Norsk del, Gullvekta
Ordspråk etter Ivar Aasen
Seksjon › 4 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

Ivar Aasen
Ivar Aasen (1813-96)

Innleiing

Innpå halve ordspråkboka til Ivar Andreas Aasen er med her. Sidetilvisingane er til utgåva frå 1881.

Ordspråka er glatta for om mogeleg å motverke at fin forståingsarv går i gløymeboka. Dei er elles ordna alfabetisk etter temaord. Det finst ordspråkaktige tillegg innimellom. Dei har ingen sidetilvisingar. Når eit ordspråk er endra litt på, står det ei stjerne til sidetilvisinga, og større endringar får "jf." tilsett. Sjå elles "tekniske data" nedst på sida.

Vitjingar: Det har vore nær 118 000 besøk til Aasen-samlinga dei siste elleve åra (fram til jul, 2016). Ei Aasen-samling med fleire ordtak stod her i fleire år før det også.

Tillegg til ordspråka, som "Stort sett" og "kanskje" med meir, får vere underforstått der det trengst gjennom samlinga. Ordspråk som er sikre, treng ikkje slik oppbakking. "Alt har ein ende, så nær som pølsa." Om ikkje ein har laga pølseringar etter mønster av løkringar og smultringar og slikt, gjeld kanskje det gamle, tradisjonelle ordspråket så godt at ein ikkje treng å reservere seg eller ta atterhald fordi ein snakkar bra sant likevel, eller er humoristisk. Ordspråket spelar på to tydingar av 'ende' og setter dei saman med fynd og klem, og får fram at "alt har ein ende" kan tolkast ulikt - ende i tid og romleg ende går saman her.

Kor godt ordspråket er, kjem i stor grad an på tolkinga, og tolkinga er individuell også. [jf. Buzan og Buzan 2010:37-41]

"Etterpå veit alle mann råd." Som kommentar i ein gitt situasjon kan det høve. I andre situasjonar også, men ikkje alle. Er det no så sikkert at alle mann veit råd etterpå alt mogeleg? Neppe. Her er eit ordspråk som høver framifrå til tillagte reservasjonar og atterhald. Finn til dømes eit tjuetal her: [Reservasjonar å velje mellom]

Meininga er å minne på at ordspråk flest kanskje ikkje seier heile sanninga, men evnar å får fram duglege sider ved ei sak like fullt, og derfor kan vere sånn passefråsegner. Fysikaren David Finkelstein fortel om utsegner i fysikken - som bruker matematikk som "verktøy" - at matematikk, som språket elles, er eit språk som er bygt opp av symbol. "Det beste ein kan få med symbol er ein fyldig men ufullstendig skildring (The best you can get with symbols is a maximal but incomplete description". I lys av dette og semantikk-oversyn: Språket - eit verktøy for forståing - er ikkje 'tingen' i seg sjølv, men peikar på 'tingen'. Slik verkar symbol og skildringar. [i Zukav 1979:276].

Ein ordlegg seg ikkje omfattande i ordspråk, men prøver å seie noko snertent som når fram og har underhaldningsverdi i tillegg; ein ikkje prøver å seie alt som er å seie om noko, men det høvelege, eller mest høvelege - forenkla til 'passe'. Kva som kan kallast passe, skil seg mellom folk, er ulikt i ulike situasjonar, og heng saman med takt.

Ordspråk er gjerne bastante. Ein kan mildne mange av dei med underforståtte atterhald, slik som på desse sidene. Det ligg med andre ord innbakte atterhald bak kvart ordspråk og kvar fråsegn som treng det her på nettstaden - Og i ordspråktradisjonen har folk før gjerne hatt vett til å ordspråk som verkar skråsikre å sjå til, med ei klype salt (med høvelege reservasjonar), for det er ikkje alt bastant snakk som stemmer og høver til situasjonen, og det forstår ein fort. - Tormod Kinnes

Filosofisk framhald

Ahemm

"Det er en fatalitet at den store pluralitet glemmer den hele totalitet av qvalitet og realitet", skriv Ivar Aasen i Ivar Aasens beste [1991:62].

