Norske ordspråk etter Ivar Aasen

• ENGLISH

• Filosofisk framhald
• Bakgrunnsopplysningar
• Språkforming
• Kva er modernisert i ordspråka her?
• Døme: ord med 'etle' i
• Profilering
• Tekniske data for ordtaksamlinga

Innleiing

Innpå halve ordboka til Ivar Aasen er med her. Sidetilvisingane er til 1881-utgåva.

Ordtaka er glatta for om mogeleg å motverke at fin forståingsarv går i gløymeboka. Dei er elles ordna alfabetisk etter temaord. Det finst ordtakaktige tillegg innimellom. Dei har ingen sidetilvisingar. Når eit ordtak er endra litt på, står det ei stjerne til sidetilvisinga, og større endringar får "jf." tilsett. Sjå elles "tekniske data" nedst på sida.

Tillegg til ordtaka, som "Stort sett" og "kanskje" med meir, får vere underforstått i heile samlinga. Dermed: "Døden er [kanskje] tiltenkt alle" eller "Døden er [stort sett] meint for alle." Saknar du fleire reservasjonar, finn du ein heil bunke gjennom "Reservasjonar" øvst på sida. Meininga her er å minne på at ordtak flest neppe seier heile sanninga, men mang ein gong får fram dugelege sider ved ei sak. Det ligg innbakte atterhald bak kvart ordtak her på nettstaden, og høgst truleg har folk teke ordtak som verkar skråsikre å sjå til, med ei klype salt (høvelege reservasjonar) frå gammalt. - Tormod Kinnes

Filosofisk framhald

"Det er en fatalitet at den store pluralitet glemmer den hele totalitet av qvalitet og realitet," skriv Ivar Aasen i Ivar Aasens beste [Iab 62].

Aasen-fråsegna samsvarer med Mahayana-læra om at alle tilstandar og dualitetar og mangfald går inn i den endelege einskap-røyndommen. [Lik 207, 207n]

Aasen meiner folk flest med stor fordel kan fokusere om korleis verda er (realitet) og dessutan kvalitet, som omfattar nyttige lærdommar. Her kjem flotte, nedarva ordtak inn.

Bakgrunnsopplysningar

"Mannen døyr, men minnet lever." - Norsk ordtak

Ivar Aasen (1813-96) blei ein stor forfattar, språkforskar og grammatikar etter kvart, enda om han starta i det små. Frå lange reiser her i landet og arbeid med gamle norrøne verk skreiv han ned om lag 5000 ordtak. Første utgåva kom ut i Christiania (det som no er Oslo) i 1856. Den utvida og omarbeidde andreutgåva kom ut i 1881 i same byen. Den skånsame tredjeutgåva kom ut i 1982 på Voss. Den som vil sjå korleis Ivar Aasen formulerte seg på dansk og korleis han skreiv ordtaka i si tid, kan sjå i Vossa-utgåva. Den er tredje utgåva, og ikkje med gotisk skrift.

Dette utvalet gir sidetilvisingar til 2.-utgåva frå 1881-talet. Den er med gotisk skrift. Det finst også nyare utgåver i handelen.

Språkforming

Såkalla norske ordtak finst på andre språk også, men somme blir rekna som særnorske.

Nynorsk slit elles tungt i landet etter femti års strev for jamstelling, ein periode som regjeringa Bondevik setter stoppar for ved å droppe den offisielle samnorsklinja ( Språknytt (nr 3-4, 2002, s. 6-9). Nynorsk endrar seg sakte, som andre språk. Til dømes bruker langt dei fleste i våre dagar "å fare" og ikkje "å fara", altså endinga -e i infinitiv. Lars Vikør gjer greie for hovudendringane. [LENKJE]

Det er stor valfridom i nynorsk. Eg trur ein ordtakskrivar og eventyrforteljar med fordel kan justere nynorsken til forholda av i dag og i tillegg vise omsyn til uttrykksfylde. Truleg også syne omsyn til tradisjonar - og elles "hegne det heilskapeleg mest verdifulle for barn og unge i dag". Dessutan er det ofte slik at "Det jamnaste er det greiaste." - Norsk ordspråk

Kva er modernisert i ordspråka her?

