Norske ordspråk etter Ivar Aasen
| 13 › 2 › 4 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Uboden —
Ubunden —
Udyr —
Ufred —
Ugift —
Ugjort —
Ugras —
Uheldig —
Ukjent —
Ull —
Ulv —
Ulykke —
Ulærd —
Under —
Undrast —
Ung —
Ungdom —
Unne —
Urett —
Ut, ute —
Utru —
Utsetje —
Uvane —
Uvenn —
Uvêr —
Uvisse
Uboden
Ubodne kan bli sitjande utan å få mat. [163]
Ubunden
Det er mangt ubunde som held. [163]
Mangt held saman utan å vere bunde (IA). [163]
Udyr
Det er ille å ale udyr i sitt eige hus. [163]
Det ligg ikkje udyr i alle vegar. [163]
Ufred
Ein lyt somtid ha ufred før ein kan få fred. [163]
Ufred er lettare å yppe enn å ende. [164]
Ugift
Betre ugift enn ille gift. [164]
Ugjort
Det er betre ugjort enn ille gjort. [164]
Det er godt å ha noko ugjort når ein ikkje skal døy. [164]
Ugras
Ugras kjem alltid igjen; det sår seg sjølv. [164]
Uheldig, uheppen
Uheldig er den som svelt i hel i julehelga. [164]
Ukjent
Det er betre å vere ukjent enn ille kjent. [164]
Ull
Det er betre å misse ulla enn sauen. [164]
Det er ulla ein skal klippe og ikkje skinnet. [164]
Ein skal klippe ulla, men ikkje skjere skinnet. [164]
Ulv
Den som vil bu med ulvane, får tute (hyle) med ulvane. [165]
Når ulven er død, så drep han ingen sau. [164]
Ulven skifter håra, men ikkje hugen. [165]
Ulykke
Den eine ulykka dreg den andre etter seg. [164]
Ulærd
Betre ulærd og vettig enn lærd og uvettig. [165]
Under
Det som er under, kan ein gong kome opp. [165]
Understeinen hjelper oversteinen å male (i mølla). [165]
Undrast
Han undrast mykje, som lite veit. [165]
Ung
Dei gamle skal ein ære. [*165]
Den unge kan døy, den gamle skal. [165]
Det er leitt å vere ung og ør; verre å vere gammal og galen. [165]
For dei unge er mangt ulært (IA). [165]
Når dei unge ler, så geipar dei gamle. [166]
Ungdom, yngd
Ungdom er alltid ven, og helst når vett følgjer med. [€185]
Ungdom og alder er jamnast ulike. [€185]
Ungdommen har framtida for seg. [166]
Ungdoms blod og stort mod vil følgjast. [166]
Ungdoms minne vil sitje inne lenge. [166]
Unne
Ein skal unna dei andre, som ein ønskjer seg sjølv. [166]
Urett
Det er låkt å lida urett, og verre å gjere urett. [166]
Urett er like fullt urett, enda om han endå går lenge ulasta. [166]
Ut, ute
Det er låkt å leite ute etter det ein har heime. [167]
Det kjem ikkje godt ut der berre ille er inne. [167]
Det som skal ut, er visst; det som skal inn, er ofte uvisst (om utgifter og inntekter). [167]
Utru
Der ei utru kjem inn, er ho sein å få ut. [167]
Utsetje (uthale, drøye, trekkje ut, oa)
"Vente med" tek alt som "vente med" får.
Det som blir utsett til seinare høve, kan bli utsett lenge.
Duger ingen ting, duger voneleg utsetjinga. Somling kan bli farleg (tilmåta etter eit britisk ord).
Uvane
Ein uvane kan koste mykje. [167]
Uvenn
Ein uvenn er verst når han lèt som han er venn. [168]
Uvêr
Etter uvêr kjem godvêr. [167]
Uvêret ventar ikkje til mannen er heim komen (til båten er i land). [167]
Uvisse
Den som går i uvisse, kan mykje misse. [168].
 |
 |
 |
 |
 |
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVARSFRÅSKRIVING: [LENKJE]
© 1999–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]