 |
|
Informasjonen på sida er berre generell, og gjeld ikkje sær-tilfelle.
Kanskje kvar ein plantesubstans kan valde allergisk reaksjon hos somme.
Lista gir berre eit utval av kva plager ulike middel har blitt og blir nytta for og
mot. Problemoversikt står på førre sida.
- Alfalfa Medicago sativa
- Både blada og dei spirande frøa kan etast i salatar eller blandast i ein
helsedrikk. Næringsrik, vitaminrik og mineralrik klorofyllkjelde. Høver for
rekonvalesentar, hestar og kyr m.v. Frøa er klare etter 3-5 døgns spiring.
Alfalfa eller blålusern har blitt tradisjonelt nytta som "folkemiddel" mot
bl.a. høysnue. Det skal dessutan vere godt for appetitten. Ein reknar med at
alfalfa-produkt i handelen er utan sideverknader, men frøa er lett toksiske.
I tillegg til å vere det fjerde mest dyrka planteslaget i USA, og bli mye
brukt som godt dyrefor, held dei på å ta alfalfa i bruk som bio-drivstoff til
å lage elektrisitiet, og desutan er det eigna til å betre jordsmonn. Det blir
også nytta til å produsere ulike ensym industrielt.
- Alm
- Hemorroidar. Sår hals.
- Aloe vera Aloe vera
- Aloe blomstrar om vinteren eller tidlig om våren, og blir då opptil 90
cm høg. Ein gjør bruk av det klåre, geleaktige, midtre
bladfruktkjøtet og den gulgrøne safta frå den grøne delen av
blada. Geleen verner huda mot luftborne infeksjonar og sopp, og kan redusere arrdanning. Den
fremmer cellefornying og kan såleis lækje betennelsar i huda og solbrent-skader
og kan prøvast mot topisk eksem.
Mens vitskapelige undersøkjingar har stadfesta et at den friske geleen har
sår-lækjande eigenskapar, har ein visstnok ikkje kunna slå fast at
også "stabiliserte" produkt har desse eigenskapane.
- Amerikansk dvergpalmefrukt
Serenoa repens
- Palmen blei kalla Sabal serrulatum før, og har vore i bruk som bl.a.
homøopatisk middel - og bæra har blitt brukt som elskovsmiddel lokalt - i
søraust-USA - men den bruken synest ikkje å ha serøst belegg, etter det
vi kjenner til.
Det kan vere eit bra naturmiddel å prøve for å
kontrollere trøbbel frå prostata som veks og lett gir vasslatingsproblem for
femtiåringar og oppover.
Mindre effekt kan en ventelig vente seg om en prøver det mot andre
besvær i urinvegane, eller bruker det som vagina-oppkvikkar.
Ein har ikkje funne vesentlige sideverknader. I enkelte tilfelle har det gitt
mage-trøbbel, og større mengder kan kanskje gi diarre.
- Andrographis paniculata i Kan Jang
- Også kalla "King of Bitters" i utlandet. Den skal ikkje brukast under
graviditet. På nesten alle andre felt er planten svært lite giftig, den dempar
betennelsar (inflammasjon) og styrkar immunforsvaret. I Asia har den blitt nytta i hundrevis
av år mot halsvondt, feber og infeksjonar i luftvegane. I Skandinavia har den
fått medvind som middel mot forkjøling.
- Anis Pimpinélla anísum
- Anis er populær i matlaginga, og hører dessutan til dei eldste
legeurtane. Anisfrø kan dempe kvalme og hjelpe fordøyinga, og kan brukast mot
hoste og mindre bronkittproblem ved å verke avslappande og slimløysande.
Anisplanten har lett østrogeneffekt og blir dermed nytta for (om mogelig)
å få i gang brystmjølkproduksjonen og dessutan gjøre
fødslar lettare - og stimulere seksualdrifta. Den kan auke lever-fornying hos rotter,
viser forsøk.
Olje frå frøa har blitt tilsett legemiddel i mange hundreår
på grunn av den bra smaken - som av sukkertøyet Kongen av Danmark. Oljen verkar
på glatt muskulatur, som til dømes dei som styrer tarmrørslene, og blir
derfor brukt mot kolikksmerter og tarmluft.
Stjerneanis er ikkje i slekt med anis.
- Apebrødtre (Baobab) Adansonia
digitata
- Det velkjente afrikanske apebrødtreet har svulmande stamme. Treet kan bli 2000
år gammalt, og veks seint. Barken blir brukt mot feber.
- Apotekarkattost Malva
sylvéstris
- Denne planten blir nytta som salat i Asia, og og unge blad er rike på A-, B-
og C-vitamin. Når planten er tilbereidd, verkar den noe meir "klisteraktig" enn
spinat. Slimstoffa er smørande og dempar irritasjonar i slimhinnene. Den blir
også nytta mot strupekatarr.
Blad, blomster og røter i tørka tilstand kan brukast.
Apotekarkattost har ord for å roe membranane, demper betennelsar, og blir gitt ved
bronkitt og irritert mage/tarm. Den har blitt brukt mot små eksem, insektstikk, og til
gurgling av munnhola.
Ekstrakt av den finst i "hostesukkertøy". Frøa kan brukast som
krydder. Blad og røter blir tilsett hudkremar og hostesaft.
Planten blir rekna som ugiftig.
- Apotekarrose Rosa gallica
"officinalis"
- Provinsrosa har halvdoble, djuprosa blomster som duftar meir når dei
dør. Heilt sia Mellomalderen har dette vore den offisielle rosa til "medisinsk
rosevatn". Rosevatnet, some er mildt astringerande, blir nytta mot såre auge.
No for tida blir apotekarrosa lite nytta som urt, men den essensielle oljen blir
brukt i aromaterapien i framstøytar for å redusere kolesterolnivået, og
har også ord for å vere mildt sedativt og motverke betennelsar)
- Appelsinblomst-olje Citrus
aurantium var. dulcis, Citrus sinensis
- I Frankrike blir appelsin dyrka for blomane sin del. Men dei potteplantane som blir
seld som appelsin er vanligvis rund kumquat, kalamondin eller ein vekst som blir kalla
Tahiti-appelsin.
I dag er appelsin den mest dyrka sitrusfrukta i verda. Appelsin blomstrar året
rundt med intenst angande (duftende), kvite blomster.
Tyskarar har funne at appelsinblomst-ekstrakt hjelper til med å avspenne
innsnevra (constricted) bronkiar. Lindre irriterte luftvegar. Verkar toniserande på
tarmmusklar.
I indisk Ayurveda-medisin frå ca. 1000 f. Kr. har appelsinblomst blitt brukt
til å behandle angst og søvnløyse, og har dessutan i lengre tid vore
nytta i folkemedisinen som hjelp til fordøyelsen og mot diare.
Dei velluktande kronblada gjør seg godt i parfymer og kosmetika, i mat og
drikke. Prøv ein drope i te.
- Artisjokk Cynaria scolymus
- Den tistelaktige urten blir opptil 1,5 m høg og veks i det nordlige
Middelhavsområdet. Biene elskar dei lilla blomane. Den kjøtfulle blomsterbotnen
og dekkblada på blomsterknoppane og dei reinkokte stilkane blir ete som
grønsaker, men kan få brystmjølk til å oste seg. Artisjokk
stimulerer gallesekresjonen. Blad og rot har antibiotiske eigenskapar.
- Ask
- Kan vel prøvast mot nyrelidingar og forstoppelse.
- Augnetrøst Euphrasia
officinalis
- Blomster, blad og/eller stilk har blitt nytta.
Ein infus av heile planten eller saft frå knuste, friske stilkar blir brukt
til å bade augene i. Det gir klåre auge.
Augnetrøst blir nytta for å gi lindring ved katarr, også kronisk
katarr. Den kan lindre kløe i auga og rennande nase når ein har betente
biholer, mellom anna.
- Avokadotre Persea americana
- Avokadotreet blir inntil 20 m høgt, er eviggrønt, og får
pæreforma grøn frukt med delikat fruktkjøt som er rikare på
protein enn andre frukter vi kjenner. Det er også ei allright D-vitaminkjelde.
Fruktoljen blir nytta i hudkremar og massasjeolje til matt og "livlaus" hud.
- Basilikum Ocimum basilicum
- Denne populære urte-stauden har friske, tannete blad med nellik-ange. Blada
blir skydd av moskito, blir det sagt.
Blada høver godt i lag med kvitløk, tomat, eggplante (aubergin) og
mange italienske matrettar. Basilikum blir også brukt som smakstilsetjing i bl.a.
eddik og olje.
Ein skal unngå basilikum på ømtolig, følsam hud og
under svangerskap.
- Bitter-appelsin Poncirus
trifoliata
- Dette sitrustreet blir opptil 3 m høgt. Kvite blomar modnar til gul frukt.
Frukta er ru-skala og veldig sur. Tørka skal og umoden frukt blir brukt som
smakstilsetjing og i tradisjonell kinesisk medisin mot så som strammingar omkring
hjerte og for å "lette" mindre bukspenningar. Bitter-appelsin blir også
tilrådd mot søvnløyse og enkelte nervøse strammingar/lidingar.
- Bjørk Bétula sp.
- Blada er tilnærma hjerteforma. Te av bjørkeblad - helst berre unge skot
og spede blad, blir seld som urindrivande middel.
Avkok av blad og bark har blitt brukt mot gikt. Avkoket seiast å ha ein viss
bakteriehemmande verknad.
Bjørkesevje strevde folk med å lage sirup av i gamle dagar, utan at det
blei salsvare. Bjørkesaft har blitt nytta mot sjukdommar i urinvegane. Schoenenbergs
bjørkesaft blir marknadsført med ord for å kunne verke regenererande
på nyrevev, osv.
Olje utvunne frå bjørkebark har blitt brukt mot håravfall. Om det
hjelper er nok ikkje klarlagt, men middelet er populært i Tyskland.
