![]() |
Norske ordspråk: Rundt 300 munnhell og talemåtar | ||||||||||||||||||||
|
Rundt 300 munnhell og talemåtar"Alt godt kjem ovafrå," sa mannen, kona fekk ein takstein i hovudet. [Br 137] "Alt har ein ende. Gud gi eg hadde ingen," sa guten, han skulle ha ris. [Ae 209, Br 45] "Alt monnar," sa musa, ho pissa i sjøen. [Oy 217] "Berre gift deg," sa mannen; han såg katten leika seg. jf. Den som har for godt, skal gifte seg. [Oy 203] "Blunda du òg, din einøygde jækel," sa fanten, han skulle tre i nåla. [Br 25] "De kan no bere stein mens de kviler," sa mannen til drengane sine. [Br 108] "Dei er ikkje englar alle som nakne er," sa mannen, han såg kona lauge seg. [Br 45] "Dei er sure," sa reven om rognebæra; han kunne ikkje nå dei. [Oy 228] "Den drog blod," sa snikkaren, han stakk spikaren uøvd i lomma.*. [Jf. Go 104] "Denne veka gjekk fort, - i overmorgon er det alt onsdag," sa mannen. [Br 164] "Der blei lusa lurt," sa mannen; han brende opp skjorta si. [Oy 215] "Dess før eg blir ferdig, dess før blir eg fri," sa jenta, ho tok gryta av då grauten var halvkokt. [Br 51] "Det blir no inga moro før eg kjem," sa tjuven; han såg folket gjekk til galgen. [Oy 217] "Det dreg den vegen med oss alle," sa jomfrua, ho såg åtte brudepar. [Go 108] "Det er alt det same," sa mannen; han steig opp på hesten og datt ned på den andre sida. [Oy 221] "Det er betre å få juling enn å vantrivast," sa guten. [Br 20] "Det er botn i meg også," sa jenta, ho hadde spist ei halv goro. [Go 108] "Det er det same kor eg slit mi tid," sa mannen, han låg i grøfta. [Go 104] "Det er ein overgang," sa reven; dei snudde skinnet på han. [Oy 234] "Det er fritt val, men den som ikkje vil, han skal," sa presten. [Br 189] "Det er fusk med alt så nær som søtmjølk - og den blandar dei vatn i," sa mannen. [Br 127] "Det er god potetmold her," sa kallen, dei grov ned kjerringa. [Br 127] "Det er godt alt saman; først det eine og så det andre," sa mannen; dei spurde kva slags vin han ville ha. [Oy 204] "Det er godt eg har ikkje gjort verre vondt enn at eg kan kome att der eg har vore før," sa kjerringa, ho kom på slaveriet tredje gongen. [By 194] "Det er ikkje godt alt som kjem ovafrå," sa mannen, han fekk ein takstein i hovudet. [Br 70] "Det er ikkje greitt," sa guten; han fekk bek i håret. [Oy 205] "Det er ikkje greitt," sa jenta, ho steikte frosk i vaffeljernet. [Go 107] "Det er ikkje så nøye, berre det er akkurat," sa mannen. [Br 135] "Det er langt fram," sa tjuven, han gjekk til galgen. [Go 104] "Det er langt fram," sa tjuven; han skulle til galgen. [Oy 213] "Det er lett å rive rote," sa kjerringa; ho reiv øyret av den andre. [Oy 221] "Det er mangt stygt i sjøen," sa mannen, han såg kona sumde. [Br 152] "Det er mykje vondt i verda," sa guten; han skulle lære å lese. [Oy 234] "Det er no ein overgang," sa reven, dei flådde skinnet av han. [Br 55] "Det går opp og ned her i livet," sa heisføraren.]. [Oy 199] "Det går rundt," sa mannen, han stod på kverna. [Go 106] "Det går så opp og ned," sa heisføraren. [Br 76] "Det går vilt for seg borti Russland," sa mannen, han snudde bladet opp ned mens han las. [Br 114] "Det har ingen hast for mi skuld," sa mannen, han skulle hengast. [Br 80] "Det hender ofte slikt på sjøen," sa selen; han blei skoten i auget. [Oy 207] "Det hører med til dansen," sa guten; han datt i koll. [Oy 209] "Det kan bli for mykje av det gode òg," sa mannen, han fekk møkkalasset over seg. [Br 70] "Det kjem som smurt," sa presten, han mangla bukseknapp og fann to i kollektskåla.