![]() |
Norske ordspråk etter Ivar Aasen | ||||||||||||||||||
|
Sake Saker, tøler Saknad Salve Samhald Samvit Sann Sanning Sau Saur, skit Segl Segn Seie Sein Sekk Selje Seng Søt Side Sigle Silke Sin, sitt Sinne Sist Sitje Sjeldan Sjuk Sjø Sjølv Sjå Skade Skam Skarv Skei Skifte Skilje Skilling Skin Skinn Skip Skive Skjelle Skjemme Skjemt Skjer Skjere Skjorte Sko og skomakar Skog Skort Skrap Skravle Skremme Skryte Skugge Skuld Skulder, herd Skute Skvett Sky Skjøn Skyte Slarv Sleppe Slå Smake Smed Smiske, gjøle (rose) Smør Små Snake (leite, snuse) Snar Snike Snill Snu Snyte Snø Snøgg Soge Sokk Sol Sope Sorg Sove Spak Spare Spe Spele Spenne Spille Spinne Sporv Springe Spurnad Spørje Spå Stabbur Stad Stakkar Stav Sted Steg, fet Stein Stele Stemne, styre, halde kurs, Stemor Sterk Stige Stille Stokk Stor Storm Stove Straum Streng Strid Strå Stund Stut Stutt, kort Stykke Styre Stå Sup Svar Svart Sverje Svie Svik Svin Syde, koke Sykje Symje Syn Synd Syngje Sørgje Syte Sålde Søkje Sølv Søvn Så Sår
Sake, skulde, kaste kortSaka mann er god å gjeste [124].
Saka mann får teie [124]. Saker, tøler (jf. tools)Kvar er sine saker [tøler] lik [Den som held orden i sakene, viser helst han tel for seg sjølv] [163].Merkelig eigar, merkelig orden.
Som eigaren er, held han orden. Saknad, sakn, lengtDet er alltid saknad i god manns død [124].
Kvar kjenner sin saknad best [124]. SalveSame salven høver ikkje til alle sår [124].SamhaldMed godt samhald kan dei veikaste vinne [124].SamvitGodt samvit er godt å sove med [124].SannDet sanne er ofte seinaste trutt [124].
Sant er sant, om enda ingen trur det [124]. SanningNår sanninga søv, så vaker løgna [125].Sanninga er ofte hard å høre [125]. Sanninga kan lenge løyne seg [124].
Sanninga vil alltid smette fram (den som vil lyge, kan lett mista seg) [125]. SauDen som gjør seg til sau, får ulven på nakken [125].Der den eine sauen spring føre, spring dei andre etter [125].
Ein skabbete sau skjemmer heile hopen [125]. Saur, skit, søleDen som kastar saur [skit] på andre, blir saurete sjølv [125].
Sauren er inga pryda [125]. SeglSame segl høver ikkje til alle båtar [126].
Segl er ein god ting; men årar lyt ein først ha [126]. SegnSegner veks når dei kjem på vidda [126].SeieDen som seier det han ikkje skulle, får høre det han ikkje ville [126].Det blir mangt sagt som kunne vere tagt [126]. Det er mangt sagt, som ikkje er sanna [126]. Kvar seier som kvar har erfart [126]. Ein får ikkje seie meir enn ein kan sanne [126]. Ein lyt noe seie når ein ikkje får teie [126].
Mange snakkar om Jesus, og har ikkje sett han [her stod: han Sante-Olav] [jf. 126]. SeinDet er betre seint enn aldri [126].SekkAlle vil vere herre, ingen vil bere sekken [127].Den som stel og den som stappar i sekken er begge like gode [127]. Det kjem ikkje anna ut av sekken enn det som i var [127]. Det lønner seg sjeldan å kjøpe grisen i sekken. [127]. Ein fyller ingen sekk med fagre ord [127]. Ein får stille munnen etter matsekken [127]. Ein rister ikkje meir ut av sekken enn det som er i [127]. Ein rister ikkje mye ut av ein tom sekk [127]. Ein skal ikkje kjøpe grisen i sekken [127]. Ein skal knyte band for sekken om han ikkje er full [127]. Ein skal knyte bandet for ein halv sekk også [127]. Fellessekken blir alltid for liten [127]. Når du løyser bandet av sekken, ser du det som er i han [127]. Når ein let opp sekken, ser ein kva som er i den [127]. Store ord fyller ingen sekk [127]. Tom sekk vil ikkje stå rett [127].