- Bjørnebær Rubus
fruticosus
- Søtbjørnebær eller vanlig bjørnebær er mindre
hardfør enn bringebær, og her i landet er bjørnebærartane mest
utbreidd i kyststroka fra Oslofjorden til Nord-Møre og i fjordbygdene på
Vestlandet - på tørre stader der det er varmt og lunt. Alle
bjørnebær-artene har tornete skott og store, kvite eller lyseraude blomar.
Bjørnebærkratta kan bli fleire meter høge.
Bjørnebærdyrking har blitt meir utbreidd i den seinare tida.
Modne søtbjørnebær er ganske store, svarte, litt mindre enn
bringebær. Dei er glinsande og veks saman i klase. Bæra blir modne over lang
tid, frå august og utover til frosten kjem. De blir dermed hausta i fleire omgangar.
De smaker best når dei er litt overmodne. Det finst elles frosne
bjørnebær å få kjøpt, for den som gjerne vil kjenne korleis
dei smaker. Bæra kan stå i kjøleskap i opptil 4 døger, men taper
seg fort slik.
Hippokrates brukte bjørnebær mot byllar. Dei kan kanskje hjelpe til mot
munnsår og halsinfeksjonar, og dessutan til å lindre visse former for mageverk.
Utanlands blir bjørnebør også brukt mot diarre og kvitaktig utflod
frå skjeden.
Ein kan lage dekokt (te) av blada - unge blad er best - og gurgle munnhola med
det.
Det er også mogelig å lage bjørnebærvin.
- Blåbær Vaccinium myrtillus
- Denne dvergbusken eller lyngplanten gir oss eit av dei mest omtykte av dei ville
bæra. Visste du at lyngplanten vi finn blåbær på, har ein jordstamme
som kan bli opptil 100 år gamal, og at det meste av planten finst under jorda?
Planten er vanlig frå nord til sør her i landet, og vil trivast på sur og
næringsfattig jord. Blåbærris kan bli nesten 80 cm høge under gode
forhold hos oss. Mange dyr og fuglar er glade i bæret.
Vil ein bruke blåbær for minerala og vitaminane, kan ein drikke
blåbærsaft eller ete friske bær. De friske bærene og safta har neppe
den samme stoppande verknad som tørka bær - stoppande vil seie "hjelper til mot
diaré".
Blåbær gir oss betre blodomløp, penare hud, mindre kolesterol,
fleire anitoksydantar, styrkar blodkara og reparerer bindevev. Dei forebyggjer kreft,
hjertesvikt og hjernesjukdommar.
Blåbær har ord for å hjelpe mot trøtte auge. Sår
hals kan ein gurgle med konsentrert blåbærsaft. Det har ord for å lindre
litt slik. Blåbær kan gi bedre nattsyn - Flavonoidane i blåbær
styrkar blodsirkulasjonen og dermed oksygentilførselen til auga. Dessutan er
blåbær antioksidative, og det gjør at dei også kan verke godt inn
på augelidingar som til dømes grå stær og netthinneforkalkning.
Blåbær kan også hjelpe til mot nedbryting av makula (i auget). Heile 48 av
50 pasientar som blei behandla med blåbærekstrakt og vitamin E i ein studie,
opplevde at utviklingen av grå stær stansa opp. Og italienske forskarar fann
på slutten av 1980-talet at ei blanding av blåbær og vitamin E stogga
utviklinga av grå stær i 9 av 10 tilfelle.
Blåbær kan høve til støttebehandling ved diabetes, for di
bæra minskar blodsukkeret og for di dei kan forebygge augelidingar og blodkarlidingar
som kan kome med diabetes. Blåbær kan også nyttast ved skjøre
(veike) blodkarveggar, som ved åreknutar og hemorroider; dei kan verke stabiliserande
og styrkande på blodåreveggane. Blåbær i fornuftige mengder og i
fornuftig lang tid før operasjonar, kan minske risikoen for sterke blødningar,
heiter det også. Eg attgir berre, ut frå "Det er lov å prøve". Sett
ikkje legesjekkar og -behandling til side.
Eit kjerringråd mot blærekatarr er å drikke 2-3 glas
blåbærsaft om dagen. Det blir hevda at italienske legar har dokumentert at dette
har forebyggjande verknad.
Forskning syner også at blåbær er godt mot hjerte- og
karsykdommer. Dei inneheld store mengder av såkalla antioksidantar, som verkar
forebyggjande mot slike sjukdommar.
Ein har også komme fram til at blåbær hjelper i hjernen - Forsking
har vist at bæra kanskje forbedrer hukommelsen (minnet) hos rotter. Og ved University
of Illinosis oppdaga ein i labotorietestar at ein annan fytokemikalie i blåbær
har krefthemmande verknad.
Blåbær hjelper til med å halde kroppen ung og frisk lenger, heiter
det. Eldre rotter som fekk blåbær (tilsvarande minst ein halv kopp
blåbær daglig, fekk betra balanse, koordination og korttidsminnet.
Blåbær kan også betre skavankar og lidingar som heng saman med aldring av
di antioxidantane i blåbær betrar cellemembranar.
Det er fullt mogelig å lage blåbærvin.
Bæra kan endatil brukast til farging, og gir ull ein varig, fiolett eller
gråblå farge.
Blåbærblada blir også brukt som svakt blodsukkersenkande middel.
Men ein skal ikkje bruke te av blåbærblad i meir enn tre veker i gongen.
Bruk av blad og bær er mest vanlig. Men i utlandet blir
blåbærrøter enno brukt mot nyrestein.
- Blæretang Fúcus
vesiculósus
- Blæretang finn ein i fjøra. Luftfylte blærer held planten oppe i
vatnet.
Før blei blæretang brukt til gjødsel.
Ein kan koke suppe på tangen i ny og ne. Kast tangen etter at den er kokt, og
tilbake er ei fyldig suppe med søtaktig, behagelig smak. Ein kan tilsetje fisk,
krydder og reker, om ein vil - etter smak og behag.
Tangen inneheld nesten ingen kaloriar, men (for) mye jod. Derfor bør ein
unngå den i slankekurar for ikkje å tukle med det finregulerte
stoffskifte-systemet sitt, heiter det.
- Boysenbær
- Boysenbær er ei krysning (ein hybrid) av bringebær,
bjørnebær og loganbær.
HISTORIKK: Hortikulturisten Rudolph Boysen (1895-1950) i Napa (Anaheim), California,
klarte å lage hybriden i 1923. I 1932 tok Walter og Cordelia Knott over seks av
hybridplantane og dyrka dei fram. Bæra liknar store bringebær og går over
i purpur-raudt. Det finst fleire krysningar.
Loganbær: Dommar J.H. Logan i Santa Cruz, California, kryssa
"bjørnebær" og bringebær i bakhagen i 1881, og slik kom loganbær
(loganberry) til.
Ein Boysenbær-variant: [Loganbær (Rubus loganobaccus) + Pacific
dewberry (Rubus ursinus) + Svart-bringebær, Blackcap, (Rubus occidentalis)]
- Brennesle: her: stornesle Urtíca
dioíca
- Stornesle finst for det mest nær der folk bur eller har budd. Sjølv
små mengder av gifta som sit på undersida av blada, irriterer huda. Det er blada
som blir mest nytta. Dei er rike på protein, vitamin, og mineral.
Stornesle kan brukast som te etter ein rask tørk. Heile den unge planten blir
nytta, men ikkje røtene. Store og grove blad i juli og august er ikkje
høvelige.
Blad-teen har blitt nytta mot væskeopphoping i føtene og liknande.
Stornesle blir brukt mot gikt lokalt ved å børste ledd med verk. Det
har ord for å gi lindrande varme.
I Tyskland blir dessutan tørka brenneslerot brukt på den godarta
forstørringa av blærehalskjertelen som finn stad hos mange middelaldrande og
eldre menn. Middelet skal hemme trongen til å late vatnet (urinere) i løpet av
natta.
Smånesle, Urtica urens, har same verknadene, men rota er lita og
ubrukelig, heiter det.
- Bringebær Rúbus
idáeus
- Busken blir opptil 1,5 m høg. Det modne bæret kan vere raudt - sjeldnare
gult. Det smaker godt. I Kina blir bringebær tilrådd mot sengevæting.
Avkok av blada kan nyttast som gurglevatn. Bringebærblad-te minskar
mens-smerter, og har blitt gitt til gravide mot slutten av svangerskapet for om mogelig
å styrke musklane i livmor og bekken, som omtalt i bl.a. det britiske legetidsskriftet
The Lancet.
- Brun sennep, sareptasennep Brassica
juncea
- Sennepsplantane er kålarter. Brunsennep-planten veks seg opptil ein halv meter
høg. Ein kan finne den på sånt som avfallsplassar i sør-Norge og
enkelte stader i vest-Norge nord til Trondheim.
Romarane serverte sennep til alle slags rettar.
Frø frå brun sennep er ikkje så skarpe i smaken som frø
frå svart sennep (Brassica nigra).
Ein lagar sennep av brun sennep slik: Bland først malte eller knuste
frø med kaldt vatn. Dette aktiviserer dei enzymane som gir sennep skarp smak. La
denne pastaen stå i 10 minutt før bruk.
I Kina blir brun sennep brukt til behandling av mellom anna mindre
magetrøbbel og gikt.
- Carob (Ceratonia siliqua;
johannesbrødkjernemjøl)
- Sjå Johannesbrødtre.
- CLA
- CLA er forkorting for Conjugated Linoleic Acid (konjugert linolsyre). Det er
ei naturlig feittsyre som finst i ost, kjøt og mjølk og som har fått ord
for å redusere kroppsfeitt noe ved å auke forbrenninga. CLA blir derfor brukt
som slankemiddel, mellom anna. CLA i handelen er ofte utvunne av solsikkeolje, kanskje
også ifrå tistelolje, osb.