Aasen-fråsegna svarer til Mahayana-læra om at alle tilstandar og dualitetar og mangfald går inn i Einskap-røyndommen. [Evans-Wentz 1968:207, 207n]

Aasen meiner folk flest med stor fordel kan fokusere om korleis verda er (realitet) og dessutan kvalitet, som omfattar nyttige lærdommar. Her kjem fleire høge ordspråk inn.

Bakgrunnsopplysningar

"Mannen døyr, men minnet lever." - Norsk ordspråk

Ivar Aasen (1813-96) blei ein stor forfattar, språkforskar og grammatikar etter kvart, enda om han starta i det små. Frå lange reiser her i landet og arbeid med gamle norrøne verk skreiv han ned om lag 5000 ordspråk. Første utgåva kom ut i Christiania (det som no er Oslo) i 1856. Den utvida og omarbeidde andreutgåva kom ut i 1881 i same byen. Den skånsame tredjeutgåva kom ut i 1982 på Vestanbok forlag i Voss. Den som vil sjå korleis Ivar Aasen formulerte seg på dansk og korleis han skreiv ordspråka i si tid, kan sjå i Vossa-utgåva. Ho er tredje utgåva, og ikkje med gotisk skrift.

Dette utvalet gir sidetilvisingar til 2.-utgåva frå 1881-talet og som er med gotisk skrift. Det finst også nyare utgåver i handelen.

Språkforming

Såkalla norske ordspråk finst på andre språk også, men somme blir rekna som særnorske.

Nynorsk slit elles tungt i landet etter femti års strev for jamstilling, ein periode som regjeringa Bondevik set stoppar for ved å droppe den offisielle samnorsklinja (Språknytt (nr 3-4, 2002, s. 6-9). Nynorsk endrar seg sakte, som andre språk. Til dømes bruker langt dei fleste i våre dagar "å fare" og ikkje "å fara", altså endinga -e i infinitiv. Lars Vikør gjer greie for hovudendringane. [Lenke]

Det er stor valfridom i nynorsk. Eg trur ein ordspråkskrivar og eventyrforteljar med fordel kan justere nynorsken til forholda av i dag og i tillegg vise omsyn til uttrykksfylde. Truleg også syne omsyn til tradisjonar - og elles "hegne det heilskapeleg mest verdifulle for barn og unge i dag". Dessutan er det ofte slik at "Det jamnaste er det greiaste." - Norsk ordspråk

Kva er modernisert i ordspråka her?

  • Ord og frasar kan bli endra for å bli lettare å skjøne.
  • Setningar kan bli korta ned og endra.
  • Innfløkte setningar kan bli løyst opp for å bli meir forståelege.

Det uheldige er at ein mister rim mellom gammalvorne ord.

Bak opplysningar som "Ordspråka er modernisert", kan det altså løyne det seg litt av kvart, for det er mange måtar å modernisere på.

Setningar bør vere forma slik det er "i vanleg norsk" i dag. Elles når dei neppe fram til somme. Som døme på snirklete, eldre nynorsk har eg Håvamål-omsettinga til Ivar Mortensen-Egnund. Han omsette ord og frasar frå gammalnorsk med kunstferdige utformingar av rim, rytmer, omvendte (inverterte) ordstellingar, og det er i grunnen godt gjort på ein måte. Men normene for klarspråk er det så som så med der i garden. Dei var ikkje framkomne då. Men enklare seie- og skrivesmåte fanst, mellom anna i ordspråk som er avleidde frå Håvamål.

Vanklok mann
trur vel om alle
som hugblidt mun helse.
Ikkje han ser
at dei snaror legg han,
når han sit med kloke saman. [v. 24]

Ein ledigare måte å seie det på i nyare norsk:

Dummingen trur vel om alle som helsar blidt.
Han merkar slett ikkje dei legg snarer for han
når han sit i hop med kloke.

Nynorsken har ein noko vaklande og ung skrifttradisjon. Kva for ordspråk som høyrer med til "nynorskskattane" og kven som ikkje gjer det, kan ein sjølv avgjere. Mykje tradisjonstilfang er i alle fall først nedteikna på norske dialektar, og så elta til for å gli fram og bli med som nynorsk.

