekt etter Christopher Erikssønn Glad (daud 1619), sokneprest i Vågå i Gudbrandsdalen frå 1592. Han var gift med Aaste Torstensdatter Morsing (daud 1630), dotter av Torsten Søfrensen Morsing som var sokneprest i Ringebu frå 1557 til 1584, og i Gran på Hadeland frå 1584 til 1612.

Om Christopher skriv slektsforskaren Stian Herlofsen Finne-Grønn at

fra Vaage-presten hr. Christopher Glad stammer foruden Glad'er og Mule'r slegten Wulfsberg, slegten Munthe (Morgenstierne), slegten Heiberg og alt hva derfra igjen kommer i talrige andre kognatiske linjer, f.ex. Daae og Leganger. Biskop Ludvig Munthe i Bergen har været regnet for en av landets store patriarker, maaske den største, men hr. Christopher Glad distancerer ham, ja slaar ham ganske af marken! Thi med baade Munthe'rne og Heiberg'ene til efterslegt vil ingen kunne gjøre hr. Christopher rangen stridig som primus inter pares blandt landets patriarker.

[Stian Herlofsen Finne-Grønn, "Slegten Glad – Wulfsberg, Morgenstierne", Norsk Tidsskrift for Genealogi, Personalhistorie, Biografi og Literærhistorie, bind III, Oslo 1926, s. 28-37]

Ord frå Finne-Grønns skriv

Patriark: familie(stam)far. Men faktisk har patriarkar også sine forfedrar og formødrer, så stamfar (patriark) er noko som særlege menn blir kalla av hine fordi det passar dei hine å la dei heite det, som i tilfellet Abraham i Bibelen, til dømes.

Kognatisk: på morssida.

Primus inter pares: (latin) "den fremste (første) blant likemenn"

Blei Christopher patriarken, får gjerne Aaste kallast matriarken.

Glad-opplysningar frå Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), "Prestebiografiar"

Christopher Erichsen (Glad) var spr. [sokneprest] til Øyer fra før 1585 og ble spr. til Vågå ca. 1592.

1589: I Cancelliets brevbøker 1593, side 119 nevnes at han hadde halvparten av Kronens tiende i Øyer i 1589 "kvit og frit".

1591: medundertegner fullmakten til Christian IVs hyldning 20.5.1591. Segl. [1]

1599: nevnt i en setning i NST XII, side 227.

1608: "Her Christoffer Erickssønn Sogneprest paa Wouge" var vitterlighetsvitne på et dok. utstedt på Kleppe i Vågå 24. juni 1608. Seglene mangler. [2]

1610: hr. Christoffer Erichsen, spr. Vaaghe var 28/5-1610 med på å utstede fullm. for utsendingene fra Gudbrandsdalens prosti til prins Kristians hylding i Oslo - Segl. [3]

1611: Hans segl (dårlig avtrykk) finnes på et diplom av 25/4-1611. (bekrefter riktigheten av en avskr. [avskrift] av et dok. [dokument] av 4 (7?) febr. 1458. [4]

1619: hr. C. E. var kirkeverge for Vågå hovedkirke årene 1617 og 1618 (han hadde også vært det året før). Regnskapet avsluttet 10.3.1619 og medundertegnet av C. E., som skriver seg Christoffer Erichsønn. – Segl med navnet i omskrift og monogram i skjoldet. Som fullmektig for prosten, hr. Jens Mortensøn til Fron, medundertegnet han regnskap for Lom 7/3-1619, og for Lesja samme år. Regnskapet for 1618 ble avsluttet med et underskudd på 1 rdl. [riksdalar] "som ieg till kirchen will haffue foræridt." [5]

Andre opplysningar (frå same kjelda)

Hr. Christopher Eriksen Glad, sogneprest til Øyer 15(85) – 92, sogneprest til Vaage 1592 – 1619. Død 1619. Gift med Aaste Torstensdtr. død 1630 Vaage (datter av sogneprest til Ringebu, og senere Gran Hr. Torsten Søfrensen Morsing) [6]

Hr. Christopher Glad, sogneprest i Vaage g.m. Aaste Torstensdtr. (datter av hr. Torsten Søfrensen Morsing, sogneprest til Ringebu [7]

Hr Chrfr Eriksen spr til Vaage x Aaste Torstensdtr

sønn: Søren Chrfr.sen Glad, borger i Bergen

datter: Anna Chrfr.dtr. x hr Christen Mule, spr til Vaage. De har en sønn med eiendel i Hvalby i Gran. [8]

I 1631 skatter sognepresten til Vågå av 2 pund tunge i Hualleby på Hadeland. Sogneprestens navn ikke oppgitt.

I Thomles samlinger ligger et notat om prester i Vaage, en konvolutt merket "Glad".

Barn etter Christopher og Aaste

Blant dei ni barna til Christopher Erikssønn Glads og Aaste Torstensdatter Morsing var Knut (1595 i Vågå - 1657 i Vik i Sogn) tredje sonen. Han var sokneprest i Vik i Sogn i 1622 til han døydde i 1657. Han var gift første gongen med Maria Bertelsdatter Mule. Ho var dotter av Bertel Christenssøn Mule og Sissel Olufsdatter Glad. Sissel var dotter av Oluf Glad (ca. 1545- ca. 1594), som var fut og borgarmeister i Oslo frå 1578 til 1579. Merk ei kjelde: "Oluf Glad var allerede 1580 borgemester i Oslo." [Nilssøn] Knut blei oppatt-gift. . . . Det er uvisst om Christopher Erikssønn Glad og Oluf Glad var brør eller i slekt, eller korleis, i så fall.

Slektsvåpen

Frå siste del av 1700-talet har slektsmedlemmar brukt eit blått våpenskjold med ein hjort som står framfor to tre.