*. [Br 140] "Det manglar meg berre elleve skjorter på tylfta, og når ho mor har storvask, lyt eg liggje," sa guten. [Br 158] "Det monnar, det monnar," sa snigelen, han låg på dørstokken i åtte år.*. [Br 128] "Det regnar ute," sa Gunnhild, ho sat under bjørka. [Go 107] "Det skal bedømmast etter tre manns skjønnheit," sa han som sat i heradsstyret. [Br 102] "Det talar alle om at eg drikk, men ingen om at eg tørstar," sa mannen. [Br 40] "Det tek då av for noko," sa mannen, han bar støvlane på ryggen. [Go 106] "Det var andre korn det," sa kjerringa, ho beit i muselorten. [Go 107] "Det var da inga ku heller," sa mannen, han miste kona. [Go 104] "Det var eit koseleg lag - vi tala vondt om andre og hadde det artig," sa byfrua. [Br 111] "Det var fine skålegåver," sa mannen, kjerringa slengde pissepotta etter han. (Skålegåve er pengar ein gir til brud og brudgom (og spelemann) i bryllaup. Ei tom ølskål blir då send rundt til gjestene til å leggje skålegåvene i.). [Br 76] "Det var folk på den garden; dei hadde så nær bode meg inn.". [By 196] "Det var ikkje meir du ville?" sa jenta, guten fridde til henne. [Br 58] "Det var rare gryn," sa mannen, han malte muselort. [Ae 208] "Dette var andre bollar, det," sa mannen, han beit i hestelorten. [Br 26] "Dette var godt," sa mannen, han åt suppe med ei stoppenål. [Go 44] "Du fall i god jord," sa kona, kallen blei gravlagt. [Br 92] "Du får tole såpass, pus," sa guten, han stappa katten i omnen. [Br 180] "Du skjønar vel spøk," sa slusken, han hadde slått ut auget på kameraten. [Br 167] "Eg blei storkjefta av di vi åt med treskeier heime," sa guten. [Br 95] "Eg bryr meg ikkje om det som går føre seg bak ryggen min," sa guten, han fekk ris på rumpa. [Br 146] "Eg er glad med alt som er vel unnagjort," sa mannen, han åt frukosten til kvelds.*. [Go 104] "Eg hadde ein hund i fjorten år, og vaska verken fat eller skål," sa mannen. [Br 190] "Eg har ikkje noka tru på ulven sia han beit hovudet av han far," sa lappguten. [Br 190] "Eg har ikkje stole pengar som du har gjort (laga)," sa mannen. [Br 168] "Eg kjenner krutet," sa guten, han skaut med nepefrø. [Go 106] "Eg skulle ønskje vinden ville vende seg til eg skal heim att," sa kjerringa, ho rodde i motvind. [Br 196] "Eg tek det eg har, eg," sa kona, ho tørka av bordet med hokatten. [Br 97] "Eg tregar (angrar) på den gode trøya," sa kjerringa då mannen blei borte på sjøen. [Oy 230, Go 108] "Eg veit ikkje kva du gryler for, det står no ikkje om livet," sa mannen, han skulle slakte grisen. [Br 39-40] "Eg veit ikkje kva du gryler for," sa mannen, han rende kniven i grisen. [Br 73] "Eg visste det bar den vegen," sa mannen, han hadde villa seg. [Br 198] "Ein får ta det som det kjem," sa mannen, kona heiv pissepotta etter han. [Br 174] "Ein får vere glad ein er til - det er mange som ikkje er det," sa guten. [Br 178] "Ein kan ikkje gjere alle til laks (lags)," sa Vårherre då han skapte silda. [Br 111] "Ein lyt stundom bruke både bøn og bannskap," sa nordlendingen. [Br 34] "Fint skal det vere," sa kona, ho fekk ei mahogniflis i rumpa. [Br 52] "Fram skal eg, om eg så skal gå baklengs," sa guten. [Br 57] "Fulorda er ikkje for mange; det er så mange som skal ha," sa kjerringa [jf. sladder]. [Oy 202] "Gi vinden ville vende seg til eg skal heim att," sa kjerringa, ho rodde i