Så dei som forma nynorsk og nynorske ordspråk, omsette frå dialektar. Seinare har nynorskfolk laga klarare omsettingar for folk i dag og morgon. Det som kallast klarspråk i dag, har mange underliggande normer, og omsettingar har mange også. Normer kviler jamt på forventingar, i det at omsettaren tar omsyn til dei, og held seg til normer og sjeldan bryt dei, er Jeremy Munday inne på i Introducing Translation Studies (2001:118-19]

I dagens nynorsk-stode kan ein godt komme til å bryte normene til andre samtidige nynorskbrukarar fordi normene for nynorsk er vide og til dels sprikande. Og det som kan vere mest tenlege ordleggingar, kan variere med smak og behag også. Sjølv går eg inn for enkel, framifrå nynorsk, men er ikkje redd for å jenke det litegrann til tider. Å skrive enkelt og greitt går for god nynorsk jamt over, og kallast kanskje klarspråk også etter kvart, både på bokmål og nynorsk - iallfall enkelt og tydeleg. På engelsk og svensk har vi tilsvarande "plain English" og "klarspråk" - og den siste termen går for "rett norsk" også [Breiviga og Senje 2010; Kvarenes ofl. 2010; Cutts 2004].

Av vesen er glasklart, greitt og enkelt språk ikkje alltid heilt enkelt å nå opp til. Winston Churchill var inne på med så som "I'm going to make a long speech because I've not had the time to prepare a short one.". Målet hans var "kort og med klem", ser ein. Det er ikkje alltid ein får det til, men det er vel lov å prøve. Retningslinjer og haldepunkt finst i massevis. [Jamfør]

Det er mange omsyn å vise, som innstillinga til ny rettskriving for det nynorske skriftmålet syner. Innstillinga blei gjeldande frå 1. august 2012. Det treng likevel ikkje vere overlag innfløkt når det går sport i å forme mykje meir regelrett og stram nynorsk - og mange arveord som er ganske uskjønelege blant ungt folk i dag, finst det stundom avløysarord (synonym) for.

Her har eg synt kor eg står - eg støttar klarspråk.

Døme: ord med 'etle' i

Som døma viser, er det ikkje alltid enkelt å omsette frå eit eldre ordspråk til nyare språk. I tillegg til vanskar (utfordringar) som alt er nemnd, kjem at:

  • Ordstillinga er ofte annleis i dag.
  • Mange ord frå då er dunkle og vanskelege å skjøne, fleirtydige så dei gir ganske mange ulike meiningar.
  • Forholda, som språket heng saman med og "kling" i lag med, er bra ulike.

Dette fortel at somme ordspråk (ikkje alle) kan føre til fleire og ulike avleidde ordspråk. Den som vil gjere dei gamle ordspråka godt skjønelege, kan med stor fordel fjerne det kryptiske og det som verkar nokså rart og unaturleg å seie i våre dagar, og erstatte det med anna. Med det kjem utfordringane (vanskane) i kø. La oss ta eit døme. I samlinga til Ivar Aasen står tre innføringar under 'etle' :

D'er godt å etle seg det beste til sist.
Ein etlar seg vide, der ein aldri kjem.
Etlinga skytast, men aldri Lagnaden.
(: Vore Planer slå feil (gleppe, o.a.), men ikkje Skjæbnen). Meddeelt: "Etlan skyst, men Lagnan aldri" (efter Leem's Optegnelser). "Etlan skyst, men Lagnan's skeer" (fra Sogn). [Aasen 1881:26, kursivar lagt til her]

Kjerneordet, 'etle' , blir forklart i ei nynorskordbok som
'ha i sinne, ha planar om, vere meint på, akte, tenke; velje ut, sette av, tenke seg (til eit visst føremål); tenke på (nokon) med (noko); la vere att, leive; sette av, spare, reservere; porsjonere, dele (ut))

Kva for meiningar er det tenkt på? Tja, ta det som ei utfordring å prøve ut. Erstatt 'etle' i ordspråka med kvar av ordboktydingane etter tur, og sjå kva som gir best meining for deg i det store og heile.

Også før i tida hadde folk ulike oppfatningar om kva ord og ordspråk skulle meine. Assosiasjonane våre til ulike ord er ganske forskjellige, fortel brørne Tony og Barry Buzan. I ein test dei har køyrt på fleire tusen menneske, bad dei medlemmer av grupper på fire om å assosiere kvar for seg og fritt til ordet "Happiness" (lykke, glede). No syner det seg at det er sjeldan at medlemmer i slike firargrupper har meir enn eitt ord felles blant assosiasjonsorda sine. At det er gap mellom kva folk assosierer sjølv til vanlege ord skulle nokon kvar ha i mente [Buzan and Buzan 2010:37-40].