Kroppen vår produserer ikkje CLA sjølv, og vi får det naturlig
ifrå maten, der CLA finst i små mengder, i sær i meieriprodukt og
kjøt. Endra forhold for dyr og endra foring av dei seiast å ha minska CLA i
kosten vår til kanskje ein tredel eller så. Så no heiter det at ved
normalt kosthold får ein i seg knapt 1 gram CLA pr. dag, og det optimale (passe) kan
vere drøye 3 g, ifølgje Ola Gudmundsen, doktor i fysiologi ved Scandinavian
Clinical Research. Det finst andre overslag, til dømes ifrå ein norsk studie
der seksti overvektige rogalendingar deltok i ei såkalla dobbelt-blind,
randomisert undersøking (ein test som er godt nok forma):
Kor mye kroppsfeitt dei einskilde hadde, blei målt med røntgen ved
start, midtveges, og etter tre månader. I forsøket fanst ei kontrollgruppe som
kvar dag drakk 9 gram olivenolje i 3 månader, og fire grupper som fekk ulike dosar av
CLA daglig i 3 månader. Etter 3 månader fann ein at i olivenoljegruppa hadde dei
gått opp i vekt. Av CLA-gruppene fann ein at dei gruppene som hadde fått 3,4
gram CLA daglig, eller meir, hadde gått ned i vekt med gjennomsnitt 1,7 kilo
kroppsfeitt i forhold til utgangspunktet.
Det heiter, ganske enkelt sagt, at CLA hjelper slanking, og i tillegg vernar
muskelmassen ved å hindre at muskulaturen blir "ribba" gjennom slankinga. Mosjon ved
sia av CLA seiast å hjelpe (auke og tilmed mangedoble) utbyttet. Kanskje det hjelper
-
Det ser førebels ut som om CLA har mest verknad i små mengder over lang
tid. Saman med CLA kan det hjelpe å innta frukt, grønsakar, og kanskje vitamin
E, for di desse antioksydantane hjelper organismen til å klare av belastingar
frå umetta feitt.
Det finst mindre dokumentasjon når det gjeld CLA og helsa til
menneske, men det kan vere greit å ta 0,5-1,0 gram dag for å forebyggje
karsjukdommar, av di feittsyrer - også CLA - tynnar blodet ein del. CLA har elles vist
seg å vere antikarsinogen (motverkar kreft) hos dyr.
CLA har ingen rapporterte biverknader, heller ikkje ved større dosar.
- Daddelpalme Phoenix dactylifera
- Daddelpalmen blir opptil 30 m høg og veks i tropiske og subtropiske strok.
Den har vore dyrka i over 5000 år. Prydpalmen gir mye god føde; dadlar blir
halde for å vere delikatessar. Unge blad som blir kokt, kan etast.
- Dill Anethum graveolens
- Dill veks seg opptil 60 cm høg. Frø, blad og friske, umodne
frøhovud blir brukt i matlaginga, og kan setje smak på sånt som eddik og
potetsalat.
Te av frø kan ein prøve mot mageknip.
- Eik Quercus
- Eika tilhører bøkefamilien. Her i landet finst to arter viltveksande
eik - sommareik og vintereik. Dei er vanskelige å skilje frå kvarandre, og
krysningar finst også.
Tynn bark frå smågreiner inneheld garvesyre, og blir bl.a. nytta til
lunken te mot sår hals.
Før i tida la folk merke til at garvarar ikkje fekk tuberkulose, og slik kom
eikebarkavkok mot slikt, og det kan ha hatt middels eller svak bakteriedrepande verknad. I
våre dagar er det mistanke om at avkoket kan gi leverskader. Merk det.
- Einebær Juníperus
commúnis
- Einer finst over heile landet, og er i tillegg ein vel omtykt hageplante. Den er
vintergrøn. Dei nåleforma blada sit tre og tre i ein "krans" rundt kvisten.
Konglene er mjuke og kjøtfulle, dei liknar bær og blir kalla bær. Noen
brukar dei modne bæra (med varsemd) som smakstilsetjing i posteiar.
Einebær har blitt brukt mot revmatisme (ulike former for gikt, vel i sær
muskelgikt), som krydder, og urindrivande middel. Ved langvarig bruk og store dosar kan
bæra gi nyreskadar. Så ein skal ikkje bruke bæra ved nyresjukdom eller
graviditet.
Av einebær og dei lysegrøne skota i greinspissane kan det destillerast
ein olje mot gikt og blærekatarr. Oljen har ein viss bakteriehemmande verknad. Den
bør berre brukast utvortes og med stor varsemd (forsiktig), for den kan føre
til betennelser i huda ved langvarig bruk.
- Fennikel Foenículum
vulgáre
- Fennikel - også kalla finkel - veks på veldrenert leirjord, og kan bli
opptil 2 m høg. Den finst forvilla hos oss. Den er ein 1-1,5 m høg staude i
skjermplantefamilien og kan forvekslast med dill, som er eit anna krydder. Fennikel er
aromatisk og søtaktig.
Fennikelfrø som blir kokt eit par-tre minutt i vatn som så får
svale seg, kan brukast til å bade hovne augelokk med. Elles blir fennikelfrø
brukt som smaksstoff i brød med meir. Frøa inneheld ymse oljar som betrar
fordøyinga og motverkar oppblåstheit (tarmgass). Fennikel har blitt mye nytta
mot magebesvær. Tynn fenikkelte kan kanskje dempe småbarnskolikk. Fenikkel kan
kanskje stimulere mjølkedanning his ammande. Ammete som inneheld bl.a. fennikel,
finst i handelen.
- Galangal Alpinia officinarum
- På engelsk heiter den galangal og "kolikkrot" mellom anna. Planten veks i
India, Thailand og sørlige Kina, og har vore nytta som krydder i over tusen år.
Planten blir nytta mot forstopping, inflammasjon (betennelse) og mye anna.
Det finst galangal-pulver. Ein lagar galangal-te slik: Hell kokande vatn over 0,5
til 1 gram (ca. 1/8 teskei galangal. La det trekke i 10 minutt, sil det og drikk ein kopp
ein halvtime før måltid. Maksimum 2 til 4 gram av urten daglig.
Ein kjenner ikkje til skadeverknader og har ikkje noen informasjon om overdosar
heller.
- Ginkgo Ginkgo bilóba
- Ginkgo (kinesisk tempeltre) blir opptil 40 m høgt. Det kan føre anene
sine attende til perm- eller karbontida, og då voks denne plantegruppa over det meste
av jorda.
Ginkgo kan ein dyrke sjølv. Planten er hardfør, toler forureining
godt, er lite utsett for sjukdommar, og vel eigna som potteplante dersom ein held seg til
hanntre (som er utan illeluktande frukter). I potte avgrenser planten veksten sin
sjølv, tilmed.
Ginkgo har blitt kalla eit nåletre som feller lauv, men "nålene" ser ut
som vifteforma blad. Treet inneheld ikkje harpiks (kvae), kan bli opptil 40 m høgt,
og inntil 1000 år gammalt. Fruktkjøtet luktar leit, men steinen inneheld ein
liten kjerne som blir rekna som ein delikatesse når den er rista.
Ginkgo har vore nytta som legeplante i Austen i noen tusen år, og
ginkgoprodukt blir seld for millionar i Tyskland mellom anna, og rekna som verdifullt.
Øyresus, visse sirkulasjonsforstyrringar, hovudverk, smerter i føtene - slike
plager kan henge saman med dårlig blodforsyning, og ginkgo kan hjelpe til med det, ved
å utvide dei små blodårene, kapillærane. Ginkgo kan såleis
tenkast å hjelpe hjerneverksemda og generelle hjernefunksjonar som hugs (minne,
hukommelse) eit stykke ved å auke blodtilføringa til hjernen.
Ginkgo kan vere gildt for mange eldre. Men ein får vare seg og klarere bruken
med legen sin om ein har høgt blodtrykk og verre. "Det er ikkje særlig
sannsynlig at Ginkgo biloba interagerar med blodfortynnande medisin, men det er vanlig sunn
fornuft at ein ikkje tar tilskot som utvidar blodårane saman med antiokoagulerande
medisin, eller i samband med ein operasjon, seier professor Ralph Edwards ved WHO Monitoring
Center i Uppsala." [Jfr.]
- Ginseng Panax ginseng C.A. Meyer
- Marco Polo brakte planten til Europa på 1200-tallet. Før det var planten
kjent og skatta i Fjerne Austen i noen tusenår.
Ginseng (Panax ginseng C.A. Meyer) er eit kjent allment styrkemiddel som gir auka
effektivitet i systema i organismen. Det er så populært at det blir seld kanskje
åtte gongar meir Ginseng enn det blir dyrka, så ein skal passe seg så ein
ikkje blir svindla og kjøper koffein i staden for ginseng. Det er det noen som
gjør, let det til.
Noen kjenner ikkje verknad av Ginseng før etter fleire veker. Og somme fortel
dei merka ginseng hadde hjelpt først då dei slutta og den milde verknaden blei
vekk.
No kjem den delen som tek opp det som det er mogelig at ginseng hjelper til med og
mot - til dels mye omdiskutert:
Til vanlig blir ginseng brukt som eit mildt stimulerande middel ved allmenn
trøttleik og slappheit og kan dermed høve bra under rekonvalesens, for å
komme seg etter sjukdom. Blir også brukt mot lågt blodtrykk. Det kan sjå
ut som om ginseng gagnar eldre og svake personer mest. Den samla verknaden av dei aktive
emna (kalla ginsenosidar) i ginseng er eit mål på kor bra det enkelte
ginsengpreparatet kan vere. Ginseng inneheld mange ulike ginsenosidar med verknader som
liknar kvarandre.
Påstand: Inntak av ginseng seiast å styrke
hypotalamus-hypofysebinyre-aksen og ved det føre til skjerpa vakenheit og betre
energiomsetting i kroppen. Betre arbeidskapasitet og betra generell vitalitet kan bli
følgja (sjå Wiklund et al.: Wiklund I, Karlberg J, Lund B. "Förbettrad
livskvalitet av ginsengpreparat? Positiva effekter på friska
förvarvsarbetatande." Läkartidningen, 92, 3196-3200, 1995).
