Plantar til hjelp mot plager. Urteliste

• Innleiing
• Oversikt over plager og naturmiddel

Innleiing

Du har lov å tvile til du ser. Det er lov å prøve sjølv - for somme. Det fekk den tvilande Tomas også, står det.

Kva for plantar kan hjelpe mot (og for) kva? Det finst mange pene bøker i handelen om desse tinga. Og nedafor står ei liste over litt av kvart. Lista er ikkje komplett, verken på den eine eller andre måten. Ved botnen av sida står det opplista mange plantebøker og urtebøker. Heller ikkje den er komplett og heilt oppdatert.

Ingen data på denne sida får fortrengje og erstatte medisinsk sjekking og behandling. Dei som treng medisinsk undersøking og oppfølging, treng å oppsøke kvalifiserte behandlarar.

Somme finn seg tent med urter av ulike slag, brukt på ulike måtar, mot litt av kvart forskjellig. Mykje kjem nok an på kva for plager det er og kor langt dei vel har komme. Noko kjem også an på kva for urter ein går inn for, kvaliteten deira, og noko kjem an på lagringa, tillagingsmåtane, doseringane, og så vidare.

Det er mykje å ta omsyn til. På neste side står plantebaserte middel. Der står somt som kan vere med og forklare utvalet på denne her sida. Det ligg ingen tilrådingar i lista, den skal ikkje oppfattast som meir enn ei pedagogisk syning; den har bakgrunn i plantetradisjon og mange nyare medisinske funn. Ein veit heller ikkje så mykje om korleis mange plantar verkar.

Reservasjonar A

Kva figur 1 syner -

Figur 1: Farar ved urtemedisin blir vikla fram

MIDDEL (URTER): Verknaden av middel (her: urter) er synt som ei gulfarga ellipse. Eg gir den høgredreiing (pila) for å syne at dei hjelper i retning av tilfrisking, altså betring.

PLAGER: Det som er farga grønt kan vere plager ein går til komplementær (alternativ) behandlar med. Vi kan her tenkje oss ei annleis slags dreiing i skjol - eit plagekompleks har altså fått venstredreiing. Somme plager har stemningar knytt til seg - depresjonar kan komme av andre ting, til dømes. I så fall og i den grad dette er tilfelle, er depresjonane kanskje ikkje hovudårsaken, men meir som symptom å rekne. Det er godt kjent.

Det er naturlegvis verdt å sondere mellom ganske overflatiske plager (delane av symptombiletet ein kan merke og fatte) og djupare feilverksemder involvert i ånd og organisme - og som vel kan vere involvert, dei også, i lag med dei symptoma som er lettare å nå i: Når legar kryss-sjekkar symptom for å danne seg eit symptombilete og finne nærare ut av kva for sjukdommar som vel kan vere involverte, set dei saman puslespelbitar og kjem fram til namn på sjukdommar. Slik er det ofte. Moderne legebøker har plansjar med løyper som hjelper vanleg folk å gjennomføre liknande sjekkingar. [jf Fam]

BAKGRUNN: (1) På figur 1 er det feltet der ein kan vere bevisst, farga blått. Det står øvst. Der ein er ubevisst, er feltet brunaktig. Merksemdhorisonten til den enkelte ligg imellom som ein vassrett strek. (2) Ein kan også vere uklart medviten om somme av plagene - det er ikkje synt i detalj på figuren, men symptom som ein kan merke uklart, ullent, ikkje tilrekkeleg klart, er det mogeleg å fatte når ein blir fortalt om dei. Du kan tenkje deg dei står kloss under medvetthorisonten (det er grenselinja mellom bevisst og ubevisst) - litt nedi det brune feltet.

