Kjendisbuddhistar i VestenI Noreg finst over 40 000 buddhistar, og over 1800 av medlemmane i Buddhistforbundet er etnisk norske. I dei siste tiåra har buddhismen blitt meir populær i den vestlege verda. Lista under syner eit utval kjendis-buddhistar i Vesten.
|
|
"Slik som ein doggdrope på tippen av eit grasblad fort forsvinn når sola står opp, på same vis er menneskelivet som ein doggdrope. Ein skulle røre ved denne sanninga som ein vismann og gjere det som skal til." (Budda-ord frå Arakenanusasani Sutta, AN 7.70 PTS: A iv 136, forkorta)
|
|
Det finst fleire (Wikipedia "List of Buddhists"). For all del, buddhisme er ikkje noko som berre sjådisar og kjendisar står opp med. Kvardagsbuddhistar og andre som følger basisråda for sjølvhjelpsutvikling som Buddha har gitt, lever i harmoni med litt av kvart. Ein treng ikkje rekne seg som buddhist for å følge det fine ein finn i Vegen. Litt meir i korte trekkSom ein formaner andre, bør ein sjølv leve. (Buddhistisk ord) Klar tenking og gode, kunnige langtidsperspektiv med visdom og forsvarleg måtehald står høgt i buddhismen, i lag med fruktbar, givande livsferd saman med dugleikar. Ordet 'buddhisme' kjem frå verbet "budh", som tyder "å vakne", "bli opplyst", å fatte". Ordet 'Buddha' er avleidd av dette, og tyder "den vakna", "den opplyste". Det er rom for mange buddhaar, fortel Gautama Buddha. Han var ein prins som tok til å undre seg over livet og som sanna blant anna etter fem års askese at liding kan ein minske i dette livet ved å takle - på høveleg vis - mangt som ein kjem inn i, og ved å tilpasse seg den åttefaldige Middelvegen, gå frametter og oppetter til storlykka, også kalla nirvana. Slikt abstrakt vegarbeid er å redusere og helst bli fri for dukkha (stress, lidingar, ubehag med meir) til former for sukha (glede, behag). Nirvana er krona på verket. Altså: "Frå dukkha til sukha med Nirvana på topp." Det er vel verdt å gå inn for dette, fortel Buddha. "Nirvana er høgste lykka", heiter det i lærediktet Dhammapada, vers 204. Den som vinn Nirvana kallast Opplyst, Oppvakna. Hovudsaka er at det er mogeleg for somme å bli fri frå lidingar (stress, ubehag og verre) ved levevis slik den åttedelte vegen klargjer. Læra etter Buddha blei samla av etterfølgarar etter at livet hans var slutt, og er svært omfangsrik. Men fire læresetningar og den åttedelte vegen og fem retningslinjer for etisk livsførsel er sentrale. Godt selskap (sangha) kan også hjelpe. Gode vennar og naboar kan no og då hjelpe kvarandre. På Opplysingsvegen - også kalla vegen til Oppvakning - hjelper blant anna rett sinnelag - forstått som å la vere å gå inn for slikt som hindrar ein i fare fram høveleg. Ikkje å stele eller misbruke seksualiteten eller fare fram låkt er også slikt som hjelper, og å velje eit godt yrke for seg. Det hjelper også å styrke slikt som er godt i livet, og trene i merksemd. I meditasjon kan somme fatte og sanne slikt som gagnar. |
Hope, Jane, og Borin Van Loon. Buddha for begynnere. Norsk utgave. Oslo: Bracan forlag, 1995. Lie, Kåre. Innsiktsmeditasjon: En buddhistisk metode. Oslo: Pax, 2002.
Trainor, Kevin, red. Buddhisme: Et illustrert oversiktsverk. 2. opplag. Oslo: Damm, 2004.
|
Seksjon | Sett |
Brukargaid ᴥ Ansvarsfråskriving © 2005–2019, Tormod Kinnes, cand.philol. [E‑post] |