Påstandar: Betra blodtilførsel til hovudet. Mange trur også at
ginseng hjelper minnet (hugsen). Betra immunforsvar (trulig rett). Betra lungekapasitet.
Raude blodceller blir hjelpte med oksygen-opptaket.
Også: Ginseng blir også nytta som supplement i noen kreft-terapiar.
INNTAK: Ein tar helst ginseng saman med mat om formiddagen eller morgonen.
Ginseng blir rekna for å vere eit uskadelig kosttilskudd ved normalt og
tilrådd bruk, men ved langvarig overdosering kan ein få høgt blodtrykk,
bli nervøs og søvnlaus (eit syndrom). Biverknader som irritabilitet og oppkast
blir rekna som sjeldne.
KONTRAINDIKASJONAR (ABER): Personer med søvnvanskar, nervøsitet,
rastløyse, høgt blodtrykk eller diare bør ikkje nytte ginseng-produkt.
Heller ikkje kvinner som har hatt brystkreft - ikkje utan å rådføre seg
med legen sin.
Ginsengprodukt kan innehalde stoff som påverkar blodsukkeret, og av den grunn
bør personar med diabetes vere varsame med ginseng.
Enkelte kan reagere allergisk på ginseng. Derfor bør ein konsultere
lege på førehand om ein har astma eller allergi.
BRUKSMÅTE: Til vanlig kan ginseng-ekstrakt kanskje greie seg. Det finst
også kapslar og anna. Brukar ein det i 7-8 veker, kan tida vere inne til ein (ny)
ginsengfri periode på eit par (1-3) veker eller så. Pausene gjør ein vel
i å hugse og leggje inn.
- Guajava Psidium guajava
- Dette buskaktige, eviggrøne treet veks naturlig i tropisk Amerika. Det blir
opptil 10 m høgt, og har ei frukt med gjennomtrengjande moskusaroma. Guajava er rik
på C-vitamin og jern, og verkar lett avførande.
I Ghana blir blada kokt i lag med sitrongras som del av ein hostemedisin.
- Gullris Solidago virgaurea
- Gullris blir opptil 1 m høg. Luftdelane (over bakken) kan løyse opp
slim og det blir også sagt dei kan senke kolesterolnivået.
- Gurkemeie Curcuma longa
- Gurkemeie blir opptil 1 m høg, og har ein aromatisk, kraftig oransje
jordstengel. Tørka rot blir av og til seld som safran. I India brukar folk gurkemeie
i nesten alle matrettar.
Gurkemeie kan prøvast mot dårlig fordøying.
Den medisin-bitre slektningen "Kvit gurkemeie", Curcuma zedoaria, som
på engelsk heiter "Zedoary" og "White turmeric", har motverka kreft i hjernen under
forsøk, og auka effektiviteten av radioterapi, skriv Lesley Bremness.
- Gåsemure
- Mot hemorroidar.
- Hagtorn, parkhagtorn Crataegus
oxyacantha
- Den lauvfellande busken parkhagtorn blir opptil 10 m høg. Bl.a. blada blir
nytta for om mogelig å styrke hjerte og blodomløp, ved "hjerte- og
kartrøbbel". Ein av indikasjonane: hjerte-svekking der svake nyrer eller nyresjukdom
er med i biletet.
Hagtorn aukar også hjertets kontraksjonskraft og verkar rytme-regularande. Dr.
Karl-Otto Aly skriv at hagtorn kan auke "hjärtmuskulaturens syre- och
näringsförsörjning", og hjelpe mot "galopperande hjärtrytm", og at
professor R.F. Weiss omtalar hagtorn som "det åldrade hjärtats främsta
skötselmedel (smörjmedel)". Hagtorn mot "begynnande och måttlig"
hjertesvikt, for å stimulere blodsirkulasjonen til hjertet og ved nedsett
blodsirkulasjon til beina. Den aukar blodgjennomstrømminga i hjertemuskelen, og roar
hjertet ved hurtig puls og hjertebank. Hagtorn betrar også blodsirkulasjonen til
hjernen og aukar oksygen-tilførselen til hjernen. Ved det kan hugsen (hukommelsen)
betrast i somme. [Sjekk]
Hagtorn blir tilrådd saman med bl.a. ginkgo (sjå det).
Teeuttrekk av hagtornblomst lagar ein ved å ta 2 ts blomst til 1-2 dl kokande
vatn. La det trekke i 12-13 minutt før det silast - en kopp drikkast 3 gongar om
dagen over lengre tid.
Hagtorn brukast i tillegg ved høgt blodtrykk og krinsløp-lidingar hos
gamle. Dei som brukar hjertemedisinar bør følgjast opp av lege når dei
startar med hagtorn, for di behovet for andre medisinar kan gå ned og dermed
bør regulerast.
Hagtorn-produkt blir ofte nytta i Mellom-Europa som førstehjelpsmiddel ved
ulike hjertebesvær, inklusive angina pectoris, og dei der er allment godtatt av bl.a.
forsikringsselskap til enkelte formål (Kjelde: Karl-Otto Aly). I Norge er alle
preparat som er laga av hagtorn definert som legemiddel og blir selt berre på apotek,
men dei er ikke reseptpliktige.
- Hamamelis, trollhassel Hamamélis
virginiána
- Trollhassel er ein 2-6 m høg busk som ikkje veks vilt hos oss, men blir nytta
som prydvekst i hagar og parkar. Den kjem frå Amerika, der indianarar brukte den. Takk
vere dei fekk europeiske innvandrande kjennskap til planten.
Trollhassel har blitt nytta til legeplanteformål her i Europa i om lag 300
år, og no blir det seld mange preparat med trollhassel. Barken og blada er spesielt
rike på garvesyre og gallussyre. Begge syrene har samandragande verknader og skal
kunne stogge ulike slags blødningar. Det blir dessutan hevda at trollhassel kan verke
godt på hemorroider og åreknutar, og lindre smerter - og også gjøre
godt mot sviande auge.
Blada kan bryggjast til varmande te.
Ein kjenner ikkje til biverknader.
- Hasselurt Asárium
eropaéum
- Hasselurten er ein 10 cm høg fleirårig urt med krypande jordstengel. Opp
frå stengelen skyt nyreforma, blanke blad. Hasselurt er ein svært gammal
legeplante. Den veks ikkje vill her i landet, men kan dyrkast i hagar - og toler djup
skugge.
Det var munkar som i si tid innførte planten nordetter. Den blei brukt som
avføringsmiddel og brekkmiddel, og drive ut døde foster.
Planten er farlig, og i fleire land er det forbod mot å bruke hasselurt
medisinsk.
- Havre Avena sativa
- "Jeg er havren, jeg har bjeller på -" heiter det i songen. Havre inneheld
E-vitamin, og kan hjelpe mot nedstemtheit. Havrekli kan senke kolesterolinnhaldet. Det
går også an å drikke juice av (helst yngre) havreblad.
Brukast også mot søvnplagar, nervesmerter, diaré og eksem.
- Hestekastanje Áesculus
hippocástanum
- Dette store og vene treet gir pent brune og blanke nøtter. Ein får ikkje
forveksle hestekastanje med ekte kastanje, for det kan vere skadelig eller livsfarlig
å ete dei bitre nøttene til hestekastanjen.
Nøttene blir likevel samla inn om hausten i somme land, og blir hakka, rista
og brukt som planteavkok. Nøttene har blitt brukt mot krinslaupforstyrringar
(kretsløpsforstyrrelser), og det ser ut til at dei styrkar blodkar-veggene lite
grann. Dei kan også ha verknad mot blodpropp. Hestekastanjer har også blitt
nytta mot hemorroider.
I somme land blir hestekastanje nytta mot mindre forstyrringar i krinslaupet. Ein
får vere varsam med bruken.
- Humle Húmulus lúpulus
- Denne slyngplanten kan bli opptil 6 m lang, og slynger seg alltid til høgre.
Den blir brukt som tilsetning til øl. Hoblomstene, som liknar små kongler,
utviklar dei bitterstoffa ein er ute etter, og som gjør humle til ein velsett
ingrediens i øl.
Friske humleskot er ein delikatesse. Dei kan ein prøve som grønsak med
bearnaisesause.
I plantemedisinen blir humle rekna som eit roande middel, også
søvndyssande.
- Hyll, svarthyll Sambúcus nigra
- Svarthyll er ein busk eller eit lite tre med mjuk marg. Den får gulaktig kvite
blomster, og små svarte bær.
Blomster og bær blir nytta i folkemedisinen. Avkok av blada blir brukt som
insektmiddel. Bæra kan brukast som fargestoff i matvarer, men gir flekker som er
vanskelige å få vekk. Ein kan også lage vin av både blomster og
bær. Det finst måtar.
Friske svarthyllblomster kan brukast til ein sommardrikk som smaker godt. Te over
svarthyllblomster kan verke sveittedrivande. Uttrekk av svarthyllblomster blir nytta som
kompress og liknande mot "trøtte auge", og kan kanskje prøvast til
hudpleie.
Bæra inneheld mye C-vitamin, og kan prøvast mot forkjøling og
influensa. Men fjern kjernane i bæra først, for kjernane inneheld uheldige
stoff.
- Ingefærrot Zingiber
officinale
- Ingefær blir opptil 1,5 m høg og veks i låglandet i tropisk Asia.
Den aromatiske rota lindrar kvalme, til dømes frå reisesjuke. Verknaden er
på nivå med den vi får av vanlige reisesjuketablettar. Også
kandisert ingefær kan dempe kvalme.
Ingefær kan gagne appetitten, og har også synt seg å kunne dempe
smerter for folk med gikt i ledda (slitasje-gikt), men ikkje å betre sjølve
sjukdommen. Mot leddgikt har dessutan 2 ss frisk, riven ingefær to gongar daglig
blitt brukt i forsking ved Odense Universitet med god verknad.
Ingefær i lag med honning kan vere verdt å prøve i te for om
mogelig å forebyggje forkjøling.