PÅVERKNADER, INTERAKSJONAR: Dersom middelet eller midla når fram (inn) til plagene og "skubbar dei vekk" meir eller mindre, heilt eller delvis, for kortare eller lenger tid eller varig, er det gagn i det middelet, seier ein truleg. Her kjem faktisk mange reservasjonar til:

RESERVASJONANE: Ikkje gamble: få lege til å diagnostisere deg o.a. - sjølv om du driv med sjølvhjelp og eigenomsorg - det er jamt tryggast. Ikkje kast vrak på legeordinert, nødvendig medisin fordi du har lindring og/eller tilfrisking (desse tinga kan bli kortvarige og ta slutt - kva då?) av midla. Pass på at du ikkje forkludrar verknader av legeordinerte middel med anna; ein må kunne mykje for å drive sjølvhjelp forsvarleg.

Figur 2: Om utilstrekkeleg betring

Figur 2: Farar ved urtemedisin må ein tenkje gjennom.

Det neste eg kjem til, er dei tilfella der midla faktisk hjelper, og fjernar mange symptom ein vel kan vere merksam på. Kva då? I tillegg til det observerte faktumet at mange alternative middel ikkje gir varig betring eller varig tilfrisking, er det også slik at hjelpa mange gonger ikkje er fullgod og fullt dekkjande hjelp heller.

Sett at dei plagene som er del av eit større eller mindre plagekompleks (sjukdom), blir fjerna ved gamle og nye alternative middel. Då risikerer ein iallfall teoretisk at dei djupare delane av ein sjukdom ikkje blir behandla, men "grev seg fast" utafor merksemda (utafor det ein er merksam på), fordi "ganske supre middel" fjerna dei plagene ein fatta.

I slike tilfelle kan djupe problem gå ubehandla, gå seg til, og bli farlege, også til å døy av med stunder - det kan tenkjast. Dermed forstår nok mang ein rådet om å karre seg til lege og få kyndig diagnose og hjelp snarast råd - først av alt.

Reservasjonar B - Mykje får ein finne ut av sjølv i dette

Med ting som dette i bakhovudet kan ein mang ein gong freiste å hjelpe seg sjølv med alternative remedium. Det finst mange av dei. Lista under er gjennomsett av naturlege, men ein får makte å gå til litteraturen for å finne ut kva for plantedelar som kan nyttast, og i kva mengder, kor lenge, og kva for eventuelle farar det er med somme av urtene; nokre er giftige i større konsentrasjonar, og nokre blir giftige om ein tek dei over (for) lang tid. Slikt må ein finne ut av sjølv.

Blant litteraturen under kan eg vel tilrå Familielegen 1 og 2 (Familieläkaren i norsk utgåve), Nutrition Almanac, David Hoffman si urtebok, Bruset og Tveiten si enkle, greie Helse på grønn resept og William Thomson si Medisinske urter: Naturens legende planter. Det finst også andre bøker med interessante opplysningar.

Merk og hugs - dette er "eine grausame Salbe"!

(1) Ved alvorlege sjukdomstilfelle er det ikkje noko som får erstatte profesjonell medisinsk hjelp. Bøker med alternative kurar gir mange plantereseptar og forklaringar som kan gi hjelp og supplement til legebehandlinga. Eksperimenter aldri på eiga hand, slett ikkje med giftige plantar. Ein gjer vel i å sjekke føreåt.

(2) Oversikta her er verken uttømmande eller forpliktande. Ein viktig grunn: Den enkelte brukar kan reagere individuelt og også individuelt allergisk på nesten kva som helst for tida. Og så er det også det at somme plantar kan verke forgiftande dersom dei blir inntekne eller brukast i store mengder eller over lengre tid. – Uvel? Bortsett frå når ein kjenner seg uvel berre i mindre grad, bør ein alltid oppsøkje lege eller anna fagpersonell. Om ein kjenner seg mykje uvel etter inntak av plantar, skal ein til lege. Og ein skal støtt koordinere bruken av urter med legen i fall ein allereie blir behandla for ein sjukdom, i og med at somme urter kan vere farlege om dei blir nytta som legemiddel [sjå McHoy og Westland, s. 4].