motvind. [By 194] "Godt mål skal du få," sa kremmaren, han skar så knipent at fingeren følgde med. [Br 129] "Gå over brua, så slepp du va'," seier dei til dei som knotar og seier "hva". [Br 102] "Han er ikkje så farleg som han er stygg til," sa kona om kallen. [Br 61] "Han er så god som natta er lang," sa jenta om guten. [Br 132] "Han har nase som ein hauk og kjeft som ein gauk, så han slår seg nok fram i verda," sa faren om sonen. [Br 194] "Han skal nok lære å gå, om han ikkje blir nokon dansar," sa kona, ho fekk ein einføtt son. [Br 37] "Hardt mot hardt," sa kjerringa; ho datt i berget. [Oy 206] "Her er dårlege tider no," sa bedemannen, "det dør berre to i veka.". [Ae 209, Go 103] "Her hjelper det ikkje med bøn, her lyt det møkk til," sa presten, han såg på åkeren. [Br 129] "I sted hengte jei nøielen på spigerer - og no ser eg korkje lykelen eller spikaren," sa jenta som hadde tent i byen. [Br 102] "Ikkje alt som likkar (lear seg) er laust," sa reven, han beit veren i pungen (og kunne ikkje kome seg laus). [Br 112] "Ikkje det spøtt," sa mannen, dei spurde om han ikkje kunne høyre. [Go 106] "Ikkje skal ein bøye seg," sa mannen, han skeit ståande. [Ae 208] "Ingen veit kor haren går," sa mannen; han sette snara på taket. [Oy 206] "Ingen veit kva han eig før han skal flytte," sa mannen, han bar på ein tresko og eit trådnøste. [Br 55] "Ja, kva gjer ikkje folk for pengar," sa kjerringa, ho fekk sjå ein neger. [Br 138] "Jammen sa eg smør," sa kjerringa, ho gjorde i kinna. [Br 162] "Kor rart med alle mykje nærare innpå seg," sa kjerringa på campingferie. "Kunsten er mangfaldig," sa kjerringa, ho reiv håret av mannen med ei eldtong. [Go 107] "Kvar si lyst," sa kjellarmannen, då andre slost, drakk han. [Br 121] "Kvar si lyst," sa kjellarmannen; han drakk og hine slåst. [Oy 215] "Kvass er ho, det veit eg, men kor ho har brynet sitt, det veit eg ikkje," sa mannen om kona si. [Br 31] "Kvinne kjenner kvinne best," sa den kvinnelege gynekologen. "Likar ikkje du meg, så får eg like meg sjølv," sa friaren då han fekk nei. [Oy 214] "Mangt blir gjort for moro," sa mannen, han sleit håret av kona. [Br 127] "Men eg narrar lusa, eg," sa mannen, han brende opp badstua med alle kleda. [Go 104] "Ned med brennevinet," sa mannen, han sette flaska for munnen og drakk av tuten. [Br 29] "Nei, eg får vel til att," sa presten, han hadde sovna på stolen. [Br 140] "No har eg høyrt det også," sa mannen, øyrehinna sprakk. [Br 89] "No skal de få sjå på kast," sa mannen, han dansa halling med katten. [Br 95] "No skal du jammen få sjå," sa mannen, han stakk ut auget på kjerringa. [Br 153] "No skal du sjå," sa sogningen; han datt ned av kyrkjetaket. [By 193] "Nok sunge, berre ber ut," sa mannen, dei skulle gravlegge kona hans. [Go 103] "Nordavinden er kald, same kor han kjem frå," sa kjerringa. [Oy 218] "Oppover vann haren, men nedover tapte eg," sa mannen. [Go 103] "Passeleg pølse er best," sa presten i Halland, der dei baud han den store magepølsa. [Oy 115] "Prat du, det er ikkje vettet som heftar deg," sa mannen til kona. [Br 197] "Ramn er også fugl," sa jenta. [Go 107] "Reint skal det vere," sa kjerringa, ho sopte søppelet under senga. [Go 107] "Rekninga kan aldri lyge," sa guten; han hadde rekna ut at han var eldre enn far sin. [Oy 220] "Set du meg i mold, skal du få både ære og soll (ihoprørt mat), men set du meg på stein, skal du få suge berre bein," sa poteta. [Br 139] "Sjøen tærer," sa mannen; han åt opp nista si på første halvmila. [Oz294] "Skal det bli vennskap mellom oss, må de kvitte dykk med dei sinte hundane," sa ulven til sauene. [Br 160] "Skit, la gå," sa kjerringa, ho drog i snora. [Br 156] "Slik skal bonden ha det," sa kremmaren, han blanda sand i sukkeret. [Ae 209] "Spøk med din like og ikkje med meg," sa feiaren til kolbrennaren. [Oy 226] "Stakkars kongen som må kjemme seg kvar dag," sa mannen, han kjemma seg og miste nokre flokete hårtustar.