Ønske fyller ingen sekk [127]. SeljeDen som har noe å selje, får noe å telje [127].Den som kjøper skrap, får selje med. Ein kan ikkje både selje og ha det same sidan [127]. Ein kan ikkje selje fisken før han er fanga. Ein skal ikkje selje fuglen før den er fanga. Gode varer sel seg sjølv.
Når kua er seld, følgjer mjølka med [127]. SengSom ein lagar senga, så ligg ein til [127].SøtEin skjønar det søte når ein har kjent det sure [151].SideAlle vil snu venaste sida fram [127].SigleDer ein ikkje får sigle, lyt ein ro [127].
Ein får sigle så ein ikkje kollsiglar [128]. SilkeEin lyt somtid slite silke for armod (må somtid bruke ein kostbar ting for di ein ikkje har noe simplare for handa - IA) [128].Sin, sittLa kvar sjå først på seg og sitt, og sia på meg og mitt [128].
La kvar skøyte sitt først [128]. SinneNår sinnet går av, kjem angeren etter [128].
Sinne gir vonde minne [128]. SistDen som sist kjem, får drikke grugget [128].SitjeDet er betre å sitje i ro enn å reise seg og falle [128].
Han sit ille, som ikkje kan stå opp [128]. SjeldanDet som kjem sjeldan, verkar fort friskt og nytt [129].SjukDen som sjølv er sjuk, han kjenner sykja best [Likevel: Ein treng ikkje vere sjuk for å vere lege][129].
Ingen sit den sjuke så nær at han veit kva han lir [129]. SjøSjøen gir mye, og tar mye også [129].SjølvDet ein sjølv gjør, får ein sjølv ha [129].Seg sjølv skal ein verken ovrose eller ovklandre [jf. 130].
Sjølv er beste tenaren [129]. SjåDen skal sjå mye som skal leve lenge [128].Det ein sjølv får sjå, det slepp ein å tvile på [128]. Det er mangt ein skal sjå og ikkje ta på [129]. Det som ein ser, det lyt ein tru [129]. Ein ser ikkje lenger inn i mannen enn til tennene (ser ikkje kva han tenkjer) [129].
Han skal sjå vel, som vil seie sant [128]. SkadeAnnan manns skade er lettast å lære av [130].Av skade blir ein vis (og ikkje rik) [130]. Det er betre ha skade enn skammelig bate [bate: fordel, gagn] [130]. Det er liten skade, som ikkje syner seg [130]. Ein manns skade er somtid annan manns bate [130]. Halv skade er betre ein heil [130]. Heldig er den som aldri blir skadd [55]. Skade og skam lærer folk å fare visare fram [130].
Skaden er aldri så vel gjort at han ikkje var betre ugjort [130]. SkamDet er betre å sitja med ei lita skam enn kome heim att med ei stor [131].Det er inga skam å få skade saklaus [131]. Det er inga skam å vike for ei kjempe [130]. Skam og skade følgjast åt [131].
Skamflekken er vond å vaske [131]. SkarvDen eine skarven veit kva den andre vil [131].
Skarven skjemmer alle skjer som han sit på [131]. SkeiSkei og fat hjelper ikkje utan mat [131].SkifteDet er alltid skifte på; den unge skal til, og den gamle frå [131].SkiljeDet er lett å skilje det som aldri vil henge i hop [131].SkillingDet er ein god skilling som sparer ein dalar [131].Ein kan ikkje spare både skillingen og skinnet (Anten må du betale for arbeid eller arbeide sjølv) [131].
Skillingen er alle stader velkomen [131]. SkinDer det ikkje er skin, er ingen skugge [132].
Skinet dårar mange [132]. SkinnGamle skinn treng mye smurning [132].SkipRos ikkje skipet før det kjem i storsjøen [132].SkiveDet er lett å skjere store skiver av annan manns skinke [132].SkjelleSkjelling bit ikkje på skinnet [132].
Skjellsord duger ikkje; der dei høver best, der bit dei minst [132]. SkjemmeDen som skjemmest vil skjule seg [132].
Det er ille å skjemmast av velgjort [132]. SkjemtDet er forskjell [hs skil] på skjemt og alvor [132].
Det er mangt som yppast [startar] med skjemt og endar med alvor [132]. SkjerEit lite skjer kan bryte store skip [132].SkjereDet ein ikkje kan skjere, lyt ein hogge [132].SkjorteDet er vondt å rive skjorta; det er verre å rive skinnet [135].
