norsk DEL, GULLVEKTA  

Norske ordspråk etter Ivar Aasen

 13 › 2 › 4

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE



Sake — Saker, tøler — Saknad — Salve — Samhald — Samvit — Sann — Sanning — Sau — Saur, skit — Segl — Segn — Seie — Sein — Sekk — Selje — Seng — Søt — Side — Sigle — Silke — Sin, sitt — Sinne — Sist — Sitje — Sjeldan — Sjuk — Sjø — Sjølv — Sjå — Skade — Skam — Skarv — Skei — Skifte — Skilje — Skilling — Skin — Skinn — Skip — Skive — Skjelle — Skjemme — Skjemt — Skjer — Skjere — Skjorte — Sko og skomakar — Skog — Skort — Skrap — Skravle — Skremme — Skryte — Skugge — Skuld — Skulder, herd — Skute — Skvett — Sky — Skjøn — Skyte — Slarv — Sleppe — Slå — Smake — Smed — Smiske, gjøle (rose) — Smør — Små — Snake (leite, snuse) — Snar — Snike — Snill — Snu — Snyte — Snø — Snøgg — Soge — Sokk — Sol — Sope — Sorg — Sove — Spak — Spare — Spe — Spele — Spenne — Spille — Spinne — Sporv — Springe — Spurnad — Spørje — Spå — Stabbur — Stad — Stakkar — Stav — Sted — Steg, fet — Stein — Stele — Stemne, styre, halde kurs,  — Stemor — Sterk — Stige — Stille — Stokk — Stor — Storm — Stove — Straum — Streng — Strid — Strå — Stund — Stut — Stutt, kort — Stykke — Styre — Stå — Sup — Svar — Svart — Sverje — Svie — Svik — Svin — Syde, koke — Sykje — Symje — Syn — Synd — Syngje — Sørgje — Syte — Sålde  — Søkje — Sølv — Søvn —  — Sår

Twig


Sake, skulde, kaste kort

Saka mann er god å gjeste [124].

Saka mann får teie [124].


Saker, tøler (jf. tools)

Kvar er sine saker [tøler] lik [Den som held orden i sakene, viser helst han tel for seg sjølv] [163].

Merkelig eigar, merkelig orden.

Som eigaren er, held han orden.


Saknad, sakn, lengt

Det er alltid saknad i god manns død [124].

Kvar kjenner sin saknad best [124].


Salve

Same salven høver ikkje til alle sår [124].


Samhald

Med godt samhald kan dei veikaste vinne [124].


Samvit

Godt samvit er godt å sove med [124].


Sann

Det sanne er ofte seinaste trutt [124].

Sant er sant, om enda ingen trur det [124].


Sanning

Når sanninga søv, så vaker løgna [125].

Sanninga er ofte hard å høre [125].

Sanninga kan lenge løyne seg [124].

Sanninga vil alltid smette fram (den som vil lyge, kan lett mista seg) [125].


Sau

Den som gjør seg til sau, får ulven på nakken [125].

Der den eine sauen spring føre, spring dei andre etter [125].

Ein skabbete sau skjemmer heile hopen [125].


Saur, skit, søle

Den som kastar saur [skit] på andre, blir saurete sjølv [125].

Sauren er inga pryda [125].


Segl

Same segl høver ikkje til alle båtar [126].

Segl er ein god ting; men årar lyt ein først ha [126].


Segn

Segner veks når dei kjem på vidda [126].


Seie

Den som seier det han ikkje skulle, får høre det han ikkje ville [126].

Det blir mangt sagt som kunne vere tagt [126].

Det er mangt sagt, som ikkje er sanna [126].

Kvar seier som kvar har erfart [126].

Ein får ikkje seie meir enn ein kan sanne [126].

Ein lyt noe seie når ein ikkje får teie [126].

Mange snakkar om Jesus, og har ikkje sett han [her stod: han Sante-Olav] [jf. 126].