*. [Go 106] "Store hus er kalde," sa mannen, han låg ute julekvelden. [Go 104] "Stygt, men sterkt," sa hinguten (fanden), han sauma att auga på mor si med bastetau. [Br 12] "Takk, Sivertsen, det er nok no," sa mannen, han låg full i fjøra mens sjøen flødde opp i munnen på han. [Br 134] "Tala kan ikkje lyge," sa guten, han hadde rekna ut at han var eldre enn far sin. [Br 142] "Var det du eller var det bror din som døydde i fjor?" spurde mannen. [Br 42] "Vi brukar ikkje den klattebakinga hos oss. Når vi baker om morgonen, så har vi heile dagen," sa kjerringa. [Go 106] "Vi kom til snille folk," sa fanten, "vi hadde så nær fått mat.". [Go 106] "Vi skal alle den vegen," sa veslejenta; ho såg brudene gå i kyrkja. [Oy 232] "Vi treng ikkje be om dagleg brød så lenge vi har kaker," sa kona. [Br 94] "Vårherre skulle ha skapt oss heilvaksne, så hadde vi sleppt den forbaska vomma," sa mannen. [Br 198] "Å du vide verd," sa mannen; han hadde reist ei mil. [Oy 233, By 193] Beina stikk ikkje i han (han er feit og fyldig). [Oy 195] Byte som brør (med lik velvilje). [Oy 197] Dei er reint ut på marka komne (ganske forarma, så godt som husville). [Oy 216] Dei fer over det med ein harefot (svært lausleg). [Oy 206] Dei har ei høne å plukke (ein tvist å avgjere). [Oy 209] Dei har ikkje bratte brauter å gå. [Oy 196] Dei har årene sine ute (dei er i rørsle for å passe høvet). [Oy 194] Dei heng i hop som humlestilkar (eller erteris). [Oy 206] Dei lever i hop som hund og katt (i kiv og strid). [Oy 215] Dei ligg under lokk (er døde og gravlagt). [Oy 214] Dei pløyer på stormyra (på havet). [Oy 227] Dei pryder seg med fremmende fjør (med lånt pryd). [Oy 219] Dei ror kvar sin båt (strever kvar til sin side; der er inga semje mellom dei). [Oy 220] Dei sette seg på bakføtene (Dei budde seg til motstand). [Oy 194] Dei setter opp nasen og seier nei (dei nektar å lye). [Oy 218] Dei skyt på same skiva (har same formål). [Oy 224] Dei slår det bort i vind og vêr (dei ensa det ikkje). [Oy 233] Dei syng på siste verset (er snart ferdige). [Oy 228] Dei vaska han vel på baken (Dei baktala han dyktig). [Oy 194] Dei ville gjere ramnemat av han (ville øydeleggje han). [Oy 219] Den eine held og den andre slår (dei er like skuldige). [Oy 205] Der det er mange hender, er mange munnar. [Oy 236] Der er mange krokar og flokar (forviklingar). [Oy 212] Der fekk han vatn på mølla si (blei styrka, fekk eit gunstig høve). [Oy 232] Det er anten ofsen eller vansen (Det blir anten for mykje eller for lite). [Oy 218] Det er beint fram som fot i hose (enkelt). [Oy 195] Det er berre frå hand og i munn (ikkje meir enn du straks kan ete). [Oy 206] Det er den tida då mjølka kryp opp i horna (tida med knapt fôr, då det vankar lite mjølk). [Oy 216-17] Det er det som munkane slåst om (det er nettopp knuten, det somme ikkje blir einige om). [Oy 217] Det er ein vegg or huset (ein viktig del er vekk). [Oy 232] Det er