![]() |
Norske ordspråk etter Ivar Aasen | ||||||||||||||||||
|
Rake Ramn Rang Rate Raud Redd, redsle Regn, regne Reie Rein Reise Rekne Renne, springe Rett (porsjon etc.) Rett, adj Rett Rev Rik Rikdom Ris Riste Rive Ro, v Ro Røde, snakke Rokk Rom, rommelig Rom, adj Røme Rope Røre Rose Rove Røyk Røyne, Røynsle, erfaring Rukke, rynke Rus Rygg Ryr Rå Rå, råde Råd Rådlaus
RakeDet er forskjell på å rake seg og skjere kjeften av seg (også: skjere skinnet av seg) [115].RamnDet er ikkje ramn alt som har svarte fjør [115].RangDet range blir ikkje rett før det er omsnutt [115].Rate (rat: skrap, avfall; rate: vrake, kaste bort)Folk som er storlig forkasta, trivst trulig best for seg sjølv [*115].RaudDen som er frisk og raud i dag, kan vere daud i morgon [115].
Ein kan vel bli raud, om ein ikkje er redd (eller: raudne) [115]. Redd, redsleIkkje alle som rømer unna, er redde [122].Der ingen er redd, er faren verst [122]. Han er mye redd, som ikkje tør å skjelve [122]. Redd mann spår alltid vondt [123]. Redsle gjør faren større enn han er [123].
Redsle gjør rådvill [123]. Regn, regneDet er likså godt å sitje i regnet som under ufsedropen [ufs er takskjegg] [117].Det kjem ikkje regn frå alle skyer [117].
Når det regner på presten, så dryp det på klokkaren [117]. ReieDet som er tillaga [reidd], er nesten oppete [*117].
Så som ein reier om seg, så ligg ein til [117]. ReinHan skal sjølv vere rein som vil vaske andre [117].
Rein mat kan ein ete i mørket [117]. ReiseDet er ikkje alt det går like lett å reise opp som å rive ned [118].RekneHan skal rekne som vil bli rik [118].
Rett rekneskap gjør god vennskap [118]. Renne, springeDet er fåfengt å renne på range vegen [118].
Det renn ikkje mye ut av ei tom tønne [118]. Rett (porsjon etc.)Ein får laga rettane etter kor god råd ein har [hs etter råda] [119].Rett, adjDet er ikkje alltid rettast som er lettast [119].
Rett gjort er vel gjort [119]. RettDet er betre lite med rett enn mye med urett [118].God rett kan og gå spilt [118]. God rett vil somtid ha god hjelp [118]. Urett hører hinmannen [fanden] [118].
Streng rett kan somtid bli urett (tillempa etter ein latinsk talemåte) [118]. RevDet er ikkje rev alt som er raudt i håret [119].Det er rev som rev skal fange (list imot list) [119]. Ein skal ikkje setje reven til å gjete gjæsene [119]. Gammal rev er vond å veide [119].
Reven ranar ikkje nær ved hiet sitt [119]. RikDet kan kome rik manns bøn for fattig manns dør (den rike kan ein gong be den fattige om hjelp) [120].Han er rik nok, som er nøgd med sine [119]. Det sit ofte rikt barn på fattig kones fang (P. Syv) [120]. Var alle rike, ville ingen ta teneste [119]. Rike barn blir store barn [119].
Rike folk slepper alle stader inn [119]. RikdomFleire spør etter rikdom enn etter visdom [120].Fleire vil vere rike enn vise [120]. Rikdom blir somtid lasta, men aldri bortkasta [120]. Rikdom gir så lett for mye mod [jfr. 120]. Rikdom gjøre friaren fager [120].
Rikdommen kan ein dølje, men ikkje fattigdommen [120]. RisDet er ille å bitte ris til sin eigen bak [120].
Det trengst ikkje ris til den som er vis [120]. RisteEin rister ikkje meir ut av sekken enn det som er i den [120].
Ein rister ikkje mye ut av ein tom sekk [120]. RiveDet er lett å rive det som er ròte [120].Det er lettare å rive ned enn reise opp [120].
Ein riv ikkje noe av den som er naken før [120]. Ro, vDet er ille å ro når åra er av [121].Ein skral roar lastar årene [121].
Han slepp å ro som får reke med straumen [121]. RoEi lita ro er jamt god [jfr. 120].Røde, snakkeDet er lett å røde om ein annans møde [123].
Han røder stundom mest, som minst veit [*123]. RokkSom ein legg på rokken, så spinn ein på snella [121].Rom, rommeligDet blir alltid rom for ein ny rett [121].
Det blir vel rom for ein kjærkomen gjest [121]. Rom, adjDet er rommeligare ute enn inne [121].
Einkvar vil ha det rommelig omkring seg i huset (osb.) [121]. RømeIkkje alle som snur ryggen til, rømer [123].
Ingen rømer frå seg sjølv [123]. RopeDet er fåfengt å rope der ingen hører [121].
Så som ein ropar til fjellet (berget), så svarar det (steile bergveggar gir beste gjenlyd – IA) [121]. RøreDet ein ikkje rører, blir ein ikkje skjemd av [123].RoseEin skal ikkje rose ølet udrukke [122].RoveDet er på rova ein kjenner reven [122].
Han held hardast i rova, den som eig kua [122]. RøykDet er ikkje all røyk det er eld oppunder [123].
Ein får tole røyken for elden si skuld [123]. Røyne,Mangt er betre i røynda enn synda.Han får røyne [erfare] mye, som skal leve lenge [123].
Røynd manns råd er helst best [jfr. 123]. Røynsle, erfaringRøynsla er ein dyr læremeister [123].
Røynsla er ein god læremeister, men ho er somtid noe dyr [123]. Rukke, rynkeIkkje alle rukker kjem av alder [122].RusRus er jamt ei sjølvvalda sykje [jfr. 122].
Rus gjør pengar ryre [122]. RyggEin stinn rygg er redd for å bøye seg [122].RyrRyrast blir somtid dyrast (Det som varer minst, kan med tida koste mest) [122].RåDet umodne kan bli godt, men ikkje det rotne [jfr. 116].Rå, rådeMange kan rå andre og ikkje seg sjølv [117].Kvar rår etter sitt syn [117].
Lat den rå som best er røynd [116]. RådAlle veit råd med ei vond kjerring utan den som har henne [116].Det blir vel råd til å få ei rik jente gift [116]. Det er råd for alle ting, så nær som for døden [116]. Det er råd for alt når ein berre visste kva det var [116]. Ein skal ikkje rose rådet før det er røynd [116]. Eit godt råd er gull verdt [116]. For mye råd er uråd [116]. Godt råd i rette tid hindrar både harm og strid [116]. Med råd og lempe kan ein vinne meir enn ein ventar [116]. Råd etter gjerd er lite verdt [116].
Ta råd av den som mest har røynt [116]. RådlausDet er ille å vere rådlaus når noe røyner på [117].Litteratur
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||