Sein

Det er betre seint enn aldri [126].


Sekk

Alle vil vere herre, ingen vil bere sekken [127].

Den som stel og den som stappar i sekken er begge like gode [127].

Det kjem ikkje anna ut av sekken enn det som i var [127].

Det lønner seg sjeldan å kjøpe grisen i sekken. [127].

Ein fyller ingen sekk med fagre ord [127].

Ein får stille munnen etter matsekken [127].

Ein rister ikkje meir ut av sekken enn det som er i [127].

Ein rister ikkje mye ut av ein tom sekk [127].

Ein skal ikkje kjøpe grisen i sekken [127].

Ein skal knyte band for sekken om han ikkje er full [127].

Ein skal knyte bandet for ein halv sekk også [127].

Fellessekken blir alltid for liten [127].

Når du løyser bandet av sekken, ser du det som er i han [127].

Når ein let opp sekken, ser ein kva som er i den [127].

Store ord fyller ingen sekk [127].

Tom sekk vil ikkje stå rett [127].

Ønske fyller ingen sekk [127].


Selje

Den som har noe å selje, får noe å telje [127].

Den som kjøper skrap, får selje med.

Ein kan ikkje både selje og ha det same sidan [127].

Ein kan ikkje selje fisken før han er fanga.

Ein skal ikkje selje fuglen før den er fanga.

Gode varer sel seg sjølv.

Når kua er seld, følgjer mjølka med [127].


Seng

Som ein lagar senga, så ligg ein til [127].


Søt

Ein skjønar det søte når ein har kjent det sure [151].


Side

Alle vil snu venaste sida fram [127].


Sigle

Der ein ikkje får sigle, lyt ein ro [127].

Ein får sigle så ein ikkje kollsiglar [128].


Silke

Ein lyt somtid slite silke for armod (må somtid bruke ein kostbar ting for di ein ikkje har noe simplare for handa - IA) [128].


Sin, sitt

La kvar sjå først på seg og sitt, og sia på meg og mitt [128].

La kvar skøyte sitt først [128].


Sinne

Når sinnet går av, kjem angeren etter [128].

Sinne gir vonde minne [128].


Sist

Den som sist kjem, får drikke grugget [128].


Sitje

Det er betre å sitje i ro enn å reise seg og falle [128].

Han sit ille, som ikkje kan stå opp [128].


Sjeldan

Det som kjem sjeldan, verkar fort friskt og nytt [129].


Sjuk

Den som sjølv er sjuk, han kjenner sykja best [Likevel: Ein treng ikkje vere sjuk for å vere lege][129].

Ingen sit den sjuke så nær at han veit kva han lir [129].


Sjø

Sjøen gir mye, og tar mye også [129].


Sjølv

Det ein sjølv gjør, får ein sjølv ha [129].

Seg sjølv skal ein verken ovrose eller ovklandre [jf. 130].

Sjølv er beste tenaren [129].


Sjå

Den skal sjå mye som skal leve lenge [128].

Det ein sjølv får sjå, det slepp ein å tvile på [128].

Det er mangt ein skal sjå og ikkje ta på [129].

Det som ein ser, det lyt ein tru [129].

Ein ser ikkje lenger inn i mannen enn til tennene (ser ikkje kva han tenkjer) [129].

Han skal sjå vel, som vil seie sant [128].


Skade

Annan manns skade er lettast å lære av [130].

Av skade blir ein vis (og ikkje rik) [130].

Det er betre ha skade enn skammelig bate [bate: fordel, gagn] [130].

Det er liten skade, som ikkje syner seg [130].

Ein manns skade er somtid annan manns bate [130].

Halv skade er betre ein heil [130].

Heldig er den som aldri blir skadd [55].

Skade og skam lærer folk å fare visare fram [130].

Skaden er aldri så vel gjort at han ikkje var betre ugjort [130].