eit langt lerret å bleike (den saka vil ikkje så snart bli avgjort). [Oy 214] Det er for lite til troll og for mykje til menneske (om ein ufredeleg, slem person). [Oy 230] Det er ikkje av lunga, det er berre av tunga (er ikkje av hjertet, ikkje alvor). [Oy 215] Det er ikkje til å løfte foten for (ingen umak verdt). [Oy 201] Det er ingenting i vegen for det (ingenting til hinder). [Oy 232] Det er låkt at det er sagt, og verre at det er sant. [Oy 213] Det er mange berg i vegen (der er store hindringar). [Oy 195] Det er mange kråker om kornet (Der er mange som søkjer etter det, eller det er mange å skifte imellom). [Oy 212] Det er ofte minst verdt, som er mest vørdt. [Oy 237] Det er på god veg (det har gode utsikter). [Oy 232] Det er som å gripe ålen om sporden (fåfengt). [Oy 194] Det er som å kjøpe grisen i sekken (usett). [Oy 205] Det er som å skvette vatn på gåsa (det har ikkje verknad). [Oy 224] Det går den vegen som høna skrapar (eller sparkar. Dvs. det går tilbake). [Oy 203] Det går inn det eine øyret og ut det andre (du hører det nok, men gløymer det straks). [Oy 235] Det går over skrevet (det stig for høgt). [Oy 224] Det går sniglegangen (yttarst seint). [Oy 225] Det har verken rot eller fot (har ingen basis). [Oy 221] Det heng saman som tørr sand (det heng ikkje saman). [Oy 206] Det kan heppe og det kan gleppe (Det kan lykkast, men det kan også slå feil). [Oy 207] Det kan ikkje vere to soler på same himmelen. [Oy 236] Det kjem som julaftan på kjerringa (for fort). [Oy 210] Det ligg fremst på tunga (t.d. eit namn du kjenner, men ikkje kan hugse med det same). [Oy 202] Det skal anna til enn "kona som ligg". [Oy 193] Det skal meir til enn to tomme hender. [Oy 193] Det somtid fell, og somtid flør (det går opp og ned). [jf. Oy 199] Det tok ein stein ifrå hjertet (var ei stor lette). [Oy 227] Det var ein av rette berget (av den ekte sorten). [Oy 195] Det var enden på visa (det blei utfallet). [Oy 199] Det var på eit hangande hår (på nippet). [Oy 207] Det var så ein stein kunne gråte (svært sørgjeleg). [Oy 227] Det veg ikkje så mykje som det ruvar (er ikkje så viktig som det synest). [Oy 232] Det vil anten bere eller breste (særleg om is). [Oy 195] Driv naglen mens den går (nytt høvet godt). [Oy 217] Du går då ikkje etter glør (Du har likevel ikkje så stor hast at du ikkje kan kvile litt). [Oy 204] Du veit om ein heilag mann, men ikkje kor han bur (du veit noko, men ikkje nok). [Oy 207] Då var det ein annan vind i skyene (då hadde stemninga endra seg). [Oy 233] Då visste eg kva klokka hadde slått (då merkte eg korleis sakene stod). [Oy 211] Eg skal ikkje stikke noko under stol (ikkje løyne noko). [Oy 227] Eg skal syna han eit firkanta hol (vise han døra). [Oy 208] Eg stod som på glør (høgst uroleg og redd). [Oy 204] Eg ville ikkje skjemme hendene på han (ikkje nedlate meg til å slåss med han). [Oy 206] Eg ville ikkje tru mine eigne auge. [Oy 230] Eg ville ikkje vere i hans klede (i hans stad i den stillinga som han no er komen i). [Oy 211] Ein får bite seg i leppa og teie (kjempe mot harmen sin). [Oy 195] Ein gong fager og fin, ein annan gong som eit svin. [Oy 199] Ein snurr på tråden (ei forvikling). [Oy 225] Fare nord- og nedetter (fare ei uferd). jf. norrønt: Nidr ok nordr liggr helvegr . [Oy 218] Fattigmanns seng er snart oppreidd. [Oy 236] Gråtande friar, berrføtt smed, sta hest og stam prest: Kven likar du best? (På skotsk er eit