Her og der gir Ivar Aasen tiltrengte forklaringar ut frå si samtids forståingar, men ein treng ikkje tru dei er utfyllande for korleis ordspråka var å forstå for alle den gong då eller før den tida. Så enda om Aasens merknadar gir nyttig informasjon til enkelte ordspråk og fyller eit stort sakn, blir ikkje merknadane hans nokon fullstendig fasit. Dei er ikkje mange nok og utfyllande nok til det.

Det viser seg også i Aasen-samlinga at heller ikkje Aasen har funne ut korleis visse dunkle ordspråk er å forstå. Eit døme: "Når dei unge vil leik', vil dei gamle gjeik". "Dunkelt", kommenterer Aasen [1881:166]. Somme stadar gir han ordspråk som liknar og lèt dei utfylle meir. Andre stadar legg han ei meining i ordspråka sjølv, til dømes her: "Torren med sitt Skjegg lokkar Borni under Sole-Vegg; Gjø'i med sitt Skinn lokkar Borni inn." Aasens merknad er: "Dunkelt, men betyder formodentligt: Dersom Februar giver Solvarme, da vil Marts give desmere Frost." [Aasen 1881:189].

For den som vil sjå gamle og til dels dunkle ordspråk på svensk, finst Grubb-samlinga som Osed och ordsed tolkar ifrå [Wahlund 1988]. På dansk har vi Peder Låle [1890] si samling frå mellomalderen. Både Grubb og Låle har lånt godt frå latinske sentensar. Det er ingen løyndom. Ivar Aasen fekk folk i tale rundt om i Noreg, og samla ordspråk "frå husmenn og bønder og oppetter" i samfunnet. Det er ei litt annleis, nyare tilnærming til ordspråk som folk brukte. Også svenskar og danskar har fleire slike samlingar i dag: samlingar ein godt kan samanlikne Ivar Aasen sitt verk med. [Svensk utval] [Dansk utval]

Ordspråk-variasjonar

Ordspråk er oftast runde. Dei kan også tolkast forskjellig.

Når ein vil modernisere etle-ordspråka ovanfor, kan ein slå ned på nokre av dei ulike meiningane som 'etle' no har, velje dei og kutte ut mange andre. Det er ein farbar veg. Om ein ikkje avgrensar dette, sveller ordspråk-variasjonar og dermed ordspråkboka opp, og det er det ikkje alle som likar. Men i traderingar ("innsamlingar") av ordspråk er det gjengs å gjere slikt. Det medfører fort at ordspråk blir presentert med ulike variantar. Ein kan bla gjennom introduksjonen i den amerikanske ordspråkboka som er redigert av Mieder, Kingsbury og Harder [1996] og sjå alle variantane dei listar opp.

Så å innlemme to-tre variantar eller meir er gjengs i ein levande ordspråk-tradisjon. Variantar skulle helst vere nyttige og ha noko å tilføre som ikkje andre ganske lett skjønelege ordspråk har. Det synet har eg, men grenselinja blir til dels flytande og noko subjektiv. Det er ikkje råd mot det, trur eg.

Ulike avleiingar av eitt og same ordspråk kan vrimle

No kan vi prøve oss fram med "etle-orda" og sjå kva som kan gi meining for oss så lenge: "Modersetninga" er Ein etlar seg vide der ein aldri kjem. Omsettingane og moderniseringane - dottersetningar : avleiingar, utlegningar og utbreiingar, utporsjoneringar med og utan gamle og nye vriar - kan bli mange og annleis enn dei under, blant anna fordi 'etle seg' ikkje står i Nynorskordboka. Eg grev fram:

  • Ein aktar seg vide dit ein aldri kjem. (utlagt: Ein har tenkt seg langt og vidt og kjem ikkje dit - det kan ein omformulere så det får bang og snert, kanskje "Ein tenker seg mangt som det aldri blir noko av."
  • Ein har i sinne å dra vidt dit ein aldri kjem. (Kanskje lakonisk å sjå til)
  • Det er ikkje alltid ein kjem seg dit ein har tenkt. (Avleiing)
  • Ein har vide planar om å dra dit ein aldri kjem. (Legg ein til "kan ha", stemmer det med nokså mange reiseplanar, og med Amerikafeber på 1800-talet: "Ein kan ha vide planer om å dra dit ein aldri kjem."
  • Ein har i sinne å dra langt av stad dit ein aldri kjem. (det same som førre).
  • Ein er meint på mykje og vidt som ein aldri kjem til.
  • Ein tenker seg mykje der ein aldri kjem.
  • Ein deler ut mykje og vidt der ein aldri kjem.
  • Mykje vidt er påtenkt som det ikkje blir noko av.

Desse ulike "utporsjoneringane" av ei modersetning kan vi kalle variantar. Når modersetninga som her ikkje er dunkel, men mangetydig, kjem dei som liksom sannar kva ho vel vil seie, til å legge både likt og ulikt i ho. Slik er det ofte med ordspråk. Vi kan vel finne variantar som er fortalt til nedskrivarar, og variantar som har blitt flikka på på ulike måtar og av ulike grunner, bl.a. for å bli meir skjønelege eller meir godtatt hos det publikumet ein vender seg til. Slikt noko gjer ein redaktør og samlar med skjønsam hand slik det let til å høve: Noko kjem an på tidene ein lever i, noko på ein sjølv, og så bortetter. Ender og då kan ein elles sette inn ulike tydingar av givande ordspråk-ord i parentes. Det gjer Aasen rundt om i boka, og det hjelper stort.

Det finst altså variantar av norske ordspråk, både på nynorsk og bokmål. Noko kjem også an på kva for dialekt og målform ein samlar vel når fleire kan nyttast. Og i kva grad eit noko modernisert ordspråk blir rekna som avleiing, variant eller modernisering, kan vel gå ut på eitt for mange. Ulike "vriar" (variantar) kan likevel "seie meir" til somme enn andre, og det er det rom for. Ikkje minst fordi det kan vere nyttig. Alternativet til å ta med likt og ulikt, er elles å avgrense seg. Nettopp det gir rom for mange ulike alternativ, og likande alternativ kan vi også finne i ulike ordspråkbøker.

Det finst også dei som likar å utbrodere. Somme utbroderingar kan bli profitable (lønsame). Det kan ein sjå på rundt om i den amerikanske samlinga [Mieder ofl., 1996].

Meir i vente

Til no har eg kommentert rundt eitt ordspråk, det første av orda under 'etle'. Det er rundt fem tusen ordspråk i heile samlinga, men heldigvis er fleire ordspråk greie å skjøne utan så mykje strev.

Eg håper å ha synt at fleire ordspråk ikkje er heilt enkle å gi seg i kast med i dag for den som vil gjere dei godt forståelege for unge av i dag og i morgon. Det heng saman med tydingsvariasjonar, språkleg valfridom, og kva ein sjølv synest, mellom anna.

Profilering

Ordspråksamlingar har litt ulik profil. Profilen som er vald her, er å få fram hovudmeiningar, gjere ordspråk skjønelege og helst enkle i forma. Målet er å komme nær norsk talespråk, men det finst gode unntak. Som nemnt, det er godt med spelerom som femner over variasjonsmåtar vi bryr oss om, enda om vi ikkje har forma noko prinsipp for dei utover dette: "Ha godt nok spelerom". For det er ofte rom for tvil.

Dette ganske vide opplegget har mykje til felles med "Ivar Aasen-programmet" i si tid: Han reinskreiv ordspråk frå gammalnorske skrifter, såg at somme sentensar var gammalmodige i forma, og meistra å lage ordspråk. "Ordspråk liknar god poesi mykje", skreiv Aasen i 1856, og dikta i samsvar med det.

I vår tid har svært mykje av poesi-smaken frå 1800-talet blitt utdatert. Oppstylta konstruksjonar med omsnudd rekkefølge (invertering) av ganske sentrale ord og element og så bortetter, er ikkje mykje velsett blant unge, og blir kanskje ikkje kalla bra ein gong. Det kan vel variere. Omsyn til rim og rytme finst, men er ikkje noka hovudsak lenger, slik det var skikken blant dei som laga sonetter og andre hardt strukturerte dikt.