(3) Ved urtebasert sjølvbehandling mot sjukdom og lette lidingar (som vondt i halsen, hoste, hovudverk) - som mange plantepreparat er funne lindrande mot eller kan førebyggje eller vere styrkjande middel mot og rundt - må ein vere varsam. I fall symptoma held seg trass i sjølvhjelpa eller om tilstanden blir akutt - med t.d. høg feber eller alvorlege smerter, skal ein straks søkje legehjelp [Sjå Thomson, s 17].

(4) Ukjent for mange kan det tenkjast at naturmedisinsk sjølvhjelp blir til sakte plage dersom symptom blir kunnig lindra eller mildare ved naturlege middel si hjelp, slik at dette kjem i vegen for eller "kolliderer med" (interferer med) korrekt medisinsk diagnose ved at ein ikkje verkar så dårleg som ein vel kan tenkjast å vere under overflatelindringar. Bruk av alternative middel må ikkje føre til svekka medisinsk diagnose og dårlegare medisinsk handsaming. Bruker ein alternative middel og går til lege for sjekking og behandling, får ein opplyse om kva ein nyttar - som trygging. Det er best.

(5) Synergieffektar (samvirkeverknader): Somme plantar går godt saman, mens andre kanskje ikkje går fullgodt i spann med kvarandre eller medisin. Når dette er sagt, hører det vel også med å nemne at utvalet her hører med blant dei jamt tryggaste, generelt sett. Det vil seie at dei fleste er ikkje farlege. Men ein skal altså kunne nok sjølv, nok til å ha det trygt med det ein held på med. Det er eigenansvaret.

Oversikt

1. For:

Blodstillande – Kjerringrokk, ryllik

Blodtrykkstabiliserande – Hagtorn, solblom, sitronmelisse

Galledrivande – Gulsøte, tusengylden, malurt, salvie

Hjertestyrkande – Hagtorn, kvitløk, sitronmelisse, solblom, ingefær, kajenne (Capsicum), fiskeolje og Omega-3

Hugs, minne (hukommelse) – Blåbær, ginseng, russisk rot, eggegule (har lecitin)

Overskott – Schizandra (Chisandra), Garcinia cambogia

Roande – Lavendel, humle, anis, vendelrot, sitronmelisse, lind

Styrkemiddel – Hagtorn, lind, nype, gulsøte (Gentiana lutea), salvie, augnetrøst

Sveitte-, vass-, urindrivande – Eine, bjørkesevje og bjørkebladskot, kjerringrokk, gullris, svarthyll, lind, løvetann

Urinvegane – Amerikansk dvergpalme, kveke, tranebær

2. Mot (Eit bra utval plager og middel)

Abortar (antiabortiv:) – Krossved

Akne – Lavendel, eukalyptusdropar

Aldersproblem – Ginseng, kvitløk, rosmarin, vendelrot, tempeltre (ginkgo biloba)

Aldring – Kveitekimolje, rosenrot (Rhodiola rosea), vitamin E, kvitløk, paprika, graskarkjerner, aloe vera

Allergi – Peparmynte, Scutellaria laterifolia (skullcap)

Anemi – Løvetann

Appetittmangel – Tusengylden, malurt, gulsøte, eine, humle, ryllik, timian

Artritt – Ingefærrot, raud pepar (capsicum), vassarv

Arteriosklerose – tempeltre (ginkgo biloba), kajenne, kvitløk

Astma – Tempeltre, svarthyll, rundsoldogg, smalkjempe, løk, lakrisrot, schizandra

Auga; såre, slitne, m.m. – Augnetrøst, kamilleblom, blåbær, fennikel, kjempe, eik, hylleblomstkompress, ringblom, trollhassel-augebad

Bekymring, sut – Rosenrot

Betennelse – Lakrisrot

Betennelse i munn og svelg – TIL TANNLEGE - Solblom, blåbær, salvie, lin, timian, kjempe, tepperot

Betennelse i slimhinner – Lin, kamilleblom

Blodfeitt (kolesterol m.m.) – Havrekli (for betre verdiar), kelp, eplepektin

"Blodfriskande" vår- og haustkurar – Løvetann, nesle, bjørk, svarthyll, gullris, trollhegg