- Islandslav Cetraria islandica
- Islandslav blir også kalla brødmose; den blei samla året rundt
før i tida. Laven kokast i 40 minutt til ei karbohydrat-rik grautliknande masse.
Når vatnet som laven har kokt i er avkjølt, kan det brukast som stivelse i
supper og stuingar. Kokt islandslav smaker som utkokt kvitkål, heiter det; den kan
brukast som jamning (jevning) i suppe med f.eks. sopp og bær. Ein kan blande litt inn
i vanlig mjøl i bakverk, så får ein sjå kven som likar slik
overlevingsmat.
Urtete: Laven til urtete bør samlast mellom mai og september. Fjern smuss
frå den, og tørk den heller i skuggen enn i direkte sol. 1 ts reinsa og raspa
islandslav til ein kopp vatn. La det koke i 3 minutt og la det stå i 10 minutt. Drikk
ein kopp om morgonen og kvelden.
Blir brukt mot irritasjonshoste, bronkitt, sår, og visse
fordøyingsproblem, særlig hos eldre.
- Isop Hyssópus officinális
- Eit sparsamt dryss til rettar med bønner eller kjøt, om isop blir brukt
som krydder.
Oljen som blir utvunnen av blada, inneheld ei nervegift som kan framkalle
epileptiske anfall, derfor er bruk av planteoljen forbode i somme land.
Litt isopte ved godarta lidingar i bronkiane, kanskje.
Det heiter at isop kan drive vekk kål-møll, møll og fluger. Den
som vil kan prøve ut det rådet.
- Johannesbrødtre Ceratonia
siliqua
- Dette buskaktige treet blir opptil 10 m høgt der det er godt og varmt, og det
veks bl.a. ved Middelhavet. Lange grøne belgar ifrå treet blir sjokoladebrune
når dei modnar, og har eit sukkerhaldig fruktkjøt med protein, vitamin og
små harde bønner. Fruktkjøtet blir ete som sukkertøy, og brukt
som alternativ til sjokolade (kalla carob) i mange matvarer. Carobpulver er i handelen, det
finst i helsekostforretningar.
- Kaffebusk Coffea arabica
- Slank, eviggrøn busk. Blada inneheld to frø. Frø frå
gjæra bær blir tørka, brent og brygga til kaffe.
Kaffe er stimulerande, eksiterer (opphissar, kveiker) sentralnervesystemet, og er
lett vanedannande. Om ein får i seg mye koffein frå kaffi eller cola, og anna
over lang tid, for liksom å kvikke seg opp, kan det godt vere at ein utarmar
organismen ved at den ikkje får ta seg inn igjen eller kvile ut. Då verkar kaffe
uttærande i langdrag. Det skal ein vakte seg for!
Kaffe kan elles gi søvnløyse og skjelving, hovudverk, og den
gjør enkelte trøtte. Den har eit "lite synderegister" Ein gjør
trulig lurt i å slutte å innta kaffe og koffein-haldige varer regelmessig. I
sær om ein er utkjørt og treng søvn og kvile. Når ein har halde
opp å ta mye stimulanser - kaffe er - kan ein kjenne seg uvel i ein kortare periode
(det kan vere abstinens). Men deretter skal auka velvære innfinne seg, meiner somme.
- Kakaotre Theobroma cacao
- "Chocolatl" er eit aztekisk ord. Det var aztek-indianane i Mellom-Amerika som utvikle
kakao til ein sjokoladedrykk.
Kakaotreet har frukt som veks rett frå stammen. Kakaobønnene blir
gjæra og rista for å utvikle sjokoladesmaken og fargen. Kakao inneheld koffein
og teobromin. Den er lett vassdrivande og har blitt gitt mot anginasmerter. Kakao inneheld
også noen stoff som lindrar lett nedtryktheit. Det heiter til dømes om Freia
Mjølkesjokolade at den "bevarer sinnets munterhet". Det er ein kjemisk årsak
til det, i den grad det høver.
- Kamilleblom Chamomílla
recutíta
- Kamilleblom er kanskje den mest kjente legeplanten og har vore i bruk sia oldtida i
Europa. Blomsterkorgene er kvite med gult i midten. Blomstene bør samlast inn
før Jonsok og tørkast på ein luftig og skyggefull stad.
Kamillete er ein vanlig drikk, også mot sår hals, og den kan dempe
verknader av stress og anna ubehag, og lindre ubehag i magen i visse tilfelle. Den kan
minske betenning og lette kramper, især kolikk, seiest det.
- Kan Jang*
- Dette er eit produkt som inneheld bl.a. solhatt. Det har dokumentert verknad, og kan
korte ned rekonvalesensen ved forkjøling og influensa til det halve. Verdt på
prøve. Det finst mikstur og tablettar.
- Kanel
- KANELTREET "kjem frå" Sri Lanka (øya Ceylon), sørlige deler av
India-kysten, og Burma. No, dette er ikkje heilt rett, for i tertiartida voks det kanel i
heile Europa nord til Småland. Treet er eviggrønt, høyrer til
laurbærsfamilien, og det kan bli over 10 meter høgt.
Treet, som krev moderat nedbør og jamn varme, blir kultivert som låge
buskar for å lette innhaustinga. Kaneltreet krev moderat nedbør og jamn varme.
Barken blir skrella av i regntida, to gongar om året, og dei indre delene av barken
blir løsna, tørka, og rulla saman til kanelstenger - innrulla frå begge
sider. Dette er eit kjenneteikn for den som vil sjå forskjell på kanel og
cassiakanel, som liknar, men er noe anna. Kanelstenger blir også finmalt til kanel.
FRÅ HISTORIA: Den gammalegyptiske Ebers-papyrusen (1550 f Kr) viser at kanel
blei brukt utvortes. Det blei også brukt til balsamering. Ein veit også at
kaneltreet var kjent og brukt i gamle Kina ca. 1500 f. Kr. Kanel blir også omtala
fleire stader i Det gamle testamente som eit skatta krydder og som medisin.
Det er ikkje sikkert att dei antikke forfattarane sitt kinnamomon (gresk) og
cinnamomum (Latin) var kanel. For over tre hundre år før vår tidsrekning
kom Herodot til at kanel kom frå Arabia, men seinare trudde mange at kanel kom
frå Afrika - frå Etiopia, meinte historieskrivaren Plinius den eldre.
Dioskorides, som levde i første hundreåret i likskap med Plinius, heldt seg til
Herodot. Seinare i antikken og frametter fortalde handelsmenn mange skrøner om kanel,
mellom anna ei soge som liknar på det Sinbad Sjøfarar fortel frå den
andre reisa si i Tusen og Ei Natt. Kanel var kostbar handelsvare, og det heiter at Islam si
oppblomstring har mye å takke kaneltreet for, for di arabarane hadde monopol på
handelen.
Før år 1000 var kanel svært dyrt både som droge og krydder
i Europa. Då var det for kongar. Men på 1000-talet kom det i vanlig bruk i
England, og på 1500-talet fanst det i Gustav Vasas krydderkammer.
Det var først på 1200-talet at europearar oppdaga kor kaneltreet voks -
då fann dei det på Ceylon. Aabarane beheldt likevel handelsmonopolet sitt til
portugisarane kom dit i 1505. Nederland annekterte Ceylon på 1700-talet og vann
monopol derifrå. Sia kom Storbritannia, og då overtok det Aust-Indiska Kompaniet
monopolet.
LITT OM BRUKEN: Det ligg ikkje føre kliniske studier som seier kor godt kanel
verker, eller kor store dosar som skal til. Men ei rekkje laboratorieforsøk syner at
kanel har brei antibakteriell og virushemmande verknad. Så ein seier kanel hemmar
vekst av bakterier, sopp og virus, og kan kanel gagne ved bl.a. sommerdiaré, der
virus bringer bakteriefloraen ut av ubalanse, av di stoffet eugenol - det finst i kanel -
hemmar virus- og bakterier kraftig. Kanel reduserer elles gjærsoppen som gir opphav
til mye luft i magen, og kan nyttast mot uønska tarmbakteriar.
Frå gamle indiske kjelder gjeld det at kanel har varmande och samandragande
(snerpande) verknad. Også frå dagens kinesisk folkemedisin gjeld det at
kanelstang verkar varmande i kroppen. I tillegg til å dempe, lindre eller stogge
infeksjoner i fordøyingssystemet, kan kanel kanskje mildne kvalme også.
Kanel - som i lag med safran blir rekna til dei mest forfalska kryddera - inneheld
også to stoff som drep insekt.
Det at kanel hemmar virus innvortes, gjør det greit å prøve det
mot forkjøling og influensa, men kanel bør likevel ikkje brukast i store
mengder av gravide.
Knust eller finmalt kanelbark blir jo også jamt brukt i mange ulike rettar, i
bakverk som eplekaker, og dessutan i frukt og grønnsaksretter, konditorvarer, og til
sjokolade. Det er ikkje berre til graut.
BRUK OG ANNA: Oppbevar kanel mørkt og tørt og lufttett. Det er bra.
Kanelte får ein slik: Hell to dl kokande vatn over eit gram eller ei teskei
(ts) kanel. La det trekke i ti minutt, og drikk det varmt eller avkjølt. Det heiter
at ein varm kaneldrikk kan forebygge influensa og at ein kald kaneldrikk kan den hjelpe til
og stogge sveitting.
Ein kan prøve kanel i passe dosar for å hjelpe fordøyinga, og
mot visse former for appetittløyse, ved forkjøling og tarmgass, og for di det
er bakteriedrepande. Kan også prøvast ved giktverk (leddsmerter), sinusitt
(biholebetennelse), bronkitt, o.a.
Kanel har ingen kjente biverknader med unntak av allergi. Ein blir også
rådd ifrå å gå inn for kanel om ein skrantar veldig.
- Karve Carum carvi
- Karve blir først og fremst brukt som krydder. Det er frøa ein nyttar.