Skam

Det er betre å sitja med ei lita skam enn kome heim att med ei stor [131].

Det er inga skam å få skade saklaus [131].

Det er inga skam å vike for ei kjempe [130].

Skam og skade følgjast åt [131].

Skamflekken er vond å vaske [131].


Skarv

Den eine skarven veit kva den andre vil [131].

Skarven skjemmer alle skjer som han sit på [131].


Skei

Skei og fat hjelper ikkje utan mat [131].


Skifte

Det er alltid skifte på; den unge skal til, og den gamle frå [131].


Skilje

Det er lett å skilje det som aldri vil henge i hop [131].


Skilling

Det er ein god skilling som sparer ein dalar [131].

Ein kan ikkje spare både skillingen og skinnet (Anten må du betale for arbeid eller arbeide sjølv) [131].

Skillingen er alle stader velkomen [131].


Skin

Der det ikkje er skin, er ingen skugge [132].

Skinet dårar mange [132].


Skinn

Gamle skinn treng mye smurning [132].


Skip

Ros ikkje skipet før det kjem i storsjøen [132].


Skive

Det er lett å skjere store skiver av annan manns skinke [132].


Skjelle

Skjelling bit ikkje på skinnet [132].

Skjellsord duger ikkje; der dei høver best, der bit dei minst [132].


Skjemme

Den som skjemmest vil skjule seg [132].

Det er ille å skjemmast av velgjort [132].


Skjemt

Det er forskjell [hs skil] på skjemt og alvor [132].

Det er mangt som yppast [startar] med skjemt og endar med alvor [132].


Skjer

Eit lite skjer kan bryte store skip [132].


Skjere

Det ein ikkje kan skjere, lyt ein hogge [132].


Skjorte

Det er vondt å rive skjorta; det er verre å rive skinnet [135].

Skjorta er alltid nærare enn kufta [135].


Sko og skomakar

Alle skor blir ikkje sauma på same leisten [133].

Ein får skape skoen etter foten, og ikkje foten etter skoen. (P. Syv).

Ingen veit kva skoen trykkjer, utan den som har han på seg [133].

Sko og kvern og hest skal ingen låne ut [133].

Skomakar, sit med din leist! (ikkje døm om ting du ikkje forstår) [133].

Skomakarbarna ha somtid verste skorne [133].


Skog

Han kjem seint til skogen som er redd kvar buske [133].

Skogen er snart rydda; han er ikkje snart opp att runnen [133].

Skogen har mange auga [133].


Skort

Når ein kjem i skort [mangel], blir det vesle stort [134].


Skrap

Den som kjøper skrap, får selje med tap [134].


Skravle (drøsor: sladder, skrøner, prat)

Færre ville skravle laus om færre ville høre på [jf. 21].


Skremme

Ein får ikkje skremme den fuglen ein vil fange [134].

Ein skremmer snarare dei gode enn dei vonde [134].

Var det ikkje skremsel, kom somme før i fengsel.


Skryte

Ein skal ikkje rose det som urøynt er [134].

Han skal ikkje rose seg sjølv, som god ros vil ha [jf. 134].

Han skal ikkje skryte sjølv, som skryt vil ha [134].

Ein skal ikkje rose ølet udrukke [134].

Ros deg sjølv, så slepp ein annan [134].

Han lyt skreppe sjølv, som har låke grannar [134].


Skugge

Den som er redd for kvar ein skugge, kjem aldri til skogs [134].

Det er leitt å vere redd sin eigen skugge [134].


Skuld

Bunden mann er sorgbunden [134].

Den som ordnar skulda si, han bøter buet sitt [134].

Når skulda er borte, er mannen fri.


Skulder, herd

Det skal sterke [skuldrer] herder til tunge byrder [58].


Skute

Ein skal ikkje skryte av skuta før ho har vore ute i sjøen [135].

Når skuta kjem i skodda, får ho gå spakt [135].


