Færøyiske ordspråk på norsk og færøyisk

Færøyiske ordtak

Dei færøyiske ordtaka høyrer med til skandinavisk arv, stort sett.

Slik som høns legg egg, verper dei kloke likande tankar. Somtid ved å spele metaforisk på slikt ein har omkring seg i naturen og kulturen. Her er over sytti færøyiske ordtak i utval. Ordtak som er merkt med stjerne (asterisk, *) kan vere likeverdige med original-ordtaka. - Tormod Kinnes

Ingen strekker seg lengre enn armane rekk.
 Eingin toyggir seg longri, enn armarnir røkka.

Lån skal kome leande heim (tilbake).
 Lán skal koma læandi aftur.

Blind er boklaus mann.
 Blindur er bókleysur maður.

Det er alltid eitkvart i vegen med eit vondt barn.
- Altidz bagir illum barni okkurt.

Båtlaus mann er bunden.
 Bundin er bátleysur maður.

Kråka tykkjer best om sine eigne ungar.*
 Kráku tykist best um unga sín.

Når musa er mett, er mjølet beiskt.
 Tá músin er mett er mjølið beikst.

Knivlaus mann er livlaus mann.
 Knívleysur maður er lívleysur (maður).

Kjem det først ein danske i stova, kjem det vel fleire etter.

Det som er dårleg dikta, blir dårleg sunge.

Barnet græt ikkje så lenge det får viljen sin.
 Barnið grætur ikki, tá ið tað fær vilja sín.

Brent barn ottast elden.
 Brent barn ræðist eld(in).

Ofte bur falsk under fagert skinn.
 Ofta býr fals undir fríðum skinni.

Betre å vere god manns frille enn gift ille.
 Betri er at vera góðs manns frilla enn gift illa. [Sånn var det kanskje før.]

Ofte får ein ilt av hastverk.
 Ofta nýtst ilt av bræði.

Betre er småfisk enn tomme fat.
 Betri eru smáir fiskar enn tómir diskar.

Han som ror utpå ofte, får nok fisk til sist.

Fram kjem den som fer høveleg (el. med lempe).
 Fram kemur hann, ið hóvliga fer.

Sjølvgjort er velgjort.
 Sjálvgjert er væl gjert.

Betre å leive litt enn å ete overlag mykje.
 Betri lítið leivt, enn ovmikið etið.

Når ølet går inn, går vettet ut [Håvamål, v. 12].
 Tá ið ølið fer inn, fer vitið út.

Galne hunder får rive skinn.
 Galnir hundar fáa rivið skinn.

Små fuglar legg små egg.
 Smáir fuglar verpa smá egg.

Lammeull er Færøygull.

Gamle ramnar er ikkje lette å lure.
 Gamal ravnur er ikki góður at narra.

Det er nok vanskjebner i mest kvar slekt.*
 Tað er vanlukkudýr í hvørjari ætt.

Den som ikkje et seg mett, sleikjer seg ikkje mett.
 Hann, ið ikki etur seg mettan, sleikir seg ikki mettan.

Det finst vel gode glør etter god eld.*
 Góðar gløður eftir góðan eld.

Til eigen herre å vere blir ein født, og ikkje gjødd.
 Maður eigur at verða føddur, og ikki gøddur.

Tjuven trur at kvar mann stel.
 Tjóvur trýr, at hvør maður stjelur.

Levande mann er det godt å vente på.
 Livandi maður er góður at vænta.

Som ein eldest argast ein.
 So argast hvør, sum hann eldist.

Som ein reier skal ein liggje.
 Sum tú reiðir, skalt tú liggja.

Ingen skal ete annans matbite.
 Eingin skal annans bita eta.

Ein skal sjå gjesten ut om ein vil sjå han att.

Ting går ikkje alltid som planlagt.
 Mongum brestur ætlan.

Gamle er gode til å rådgi.*
 Góður er gamalur í ráðum.

Mange små bekkar blir det store elvar av.
 Mangir løkir smáir gera stórar áir.