Skjorta er alltid nærare enn kufta [135]. Sko og skomakarAlle skor blir ikkje sauma på same leisten [133].Ein får skape skoen etter foten, og ikkje foten etter skoen. (P. Syv). Ingen veit kva skoen trykkjer, utan den som har han på seg [133]. Sko og kvern og hest skal ingen låne ut [133]. Skomakar, sit med din leist! (ikkje døm om ting du ikkje forstår) [133].
Skomakarbarna ha somtid verste skorne [133]. SkogHan kjem seint til skogen som er redd kvar buske [133].Skogen er snart rydda; han er ikkje snart opp att runnen [133].
Skogen har mange auga [133]. SkortNår ein kjem i skort [mangel], blir det vesle stort [134].SkrapDen som kjøper skrap, får selje med tap [134].Skravle (drøsor: sladder, skrøner, prat)Færre ville skravle laus om færre ville høre på [jf. 21].SkremmeEin får ikkje skremme den fuglen ein vil fange [134].Ein skremmer snarare dei gode enn dei vonde [134].
Var det ikkje skremsel, kom somme før i fengsel. SkryteEin skal ikkje rose det som urøynt er [134].Han skal ikkje rose seg sjølv, som god ros vil ha [jf. 134]. Han skal ikkje skryte sjølv, som skryt vil ha [134]. Ein skal ikkje rose ølet udrukke [134]. Ros deg sjølv, så slepp ein annan [134].
Han lyt skreppe sjølv, som har låke grannar [134]. SkuggeDen som er redd for kvar ein skugge, kjem aldri til skogs [134].
Det er leitt å vere redd sin eigen skugge [134]. SkuldBunden mann er sorgbunden [134].Den som ordnar skulda si, han bøter buet sitt [134].
Når skulda er borte, er mannen fri. Skulder, herdDet skal sterke [skuldrer] herder til tunge byrder [58].SkuteEin skal ikkje skryte av skuta før ho har vore ute i sjøen [135].
Når skuta kjem i skodda, får ho gå spakt [135]. SkvettEin liten skvett er betre enn ingenting vått [135].SkyLita sky kan skugge for både sol og måne [135].SkjønDet hører skjøn til skjemting [135].SkyteDet er fåfengt å skyte og ikkje råke [133].SlarvSlarv og løgn held godt i hop [135].SleppeEin skal heller sleppe ni som er saka [skuldige] enn refse ein som er saklaus [*136].
Ein skal ikkje la folk trakke på seg [IA] [136]. SlåDet er forbode å slå, men ikkje å slå igjen (tysk: Schlagen ist verboten, widerschlagen nicht) [135].
Det er uvandt [enkelt] å slå der ingen slår imot [135]. SmakeDen som vil smake på alt, han får både surt og salt [136].
Det smakar godt, som sjeldan bydast [136]. SmedIngen smed kvekk for ein gneiste [137].Smiske, gjøle (rose)Det er ille å smiske for den ein hatar.
Smiger let seg vel høre, men er lite verd å akte. SmørDet blir ikkje smør av oppeten rømme [137].Det brånar mye smør i ein heit omn [137].
Skite smør er godt nok for sjuke hundar [137]. SmåDei små når somtid like langt som dei store [136].Det er godt for småfuglen at katten ikkje kan fly [136]. Det små kan smette der det store står fast [136]. Småfuglane syng best [136].
Småpengar fyller mest i pungen [136]. Snake (leite, snuse)Den som vil leite alle stader, får mangt å tenkje på.SnarDet er best når det går både snart og vel [137].
Ein lyt vere både snar og var (forsiktig) [137]. Snike (tigge, prøve å få ein godbitDen som skal snike til seg ein godbit, får ikkje furte og bli arg [jf. 137].SnillSnille folk kan bli mest plaga (med bøn og krav om hjelp og tenester) [*138].SnuEin kan snu seg kor ein vil, ryggen vender aktertil [137].SnyteDet er seint å snyte seg når nasen er av [138].SnøDer ein kastar ein snøball, skal ein vente ein tilbake [138].SnøggEin får vere både snøgg og gløgg [138].
Ein skal vere snøgg i kjellaren og lenge i fjøset [138]. SogeGamle soger får mange tillegg [138].SokkDet er betre ha bøtte sokkar enn berre føter [138].