• Ord og frasar kan bli endra for å bli lettare å skjøne.
• Setningar kan bli korta ned og endra.
• Innfløkte setningar kan bli løyst opp for å bli meir forståelege.

Det uheldige er at ein mister rim mellom gammalvorne ord.

Bak opplysningar som "Ordspråka er modernisert", kan det altså løyne det seg litt av kvart, for det er mange måtar å modernisere på.

Setningar bør vere forma slik det er "i vanleg norsk" i dag. I motsett fall når dei ikkje fram til somme. Som døme på ugrei nynorsk snakkemåte har eg Håvamål-omsetjinga til Ivar Mortensen-Egnund. Han omsette ord og frasar frå gammalnorsk med omsyn til rim, rytme, omvendte (inverterte) ordstellingar, og ofra ledig(are) nynorsk framseiingsmåte med det.

Vanklok mann
trur vel om alle
som hugblidt mun helse.
Ikkje han ser
at dei snaror legg han,
når han sit med kloke saman. [v. 24]

Ein annan måte å seie det på:

Dummingen trur vel om alle som helsar blidt.
Han merkar slett ikkje dei legg snarer for han
når han sit i hop med kloke.

Nynorsken har ein noko veik tradisjon. Kva for ordtak som hører med til "skattane" og kven som ikkje gjer det, får ein sjølv avgjere sjølv. Og kva som er mest tenlege ordleggingar, kan variere. Sjølv går eg inn for "klarnorsk" som det høver, men er ikkje redd for å jenke det litegrann til tider. Å skrive enkelt og greitt går for god nynorsk jamt over. Det treng ikkje vere innfløkt, og mange ord som er ganske uskjønelege i dag, finst det avløysarord (synonym) for.

På engelsk og svensk har vi tilsvarande "plain English" og "klarspråk".

Døme: ord med 'etle' i

Som døma viser, er det ikkje alltid enkelt å omsetje frå eit eldre ordspråk til nyare språk. I tillegg til vanskar (utfordringar) som alt er nemnd, kjem at:

• Ordstillinga er ofte annleis i dag.
• Mange ord frå då er dunkle og vanskelege å skjøne, fleirtydige så dei gir ganske mange ulike meiningar.
• Forholda, som språket heng saman med og "kling" i lag med, er bra ulike.

Dette fortel at somme ordtak (ikkje alle) kan føre til fleire og ulike avleidde ordtak. Den som vil gjere dei gamle ordtaka godt skjønelege, kan med stor fordel fjerne det kryptiske og det som verkar nokså rart og unaturleg å seie i våre dagar, og erstatte det med anna. Med det kjem utfordringane (vanskane) i kø. La oss ta eit døme. I samlinga til Ivar Aasen står tre innføringar under 'etle' :

D'er godt å etle seg det beste til sist. Ein etlar seg vide, der ein aldri kjem. Etlinga skytast, men aldri Lagnaden. (: Vore Planer slå feil (gleppe, o.a.), men ikkje Skjæbnen). Meddeelt: "Etlan skyst, men Lagnan aldri" (efter Leem's Optegnelser). "Etlan skyst, men Lagnan's skeer" (fra Sogn). [Oy 26, kursivar lagt til her]

Kjerneordet, 'etle' , blir forklart i ei nynorskordbok som

'ha i sinne, ha planar om, vere meint på, akte, tenkje; velje ut, setje av, tenkje seg (til eit visst føremål); tenkje på (nokon) med (noko); la vere att, leive; setje av, spare, reservere; porsjonere, dele (ut))

Kva for meiningar er det tenkt på? Tja, ta det som ei utfordring å prøve ut. Erstatt 'etle' i ordtaka med kvar av ordboktydingane etter tur, og sjå kva som gir best meining for deg i det store og heile.

