![]() |
Norske ordspråk etter Ivar Aasen | ||||||||||||||||||
|
Lag Lage Lagnad Lam Land Lang Lass Last, klander Laste, klandre Lat, lathans Laus Le Leggje Lei Leige Leik, leike Leite Leiv (levning) Lempe Lengte Lese Lett Leve Li Liggje Lik Like, adv Like Like, v Likning, samanlikning Linn List Lite, stole Liten Liv Ljot (stygg) Loge Lokke Loppe Lov Lov, ros Love Lugge Lute, bøye seg Lyde, lytte Lyge Lykke Lys Lyst Lyte Lækje Lærdom Lære Løgn Lønn Løyne Låg Låk, dårlig, sjuk Lån Låne Låse Lått
LagGodt lag gjør langevegen lett [82].
Ikkje noe lag varer så lenge at det ikkje lyt skiljast ein gong [82]. LageDet er seint å lage det som alle skal like [83].
Det lagar seg ymist i lengda [83]. Lagnad, i sær dårlig lagnad (og forloga)Ingen kan unngå litt lagnad (jfr. Ingen kan sin lagnad fly [83]).LamEitt lam gir lite ull på rokken [83].LandFeitt land føder late folk (tysk) [83].Han får følgje land, som har lek båt [83]. Kvart land har sine ulemper [83]. Kvart land har sine fordelar [83]. Kvart land har sine seder [83].
Nærast ved land er verst å sigle [83]. LangIngen er så høg at han ikkje må tøye seg, og ingen så låg at han ikkje må bøye seg [83].Lange-tida lækjer mange sår [83].
Lange-vegen gjør sitt verk (han gjør trøytt) [84]. LassHan kjører godt lass til garden, som får god kone (dansk og islandsk) [84].Når lasset veltar, fell noe av [*84]. Når lasset veltar, ser ein det var gale kjørt [84].
Tungt lass og liten hest høver ille i hop [84]. Last, klanderDet er leitt å få last for velgjort [84].Laste, klandreDet er lettare å laste enn å gjøre noe betre [84].Det er mange som lastar det dei sjølve lystar [84].
Ein skal laste varlig og lova sparlig [84]. Lat, lathansDen late sit i senga og ønskjer han hadde lege [84].Han er lat, som lastar logna (som lastar still sjø for di han blir nøydt til å ro) [84]. Late drengen og varme senga vil så ugjerne skiljast [84].
Ein lat får mat [*88]. LausDet er mangt laust som læst vere traust [85].LeHan ler best, som ler sist [95].
Ikkje alle som ler er lystige (og ikkje alle er låke som let ille) [95]. LeggjeEin får ikkje leggje meir på seg enn ein kan bere [86].LeiEin blir lei av leiken, enda om den er god [86].
Ein kan bli lei av godmaten også [86]. LeigeEin lyt noe leige når ein ikkje kan eige [86].Leik, leikeDet er god leik som ingen angrar [86].Ein får stundom leike når ein ikkje lyster [87]. Ein leikar best med sin like [87].
Ein leikar så lenge med katten at ein får kjenne klørne hans [87]. LeiteDen som ille leitar, han lite finn [87].Det er fåfengt å leite etter det som ikkje er til [87]. Det leitar på den, som lat er (arbeid røyner den late mye) [87].
Ein leitar stundom ute etter det ein har inne [87]. Leiv (levning)Ein leiv er inga niste [87].LempeMed lempe kan det tunge bli lett [87].LengteDen som lengtar, har langa stunder [87].
Han lenge lengtar, som mye ventar [87]. LeseLese og ikkje forstå, fri og ikkje få, og sigle med ingen vind er tre gagnlause ting [88].LettDet lettaste er ikkje alltid det rettaste [88].
Lett og tungt vil stundom skiftast [88]. LeveDen som lever lenge, får mangt å lide [91].Den som lever lenge, får høre mye [91]. Dess lenger ein lever, dess meir får ein sjå [91]. Ein får leve etter landsens sed [91]. Ein kan leve ille med mye [*90]. Ein lever aldri så lenge at ein ikkje har noe ugjort [91]. Ein lever ikkje lenge av kjærleik og sønnavind [91]. Ein skal både leve og la leve [91]. Ein skal leve med mat, men ikkje leve berre for maten [90].
Lev så at andre kan leve med (eng. Live and let live) [91]. LiBetre å li for sanning enn å få lønn for løgn [88].Det lir mens det skrid (det går vel smått, men det går likevel) [88]. Han får mangt li, som ikkje kan bie [88]. Mangt er anna likt (d'er mangt odro likt) [88].
Han får ymse li, som alltid vil stri [88]. LiggjeAlt vil liggje der det lågast er [88].LikLike barn leikar best [88].Likt og likt vil halde i hop [88].
Likt søkjer likt [88]. Like, advLike sterke kan lenge stri [89].
Likesæl fer aldri vel (Den likeglade kan ikkje vente lykke [suksess]) [89]. LikeMed sin like kan ein lengst halde lag [89].Like, vAlle liker ikkje eitt; somme liker kaldt og somme heitt [89].Det som kvar mann liker, er langt å trette om [89].
Somme like mora og somme dottera [89]. Likning, samanlikningAlle samanlikningar haltar (somt er likt, og somt ikkje) [89].