Karve har lange tradisjonar hos oss. Frøa hører med i surkål og visse
ostar.
Som legeplante har karve vore nytta mot fordøyingsplager som kolikk og
tarmgass, kanskje i sær for barn. Karvefrø kan prøvast mot bl.a (litt)
dårlig appetitt og bronkial astma, og for å auke mjølkesekresjonen hos
ammande.
Karve er heilt ugiftig.
- Kastanje, edelkastanje Castanea
sativa
- Kastanje blir brukt mot kikhoste.
Elles kan kastanjane ristast til næringsrikt mjøl. Dei blir brukt som
smaksstoff i søtsakar. Sjampo lagd av blad og kastanjeskinn, gjør håret
gyllent.
- Kelp
- Sjå Blæretang.
- Kirsebær Prunus
cérasus
- Det finst søtkirsebær - morelltre - og surkirsebær som blir brukt
til saft. Kjernen i bæret og barken inneheld amygdalin, som er eit forstadium til
blåsyre, og er farlig giftig, så steinane (kjernane) må ein halde seg unna
og ikkje tyggje.
- Kongslys Verbáscum sp.
- Kongslys luktar godt.
I England har dei meint at kongslysblomar kan ha verknad mot tuberkulose. Dei
inneheld slimstoff som kan lindre ved hoste og sår hals, og bronkitt.
Kongslys er med i enkelte brystpastillar.
- Krossved Viburnum opulus
- Busken har vene blad som blir burgunder om hausten. Dei raude bæra er giftige
når dei er friske, men etande som kokt. Stilkbarken kan motverke spasmer, heiter
det.
Amerikansk krossved mot astma.
- Kryddernellik Syzygium
aromaticum
- Kryddernelliktreet er eviggrønt. Nellikspiker er dei soltørka,
ikkje-utsprungne blomsterknoppane. Dei har sterk kryddersmak, og blir brukt i mat, og mot
sånt som kvalme. Ifrå ayurveda blir dei også brukt spesifikt mot visse
former for utmatting. Ein kan tygge litt på kryddernellik mot verketann som
midlertidig lindring før ein kjem seg til tannlege.
- Kvede, vanlig kvede Cydonia oblonga
- Kvede er ein gammal kulturplante; det er eit lite, lauvfellande tre som blir opptil 6
m. Den rå frukta blir rosa når den blir kokt. Frøa er giftige, men
slimet dei produserer når dei blir lagt i blaut i vatn, blir brukt som
hårleggevatn og i mascara.
- Kveke Elytrígia repens
- Dette plagsame hageugraset har jordstenglar som greiner seg i eit tett nettverk. Det
er først og fremst røtene ein brukar. Røtene blei før brukt som
kraftfor til storfe og hestar.
Ein samlar kvekerøter om hausten og tørkar dei heile, for eksempel i
ein lunken steikeomn. Etter tørkinga skjer ein røtene i bitar, og lager te
over dei. Det er ein mild drikk som dei fleste toler.
Kvekete har blitt og blir brukt mot dårlig fordøying og lidingar i
urinvegane. Ein kan godt prøve den mot gikt i lys av det: Inntak tre gongar daglig
hører med til doseringa i så fall.
- Kvitløk
- KVITLØK er verksam mot mange sjukdommar. Prøv det bl.a. for å
forebygge og bli kvitt forkjøling - kvitløk er slimløysande
også.
Kvitløk verkar blodfortynnande og hindrar blodpropp og hjerteinfarkt, og skal
motverke celleendringar som fører til kreft.
Kvitløken er antibakteriell, og særlig effektiv mot bakterier
som stafylokokkar og salmonella. Kort sagt: kvitløk hjelper mot ulike former for
fordøyingsbesvær og vinn over skadelige bakterier i fordøyingskanalen,
og den stimulerer i tillegg galleproduksjonen og med det også fordøyinga.
Kvitløk reinsar blodet og verkar blodfortynnande; og ein får betra
sirkulasjon med kvitløk.
Kvitløk vernar kroppen mot tidlig aldring ved å hindre at
såkalla frie radikalar går til åtak mot cellene.
Skal vi tru dei nye resultata i kvitløksforskinga, kjem kanskje folk flest
etter kvart til å innta kvitløk i store mengder for å nyte godt av dei
framifrå eigenskapane kvitløken har - då er det kanskje ingen rundt ein
som luktar kvitkløken likevel -
Kvitløk styrkar immunforsvaret, vernar mot infeksjonar ved at den er
antibiotisk, og senkar innhaldet av kolesterol i blodet i moderat grad. ¤
Kvitløk kan også etast som behandling mot forkjøling og hjelper
mot følgjer av forkjøling (hoste).
Kvitløk kan vere effektivt mot kolikk, diare, og katarrar.
KVITLØK styrkar kretsløpet. Prøv det mot influensa, katarr i svelg og
strupe, tynn- og tjukktarmskatarr, og/eller kroniske tarminfeksjonar.
Kvitløk - som gir vern mot ei rekkje sjukdommar og plager - kan også
senke blodtrykket og motverke åreforkalking ved jamn og rett bruk i lengre
tid.
Ein rekke forsøk har vist at kvitløk har krefthemmande eigenskapar.
Jamt og rikelig inntak kan minske faren for visse krefttyper. Enkelte studier tyder faktisk
på at kvitløk kan gripe inn i kreftutviklinga og øydeleggje kreftceller
slik som visse medikament kan. Det heiter også frå forskingshald at
kvitløk vernar vmageslimhinna og kan hindre ulike kreftfremkallende stoff i å
trengje inn i den. ¤
SIA KVITLØK har antibiotiske eigenskapar, blir det nytta mot bakterieinfeksjonar,
hoste og forkjøling - og brukast også mot luft i magen. Men hos eldre kan
rå kvitløk kanskje vere med å gi tarmgass med dei ca. sytti ulike
svovelforbindelsane sine. Det kan vere eit problem, det der.
Rå (og friskpressa) kvitløk kan motverke åreforkalkning og
er sterkt betennelseshemmande.
Det at kvitløk har antibiotiske eigenskapar, kan legitimere bruken mot
bakterieinfeksjonar, hoste og forkjølelse, eller luft i magen.
Kvitløk verkar krampeløysande og vassdrivande. Ved høg og
stadig bruk verkar innholdsstoffa forebyggjande mot arteriosklerose. ¤
Kvitløk styrkar immunforsvaret, og har no også fått ord for
å bremse veksten av kreftceller i prostata. (7)
HISTORIKK: Kvitløk har vore brukt som legeplante og smakstilsetjing i nær fem
tusen år etter det vi veit, og er elles i slekt med tulipan og liljekonvall.
For dei gamle egyptarane var kvitløk overlag viktig. Det heiter at ein gong
arbeidarar ikkje fekk dagsrasjonen sin, streika dei. Kvitløk fekk seinare ord for
å skremme vekk vampyrane - i folketrua ifrå Balkan og vidare.
Vikingane åt kvitløk for å unngå skjørbuk (som kjem
av for lite C-vitamin). Før i tida gjekk an å kjøpe slavar, ja,
tilmed koner for eit skikkelig knippe kvitløk. Det heiter elles at å "lukte
kvitløk er jo bare eit teikn på at ein har ete godt dagen før og er eit
kultivert menneske." Jamfør vikingtida . . .
Mange meiner kvitløk kan gi auka velvære og betre humør. Og
kvitløk har i mange hundre år vore sett på som eit godt
førebyggjande middel. Og dessutan: befolkningsgrupper som et mye kvitløk,
har færre tilfelle af kreft og krinsløpslidingar.
DYRKING, OPPBEVARING OG MEIR OM BRUK: Kvitløk skal ei lagre tørt og kaldt.
Slik kan ein dyrke det: Kvitløk-fedd som har teke til å spire, kan ein
plante med spissen opp i 2 liters krukke og liknande. Brukt 15-20 kløfter (fedd)
per krukke og sett kløftene ca. 5 cm djupt. Mye sol og regelmessig vatning skal
til.
Utandørs bør kvitløk dyrkast på eit solfylt plass. Dei
treng godt fuktig jord. Løken kan høstes rundt 6 måneder etter at den
er plantet. Feddene plantes enkeltvis fra midten av august til midten av september og
haustast sommaren etter.
I dag er det eit stadig veksende problem at mange bakterier er resistente
(motstandsdyktige) mot antibiotika. Vel, kvitløk er bakteriehemmande, men ikkje
så mye som penicillin. Det heiter at verknaden av 1 mg allicin tilsvarar 0,01 mg
penicillin. Kvitløklukta kjem av stoffet allicin Den gode friske
kvitløken på kjøkkenet misser dette verkestoffet (allicin) under
varmebehandling ( koking/steiking eller oppvarming i mikrobølgeomn.) Hugs derfor
å tilsetje kvitløk i maten først etter den er kokt eller steikt,
eller prøv handelsvarer som Bio-Hvitløk eller Kyolic (Aged
Garlic) og liknande.
Kvitløken er samansett av mange småløkar (også kalla
båtar, kløfter, fedd) med ei tørr hinne (eit tørt, tynt skal)
rundt. Det trengst fleire og betre studier for å kartlegge kvitløkens 400
ulike kjemiske stoff og verknadene deira.
GANSKE VANLIG BRUK: Ved bruk et ein 1-2 rå båtar kvitløk om
dagen, gjerne tilsett maten på ulike måtar. Ein nok også presse 3 middels
båtar (fedd, kløfter ) i kvitløkpressa si, eller ein hakkar
båtane om ein vil.
Så lite som eit halvt fedd fersk kvitløk om dagen minskar sjansane for
å få hjerteproblem, men eg ville hatt i meg over det doble - om lag 3 kvar dag.
Kvitløkkløfter kan ein oppbevare i frysaren. Når du skal bruke
dei: skrell og hakk dei før dei tinar. Kvitløkkløfter tørkar
ikkje ut om du tar vare på dei i eit glas med matolje. Når løken er
oppbrukt, kan du bruke oljen til dressing.