Ledig talespråk og rom for tvil er godt under eitt. Drabeleg med reservasjonar som "Det kan kanskje vere slik i mange tilfelle" er underforstått i denne samlinga.

OPP

Bruk ordspråk

Det finst små og større grep for å få bra utbytte av gilde ordspråk. (1) Ein forenklar fint så hovudsaker kjem godt i front. Hjelpeteikn og typografiske finesser duger til det. (2) Ein går inn for fint læringsutbytte ved læringsstrategiar. Dei kan godt bli kopla til bl.a. tibetansk lojong-praksis (meditativ læringstrening) og anna.

Hjelpeteikna som er nytta

[ ] Skarpe klammer med tal mellom seg, som [159], viser kva sider ordspråka står på i kjelda det er vist til under Litteratur ved botnen av sida det gjeld.

[ ] Skarpe klammer med nokre få bokstavar og tal mellom seg - f.eks. [Go 62] -, viser kva for side ordspråka står på i dei opplista, bokstavkoda kjeldene under Litteratur ved botnen av innleiinga.

[....] Tekst i hakeparentesar [i skarpe klammer] er skriven for denne utgåva.

(....) Tekst i bogeparentesar, i runde parentesar, (  ), er frå sitert tilfang - i Norske Ordsprog er dei til dømes frå Ivar Aasens hand.

* 'endra': Det kan vere omforma litegrann eller ein heil del - stytta eller moderert på ulike vis, alt etter som. — Av og til tyder kjennemerket 'lagt til': Det gjeld for tilføyde aproposar, som bl.a. kan vere nylagingar, og er fri for kjeldetilvisingar.

ɔ: (Forklaringsteiknet, eit typografisk teikn for d.e. og dvs. (det er, det vil seie." "Forklaringsteiknet" er mindre brukt no, men Ivar Aasen har nytta det her og der.

står mellom ordspråk med liknande meining, mellom nærskylde ordspråk. (Sidan lang tankestrek ikkje blir brukt i vanleg norsk, kan han falle ut til fordel for • her - med tida.)

'lagt til'. Teiknet markerer overskrifter som er lagt til for klargjering, men som ikkje står i kjelda. Det er brukt berre unntaksvis.

i.s. frå latinske ibi stet) 'her står' for "Her står . . . det i kjelda", t.d. Aasens 1881-utgåve, som i denne samlinga.

Setninga(ne) er frå Ivar Aasen her i samlinga. Setninga(ne) kan godt vere modernisert.

Jf. 'jamfør', 'sjå'. (Cf., frå confer, har same tydinga på engelsk.)

Mod. 'Moderert', kan stå bakom ordspråk om dei er jenka for å høve betre enn originalversjonar som nok "tar munnen litt for full" eller taler for breitt til å vere mykje verdt generelt.

'Oy' 1881-utgåva av Norske Ordsprog. Publiseringsdata for slike bokkodar står nedst på sida under Litteratur der.

Innrykt tekst:

Lange merknadar står med litt innrykt tekst, som her.

Forkortingsliste: oversyn over avstyttingar.

Læringsvinstar i langdrag

Unngå å bli fordumma

Ordspråk femner over lausleg overlevingskunne og -kunst til folk. Fordommar og fordummande "fasitar" blir også omfatta i slik "folkekunst", men bør silast vekk, for det er mykje som står på spel. [Folkepsykologi og folkepedagogikk]

Slik går ein fram for å finne nyttigare ordspråk enn andre i livskunsten - all den tid ikkje alle ordspråk er eigna for klok og hendig nok bygging av levekår etter kvart: [Finn kloke ordspråk]

Mental oppøving ved gjentak, som i lojong, og meir

Gilde ordspråk kan vere kjekke å ty til. Hovudmåten å tileigne seg god livsvisdom på, er først å ◦meditere djupt (kontemplere), og så memorere og reflektere avslappa over lære og visdomsord som det høver.