Samanlikningar er oftast leie (Samanlikning, især mellom personar, vekker gjerne anger) [89]. LinnFor linn er eit lyte; for strid er verre [89].ListList imot list er eit gammalt spel [89].Lite, stoleDet er leitt å lite på ingen [89].LitenDen som vil forsmå det vesle, treng ikkje få det store [90].Lite er betre enn ingen ting (når det vesle er noe godt) [89]. Det er godt å vere liten i eit rommelig hus [stort sett][mots. 89]. Det er leitt å vere liten og låst vere stor [89]. Det vesle minskar i vanlykka [*IA] [90].
Ein kan gjømme lite lenge [90]. LivHan leikar ikkje lint, som livet skal verja [90].Livet er alltid kjært, om det enda er lite verdt [90]. Livet lyt ein verja, som lengst ein kan [90].
Så lenge der er liv, er der håp [90]. Ljot (stygg)Det stygge varer lenger enn det fine [91].
Ein stygg ein kan vere god, og ein vakker kan vere vond [91]. LogeDet kan bli stor loge av liten gneiste [92].LokkeDen som let seg lokke, treng ingen til å truge [92].
Han er god å lokke, som vil hoppe etter [92]. LoppeLopper og slarvekoner kan ingen berge seg frå [92].LovEin får lov følgje eller land fly [92].Med lov skal ein land byggje [92]. Som han ville [92].
Var inga lov i landet, fekk den sterkaste styre [92]. Lov, rosEin får ofte lov for lite, og last for endå mindre [92].LoveDet er betre ulova enn ille halde [93].Det er ikkje langt frå lovaren til lygaren [93]. Ein lovar mangt i si nød; ein held ikkje alt til sin død [93]. Ein skal love varlig og halde det vel [92].
Love er lett; halde er heller tungt [92]. LuggeDet er låkt å luggast med bjørnen [93].
Det er låkt å lugge den skalla [93]. Lute (bøye seg)Det er betre å lute enn å støyte skallen sin [94].
Han får lute, som har låge dører [94]. Lyde, lytteDen skal lytte vel, som skal vitne ( [94].
Lytte og lære er ungdoms ære [94]. LygeDen som lyg og den som løyner sanninga, er begge ubra [*91].Den som skal lyge, skal ha godt minne (så vedkommande ikkje gløymer kva han har sagt før) [91]. Det er lett å lyge når det er langt heim [91]. Færre ville lyge når færre ville lytte på [91].
Langt ifrå er lett å lyge (når du taler om noe som er langt borte eller lite kjent) [91]. LykkeDet er ikkje alle som lykka vil leika med [93].Det er lykka som gjør gapen gammal [93]. Det står ikkje på når lykka leitar etter mannen [93]. Ein skal ikkje rosa lykka før leiken lykkast [94]. Lykka er snar til å snu seg [94]. Lykka fell ikkje likt for alle [93]. Lykka og æra får somtid misunning [jfr. 94]. Når lykka er best, må ein vare seg mest [94].
Når lykka er god, hender store ting [93]. LysEit levande lys brenn like godt om ein tenner eit anna med det [91].LystDet er god lyst som ikkje dreg ulyst etter seg [95].LyteAnnan manns lyte er lette å sjå [95].Det er ikkje lyte alt som blir lasta [95]. Det lytet ein ikkje kan løyne, får ein lov til å syne [95]. Den finn gjerne lyte, som vil leite [95]. Ingen er funnen lytelaus [95].
Lyte er lett å sjå, men ikkje så lett å rette på [95]. LækjeDet ein ikkje kan lækje, det lyt ein lide [95].
Beste lækjedommen møter sykja før ho kjem i huset [96]. LærdomDet skal meir til lærdom enn berre lesing [96].
Lærdommen blir større mens folket blir verre [*96]. LæreDet er lettaste å lære av annan manns skade [96].Det går tungt å lære når nøklane er borte. Ein lærer så lenge som ein lever [96]. Han er godt verdt som er godt lærd [96].
Han lærer lett, som hugen har [96]. LøgnLøgn og tjuveri vil henge i hop [95].LønnGod lønn gjør hage hender [96].Lita lønn og tung tenesta høver ille i hop [96].
Lønn og ære lokkar folk til å lære [96]. LøyneDen som løyner si lykka, får inga misunning [96].Mye er løynt for den som lite har røynt [97]. Det ein ikkje kan løyne, det lyt ein syne [96]. Det er ikkje verdt å løyne det som folk veit frå før.
Det er låkt å løyne det som alle veit [alternativ: vanskelig, for seint][96]. LågDet som står lågt, det dett ikkje hardt [85].
Ingen er så låg at han ikkje lyt lute ofte [85]. Låk (sjuk, dårlig)Ikkje alle er så låke som dei let til [85].Ikkje alt er så ille som det er lite vørdt [85].
Alt er ikkje så låkt som det let [85]. LånLån er to manns lykke når det kjem heim i høvelig tid [til utleigaren] [85].Lån og borg er stundom to manns sorg [borg: kausjon][85].
Lån og leige er inga eige [85]. LåneEin låner til sin venn og krev av sin uvenn [86].Lån er inga gåve [86].
Lenge lånt er ikkje gitt [86]. LåseDet går tungt å låse når nøklane er borte [96].
Det er låkt å låse for kjente tjuvar [96]. LåttDet er vond lått som folk må gråte av [86].Litteratur
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||