Kvitløk høver godt til spaghettisaus, svinesteik, friske salatar,
fyll, dressingar, stuingar, supper og marinadar, og gir også velvære, heiter
det.
Frisk kvitløk kan vere betre enn langt dei fleste kvitløkpreparata i
handelen. "Aged Garlic" (Merke: Kyolic) blir kalla brukbart. Kanskje det held å ta
berre ein kapsel daglig i lag med noe kaldt å drikke.
Av og til kan det høve å dempe ned odøren. Då er persille
bra å ha: Å tyggje ein kvast persille skal hjelpe mot osande
kvitløkspust. Eit eple etter inntaket av kvitløk kan fjerne noe av lukta,
heiter det.
KVITLØKSEDDIK: Hakk opp og mos noen kvitløksfedd. Kok opp halvparten av
eddiken og hell den over kvitløken. Avkjøl og tilsett resten av eddiken.
Hell det heile over på ei flaske. La den stå noen veker og rist den daglig.
Til slutt silast blandinga.
KVITLØKSOLJE: Til salat: Press kvitløk med ei kvitløkspresse og
tilsett den i ein god olivenolje. La stå ein halvtime før bruk.
TIL DRESSING OG STEIKING: Bruk ein mild olivenolje og tilsett knust kvitløk.
Blandinga skal kvile noen dagar og ristast litt før den er klar til bruk.
- Kål Brassica oleracae
- HOVUDKÅL stammar frå ein bladkål med kraftig stengel og godt
utvikla merg. Den veks vill ved Middelhavet og i kyststrøk i Vest-Europa.
Sjølve namnet kål kjem trulig frå latinske 'caulus', som tyder
hovudstilk. I Norge har kål blitt dyrka sia vikingtida. Hovudkål finst som
kvitkål og raudkål.
KVITKÅL er vanligast i Norge og Sverige, og seljast som sommerkål,
haustkål og vinterkål. Sommerkålen er mildast i smak, vinterkålen er
best til lagring.
Oppbevar helst kålen i kjøleskap.
Som mat er kål godt kjent i rettar som kålpudding og
fårikål, tilmed i vegetarisk kålpudding. Velkjent her hjemme er også
surkål, kålstuing og kålrulettar. Kokt kål høver også
til fisk.
Kokt kål er godt for magen. Kålsaft kan "mekke" mindre alvorlig
mageverk. Kål inneheld vitamin A, B1, B2 og C og K, og kan såleis vere med
å regulere blodtrykket og kan verke førebyggjande på visse krefttyper ved
å fremje avgifting ved å stimulere danning av såkalla fase-2-enzym i
leveren, i lag med bl.a. brokkoli, rosenkål, grønkål og blomkål [Link].
Kål seiast å vere bra for lungene, og er dessutan anti-bakteriell.
KNUTEKÅL: kvitt og saftig kjøt og ein mild smak som kan minne om nepe.
Kan både steikast og smørdampast. Fin til grateng. Kan også holast ut og
fyllast om ein vil det.
SPISSKÅL er ein sommarkål. Lagring og bruk som annan sommarkål.
Noe meir sjeldan å få tak i.
KÅLPUDDING skulle ein prøve å få til.
- Lakrisplante Glycyrrhiza glabra
- Lakrisplanten er ein staude som veks seg opptil 1 m høg på sandjord ved
Middelhavet. Lakris får ein frå jordstenglar. Lakris setter smak til
drikkevarer, medisin, og godteri.
Lakris hindrar magesår, syner ny forsking. Men ein skal unngå lakris
når ein har høgt blodtrykk.
- Lavendel Lavándula
angustifólia
- Lavendel er ein vintergrøn, aromatisk halvbusk. Den hører heime i
vestlige del av Middelhavsområdet. I tillegg til dei gjengse lavendelblå
blomane finst også sortar med rosa eller kvite blomster. I Provence og andre stader
dyrker dei lavendel for å utvinne lavendelolje, som blir nytta til parfyme, i
aroma-terapien. Det heiter at mange insekt skyr lavendel, i tillegg. Det er ikkje så
dumt å hugse før ein skal på ferie. Tørka lavendel blir dessutan
nytta som insektjagar i skuffer og skap.
Mot søvnløyse tar ein 1-2 teskeier tørka lavendelblomar til ein
kopp te. Det kan prøvast. Eller ein dryppar 1-3 dropar lavendelolje på ein
sukkerbit.
Det heiter dessutan at lavendel har ein viss bakteriedrepande verknad.
- Legestokkrose Altháea
officinális
- Legestokkrosas sitt latinske namn kjem frå greske altho, å
lækje. Den har vore mye nytta like frå oldtida i Hellas og andre stader.
Slimstoff frå legestokkrose blir brukt mot støle musklar, tørr
hoste, og hudsprekker, og mot "solbarka, garva hud" like eins.
Røtene inneheld naturlig sukker og blei før ete som
søtsaker.
Urtespesialistar kan tenkjast å tilrå leggestokkrose for og mot
følgjande: bronkitt, hoste, sår hals, diaré, dårlig
ford&slash;ying, kolikk, mindre magesår-ubehag, magesår.
Te: Legg knuste røter (mindre rot-bitar kan gå også) i tekanne
eller liknande, hell over kokande vatn, og la det trekke i sju minutt eller så. Bruk
ei ts tørka urter per kopp. Sil og server.  
Legestokkrose har ingen kjente biverknader.
- Lin Linum usitatíssimum
- Frøa har gjort lin interessant som lækjeplante. Frøa blir brukt
som mildt avføringsmiddel, takk vere slimstoffa. Drikk rikelig med væske
samtidig med frøa, og hugs dei svellar opp til dobbel storleik.
Brukast mot sår hals.
Linfrø inneheld 1% av stoffet linamarin, som kan omdannast til blåsyre,
men sia berre ein svært liten del av gifta kjem over i blodet når ein har ete
linfrø, kan linfrø reknast som ganske uskuldige likevel.
- Lind, storblada Tilia
- Det finst mange kryssingar av lind.
Te av lind blir kalla varm, søt og mild, og har blitt mye brukt som roande,
lett søvndyssande middel. Blir også brukt ved influensa.
- Lungeurt Pulmonaria officinalis
- Lungeurt blir opptil 30 cm høg. Unge blad kan nyttast i suppe. Blada skal vere
vassdrivande.
- Løk (kepaløk) Állium
cepa
- Om lækjeplanten løk skriv Plinius den eldre i første
hundreåret at den er bra for fordøyinga, og dessuten for helsa jamt over. Og i
våre dagar heiter det at "Ein løk kvar dag held ortopeden vekke." - Sveitsiske
forskarar har komme til - ut frå dyreforsøk - at løk i sær kan
hindre osteoporose. Elles gagnar kepaløk "godt kolesterol" og senkar det generelle
kolesterolnivået i blodet. Dei som et mye løk (både kepaløk og
kvitløk) blir ikkje så utsett for magekreft som hine, syner ein studie
frå NCI (National Cancer Institute) i USA.
Nye undersøkjingar tyder på at vanlig løk gjør same nytte
som kvitløk med å forebyggje aldersbestemte endringar i blodkara, men
kunnskapen her er i høgste grad mangelfull inntil vidare.
Prøv det også mot forkjøling, helst for å
forebyggje.
Det er med andre ord gagn i vanlig løk, den som luktar sterkt av svovelstoffa
den har i seg, og som kan få oss til å grine når vi skjer i den.
- Løpstikke Levísticum
officinále
- Løpstikke blir opptil 2 m høg. Blada gir smak til supper og stuingar.
Planten er ikkje lenger så populær som lækjeurt som den var før. I
våre dagar blir den først og fremst nytta som krydderurt. Løpstikke som
skal brukast til krydder, kan ein gjerne djupfryse; ein kan prøve seg fram
varsamt.
Urtete av løpstikkefrø og -blad motverkar væske-opphoping i
kroppen.
Avkok av løpstikkerot kan ein prøve som lindrande middel ved
bronkitt.
Løpstikke er ikkje giftig på noe sett og vis, men ein skal ikkje ha i
seg store mengder ved nyresjukdom og graviditet likevel.
- Løvetann Taráxacum
officinále
- Løvetann har vene, lysande gule blomar, og dessutan kvit mjølkesaft i
dei hole stenglane. Dei rosettstelte blada har store tenner (er stor-tanna), og det har gitt
planten namnet sitt her hos oss.
Lenger sør i Europa dyrkar dei løvetann for blada. Unge blad har ein
frisk, bitter smak og blir nytta i salat.
Som lækjeplante har den først og fremst blitt brukt til vassdrivande
te, og for å stimulere appetitten. Brukast ved fordøyingsplager og ved
revmatisme.
Blomane kan ein lage vin av eller bruke som smakstilsetjing i øl. Rista
løvetannrot har blitt brukt som kaffeerstatning.
- Malurt, ekte malurt Artemísia
absínthium
- Ekte malurt er ein gammal lækjeplante. Det er dei tynnaste stilkane og blada
som blir nytta til framstelling av bl.a. vermut (vin).
Giftstoffet thujon finst i malurt, så ein må åtvare mot å
bruke planten.
- Mangotre Mangifera indica
- Mangotreet blir opptil 30 m høgt. Ein får inntil to avlingar mango i
året. Mangofrukta kan ein ete rå. Bladaska blir brukt mot brannsår.
- Marinøkleblom
- Ved hoste.
- Meisterrot Imperatória
ostrúthium
- Meisterrot hører heime i Alpeskogane. Den kan likne skvallerkål ein god
del, men er kraftigare.
Før i tida var planten lova opp i skyene, no om dagen blir den ikkje brukt,
og blir rekna som tilnærma ubrukelig.
- Merian Origanum majorana
- Urten veks på skråningar ved Middelhavet og i Tyrkia, og blir opptil 60
cm høg. Blada smaker søtare enn oregano.
Den eteriske oljen som blir destillert frå blad og blomstertoppar seinkar
aldringsprosessen.