Også før i tida hadde folk ulike oppfatningar om kva ord og ordtak skulle meine. Assosiasjonane våre til ulike ord er nokså forskjellige, viser forskinga til brørne Tony og Barry Buzan [Mmb 64-66]. Det kan ein med stor fordel ha i mente. Her og der gir Ivar Aasen tiltrengte forklaringar ut frå si samtids forståingar, men ein treng ikkje tru dei er utfyllande for korleis ordtaka var å forstå for alle den gong då eller før den tida. Så enda om Aasens merknader gir nyttig informasjon til enkelte ordtak og fyller eit stort sakn, blir ikkje merknadene hans nokon fullstendig fasit. Dei er ikkje mange nok og utfyllande nok til det.

Det viser seg også i Aasen-samlinga at heller ikkje Aasen har funne ut korleis visse dunkle ordtak er å forstå. Eit døme: "Når dei unge vil leik', vil dei gamle gjeik". "Dunkelt," kommenterer Aasen [Oy 166]. Somme stader gir han ordtak som liknar og lèt dei utfylle meir. Andre stader legg han ei meining i ordtaka sjølv, til dømes her: "Torren med sitt Skjegg lokkar Borni under Sole-Vegg; Gjø'i med sitt Skinn lokkar Borni inn." Aasens merknad er: "Dunkelt, men betyder formodentligt: Dersom Februar giver Solvarme, da vil Marts give desmere Frost." [Oy 189].

For den som vil sjå mange gamle og dunkle ordtak på svensk, finst samlinga Osed och ordsed [Oo].

Ordtak-variasjonar

Ordtak er oftast runde. Dei kan også tolkast forskjellig.

Når ein vil modernisere etle-ordtaka ovafor, kan ein slå ned på nokre av dei ulike meiningane som 'etle' no har, velje dei og kutte ut mange andre. Det er ein farbar veg. Om ein ikkje avgrensar dette, sveller ordtak-variasjonar og dermed ordtakboka opp, og det er det ikkje alle som likar. Men i traderingar ("innsamlingar") av ordspråk er det gjengs å gjere slikt. Det medfører fort at ordtak blir presentert med ulike variantar. Ein kan bla gjennom introduksjonen i den amerikanske ordtakboka som er redigert av Mieder, Kingsbury og Harder og sjå alle variantane dei listar opp [Ap].

Så å innlemme to-tre variantar eller meir er gjengs i ein levande ordtak-tradisjon. Variantar skulle helst vere nyttige og ha noko å tilføre som ikkje andre ganske lett skjønelege ordtak har. Det synet har eg, men grenselinja blir til dels flytande og noko subjektiv. Det er ikkje råd mot det, trur eg.

Ulike avleiingar av eitt og same ordtak kan vrimle

No kan vi prøve oss fram med "etle-orda" og sjå kva som kan gi meining for oss så lenge: "Modersetninga" er Ein etlar seg vide der ein aldri kjem. Omsetjingane og moderniseringane - dottersetningar : avleiingar, utlegningar og utbreiingar, utporsjoneringar med og utan gamle og nye vriar - kan bli mange og annleis enn dei under, blant anna fordi 'etle seg' ikkje står i Nynorskordboka. Eg grev fram:

• Ein aktar seg vide dit ein aldri kjem. (utlagt: Ein har tenkt seg langt og vidt og kjem ikkje dit - det kan ein omformulere så det får bang og snert, kanskje "Ein tenkjer seg mangt som det aldri blir noko av."
• Ein har i sinne å dra vidt dit ein aldri kjem. (Kanskje lakonisk å sjå til)
• Det er ikkje alltid ein kjem seg dit ein har tenkt. (Avleiing)
• Ein har vide planar om å dra dit ein aldri kjem. (Legg ein til "kan ha", stemmer det med nokså mange reiseplanar, og med Amerikafeber på 1800-talet: "Ein kan ha vide planer om å dra dit ein aldri kjem."
• Ein har i sinne å dra langt av stad dit ein aldri kjem. (det same som førre).
• Ein er meint på mykje og vidt som ein aldri kjem til.
• Ein tenkjer seg mykje der ein aldri kjem.
• Ein deler ut mykje og vidt der ein aldri kjem.
• Mykje vidt er påtenkt som det ikkje blir noko av.