Blodtrykk, høgt – Lavendelolje, muskatsalvie-esssens, kvitløk, hagtorn, misteltein, olivenblad, rauwolfia

Blodtrykk, lågt – Ginseng, rosmarin

Blærelidingar – Dvergpalmefrukter, tranebær, løvetann, løpstikke

Blære, urinvegvanskar – Dvergpalmefrukter, kjerringrokk, gullris, mjølbær, nype, kjempe, eine, bjørk (spede blad), bjørnebær

Blåmerke og støytar – Ringblom, solblom, virginiatrollhassel

Brannsår, mindre – Linolje, legestokkrose, tetre, tepperot, perikumolje, valurtomslag

Bronkitt – Eukalyptus, stemorsblom, karragen (tørka Chondrus crispus, dvs. E 407), kvitløk, meisterrot, raud solhatt (Echinacea purpurea), timian

Bulimi – Ingefærrot

Byllar – Apotekarrose (Rosa gallica "officinalis"), solhatt (Echinacea angustifolia), villkrysantem

Candidasyndromet – Raud solhatt

Crohns sjukdom – Peparmynte

Cøliaki – Kamilleblom

Depresjon, nedtrykt sinnsstemning – Perikum, humle, sjasmin, tempeltre, havre, ginseng, sitronmelisse, appelsinblomstolje

Diaré – Timian, tepperot, schizandra, (tørka) blåbær, solbær, bringebærblad, carob (Ceratonia siliqua; johannesbrødmjøl), Kanadisk gulsymre (Hydrastis canadensis)

Dårleg ande – Mynte (blad kan tyggjast), spisskummen (Cuminum cyminum), rosmarin

Eksem – Hundetunge, lin, ringblom, stemorsblom, brennesle med måte, lakrisrot, kamilleblom

Emfysem – TIL LEGE - tempeltre

Feber – Nype, lind, Andrographis paniculata i Kan Jang, hyll, klaseormedrue, ingefær, ryllik

Fordøyingsplager - mage- og tarmproblem – Malurt, gulsøte, karragen, salvie, peparmynte, karve, kamilleblom, fennikel, anis, kjerringrokk, sitronmelisse, perikum, lin, tepperot, ryllik, timian, tusengylden

Fordøyingssystemet - malabsorpsjon, funksjonssvikt – Kamilleblom, meisterurt, tusengylden, anis

Forkjøling – Raud solhatt, svarthyll, storblada lind, peparmynte, nype, marinøkleblom, basilikum, perikum, smalkjempe, ryllik, kvitløk, kvitpil

Forstopping – Trollhegg, lin, friske blåbær, sviskejuice, byggrot

Forstuvingar o.l. – Solblom, kjerringrokk, perikumolje

Galleplager – Tusengylden, malurt, sikori, løvetannrot, mariatistel, kveke, alfalfa, peparmynte, karve, perikum

Gastritis – Karragen

Gikt, revmatisme – Svarthyll, nesle, gurkemeierot (Curcuma longa), løvetann, solblom, eine, bjørk, lavendel, timian, perikum, hyll.

Hals, sår, øm – Kamilleblom, legestokkrose, salvie, lin

Hemoroidar – Kamilleblom, kjerringrokk, hamamelis, gåsemure, vassarv

Herpes – Raud solhatt, lakrisrot

Hovning, oppesing (hevelsar), blåmerke – Solblom, kjerringrokk

Hoste, bronkitt – Lakrisrot, fennikel, basilikum, smalkjempe, anis, stemorsblom, kjerringrokk, timian, marinøkleblom, kongslys, kamilleblom, isop, Apotekarrose, oregano, eukalyptus.