Skvett

Ein liten skvett er betre enn ingenting vått [135].


Sky

Lita sky kan skugge for både sol og måne [135].


Skjøn

Det hører skjøn til skjemting [135].


Skyte

Det er fåfengt å skyte og ikkje råke [133].


Slarv

Slarv og løgn held godt i hop [135].


Sleppe

Ein skal heller sleppe ni som er saka [skuldige] enn refse ein som er saklaus [*136].

Ein skal ikkje la folk trakke på seg [IA] [136].


Slå

Det er forbode å slå, men ikkje å slå igjen (tysk: Schlagen ist verboten, widerschlagen nicht) [135].

Det er uvandt [enkelt] å slå der ingen slår imot [135].


Smake

Den som vil smake på alt, han får både surt og salt [136].

Det smakar godt, som sjeldan bydast [136].


Smed

Ingen smed kvekk for ein gneiste [137].


Smiske, gjøle (rose)

Det er ille å smiske for den ein hatar.

Smiger let seg vel høre, men er lite verd å akte.


Smør

Det blir ikkje smør av oppeten rømme [137].

Det brånar mye smør i ein heit omn [137].

Skite smør er godt nok for sjuke hundar [137].


Små

Dei små når somtid like langt som dei store [136].

Det er godt for småfuglen at katten ikkje kan fly [136].

Det små kan smette der det store står fast [136].

Småfuglane syng best [136].

Småpengar fyller mest i pungen [136].


Snake (leite, snuse)

Den som vil leite alle stader, får mangt å tenkje på.


Snar

Det er best når det går både snart og vel [137].

Ein lyt vere både snar og var (forsiktig) [137].


Snike (tigge, prøve å få ein godbit

Den som skal snike til seg ein godbit, får ikkje furte og bli arg [jf. 137].


Snill

Snille folk kan bli mest plaga (med bøn og krav om hjelp og tenester) [*138].


Snu

Ein kan snu seg kor ein vil, ryggen vender aktertil [137].


Snyte

Det er seint å snyte seg når nasen er av [138].


Snø

Der ein kastar ein snøball, skal ein vente ein tilbake [138].


Snøgg

Ein får vere både snøgg og gløgg [138].

Ein skal vere snøgg i kjellaren og lenge i fjøset [138].


Soge

Gamle soger får mange tillegg [138].


Sokk

Det er betre ha bøtte sokkar enn berre føter [138].

Når sokken er lappa tre gonger, får det vere nok [*138].


Sol

Låg sol gjør lange skuggar [138].

Når sola skin, passer ingen på månen [139].

Sola har sitt gamle lag: Kor ho kjem, så gjør ho dag [139].

Sola lyser likt for fattig folk og rikt [138].


Sope

La kvar sope frå si eiga dør [139].

Nye soplimar sopar best [139].


Sorg

Inga borg er fri for sorg [139].

Løynlig sorg er sårast [139].

Små sorger taler; dei store teier [151].

Sorga sig av smått om senn [139].


Sove

Det er godt å sove på heilt skinn [139].

Ein kan vel sove om ein ikkje snorkar (hs: ryt) [139].

Han søv godt, som ikkje kjenner kor hardt han ligg [140].

Det søv ikkje alt som blundar [140].


Spak

Ein kan vel vere spak, om ein ikkje er lat [140].


Spare

Den som sparer til i morgon, sparer til musene [140].

Det som er spart, er vunne [140].

Sanka og spara kan lenge vare [140].

Spar ifrå loket; det er seint å spare på berre botnen (jf. eng. It is too late to spare when the bottom is bare) [samansett, jf. 140].


Spe

Det ein seier på spe, kan og bli sant [140].

Spe og spott gjør ingen godt [*140].


Spele

Det er dårlig spelar som ikkje kan meir enn ein slått [141].

Det er leitt å spele der ingen vil danse [141].

Han spelar best, som ikkje taper [141].