Når sokken er lappa tre gonger, får det vere nok [*138]. SolLåg sol gjør lange skuggar [138].Når sola skin, passer ingen på månen [139]. Sola har sitt gamle lag: Kor ho kjem, så gjør ho dag [139].
Sola lyser likt for fattig folk og rikt [138]. SopeLa kvar sope frå si eiga dør [139].
Nye soplimar sopar best [139]. SorgInga borg er fri for sorg [139].Løynlig sorg er sårast [139]. Små sorger taler; dei store teier [151].
Sorga sig av smått om senn [139]. SoveDet er godt å sove på heilt skinn [139].Ein kan vel sove om ein ikkje snorkar (hs: ryt) [139]. Han søv godt, som ikkje kjenner kor hardt han ligg [140].
Det søv ikkje alt som blundar [140]. SpakEin kan vel vere spak, om ein ikkje er lat [140].SpareDen som sparer til i morgon, sparer til musene [140].Det som er spart, er vunne [140]. Sanka og spara kan lenge vare [140].
Spar ifrå loket; det er seint å spare på berre botnen (jf. eng. It is too late to spare when the bottom is bare) [samansett, jf. 140]. SpeDet ein seier på spe, kan og bli sant [140].
Spe og spott gjør ingen godt [*140]. SpeleDet er dårlig spelar som ikkje kan meir enn ein slått [141].Det er leitt å spele der ingen vil danse [141]. Han spelar best, som ikkje taper [141].
Spelmann utan strenger er som fugl utan vengjer [141]. SpenneDet er hardt å spenne mot brodden [141].
Ein spenner ikkje lenger enn foten rekk [141]. SpilleDet er ikkje spilt, det som er spart [141].SpinneIlle spunne blir ille strikka [141].Når ein ikkje spinn, har ein stryet sitt urørt [stry: dott] [141].
Som det er spunne, så blir strikkinga [141]. SporvSporven har hus i kvar gard [141].SpringeDet er tungt å springa med ei byrd på ryggen [141].Det hjelper ikkje sprang når vegen er lang [141]. Han får ikkje springa, som har langt å gå [141].
Han spring langt, som spring ifrå rova si [141]. SpurnadDet er er ikkje all spurnad ein skal svare på [141].
Spotteleg spørsmål får spottelige svar [141]. SpørjeDen som ikkje spør, blir ikkje visare enn før [jf. 142].Det er betre spørje to gonger enn fare éin gong vill [142]. Det er lett å spørje; kanskje verre å svare [jf. 141]. Det står fritt å spørje, og fritt å svare nei [141]. Han lyt spørje, som ingenting veit [141]. Han spør, som ikkje veit, og trivlar, som ikkje ser [141].
Han spør, som ingenting veit: Har høna spenar? [141]. SpåEin kan spå sannare enn ein sjølv trur [140].
Mannen spår og Gud rår [140]. StabburEit fullt stabbur gjør ei god matmor [142].StadDess større stad, dess mindre husrom [142].Det er mange stader å leite på, og få til å finne på [142].
Når alt er på sin rette stad, så er det godt å finne [142]. StakkarNår den eine stakkaren hjelper den andre, så ler englane [142].StavEin broten stav er vond å stø seg på [143].StedDet er dårlig sted som støkk for hammaren (det er dårlig ambolt som knekk (o.a.) under hammaren) [143].
Mellom sted og hammar er det hardt å ligge [143]. Steg, fetDess høgre steg, dess større fall [144].
Han er heldig som aldri går eit steg fåfengd [30]. SteinDen stein ein ikkje kan bere, lyt ein velta [143].Den stein ein ikkje kan løfte, får ein la ligge [143]. Det er seint å sjå på steinen når ein har støytt seg på han [143]. Det ligg ein stein framfor kvar manns dør [*143]. Ein liten stein gjør også ein støyt [143]. Ein skal ikkje leggje stein på børa (Ikkje plage den som er nok plaga frå før) [143].
Når steinen er kasta, er det vanskelig å ta den att[143]. SteleDen som stel og den som stappar i sekken er både like gode [143].
Det er ikkje greitt å stele frå ein tjuv [143]. Stemne, styre, halde kurs,Stemne i aust og hamne i vest er ei vanheppe [f. eks. Styre mot aust og hamne i vest er eit uhell] [144].StemorStemor kjem som salt i sårt auge [147].SterkIngen er så sterk at han ikkje kan bli trøytt [144].