liknande ordspråk om ei brummande ku, ei galande høne og ei plystrande jente). [Oy 159] Gå i barndommen (bli sløv av alder). [Oy 195] Ha auga med seg (sjå seg vel omkring). [Oy 194] Ha bukta og begge endane (ha det heile i si makt; ha alle fordelane). [Oy 197] Han bad om godt vêr (om skånsel). [Oy 232] Han bannar ikkje kråka (han har ikkje hjerte til å gjere skade). [Oy 194] Han beinlaus bankar på veggen (om vinden). [Oy 195] Han blei raud i kammen (opprørt, hissig). [Oy 219] Han er både bjørn og okse (er retteleg dyktig, klarer seg på alle kantar). [Oy 196] Han er høgste hanen i korga (den fornemste i laget). [Oy 206] Han er ikkje komen på si rette hylle (i ei stilling som kunne passe han). [Oy 209] Han er ikkje snar i snuinga (er seinferdig). [Oy 225] Han fekk andre auga å sjå med (kom til ei anna oppfatning, fekk andre tankar om tingen). [Oy 194] Han fekk for lang taum (for mykje fridom). [Oy 229] Han fekk lang nase (blei narra, skuffa). [Oy 218] Han fekk verken vått eller tørt (verken mat eller drikke). [Oy 234] Han fer som vatn i eit trau (er svært lett å påverke, svært ustadig). [Oy 232] Han får gå på kattefoten (sakte, varsamt). [Oy 210] Han får ta skeia i ei anna hand (prøve tingen på ein annan måte). [Oy 223] Han gav dei ein god dag (han tok seg ikkje av dei). [Oy 197] Han gjekk som ein dengd hund (retteleg skamfull). [Oy 198] Han gjekk vegen og gløymde ærendet. [Oy 232] Han går som katten om heit graut (har god lyst, men tør ikkje gripe tak). [Oy 210] Han har det som spelemannen: Best borte og verst heime. [Oy 226] Han har eit kje i ura (Han har noko å vakte på, ein liten skatt å sjå til). [Oy 210] Han har ikkje døravettet (gløymer å late att døra). [Oy 198] Han har rørt i ei kvefsebol (Han har pådradd seg hat, oppegga eit parti imot seg, osv.). [Oy 212] Han har stanga horna av seg (Han har fått nok av strid(en); han har rast ut). [Oy 208] Han har vore ute ei vinternatt før. [Oy 231] Han kan meir enn å mate seg (kan somt som ikkje er vanleg kjent). [Oy 216] Han kom så det plystra i nasen på han (kom brått og/eller opphissa). [Oy 218] Han laut gå bikkjestranda (hadde ikkje båt og laut gå ein omveg). [Oy 195] Han laut mate krabben (gi krabben mat, dvs. brekke seg av sjøsjuke). [Oy 212] Han laut slå på ein annan streng (prøve på ein annan måte, tale i ein annan tone). [Oy 227] Han legg ikkje fingrane imellom (han slår hardt). [Oy 200] Han lét som ein sjø (klynka og klaga og bar seg lenge). [Oy 213] Han må vere fødd i kvernhuset (om ein som talar uvanleg høgt). [Oy 212] Han rir ikkje same dagen som han salar (er sein). [Oy 220] Han sel ikkje høna si i vått vêr (han passer nok på den beste tida). [Oy 209] Han ser ikkje skogen for tre (manglar overblikk, ser for mykje på enkeltting). [Oy 224] Han sit i skuld oppunder øyra (er svært forgjelda). [Oy 224] Han sit som ei skjor på skigarden (speidande). [Oy 223] Han skal no alltid syde opp som ei suppegryte (om eit brushovud). [Oz294] Han skryt av ølet udrukke (for tidleg). [Oy 224] Han slit ikkje silke (strir med armod). [Oy 225] Han sparer ikkje på humlen (han gir rikeleg av det bitre). [Oy 225] Han tek det ikkje tungt (sørgjer ikkje over det). [Oy 228] Han var ikkje tørr attom øyra enda (var enno berre eit barn). [Oy 230] Han visste ikkje si arme råd (var ganske rådvill). [Oy 219] I dag meg, i morgon deg (du kan vente noko liknande sjølv). [Oy 197] I morgon skal det smelle (skal saka