![]() |
Norske ordsprå;k etter Ivar Aasen | ||||||||||||||||||
|
Ære Ærend Ærlig Ætt Æve
ÆreDet er ikkje alltid at æra treffer rette mannen [ 186].Det er tung ære å gå fremst i snøbrauta [veg som er grave i snø] [186]. Det skal meir til enn ære for å leve Berre ære og inga løn kan ingen leve av [186]. Det som einstad er ære, er annanstad skam [186]. For stor ære er ei uheppe For stor ære er mest ei skam [186]. La æra kome ukalla; ein skal ikkje rope henne til seg [186]. Ær dei som ære tilkjem [186]. Æra forsvinn lettare enn ein får henne [hs er lettare gjenge enn fenge] [186].
Ære vekker misunning [186]. ÆrendÆrendslaus gang er alltid for lang [Å gå ein stad utan ærend er å ha gått for langt] [187].ÆrligDet er ærlig mann som held sitt ord [187].Ein lyt vere ærlig, om ein ikkje er rik (Vi er pålagt å vere ærlige, men ikkje å vere rike) [187].
Ærlig mann vørder verken rosing eller klander [hs lov eller last] [187]. ÆttFager ætt gjør mannen glad.Si eiga ætt må kvar kjenne best [187].
Ætta gjør mye; oppal gjør meir. (Oppseding gjør
meir enn nedættinga) [187]. Æve [levetid, tidsalder, endelaus tid]Ingen veit si æva før ho er all [Ingen veit kor lenge han skal leve før livet er slutt] [187].Litteratur
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||