Ingen er så sterk at han ikkje somtid treng hjelp [144]. StigeDen som ikkje stig opp, han slepp å stige nedetter [144].StilleDei bli ein gong stille, dei som no er ville [144].StokkDet vil meir ein éin stokk til ein vegg [144].StorAlle vil store vere; ingen vil sekken bere [145].Det er leitt å ta til stort og ende med skort [*145]. Det er vondt å ha to store i ein sekk [145]. Ingen er for stor til å låre [145].
Når dei store slåst, få dei små kjenne såra [jf. soldatane] [145]. StormStor storm gir store bårer [bølgjer] [145].StoveEi stor stove vil ha stort stabbur (stor huslyd treng mye forsyning) [145].StraumDen store straumen vil dei fleste følgje [145].
Det er stridt å symje imot straumen [145]. StrengEin får slita noen strengar før ein blir meister [146].StridDer dei store strir, få mange svi [146].
Utan strid kjem ingen siger [146]. StråDet er fåfengt å dra strå framfor gamle kattar [146].Det går mange strå i eit lass (og mange lass i ei løa) [145].
Små strå toler stormen best [145]. StundGode stunder gå jammen fort [*146].StutStuten kan vel stange om ein ikkje erter han [146].Stutt, kortStutt må tøye seg; langt må bøye seg [146].StykkeIkkje alle kan få største stykket [146].StyreDen som vil styre, skal først låre å lyde [146].Der alle vil styre, kan ingen sigle [146].
Det er vanskelig å styre dit ein ikkje veit vegen. StåDet står ikkje i åtte år som i åtte dagar [143].
Ein står best på sin eigen fot [142]. SupDen eine supen dreg gjerne den andre etter seg [jf. 148].SvarDet er ikkje alltid verdt å svare før ein er spurd [jf. 148].
Ikkje svar er også eit svar [148]. SvartDet svarte svir ikkje [148].Svart hund har kvita tenner [148].
Svarte høner verper kvite egg [148]. SverjeDen som ofte sver, er lite truande [149].
Ein skal ingen ting forsverje (Det hender så mangt uventa) [149]. SvieDet kjem svie etter kløe [149].SvikSvik blir ein gong røynt, om det er lenge løynt [149].SvinDet hører svinet til at det skal rote [149].
Svin tar aldri tukt [149]. Syde, kokeDet ein sjølv koker, må ein sjølv kunne ete [129].SykjeUkjend sykje er låk å låkje [150].SymjeDet er lett å symje når ein annan held under haka [150].
Ein god symjar kan også søkke ein gong [150]. SynDet er betre å gå etter syn enn etter segn (segn = det hørte) [150].
Syn går over segn [150]. SyndDen eine synda drar fort den andre med seg [jf. 150].Synd og skam vil følgjast åt [150].
Synda skal ein hate, men ikkje dumme menneske [jf. 150]. SyngjeEin får ikkje syngjr høgre enn halsen toler [151].Ein kan ikkje syngje og supe i senn [ikkje syngje og drikke samtidig] [151]. Kvar fugl syng med sitt nebb [*151].
Kvar syng som kvar har mål til [151]. SørgjeIkkje alle som ber svarte klede, sørgjer [151].SyteDen som gjerne vil syte, får alltid noe å syte for (IA) [151].
Syt ikkje for kven som skal grave ned den som dør sist [syte for: sørgje for - syte: klage][151]. SåldeDet er seint å sålde når kornsåene står fast i halsen (kverken) [sålde: reinse med såld] [151].SøkjeDet er søknaden som gjør selnaden [etterspørsel driv sal] [151].SølvDet er ikkje sølv alt som singlar (og ikkje gull alt som glimar) [150].
Sølv i pungen gir mat i munnen [150]. SøvnSøvnen er ingen stortjuv, men bror til døden [samansett] [*149].SåBonden kan så, men ikkje setje akset på [jf. 125].Dei som sår noe, dei får noe [125]. Det hjelper ikkje kor ein sår når ein ikkje får [godt] år [125]. Som ein sår, får ein hausta [tilmed i hundrefold!] [125].
Vi veit kva vi sår, men ikkje kva vi får [125]. SårGroande sår skal ein ikkje rive [125].Lite sår kan skjemme både legg og lår [125].
Sår er sjeldan så vel grodd at ikkje arret synest [125].
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 19992007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||