Hovudverk, migrene – Humle, lavendel, vendelrot, perikum, raud pepar, sitronmelisse, rosmarin

Hud; sprekker – Karragen

Hudplager, hudlidingar, eksem, kviser – Salvie, peparmynte, smalkjempe, blåbær (også -blad), kamilleblom, bjørk, stemorsblom, kjerringrokk, gullris, timian, eik, neslesaft,

Hudorm – Ringblom

Håravfall, flass – tempeltre, bjørk, stornesle, solblom

Hås røyst, hæse (å vere hås), lei hoste – Friske granskott - Santa sapina sirup

Immunsvekking – Svarthyll, spirulina, Raud solhatt, ginseng, kvitløk, misteltein

Influensa – Kvitløk, solhatt (Echinacea angustifolia), svarthyll, ryllik, kvitløk, peparmynteolje

Insektbitt – Sitronmelisse (avkok)

Innvolsorm – Strandmalurt

Kikhoste – Timian

Klimakterievanskar – kvitløk, klaseormedrue (Cimicifuga racemosa), ryllik, vendelrot

Kolikk-liknande trøbbel – Gåsemure

Konsentrasjonsvanskar – Vendelrot, melasse, ginseng, russisk rot

Krampe (mindre alvorleg) – TIL LEGE FØRST - Vendelrot, anis, kamilleblom, ryllik

Krinsløpet; slapt – rosmarin, russisk rot

Krinsløp-forstyrringar – Hagtorn, tempeltre, lavendel, rosmarin, kvitløk

Kvalme, brekningar – Ingefær, peparmynte, kanel (i visse tilfelle)

Kviser – Salvie, kvitløk, rose

Ledd og musklar - verning – Ingefærrot

Leverproblem – Peparmynte, gullris, vindrue

Likfingrar (Raynauds fenomen) – tempeltre, pepar (capsicum)

Magesekk-ugreie – Havregraut, havresuppe, poteter - [Akupunktur kan bli tilrådd, og kanskje rolegare livsførsel]

Mage: uroleg – Lavendel, peparmynte, tepperot

Magekrampar, tarmgass – Karve, fennikel, peparmynte, anis, kamilleblom, eine, timian, tepperot, kanadisk gulsymre (ÅTVARING: ikkje under svangerskapet)

Magesår (trugande) – TIL LEGE - Lakrisrot, kvitkål, kamilleblom

Menopausetrøbbel – Kvitløk, klaseormedrue (Cimicifuga racemosa), krossved, ryllik, vendelrot

Menstruasjonsplager – Perikum, ryllik, kamilleblom, dauvnesle

Migrene – Tempeltre (Gingko biloba)

Morsmjølk, lite – Karve

Munn- og tannkjøtproblem som periodontitt – TIL TANNLEGE - Raud solhatt

Muskelkrampe – Perikumolje, krossved

Muskelsmerte – Rosmarin

Nasekatarr – Kamilleblom, furu

Nervesmerter – Lavendel, havre, perikum

Nervøs utmatting – Ginseng, lavendel, rosmarin, vin (druesaft)

Nervøse plager – Anis, sitronmelisse, perikum, humle, lavendel, hagtornblomster, vendelrot, rosmarin

Nervøst hjertebry – Vendelrot

Nyrelidingar – Perikum, sommarhyll, løvetann,

Oppblåst – Yoghurt (pga. acidofilus-bakterien o.a.), kvitløk [Sjå gjerne tarmgass også]

Oppjaga – Lavendel, roseolje

Overgangsalderplager – Humle, soya, perikum, Melbrosia, kvitløk, klaseormedrue (Cimicifuga racemosa), marikåpe, ryllik, vendelrot

Overvekt – Kvit rododendron (Rhododendron caucasicum), CLA, [Garcinia cambogia frukt (Malabar tamarind) kan utprøvast],

PMS – Perikum, vendelrot, nattlysolje, lakrisrot

Prostatabesvær – Amerikansk dvergpalmefrukt (Serenoa repens), tranebær, nesle, graskarfrø

Psoriasis – Solhatt (Echinacea angustifolia), Raud pepar, sarsaparilla

Revmatisme – Salvie (ligamentverk), eine

Sengevæting, enureses – Legestokkrose, persille, havrestrå,

Sexlivet - slett – Schizandra, rosenrot, tempeltre, ginseng, russisk rot

Skrubbsår (grunne) – Perikum

Skrumplever – (VED SIA AV LEGEHANDSAMING:) nattlysolje (kan prøvast)

