Norsk del, Gullvekta
Den buddhistiske ånda
Seksjon › 6 Sett Søk Førre Neste

Ordliste

Reservasjonar Innhald  

Buddhisme
Den buddhistiske ånda blir kalla Chenrezig på tibetansk. Symbola i biletet blir forklarte nedanfor.

Den buddhistiske ånda

Buddhist: person som held seg til buddhismen.

Buddhisme: levevis som er framifrå til sjølvhjelp, og/eller religion som skriv seg frå Siddharta Gautama med tilnamnet Buddha (den opplyste). Han levde om lag 565-485 før vår tidsrekning (korta til fvt). Det finst mange slags buddhisme og mange nivå i han, men målet er Opplysing (også kalla Oppvakning). Det finst rundt 500 millionar buddhistar i verda i dag - overslaga varierer (Wikipedia, "Buddhism"). Det er aukande interesse for Buddhismen også. Han er den fjerde største verdsreligionen. Men ein treng ikkje kalle seg buddhist for å prøve seg på sjølvhjelpsvegen som er kjerna i buddhismen, sympatisk levevis og meditasjonsmetodar i han.

I Noreg er det over 40 000 buddhistar. Ein tredel er medlem av Buddhistforbundet - det er ein "paraply" der 1800 medlemmar har etnisk norsk bakgrunn, opplyser ◦Buddhistforbundet.

Dogmatisert tru er ikkje tiltrengt for å leve godt, men det hjelper nok somme. Kjekk og høveleg moral (og levevis) er berre langt viktigare, heiter det. Det overordna som gagnar, er å ferdast langs ein brei og god veg i rett retning, syner Buddha. "Veg" er å oppfatte som tilpassa, mangslungent levevis og livsbane.

Den buddhistiske ånda, Chenrezig

Den buddhistiske ånda står sterkt i symbolbruk. Ånda blir representert på mange måtar, og med lokale variantar og variasjonar. Figurane ovanfor og nedanfor representerer Chenrezig, som mellom anna blir kalla Tibets vernarande. Den buddhistiske anden er mykje eldre enn buddhismen i Tibet:

Frå sanskrit blir buddhismeånda kalla Avalokiteshvara ("Herren som ser og høyrer i verda", litt fritt attgitt). På tibetansk er Avalokiteshvara kjent som Chenrezig (Den som alltid ser alle vesen - med medkjensle). På kinesisk er Avalokiteshvara oftast ei vakker kvinne kledd i kvitt, og blir kalla Kuan-yin (Guan-yin). Det står meir om desse gilde formene på Wikipedia.

Buddhisme
Chenrezig

Kuan-yin legemliggjer kunngjeringa "Om Mani Padme Hum" ("juvelen er i lotusen" - bokstavleg: "Om! The Jewel in the Lotus! Hum!", uttalt om lag slik: Om Maani Pay-me Hang på engelsk). Symbol for rettvise, nåde, medkjensle med meir. [Til xxxiv; Tm 37n]

Når buddhismeanden blir måla i lekamliggjort form, er huda på figuren (figurane) oftast kvit, unntatt i Nepal, der huda er raud.

Det som anden har på hovudet, står for evig Opplyst (Evig Vaken).

Dei to hendene (funksjonane) framfor brystet held ein diamant: opplysning, også oppfylling av ønske.

Ei anna hand held ein lotusblom: stilken veks i vêret i gjørmete vatn og blomen er rein.

Den fjerde handa (funksjonen) held ein bønekrans av krystall. Han representerer frigjerings-leiing.

Slik er den buddhistiske anden. Han blir også omtalt som "Herren som ein ser [innvendig] (synonymt med Christos)", "verkelegheitas lyd", og "den himmelske Om-krafta" [Tiy 233n; Tm 37n; Lik 173n].

Innhald


Den buddhistiske anden, Chenrezig, Avalokiteshvara, buddhismen, Litteratur  

Ringu Tulku Rinpoche. Chenrezig: The Practice of Compassion. A Commentary. Southhampton, UK: Rigul Trust Publications, 2011. ⍽▢⍽ Boka viser ein øvingsveg som blei sett saman av Thangcong Gyalpo (1385-1464). Føremålet er å kultivere medkjensle gjennom arbeid med tankar, oppfatningar og kjensler. Å ønske det går godt for mange andre høyrer også med, og å visualisere ein firearma, vennleg og smilande Chenresig - og ta seg tid til å kunne symbola, for eksempel kva dei fire armane står for.

EB: Encyclopaedia Britannica Online (= Britannica Online.

Lik: Evans-Wentz, Walter Y., red. The Tibetan Book of the Great Liberation or the Method of Realizing Nirvana through Knowing the Mind. London: Oxford University Press, 1968.

Til: Evans-Wentz, Walter Y., red. The Tibetan Book of the Dead: After-Death Experiences on the Bardo Plane, according to Lama Kazi Dawa-Samdup's English Rendering. London: Oxford University Press, 1927.

Tiy: Evans-Wentz, Walter Y., red. Tibetan Yoga and Secret Doctrines. 2. utg. London: Oxford University Press, 1967.

Tm: Evans-Wentz, Walter Y., red. Tibet's Great Yogi Milarepa. 2. utg. London: Oxford University Press, 1969.

Den buddhistiske anden, Avalokiteshvara, Chenrezig, buddhismen, opp Seksjon Sett Neste

Milarepa-ord, tankar av Milaraspa i buddhismen BRUKARGAID: [Lenke]
© 2010–2016, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]