avgjerast). [Oy 225] I mørket er alt like svart. [Oy 236] I sju lange og sju breie (svært lenge). [Oy 233] I slikt vatn får ein slike fiskar. [Oy 232] Ikkje heil i hovudet (ikkje rett i hovudet). [Oy 207] Ingen kan sjå botn i han (greier ikkje å forstå kva han eigentleg meiner). [Oy 196] Kan eg ikkje få det, så får eg då sjå det [eigna for tilskodarkultur]. [Oy 200] Kjem eg, så ser du meg (det er uvisst om eg kjem). [Oy 211] Kva gjer ikkje tysken for pengar? sa mannen; han såg ein apekatt ( Was macht der Deutche nicht für 's Geld?). [Oy 230-31] Kvar ein vil gjerne gi ei forklaring som er gunstig for han sjølv [IA]. [Oy 236] Kvinne kjenner kvinne best. [Oy 236] La dei gjere det betre, som kan betre. [Oy 204] La dei ikkje spele deg på nasen (Gjere narr av deg). [Oy 218] La dei segle sin eigen sjø (skjøtte seg sjølv). [Oy 222] Leggje hovudet i bløyt (grunne på noko, studere). [Oy 208] Leite opp att gamle tufter (besøke den førre heimen sin, eller fødestaden). [Oy 230] Lyg han, så lyg eg (når du berre seier kva ein annan har sagt). [Oy 215] No er eg ikkje redd om hunden gjer (blir sagt når du har fått forråd i huset så du kan ta imot ein kommande gjest. Hunden gjer nemleg når det kjem fremmende). [Oy 209] På berre bakken (forarma, husvill). [Oy 194] Same guten spelar same slåtten (om ein som alltid bringer same sak på bane). [Oy 205] Slå eit slag (gjere eit forsøk). [Oy 224] Slå fillene sine i hop (slå seg saman, gifte seg. Om fattige folk.)[Oy 200] Slå store boltar med lite hovud (skryte). [Oy 196] Slå to fluger med ein smekk. [Oy 201] Som å bere vatn i eit såld (ganske unyttig). [Oy 232] Som å bere vatn i elva (om unødig strev). [Oy 232] Så feit som ein gjødd galte (eller nise). [Oy 200] Sår er sjeldan så vel grodd at ikkje arret synest. [Oy 236] Trøytt som ein makk. [Oy 230] Vi kom til snilt folk; vi hadde så nær fått mat (spottande om uvennleg mottaking). [Oy 201]
Vi slit på tida (Vi fordriv tida med slit og slep - ofte eit svar på spørsmål om korleis det står til. [Oy 225].
Ae: Holbæk, Bengt, og Jørn Piø. Allverdens ordsprog. Oslo: Schibsted, 1991. Bo: Evensberget, Snorre, og Dag Gundersen. Bevingede ord. 2. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget, 1983. Br: Universitetsforlaget: Kort og godt. Utvalde ordtak til husbruk. Bergen: Universitetsforlaget,1978. Frå Einar Seims 20 000 variantar av norske ordtak og hermer, eit oppkome av livsvisdom og livserfaring til ettertanke. Bsa: Lie, Kåre A, oms. Buddhas samtaler: De lange tekstene. Digha Nikaya. Bind 2. Det store bindet: Mahavagga. Oslo: Solum Forlag, 2005. By: Bø, Olav, ed: Rim, gåter, ordtøke. 3. utg. (Norsk folkediktiing 4) Oslo: Samlaget, 1977. Go: Christiansen, Reidar: Gamle norske visdomsord. Norske ordspråk i utvalg. Oslo: Cappelen, 1992. Noo: Almenningen, Olaf, red. Norske ordtak. Nesodden: Frifant Forlag, 2005. Oa: Aasen, Ivar: Norske ordsprog. 3. utg. Voss: Vestanbok, 1982. Or: Kragh, Ole: Alverdens ordsprog og talemåder. København: Vendelkærs, 1979. Osl: Jensen, Brikt, red. Ordspråkleksikon. Tr. Gunnar Gjengset. Oslo: Schibsted, 1996. (Carsten Bregenhøj og Solveig Pått: Politikens Ordsprogleksikon.)
Oy: Aasen, Ivar. Norske
Ordsprog samlede og ordnede af I. Aasen. 2. utg. Christiania: Mallings Boghandels
Forlag, 1881.
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVARSFRÅSKRIVING: [LENKJE] © 20022009, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||||