Desse ulike "utporsjoneringane" av ei modersetning kan vi kalle variantar. Når modersetninga som her ikkje er dunkel, men mangetydig, kjem dei som liksom sannar kva den vil seie, til å leggje både likt og ulikt i den. Slik er det ofte med ordspråk. Vi kan vel finne variantar som er fortalt som variantar til nedskrivande, og variantar som har blitt flikka på på ulike måtar og av ulike grunner, bl.a. for å bli meir skjønelege eller meir godtatt hos det publikumet ein vender seg til. Slikt noko gjer ein redaktør og samlar med skjønsam hand slik det let til å høve: Noko kjem an på tidene ein lever i, noko på ein sjølv, og så bortetter. Ender og då kan ein elles setje inn ulike tydingar av givande ordspråk-ord i parentes. Det gjer Aasen rundt om i boka, og det hjelper stort.

Det finst altså variantar av norske ordspråk, både på nynorsk og bokmål. Noko kjem også an på kva for dialekt og målform ein samlar vel når fleire kan nyttast. Og i kva grad eit noko modernisert ordspråk blir rekna som avleiing, variant eller modernisering, kan vel gå ut på eitt for mange. Ulike "vriar" (variantar) kan likevel "seie meir" til somme enn andre, og det er det rom for. Ikkje minst fordi det kan vere nyttig. Alternativet til å ta med likt og ulikt, er elles å avgrense seg. Nettopp det gir rom for mange ulike alternativ, og likande alternativ kan vi også finne i ulike ordspråkbøker.

Det finst også dei som likar å utbrodere. Somme utbroderingar kan bli profitable (lønsame). Det kan ein sjå på rundt om i den amerikanske samlinga [Ap].

Meir i vente

Til no har eg kommentert rundt eitt ordtak, det første av orda under 'etle'. Det er rundt fem tusen ordtak i heile samlinga, men heldigvis er fleire ordtak greie å skjøne utan så mykje strev.

Eg håper å ha synt at fleire ordspråk ikkje er heilt enkle å gi seg i kast med i dag for den som vil gjere dei godt forståelege for unge av i dag og i morgon. Det heng saman med tydingsvariasjonar, språkleg valfridom, og kva ein sjølv syns, mellom anna.

Profilering

Ordtaksamlingar har litt ulik profil. Den profilen som er vald her, er å få fram hovudmeiningar, gjere ordtak skjønelege og helst enkle i forma. Målet er å kome nær norsk talespråk, men det finst gode unnatak. Som nemnd, det er godt med spelerom som femner over variasjonsmåtar vi bryr oss om, enda om vi ikkje har forma noko prinsipp for dei utover dette: "Ha godt nok spelerom". For det er ofte rom for tvil.

Dette ganske vide opplegget har mykje til felles med "Ivar Aasen-programmet" i si tid: Han reinskreiv ordtak frå gammalnorske skrifter, såg at somme sentensar var gammalmodige i forma, og meistra å lage ordtak. "Ordspråk liknar god poesi mykje," skreiv Aasen i 1856, og dikta i samsvar med det.

I vår tid har svært mykje av poesi-smaken frå 1800-talet blitt utdatert. Oppstylta konstruksjonar med omsnudd rekkjefølgje (invertering) av ganske sentrale ord og element og så bortetter, er ikkje mykje velsett blant unge, og blir kanskje ikkje kalla bra ein gong. Det kan vel variere. Omsyn til rim og rytme finst, men er ikkje noka hovudsak lenger, slik det var skikken blant dei som laga sonetter og andre hardt strukturerte dikt.

