Norske ordspråk etter Ivar Aasen
| 13 › 2 › 4 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Pengar — Plystre — Pløye — Prente (trykke) — Prette (knep, puss) — Prøve, freiste — Pung — Purke, su — Pølse
Pengar
Den som har pengar, kan alltids få naut [74].Det er fleire som spør etter rikdom enn etter visdom [113].
Det er leitt ha stor pung og lite pengar [113].
Ein kan ikkje måle alle gode i pengar.
Ender pengane ender mest all fagnad etter kvart.
Når pengane er øydde, er det ute med høgferda [113].
Pengar får dra pengar til seg [113].
Rikdom gjør ovmod [= hovmod o.a.] [113].
Rikdom gjøre friaren fager [113].
Rike folk slepp alle stader inn [113].
Rus gjør ryre pengar [113].
Småpengar fyller mest i pungen [113].
Tom pung gjør hugen tung. [113].
Utan pengar falmar mang ein.
Plystre
Det er ute med plystringa når leppene er av [11].Pløye
Ein får pløye med den hesten ein har [114].Prente (trykke)
Det blir mye prenta som ein ikkje hadde venta [114].
Prenting gjør ikkje løgn til sanning [114].
Prette (knep, puss)
Den som gjør ei prette, kan vente gjengjeld [114].Prøve, freiste
Den som prøver lite, han lite veit [36].Ein lyt prøve mye for føda si skuld [36].
Forsøkt er ikkje fullgjort [36].
Pung
Det er leitt ha stor pung og lite pengar [114].Det er tom nok pung som annan manns pengar ligg i [*114].
Ein går lett med ein full pung og tungt med ein tom [114].
Tom pung gjør hugen tung [114].
Purke, su
Det er sjeldan purka får sølvknapp i nasen [147].Purka veit kva som sømer seg [147].
Purke er purke, om ho så gjekk med perleband [147].
Pølse
Det er ikkje så nøye [vanskelig, knapt] med ei pølse i slaktetida. ( [115].Passeleg pølse er alltid best [115].
Passelig pølse er best, sa presten i Halland, der dei baud han den store magepølsa [115].
Litteratur
 |
 |
 |
 |
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
© 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]