Det gjeld å få gode ordspråk godt festa (etablert) i hugen, å hugse dei. Til det arbeidet høver både djup kvile, meditasjon og lytting, og behagelege gjentakingar. Det skal gjerne gå timar mellom gjentaksøkter. Så kan vel nokon kvar litt etter kvart nyte fruktene av velvalde ordspråk med mindre strev. [Meir om innlæring]

På ei eiga side står det om lojong, meditativ kviling og fokusering på velvalde ord og kunsten å dyrke fram klart bra frukter frå dei etter kvart om ein er "heldig" - om lag som ved planmessig studium (sjå avsnittet ovanfor): [Lojong-metoden for ordspråk]

Kunsten å reservere seg

Ordspråktradisjonen har føresett mange reservasjonar i lange banar. Dels fordi mangt som blir sagt i ordspråkform, er figurativt, og må tolkast rimeleg og ikkje kategorisk for å gi meining. Det er mykje å legge til rundt kunsten å ta rimelege atterhald.

OPP

Introduction in English

Nearly half of the collected proverbs of Ivar Aasen are included. The proverbs are mostly in current Nynorsk Norwegian. They are also arranged alphabetically by topics, and presented in alphabetic order under each topic throughout. Here and there are proverbial additions (they are without page references). Page references are to the 1881 version.

Where a proverb has been changed a little, it is marked by a star (*). Bigger changes are marked by "jf." [= cf.]. Compare "technical data" at bottom of this page.

Proverbs do not aspire to tell the whole truth, but many of them throw light on different sides to a case. Sound reservations on your part should be added. - Tormod Kinnes

Philosophically

"It is a fatality that the great plurality forgets the whole totality of quality and reality", writes Ivar Aasen in the book "Best of Ivar Aasen" [1991:62].

Aasen's statement corresponds with Mahayana's teaching that everything is contained in the final reality of oneness [Evans-Wentz 1968:207, 207n]. Aasen believes most people may profit greatly from focusing on how the world is (reality) and on quality, which includes useful lessons. The following consists of neat, traditional proverbs.

Background Information

"The man dies, but his memory lingers on." - Norwegian proverb

From humble beginnings Ivar Aasen (1813-96) became a great author, linguist and grammarian. From what he learnt during extensive travels through Norway and from old Norse works he put down in writing around 5000 proverbs. The first edition was published in Christiania (now: Oslo) in 1856. The enlarged and revised second edition was published in 1881 in the same city. A third edition has been published by Vestanbok forlag, Voss, 1982, and one more recent edition exists too.

Aasen made additions in Danish to many of the proverbs, to explain them to his countrymen. The Voss edition shows how he wrote.

The current on-line edition refers to the 2nd edition from 1881 - in Gothic letters.

Language

Most so-called Norwegian proverbs exist in other languages too. However, some such proverbs are special to Norway.

The language here is moderate Nynorsk Norwegian, the Norwegian variant that Ivar Aasen formed. About one fifth of the Norwegians use it today, the rest of the people understands it rather well for most part.

Nynorsk Norwegian contains very many treasures as to ways of wording, but also challenges that are difficult to overcome. The word order of many proverbs differs from what is common today. Some words are enigmatic or hard to understand in our times, some carry many meanings - and as a result a translator has many choices or options in many cases. Also, many proverbs originate in antiquated dialects, which are hard to understand.

There is currently a wide range of options for the writer of Nynorsk Norwegian. I have aimed at quite simple and straightforward ways of wording throughout. To this end some words and phrases are changed to be possible to understand; some periods are abridged and modified, and convoluted, intricate statements are in part fixed up. One drawback is that a good number of rhymes get lost in translation. All this goes to say how many proverbs are modernised. The approach is no novelty at all, but most common. I have taken pains to form or recast proverbs so that they sound like everyday speech. I have aimed at clear and simple language and ways of wordings that allow the separate proverbs to be easily identified (there are variants in Norwegian too).

Multiple Choices

Many of these proverbs can be understood with little effort, at least on some levels. Other proverbs allow for different interpretations, for example when the handed over proverb is ambiguous, and may be explained (and translated) in more ways than one. Also due to changes in the language over time, some proverbs (but not all of them) can lead to several restated proverbs. Reformulated proverbs take off from the different, possible meanings of kernel words in the original proverbs.

There may be several variants of a proverb, and some are only slightly different. Whether a modernized proverb is taken to be something derived or another variant of an old proverb, is of little consequence. The aimed at profile is to present key meanings throughout, preferably by simple words and expressions.