Ledig talespråk og rom for tvil er godt under eitt. Drabeleg med reservasjonar som "Det kan kanskje vere slik i mange tilfelle" er underforstått i denne samlinga.

Tekniske data for ordtaksamlinga

Her følgjer opplysingar om kva for enkle presentasjons-verkemiddel som er nytta for desse gamle, norske ordtaka. Ein får venteleg mykje meir ut av dei ved å studere det enkle oversynet over teikna eg har nytta, med tydingar:

'Oy' tyder 1881-utgåva av Norske Ordsprog. Publiseringsdata står nedst på sida.

Tal i skarpe klammer [...] viser kva sider ordtaka står på i 1881-utgåva.

jf. - 'jamfør', 'sjå'. Brukt ved avleiingar og visse andre modereringar o.a.

[* = litt moderert ordtak

hs - 'her stod' (hos Ivar Aasen i si tid).

• bitt saman sideordna ordtak hos Aasen.

¤ - 'lagt til' (brukt for overskrift).

* - 'lagt til' (blant ordspråka). Nye ordspråk står dei fleste stadene utan slik markering (og utan sidetilvisingar), men somme stader trengst altså ei markering.

Tilfang i bogeparentesar (...) stammar frå Ivar Aasen.

IÅ - Setninga er frå Ivar Aasen. Den kan vere modernisert.

Tilfang i hakeparentesar (skarpe klammer) [...] er forma for denne utgåva.

Her og der står det noko innsmetta - det står med innrykk.

Eit generelt reservasjonskorpus kjem bra med i tillegg for om mogeleg å dra meir praktisk og behageleg nytte av ordtaka.
  - Tormod Kinnes.

English

Introduction

Nearly half of the collected proverbs of Ivar Aasen are included. The proverbs are mostly in current New Norwegian. They are also arranged alphabetically by topics, and presented in alphabetic order under each topic throughout. Here and there are proverbial additions (they are without page references). Page references are to the 1881 version.

Where a proverb has been changed a little, it is marked by a star (*). Bigger changes are marked by "jf." [= cf.]. Compare "technical data" at bottom of this page.

Proverbs do not aspire to tell the whole truth, but many of them throw light on different sides to a case. Sound reservations on your part should be added. - Tormod Kinnes

Philosophically

"It is a fatality that the great plurality forgets the whole totality of quality and reality," writes Ivar Aasen in the book "Best of Ivar Aasen" [Iab 62].

Aasen's statement corresponds with Mahayana's teaching that everything is contained in the final reality of oneness [ Lik 207, 207n]. Aasen believes most people may profit greatly from focusing on how the world is (reality) and on quality, which includes useful lessons. The following consists of neat, traditional proverbs.

Background Information

"The man dies, but his memory lingers on." - Norwegian proverb

From humble beginnings Ivar Aasen (1813-96) became a great author, linguist and grammarian. From what he learnt during extensive travels through Norway and from old Norse works he put down in writing around 5000 proverbs. The first edition was published in Christiania (now: Oslo) in 1856. The enlarged and revised second edition was published in 1881 in the same city. A third edition has appeared later, on Voss (near Bergen), and a still more recent edition exists too.

Aasen made additions in Danish to many of the proverbs, to explain them to his countrymen. The Voss edition shows how he wrote.

The current on-line edition refers to the 2nd edition from 1881 - in Gothic letters.

Language

Most so-called Norwegian proverbs exist in other languages too. However, some such proverbs are special to Norway.

The language here is moderate New Norwegian, the Norwegian variant that Ivar Aasen formed. About one fifth of the Norwegians use it today, the rest of the people understands it rather well for most part.

New Norwegian contains very many treasures as to ways of wording, but also challenges that are difficult to overcome. The word order of many proverbs differs from what is common today. Some words are enigmatic or hard to understand in our times, some carry many meanings - and as a result a translator has many choices or options in many cases. Also, many proverbs originate in antiquated dialects, which are hard to understand.