Sliten – Kryddernellik, perikum, schizandra, tempeltre, kajenne, russisk rot, Nomijuice

Solforbrenning – Perikumolje, aloe vera krem, olivenolje (førebyggjande mest), ringblomkrem, kjerringrokkte

Sorgtung, trist – perikum

Stoffskifteproblem (til stimulering:) – Eine, ginseng, nesle, russisk rot, løvetann, kjerringrokk (stoffskiftelidingar)

Stress – Sitronmelisse, schizandra, ginseng, verbena, geraniumolje

Strupekatarr – Hasselurt, Apotekarkattost, salvie

Svangerskapsubehag – Ingefær (mot kvalme), kanel (hjelper fordøyinga)

Sveitting – Salvie

Søvnløyse – Kamilleblom, sitronmelisse, lavendel, humle, vendelrot, lind

Sår - (for behandling av små sår:) – Ringblom, solhatt (Echinacea angustifolia), aloe vera, ryllik, kjempe, solblom, salvie, kjerringrokk, perikum, lin, timian, eik

Tannkjøtbetennelse (periodontitt) – TIL TANNLEGE - Blåbær, kamilleblom, solblom

Tannverk – TIL TANNLEGE - Kryddernellik

Tarmgass, flatulens – Kamilleblom, fennikel, karve, dill, sitronmelisse, peparmynte, anis, kanel, yoghurt (pga. acidofilus-bakterien o.a.)

Tjukktarmen, irritabel – Fennikel, vendelrot, peparmynte, kamilleblom

Tjukktarmen, kronisk betennelse (ulcerøs kolitt. (Ulcerøs: " karakterisert av sårdanning valda av sjukdom og ikkje ytre skade) – Aloe vera, peparmynte, kamilleblom

Tynntarmkatarr – Meisterrot

Toksinavgifting – Spirulina

Ufruktbar, infertil – Kvitløk, løk

Underlivsplager – Kamilleblom

Ødem – Dvergpalme, løvetannrot (tørka)

Årebetennelse – Valurt

Åreforkalking – Kvitløk, ramsløk

Åreknutar – Hamamelis, Virginiatrollhassel, hestekastanje.



Litteratur  

Tilrådde bøker

***Bruset, Stig og Dag Tveiten: Helse på grønn resept. Ny, revidert utg. Gyldendal. Oslo, 1999.

***Hoffmann, David: The Complete Illustrated Herbal: A Safe and Practial Guide to Making and Using Herbal Remedies. Mustard/Parragon. Bath, 1999.

***Kirschmann, Gayla J. and John D. Kirschmann: Nutrition Almanac. 4. utg. McGraw-Hill. New York, 1996. [NB: 5. utgåve ved Lavon J. Dunne kom i 2001]

***Thomson, William, hovudred: Medisinske urter: Naturens legende planter. Teknologisk Forlag. Oslo, 1982.

**Smith, Tony, hovudred.: Familielegen, bd 1 og 2 Hjemmets bokforlag. Oslo, 1983. (Svensk utgåve, Familieläkarboken (1990) finst også)

*Bremness, Lesley: Urter. Damm - Teknologisk forlag. Oslo, 1995.

*Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen. Cappelen, Oslo, 1977.

Annan litteratur til inspirasjon og anna

Berg, Gunnar: Floraen i farger. Ny utg. Aschehoug, Oslo, 1970.

Boericke, William and Oscar: Homoeopathic Materia Medica. 9th ed. Boericke and Runyon. Philadelphia, 1927.

Bremness, Lesley: Den store urteboken: Dyrking. Mat. Skjønnhet. Helse. Dekorasjoner. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo, 1990

Briffa, John: Kosttilskudd - spis deg frisk med naturkost. Egmont Bøker Fredhøy. Oslo, 2000.