The alternative to making a selection would have been to include many variants and elaborations.

In the old days too people had different opinions about what various proverbs were to mean. Ivar Aasen explains many of the proverbs in his collection, but he also throws in the towel in some cases, adding they are obscure. An example is " When the young people want to play, the old want to gjeik". "Obscure", Aasen comments [1881:166].

At times Aasen fills in by adding similar proverbs, at times he thinks he has got a sensible meaning of the proverb in case, and explains it. By way of example, " Torren med sitt Skjegg lokkar Borni under Sole-Vegg; Gjø'i med sitt Skinn lokkar Borni inn." Aasens comment: "Obscure, but it probably means "If February comes with sun-warmth, March will be all the more frosty." [1881:189].

Presentation features

'Oy' - The 1881 version of the Norwegian-Proverbs. The publishing data are at the bottom of the page.

Numbers in brackets [. . .] - Where the proverbs are found in the Gothic 1881 edition.

jf. or cf (confer).

[* = Slightly moderated proverb.

is. (ibi stet) = 'here stands' (in Ivar Aasen's edition from 1881).

• - is put between similar proverbs in Aasen's work.

¤ - 'added' (used in headlines).

* - 'Added' (among the proverbs). New proverbial sayings are only rarely marked with anything, though.

Content in round brackets (. . .) is found in Aasen's work.

IÅ - Ivar Aasen statement - at times in modernised language.

Content in square brackets [. . .] is made for this edition.

Occasional insertions are indented.

Innhald


Ivar Aasen-ordspråk, ordtak-samling, litteratur  

Breiviga, Ola I., og Aud Anna Senje, reds. Klarspråk i praksis: Håndbok i godt forvaltningsspråk. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2010.

Buzan, Tony, and Barry Buzan. The Mind Map Book: Unlock your creativity, boost your memory, change your life. Harlow: BBC Active / Pearson, 2010.

Cutts, Martin. Oxford Guide to Plain English. 2nd ed. Oxford: Oxford University Press, 2004.

Evans-Wentz, W. ed: The Tibetan Book of the Great Liberation or the Method of Realizing Nirvana through Knowing the Mind. London: Oxford University Press, 1968.

Institutet för språk och folkminnen. Klarspråk – för en vårdad, enkel och begriplig svenska. Stockholm: Språkrådet. Udatert PDF.

Kvarenes, Margrethe, mfl. Klar, men aldri ferdig: En praktisk veileder i klarspråkspørsmål. Oslo: Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT, 2010.

Låle, Peder. Forndanska och latinska ordspråk: Peder Låles samling efter 1506 års upplaga med avvikande läsarter ur upplagorna av 1508 och 1515. København: Axel Koch och Carl af Petersens, 1890.

Mieder, Wolfgang (main editor), Stewart A. Kingsbury, and Kelsie E. Harder: A Dictionary of American Proverbs. (Paperback) New York: Oxford University Press, 1996.

Munday, Jeremy. Introducing Translation Studies: Theories and Applications. London: Routledge, 2001.

Nida, Eugene and Taber, Charles: The Theory and Practice of Translation. Leiden: United Bible Societies/Brill, 1974.

Wahlund, Per: Osed och ordsed. (Fra Penu Proverbiale). Stockholm: Natur och Kultur, 1988.

Zukav, Gary. The Dancing Wu Li Masters: An Overview of the New Physics. London: Rider, 1979.

Aasen, Ivar: Ivar Aasens beste: Utval og forord ved Olav Hr. Rue. Oslo: Det Norske Samlaget, 1991.

Aasen, Ivar. Norske Ordsprog samlede og ordnede af I. Aasen. 2. utg. Christiania (Oslo): Mallings Boghandels Forlag, 1881. [Oy] ⍽▢⍽ Merknad: Skrifttypen i tredje utgåve, på Vestanbok forlag (Voss, 1982), er lettare å skjøne. / The fonts in the third edition (Voss: Vestanbok, 1982) are easier to understand, for they are not in the ◦fraktur hand.

Ivar Aasen-ordspråk, ordtak-samling, opp Seksjon Sett Neste

Ivar Aasen-ordspråk, ordtak-samling BRUKARGAID: [Lenke]
© 1999–2017, Tormod Kinnes, cand.philol. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]