There is currently a wide range of options for the writer of New Norwegian. I have aimed at quite simple and straightforward ways of wording throughout. To this end some words and phrases are changed to be possible to understand; some periods are abridged and modified, and convoluted, intricate statements are in part fixed up. One drawback is that a good number of rhymes get lost in translation. All this goes to say how many proverbs are modernized. The approach is no novelty at all, but most common. I have taken pains to form or recast proverbs so that they sound like everyday speech. I have aimed at clear and simple language and ways of wordings that allow the separate proverbs to be easily identified (there are variants in Norwegian too).

Multiple Choices

Many of these proverbs can be understood with little effort, at least on some levels. Other proverbs allow for different interpretations, for example when the handed over proverb is ambiguous, and may be explained (and translated) in more ways than one. Also due to changes in the language over time, some proverbs (but not all of them) can lead to several restated proverbs. Reformulated proverbs take off from the different, possible meanings of kernel words in the original proverbs.

There may be several variants of a proverb, and some are only slightly different. Whether a modernized proverb is taken to be something derived or another variant of an old proverb, is of little consequence. The aimed at profile is to present key meanings throughout, preferably by simple words and expressions.

The alternative to making a selection would have been to include many variants and elaborations.

In the old days too people had different opinions about what various proverbs were to mean. Ivar Aasen explains many of the proverbs in his collection, but he also throws in the towel in some cases, adding they are obscure. An example is, " When the young people want to play, the old want to gjeik ". "Obscure," Aasen comments [ Oy 166].

At times Aasen fills in by adding similar proverbs, at times he thinks he has got a sensible meaning of the proverb in case, and explains it. By way of example, " Torren med sitt Skjegg lokkar Borni under Sole-Vegg; Gjø'i med sitt Skinn lokkar Borni inn." Aasens comment: "Obscure, but it probably means "If February comes with sun-warmth, March will be all the more frosty." [Oy 189].

Technical Data for this Collection

'Oy' - The 1881 version of the Norwegian-Proverbs. The publishing data are at the bottom of the page.

Numbers in brackets [...] - Where the proverbs are found in the Gothic 1881 edition.

jf. or cf (confer).

[* = Slightly moderated proverb.

hs - 'here stood' (in Ivar Aasen's text).

• - is put between similar proverbs in Aasen's work.

¤ - 'added' (used in headlines).

* - 'Added' (among the proverbs). New proverbial sayings are only rarely marked with anything, though.

Content in round brackets (...) is found in Aasen's work.

IÅ - Ivar Aasen statement - at times in modernized language.

Content in square brackets [...] is made for this edition.

Occasional insertions are indented.

TK

Litteratur  

Ap: Mieder, Wolfgang (main editor), Stewart A. Kingsbury, and Kelsie E. Harder: A Dictionary of American Proverbs. (Paperback) New York: Oxford University Press, 1996.

Iab: Aasen, Ivar: Ivar Aasens beste: Utval og forord ved Olav Hr. Rue. Oslo: Det Norske Samlaget, 1991.

Lik: Evans-Wentz, W. ed: The Tibetan Book of the Great Liberation or the Method of Realizing Nirvana through Knowing the Mind. London: Oxford University Press, 1968.

Mmb: Buzan, Tony, with Barry Buzan. The Mind Map Book. Rev. ed. London: BBC Books, 1995.

Oo: Wahlund, Per: Osed och ordsed. (Fra Penu Proverbiale). Stockholm: Natur och Kultur, 1988.

Oy: Aasen, Ivar: Norske Ordsprog samlede og ordnede af I. Aasen. 2. utg. Christiania (Oslo): Mallings Boghandels Forlag, 1881.

Trap: Nida, Eugene and Taber, Charles: The Theory and Practice of Translation. Leiden: United Bible Societies/Brill, 1974.



   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 1999–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Disclaimer: [LINK]