Brown, Elizabeth: Alternativ medisin. Könemann. Köln, 2000

Bruun, Erik og Budde Christensen: Klassiske legeplanter. Aschehoug. Oslo, 1998.

Dannheisser, Ilana og Penny Edwards: Homøopati: En illustrert håndbok. Könemann. Köln, 2001

DCG Farmaceutiska AB: Handbok Del 1. DCG Farmaceutiska AB. Gøteborg, 1995.

Fosstvedt, Gry: Naturens duftende apotek: En innføring i aromaterapi. Grøndahl Dreyer. Oslo, 1998.

Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, urter og krydder. Hjemmets bokforlag. Oslo, 1980.

Grey-Wilson, Christopher and Marjorie Blamey: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Damm - Teknologisk forlag. Oslo, 1992.

Høydahl, Harald S, hovudredaktør: Nyttevekstboka: Ville planter til mat og drikke. Dreyers forlag. Oslo, 1979.

Hoppe, Elisabeth: Den store urteboken. Gyldendal. Oslo, 1982

Juneby, Hans B.: Medicinsk örthandbok. Reformförlaget. Stockholm, 1977.

Kjelvik, Sigurd and Borthen, Gerd: Nyttehagen. Gyldendal. Oslo, 1980.

Lavery, Sheila: Aromaterapi. Könemann. Köln, 2000

Marcussen, Marcus: Helbredende urter: deres virkning, sammensætning og anvendelse. Ny tid og vi. Allerød (DK), 1989.

Marcussen, Marcus: Helbredende urter: Deres virkning, sammensetning og anvendelse. Bye og Børresen. Oslo, 1950.

McHoy, Peter og Pamela Westland: Alt om krydderurter. Könemann. Köln, 2000

Merwyn, Len: Mineraler og helse. Dreyer. Oslo, 1983.

Mességué, Maurice: Mennesker og planter: (en urteleges erindringer). Gyldendal. Oslo, 1973.

Mességué, Maurice: Naturen har alltid rett. Gyldendal. Oslo, 1978.

Parmann, Georg og Diesen, Tove: Naturens spiskammer: Plukkeguide fra vår til høst. Schibsted. Oslo, 1979.

Shaw, Non: Bachs blomstermedisin. Könemann. Köln, 2000

Starý, Fr.: Helbredende planter fra hele Europa: særpreg - virkning - tilberedning. Schibsted. Oslo, 1975.

Ulltveit, Gudrun: Ville bær. 4. opplag. Damm. Oslo, 2001.

Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger. Aschehoug. Oslo, 1957.

Lenkjer

David L. Hoffmann: Herbal Materia Medica. Online [Lenkje]

William Boericke, MD: Homeopathic Materia Medica - Online: [Lenkje]

Oscar E. Boericke, MD: Repertory. Online: [Lenkje]

Culpeper, Nicholas: The Complete Herbal. 1653. Online at Bibliomania [Lenkje]

Culpeper, Nicholas: The English Physitian. Peter Cole. London, 1652. Online in Yale Medical Library: [Lenkje]

Grieve, Maude: A Modern Herbal Utgitt i 1931. Online: [Lenkje]

Merknader: (1) Hoffmann-lenkja kan vere verdt å kike inn i; det er den einaste som kan kallast aktuell. (2) William og Oscar Boericke forfatta boka som står ovafor. Dei har med opplysningar om urteuttrekk o.a. også, i tillegg til homøopatiske middel. (3) Berre uforstandige følgjer Culpeper ukritisk i dag. (4) Maude Grieve sitt verk er berre nesten moderne, enda om det er mykje interessant og skikkeleg i det. Alle verka finst også som bøker, og kjem stadig ut.

Grunn til å passe seg for forelda urtelitteratur: År om anna dukkar det opp nye opplysningar om planter og urter. Kven visste til dømes at vanleg hestehov (som ein finn i mange oppskrifter, men ikkje her på sidene) kan vere farleg, før det nyss kom fram [Ref.]? Det er slett ikkje alle urtekjennarar som veit det enno heller.



   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT: [LENKJE]
   © 1999–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]