Småbåtar seglar, så vel som skip.
 So leika bátek sum skip.

Den som spottar andre, blir sjølv spotta.
 Hann ið spottar annan, spottast sjálvur.

Tungt er gammal manns fall.
 Tungt er gamla manna fall.

Det er ikkje lett å byggje båtbord for båra.
 Ilt er at byggja borð fyri báru.

Det er mange som kan bere på begge skuldrane.
 Mangur kann at bera á báðum økslum.

Gamle venner og gamle geiter skal ingen gløyme.
 Gamlar vinir og gamlar gøtur skal eingin gloyma.

Har det gått eit skred er eit anna i vente.
 Har ein skriðan er lopin, er onnur væntandi.

Mange er død manns arvingar, men ikkje den dødes brør.br>  Mangur er deyðs manns arvingi og ikki er deyðs manns bróðir.

Togn (teiing) kjem ikkje til tinget.
 Tøgn kemur ikki á ting.

Det er betre å lokke to fuglar til reiret enn ein.
 Betur draga tveir fuglar í reiðrið enn ein

Ikkje noko er så ilt at det ikkje er godt for eitkvart.
 Einki er so ilt, tað er ikki gott fyri okkurt.

Han fell som er feig.
 Hann fellur, ið feigur er.

Den som eig kua, går like ved halen.
 Hann, ið kúnna eigur, gongur halanum næstur.

Den som ikkje vågar eitkvart, vinn ikkje noko.
 Hann, ið einki vágar, hann einki vinnur.

Den som rir fremst, styrer farten.
 Hann eigur reiðina, ið fyri ríður.

Alt er betre enn ingenting å eige.
 Alt er betri enn einki at eiga.

Heime-ala er borte-gala.*
 Heima alin er burtur galin.

Betre å eige sjølv enn å be bror sin.
 Betri er sjálvur at eiga enn bróður at biðja.

Hør om andre, men hygg godt for deg sjølv.
 Hoyr um ein annan, hygg um teg sjálvan.

Hunden er som herren sin.
 Hundurin er sum húsbóndin.

Det går godt å symje om nokon held hovudet ditt over vatnet.
 Gott er at svimja, tá ið annar heldur høvdinum uppi.

Det er vondt å måtte stole på andre.
 Vont man vera á annan at líta.

Ivrig dog får ofte rive skinn.
 Ágrýtin hundur fær ofta rivið skinn.

Høgt kall gir høgt fall.
 Høgt kall gevur høgt fall.

Den får bør som ventar, og hamn som ror.
 Hann fær byr, ið bíðar, og havn, ið rør.

Det er best å spørje sjølvberga mann.
 Best er manni at biðja, tá ið hann er sjálvbjargin.

Det er ille å binde hund ved smørstamp.
 Ilt er at binda hund við smørleyp.

Den blinde bad den nakne leie seg.
 Hin blindi bað leiða seg, hvar nakað var.

Sjølvskaffa mat er søt.
 Søtur er sjalvgivin biti.

Det er ei dårleg mus som ikkje har meir enn eitt hol.
 Ring er músin, ið hevur ikki meira enn eina holuna.

Det er ikkje bakstedag kvar dag.
 Tað er ikki hvør dagur bakudagur.

Ein kan leie stuten til elva, men å tigge den får den ikkje til å drikke.
 Ein kann leiða oksan at ánni, men tíggju fáa hann ikki at drekka.

Det er ein dårleg fugl som skit i eige reir.
 Tað er ringur fuglur, ið drítur í egið reiður.

Betre føre var enn etter snar.
 Betri er at vera fyrivarin, enn eftirsnarur.

Tida renn som straumen i elva.
 Tidinn rennur sem streymur i á.

Litteratur  

Ei kjelde: Young, G. V. C. and Cynthia R. Clewer, comps. Føroysk-ensk orðabók = Faroese-English Dictionary. Peel, Isle of Man: Mansk-Svenska Publishing, 1985.



   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 2005–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]   —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]