Spelmann utan strenger er som fugl utan vengjer [141].


Spenne

Det er hardt å spenne mot brodden [141].

Ein spenner ikkje lenger enn foten rekk [141].


Spille

Det er ikkje spilt, det som er spart [141].


Spinne

Ille spunne blir ille strikka [141].

Når ein ikkje spinn, har ein stryet sitt urørt [stry: dott] [141].

Som det er spunne, så blir strikkinga [141].


Sporv

Sporven har hus i kvar gard [141].


Springe

Det er tungt å springa med ei byrd på ryggen [141].

Det hjelper ikkje sprang når vegen er lang [141].

Han får ikkje springa, som har langt å gå [141].

Han spring langt, som spring ifrå rova si [141].


Spurnad

Det er er ikkje all spurnad ein skal svare på [141].

Spotteleg spørsmål får spottelige svar [141].


Spørje

Den som ikkje spør, blir ikkje visare enn før [jf. 142].

Det er betre spørje to gonger enn fare éin gong vill [142].

Det er lett å spørje; kanskje verre å svare [jf. 141].

Det står fritt å spørje, og fritt å svare nei [141].

Han lyt spørje, som ingenting veit [141].

Han spør, som ikkje veit, og trivlar, som ikkje ser [141].

Han spør, som ingenting veit: Har høna spenar? [141].


Spå

Ein kan spå sannare enn ein sjølv trur [140].

Mannen spår og Gud rår [140].


Stabbur

Eit fullt stabbur gjør ei god matmor [142].


Stad

Dess større stad, dess mindre husrom [142].

Det er mange stader å leite på, og få til å finne på [142].

Når alt er på sin rette stad, så er det godt å finne [142].


Stakkar

Når den eine stakkaren hjelper den andre, så ler englane [142].


Stav

Ein broten stav er vond å stø seg på [143].


Sted

Det er dårlig sted som støkk for hammaren (det er dårlig ambolt som knekk (o.a.) under hammaren) [143].

Mellom sted og hammar er det hardt å ligge [143].


Steg, fet

Dess høgre steg, dess større fall [144].

Han er heldig som aldri går eit steg fåfengd [30].


Stein

Den stein ein ikkje kan bere, lyt ein velta [143].

Den stein ein ikkje kan løfte, får ein la ligge [143].

Det er seint å sjå på steinen når ein har støytt seg på han [143].

Det ligg ein stein framfor kvar manns dør [*143].

Ein liten stein gjør også ein støyt [143].

Ein skal ikkje leggje stein på børa (Ikkje plage den som er nok plaga frå før) [143].

Når steinen er kasta, er det vanskelig å ta den att[143].


Stele

Den som stel og den som stappar i sekken er både like gode [143].

Det er ikkje greitt å stele frå ein tjuv [143].


Stemne, styre, halde kurs,

Stemne i aust og hamne i vest er ei vanheppe [f. eks. Styre mot aust og hamne i vest er eit uhell] [144].


Stemor

Stemor kjem som salt i sårt auge [147].


Sterk

Ingen er så sterk at han ikkje kan bli trøytt [144].

Ingen er så sterk at han ikkje somtid treng hjelp [144].


Stige

Den som ikkje stig opp, han slepp å stige nedetter [144].


Stille

Dei bli ein gong stille, dei som no er ville [144].


Stokk

Det vil meir ein éin stokk til ein vegg [144].


Stor

Alle vil store vere; ingen vil sekken bere [145].

Det er leitt å ta til stort og ende med skort [*145].

Det er vondt å ha to store i ein sekk [145].

Ingen er for stor til å låre [145].

Når dei store slåst, få dei små kjenne såra [jf. soldatane] [145].


Storm

Stor storm gir store bårer [bølgjer] [145].


Stove

Ei stor stove vil ha stort stabbur (stor huslyd treng mye forsyning) [145].


