Nokre kjente Buddhistar i Vesten

• Kjente buddhistar i Vesten
• Den buddhistiske ånda - Chenrezig o.a.

Den buddhistiske ånda blir kalla Chenrezig på tibetansk. Symbola i biletet blir forklarte nedafor.

Buddhist: person som held seg til buddhismen.

Buddhisme: levevis som er framifrå til sjølvhjelp, og/eller religion som skriv seg frå Siddharta Gautama med tilnamnet Buddha (den opplyste). Han levde om lag 565-485 f.Kr. Det finst mange slags buddhisme og mange nivå i den, men målet er Opplysing (også kalla Oppvakning). Det finst over 300 millionar buddhistar - kanskje nær 400 - og buddhismen er den fjerde største religionen i dag.

I Noreg finst ca. 20 000 buddhistar, og knapt halvparten er knytte til Buddhistforbundet, som er ein paraplyorganisasjon. Rundt 1000 etniske nordmenn er med der. Ein treng ikkje tru, men det hjelper somme.

Lista under gir eit utval kjendisar i utlandet.

Tormod Kinnes

Kjendisbuddhistar i Vesten

Fabien Barthez
Orlando Bloom
Jerry Brown
Jackie Chan
Leonard Cohen
Penelope Cruz
Patrick Duffy
Harrison Ford
Richard Gere
Goldie Hawn
Steve Jobs
George Lucas
Jennifer Lopez
Courtney Love
Joanna Lumley
Keanu Reeves
Steven Seagal
Patti Smith

Oliver Stone
Sharon Stone
Uma Thurman
Tina Turner
Herbert von Karajan
Mark Wahlberg
Naomi Watts
Ruby Wax
Tiger Woods

Det finst enda fleire å nemne. Og sia buddhisme ikkje er noko som berre sjådisar og kjendisar står opp med, høver det å få fram at ein god kvardagsbuddhist neppe fer med jåleri, men stort sett lever i harmoni med hovudlæra etter Buddha, med og utan variasjonar innan den rimeleg enkle sjølvhjelpsvegen han fann.

Den buddhistiske ånda

Den buddhistiske ånda står sterkt i symbolbruk. Ånda blir representert på mange måtar, og med lokale variantar og variasjonar. Biletet ovafor er av Chenrezig, som blant anna kallast Tibets vernarande.

Frå sanskrit blir buddhismeånda kalla Avalokiteshvara ("Herren som ser og hører i verda", litt fritt attgitt). På tibetansk er Avalokiteshvara kjent som Chenrezig (Den som alltid ser alle vesen - med medkjensle). På kinesisk er Avalokiteshvara oftast ei vakker kvinne kledd i kvitt, og blir kalla Kuan-yin (Guan-yin). Det står meir om desse gilde formene på Wikipedia.

Chenrezig

Kuan-yin legemliggjer kunngjeringa "Om Mani Padme Hum" ("juvelen er i lotusen" - bokstaveleg: "Om! The Jewel in the Lotus! Hum!", uttala om lag slik: Om Maani Pay-me Hang på engelsk). Symbol for rettvise, nåde, medkjensle med meir. [Til xxxiv; Tm 37n]

Når buddhismeånda blir måla i lekamliggjort form, er huda på figuren (figurane) oftast kvit, unnateke i Nepal, der den er raud.

Det den har på hovudet, står for evig Opplyst (Evig Vaken).

Dei to hendene (funksjonane) framfor brystet held ein diamant: opplysning, også oppfylling av ønske.

Ei anna hand held ein lotusblom: stilken veks i vêret i gjørmete vatn og blomen er rein.

Den fjerde handa (funksjonen) held ein bønekrans av krystall. Den representerer frigjerings-leiing.

Slik er den buddhistiske ånda. Den blir også omtala som "Herren som ein ser [innvendig] (synonymt med Christos)", "verkelegheitas lyd", og "den himmelske Om -krafta" [Tiy 233n; Tm 37n; Lik 173n].





Litteratur  

Ebu: Encyclopaedia Britannica. Encyclopaedia Britannica 2007 Ultimate Reference Suite DVD. London: Encyclopaedia Britannica, 2007.

Lik: Evans-Wentz, Walter Yeeling, red. The Tibetan Book of the Great Liberation or the Method of Realizing Nirvana through Knowing the Mind. London: Oxford University Press, 1968.

Til: Evans-Wentz, Walter Yeeling, red. The Tibetan Book of the Dead: After-Death Experiences on the Bardo Plane, according to Lama Kazi Dawa-Samdup's English Rendering. London: Oxford University Press, 1927.

Tiy: Evans-Wentz, Walter Yeeling, red. Tibetan Yoga and Secret Doctrines. 2. utg. London: Oxford University Press, 1967.

Tm: Evans-Wentz, Walter Yeeling, red. Tibet's Great Yogi Milarepa. 2. utg. London: Oxford University Press, 1969.



   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 2005–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]