![]() |
Norske ordspråk etter Ivar Aasen | ||||||||||||||||||||
|
ÆreDet er ikkje alltid at æra treffer rette mannen. [186] Det er tung ære å gå fremst i snøbrauta [veg som er grave i snø]. [186] Det skal meir til enn ære for å leve Berre ære og inga løn kan ingen leve av. [186] Det som einstad er ære, er annanstad skam. [186] For stor ære er ei uheppe For stor ære er mest ei skam [186] La æra kome ukalla; ein skal ikkje rope henne til seg. [186] Ær dei som ære tilkjem. [186] Æra forsvinn lettare enn ein får henne [hs er lettare gjenge enn fenge]. [186] Ære vekkjer misunning. [186]. ÆrendÆrendslaus gang er alltid for lang [Å gå ein stad utan ærend er å ha gått for langt]. [187]. ÆrlegDet er ærleg mann som held sitt ord. [187] Ein lyt vere ærleg, om ein ikkje er rik (Vi er pålagt å vere ærlege, men ikkje å vere rike). [187] Ærleg mann vørder verken rosing eller klander [hs lov eller last] [187]. ÆttFager ætt gjer mannen glad. Si eiga ætt må kvar kjenne best. [187] Ætta gjer mykje; oppal gjer meir. (Oppseding gjer meir enn nedættinga). [187]. Æve [levetid, tidsalder, endelaus tid]
Ingen veit si æva før ho er all [Ingen veit kor lenge han skal leve før livet er slutt]. [187].
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVARSFRÅSKRIVING: [LENKJE] © 19992009, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||||