norsk DEL, GULLVEKTA  

Norske ordspråk etter Ivar Aasen

 13 › 2 › 4

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE



Ofte, tidt — Olboge — Omskifte — Opp — Ord — Ost — Otte, ottast — Over

Twig


Ofte, tidt

Det som kjem for ofte, vil snart vere leitt [156].

Ofte og smått vil fylle ein sekk [156].

Ofte og smått gjør monn, om ikkje brått [156].

Olboge

Olbogestøyt og enkjemanns sorg dovnar snart av (eller: varer ikkje lenge) [111].


Omskifte

Noen omskifte gjør godt (jfr. variatio delectat, forandring frydar) [*165].


Opp

Eit opphav må allting ha [166].

Han lyt opp [og fram], som skal vinne [166].

Vel opplagt og ille utført får skam til takk [166].


Ord

Av eit vondt ord kan kome både mein og mord [112].

Dess lenger tretter, dess fleire ord å angre [112].

Det er ikkje alle ord ein skal svare på [111].

Det er ærlig mann som held ordet sitt [112].

Det kan gå troll i ord [jfr. 112].

Det skal gode ord til å fang folk med [112].

Det trengst gode ord til vondt ærend [112].

Det trengst helst gode ord til ei låk ærend [*111].

Det skal gode ord til å fange folk med [111].

Ein fyller ingen mage med fagre ord [112].

Ein kan ikkje vege alle ord på gullvekt [111].

Eit godt ord gjør meir gagn enn ti vonde [jfr. 111].

Eit lite ord gjør somtid store verk [111].

Eit låkt ord vil lenge henge på [112].

Eit ord i rette tid er betre enn mange andre [111].

Eit ord i tide er betre enn ti i utide [111].

Etter ord får gjerning følgje [112].

Frå ord og til verk er vegen lang (Von Worten zu Werken ein weiter Weg) [111].

Gåande ord vil vekse på vegen [112].

Kloke ord har sin pris - [112].

Leie bøner tar til med fagre ord [112].

Når ordet er sagt, er mannen fast [112].

Store ord drep ingen mann der store ord gjøre lite verk [jfr. 112].

Store ord og feitt flesk sit ikkje fast i halsen [112].

Vonde ord gjør vondt folk verre [112].


Ost

Ein skal ikkje vente store gåver i kvart eit hus (ikkje vente to ostar på ein gard) [112].

Det blir ikkje ost av oppdrukken mjølk [unntatt i magen, som følgje av saltsyra der] [112].


Otte, ottast

Det er betre å ottast føreåt enn angre etterpå [113].

Ein får ikkje ottast for alt som kan kome [112].

Otten gjør stundom faren større enn han er [*113].


Over

Alle kan ikkje ha overmann [jfr. 186].


BØLGJE

Litteratur  
     
OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


Ivar Aasen Norske ordsprå ordsprog ordtak i utval   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]