Straum

Den store straumen vil dei fleste følgje [145].

Det er stridt å symje imot straumen [145].


Streng

Ein får slita noen strengar før ein blir meister [146].


Strid

Der dei store strir, få mange svi [146].

Utan strid kjem ingen siger [146].


Strå

Det er fåfengt å dra strå framfor gamle kattar [146].

Det går mange strå i eit lass (og mange lass i ei løa) [145].

Små strå toler stormen best [145].


Stund

Gode stunder gå jammen fort [*146].


Stut

Stuten kan vel stange om ein ikkje erter han [146].


Stutt, kort

Stutt må tøye seg; langt må bøye seg [146].


Stykke

Ikkje alle kan få største stykket [146].


Styre

Den som vil styre, skal først låre å lyde [146].

Der alle vil styre, kan ingen sigle [146].

Det er vanskelig å styre dit ein ikkje veit vegen.


Stå

Det står ikkje i åtte år som i åtte dagar [143].

Ein står best på sin eigen fot [142].


Sup

Den eine supen dreg gjerne den andre etter seg [jf. 148].


Svar

Det er ikkje alltid verdt å svare før ein er spurd [jf. 148].

Ikkje svar er også eit svar [148].


Svart

Det svarte svir ikkje [148].

Svart hund har kvita tenner [148].

Svarte høner verper kvite egg [148].


Sverje

Den som ofte sver, er lite truande [149].

Ein skal ingen ting forsverje (Det hender så mangt uventa) [149].


Svie

Det kjem svie etter kløe [149].


Svik

Svik blir ein gong røynt, om det er lenge løynt [149].


Svin

Det hører svinet til at det skal rote [149].

Svin tar aldri tukt [149].


Syde, koke

Det ein sjølv koker, må ein sjølv kunne ete [129].


Sykje

Ukjend sykje er låk å låkje [150].


Symje

Det er lett å symje når ein annan held under haka [150].

Ein god symjar kan også søkke ein gong [150].


Syn

Det er betre å gå etter syn enn etter segn (segn = det hørte) [150].

Syn går over segn [150].


Synd

Den eine synda drar fort den andre med seg [jf. 150].

Synd og skam vil følgjast åt [150].

Synda skal ein hate, men ikkje dumme menneske [jf. 150].


Syngje

Ein får ikkje syngjr høgre enn halsen toler [151].

Ein kan ikkje syngje og supe i senn [ikkje syngje og drikke samtidig] [151].

Kvar fugl syng med sitt nebb [*151].

Kvar syng som kvar har mål til [151].


Sørgje

Ikkje alle som ber svarte klede, sørgjer [151].


Syte

Den som gjerne vil syte, får alltid noe å syte for (IA) [151].

Syt ikkje for kven som skal grave ned den som dør sist [syte for: sørgje for - syte: klage][151].


Sålde

Det er seint å sålde når kornsåene står fast i halsen (kverken) [sålde: reinse med såld] [151].


Søkje

Det er søknaden som gjør selnaden [etterspørsel driv sal] [151].


Sølv

Det er ikkje sølv alt som singlar (og ikkje gull alt som glimar) [150].

Sølv i pungen gir mat i munnen [150].


Søvn

Søvnen er ingen stortjuv, men bror til døden [samansett] [*149].


Bonden kan så, men ikkje setje akset på [jf. 125].

Dei som sår noe, dei får noe [125].

Det hjelper ikkje kor ein sår når ein ikkje får [godt] år [125].

Som ein sår, får ein hausta [tilmed i hundrefold!] [125].

Vi veit kva vi sår, men ikkje kva vi får [125].


Sår

Groande sår skal ein ikkje rive [125].

Lite sår kan skjemme både legg og lår [125].

Sår er sjeldan så vel grodd at ikkje arret synest [125].


BØLGJE

Litteratur  
     
OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


Ivar Aasen Norske ordsprå ordsprog ordtak i utval   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]