- Mjølbær (melbær)
Arctostáphylos uva-ursi
- Mjølbær er ein vintergrøn, lêraktig lyngplante med kvite
blomar, og den er vanlig i heile landet. Dei raude bæra som kjem om hausten, kan minne
om tyttebær, men smaker annleis, ved at mjølbær smaker nesten ingenting.
Langvarig storforbruk kan gi giftverknader.
- Misteltein Viscum album
- Dei små, grøne blomane til denne snyltebusken gjør lite av seg.
Misteltein snyltar gjerne på lind og lønn, og ofte på frukttre som
epletre.
Misteltein-bæra inneheld ei svært klistrete saft (viscin), som
gjør at dei kan klistre seg fast til fuglenebb. Ofte blir bæra sett av på
greiner og stammar når fuglane prøver å stryke nebbet reint.
Ein skal ikkje eksperimentere med mistelteinavkok mot kreft på eiga hand,
mellom anna for di misteltein godt kan drepe friske celler også, og ikkje berre
kreftceller.
Bæra smaker vondt. Planten er elles totalfreda her på berget.
- Muskatsalvie Salvia sclarea
- Den toårige planten veks på tørr berggrunn der det er sol og
varmt. Den eteriske oljen luktar godt (nøtteaktig), og blir brukt til parfyme og
kosmetikk. I aromaterapien blir den blinka ut mot bl.a. stress.
- Mynte Mentha sp.
- Mynte har vore brukt i mange tusen år. Ein finn den i egyptiske mumiar. i det
gamle Kina og Japan - mange stader.
Dei farmakologiske verknadene er merkelig lite undersøkt. Det er lett å
dyrke mynte i hagen.
Ingen mynteart er giftig.
- Nype, steinnype Rosa canína
- Nyper er vent raude og inneheld opptil 15 mg C-vitamin pr. gram.
Nypete har vore brukt bl.a. som vassdrivande middel.
- Nådesurt
- Ved podagra.
- Oliventre Olea europaea var.
europaea
- Oliventreet er knortete og blir opptil 7 m høgt. Det veks i
Middelhavsområdet, og har vore dyrka i over fire tusen år på grunn av dei
oljehaldige fruktene sine.
Grøne oliven blir plukka umodne, svarte oliven modne, og begge blir
konservert for å etast. Grøne oliven har ein syrligare smak enn svarte oliven.
Ved at dei blir konservert i saltlake blir bittersmaken til svarte oliven fjerna.
Modne oliven blir det presse olje ut av i fleire omgangar. Kaldpressa jomfruolje er
jamt best, og brukast som salatolje rundt Middelhavet, og til mat-konservering.
Kan godt prøvast ved dårlig fordøying.
Olivengreiner er symbol på fred.
- Oregano, bergmynte Oríganum
vulgáre
- Bergmynte er lett å dyrke i urtehagen og kan formerast frå frø.
Som krydderurt blur den brukt på pizza, ikkje minst.
Det heiter at bergmynte stimulerer fordøyinga og gir lyst sinn. Alt det kan
nok ein gedigen pizza-etar sikkert trengje.
- Peparmynte, Peparmynteolje
- Ved kvalme. Det får hår og neglar til å gro betre, iallfal hos
somme.
- Peparrot Armorácia
rusticána
- Planten, som blir opptil 1 m høg, hører heime i sørlige Russland
og austlige Ukraina, er lett å dyrke og vanskelig å bli av med - og har vore
kjent som lækje- og kryddarplante sia oldtida. Den har ein tjukk rotstokk; det er den
eigenlige peparrota. Den kan ein rive og varme, men ikkje koke, for då fordampar dei
flyktige og velsmakande oljane.
Det heiter peparrot hjelper mot nyrelidingar.
Peparrot innheld mye C-vitamin, og er uskadelig som krydderurt, bortsett frå
at sennepsoljen i den kan irritere hud og slimhinner. For beitande dyr kan den derimot vere
giftig.
- Perikum, prikkperikum Hypéricum
perforátum
- Planten, som blir opptil 110 cm høg, har ovale blad som sit parvis mot
kvarandre og er utstyrt med små, gjennomsiktige kjertlar.
Det har vist seg at perikum har antidepressiv, ganske mild verknad. Prøv den
mot giktverk eller irritasjon i ryggen, o.a., lette sår, sjokk, tannverk, og mindre
åreknutar.
Til farging av stoff blir heile planten brukt. Den gir gulaktige og brunaktige
fargar.
Perikum er ugiftig.
- Persille Petroselínum
crispum
- Det finst både kruspersille og mindre vanlig bladpersille. Begge sortane blir
rekna som bra.
Persille er rik på A- og C-vitaminer, mineralar og flyktige oljar som i
prinsippet er giftige, men med dei beskjedne mengdene som normalt blir brukt, har ikkje
giftigheita noe å seie. Om ei steikjer persille i smør eller på andre
måtar, fordampar dei flyktige oljane, og ein får eit sprøtt og aromatisk
tilbehør til kjøtrettar, bl.a.
Kan prøvast ved heller enkle fordøyingsvanskar.
Og har ein vond smak i munnen kan ein tyggje persille. Det er også eit
råd å tyggje ein persillekvast etter inntak av kvitløk, for å bli
av med mye av kvitløklukta. Prøv.
Persille skal nok ikkje brukast av gravide eller ammande kvinner.
- Pinje Pinus pinea
- Pinjen blir opptil 25 m høg, og veks naturlig i sandjord i
Middelhavs-området. Trekrona har paraplyform, og treet har tunge, eggforma kongler som
krev tre år på å modnast. Kjernane (pinjenøtter) har
nøttesmak, er etande, og finst i pestosaus som også har nådd oss
nordbuar.
- Pølsetre Kigelia africana
- Dette afrikanske treet blir dyrka som prydtre, og har bønneforma, hengande
brune frukter som blir inntil 50 cm og heng på ein meter lange stilkar. Frukta er
dessverre giftig, men blir bore som amulett for å bringe rikdom.
- Ramsløk Allium ursinim
- Ramsløk, ein kvitblomstra løkart, er ein utprega kystplante her i
landet. Den kan dekke botnen i skuggefulle, fuktige lauvskogslier, og finnast til langt
nord i Trøndelag. Den er i nær slekt med kvitløk og vanlig løk,
og blir brukt mye som kvitløk. Den smakar som kvitløk, og har mange
naturmedisinske verknader til felles med kvitløk, om enn mildare.
Ramsløk er ein glimrande grønsak, og heile planten kan etast. Den
inneheld til overmål tjue gongar meir C-vitamin enn sitronar. Av dei grøne
blada kan ein godt lage ramsløkolje, ramsløkmajones, osb. Prøv finhakka
ramsløkblad i majones. Prøv den også i olje eller smelteost, til
dømes olivenolje.
Merk elles at blada misser smak og kraft når dei har blitt kokt. Løken
kan tørkast, men ikkje resten av planten. Det seiast også at klorofyllen i
blada gjør at det ikkje luktar av den som har ete ramsløk.
Ramsløk har altså mange verknader som kvitløk. Brukast mot luft
i magen (gassdanningar og uønska gjæring i tarmen), og mot tarmkatarr.
Også til gagn for bronkiane, mot bronkitt o.a. Ramsløk motverkar
åreforkalking (arteriosklerose) og for høgt blodtrykk - og kan fremme
appetitten.
- Raud solhatt (echinacea purpurea)
- Sjå echinacea.
- Reinfann Tanacetum vulgare
- Det heiter at før kjøleskapet blei kjøt pakka i reinfann for
å gi det smak og halde fluger vekke. I kattekorga held den lopper vekke. I
døropninga verkar den fråstøytande på mus. Så står det
(Bremness).
Elles må ein vite at reinfann kan vere giftig.
- Ringblomst Caléndula
officinális
- Ringblomst setter mange frø, har kvikkande, gulraude blomar. Dei lyser opp
også på matbordet; somme brukar dei til dryss over maten, som pynt i ein
grøn salat. Dei smaker om lag som mild pepar.
I dag blir ringblomstplanten mest brukt i ulike hudmiddel som kremar og lotionar.
Ringblomst verkar reinsande, og kan lindre hudirritasjon og kløe etter så som
insektstikk.
- Rosenrot Rhodiola rosea (også:
Sedum rosea)
- Denne urten veks på den nordlige halvkula, blir opptil 30 cm høg, og er
alpin (veks i fjell). Dei kjøtfulle, små blada er ein viktig matressurs langt
mot nord og høgt oppetter i fjellheimen. Inuittar (eskimoar) et dei i olje, og samar
et dei som salat. Den friske rota er utan smak, men når den er tørka, luktar
den som rose.
I Sibir blir rosenrot-te brukt mot hoste og for å lindre smerte.
Nye funn: Rosenrot betrar T-celle-immunitet, og kan dessutan bryte ned lagra feitt i
organismen, og ved det fremme vekttap, slik funn frå bl.a. Georgia og Bulgaria
dokumenterer. Krefter kan kome att fortare, og så bortetter.
Det blir også fortalt at rosenrot gagnar hugsen (minnet), gjør meir
uthaldande. Det kan vere at også auka feitt-forbrenning som eventuelt fremmer vekttap
hjelper til.
Rosenrot veks vilt hos oss. Den er adaptogen i likskap med Koreansk ginseng og
Russisk rot, og hjelper mot slik (forsert) aldring som heng saman med høgt
stressnivå generelt, trur folk i dag.
Ifrå eit forskningsprosjektet leser vi at rosenrot skal kunne brukast som
allmennt styrkende, mot brannsår, mot betennelsar, mot hovudverk og annan verk, og mot
depresjon og [kanskje også] stress i lag. Det heiter også at rosenrot
normaliserer blodsukkernivået, for å gjøre eit utplukk.
- Rosmarin Rosmarínus
officinális
- Denne busken veks vill i Marokko og det vestlige middelhavsområdet. Det finst
ei mengd rosmarin-variantar i handelen. Rosmarin blir brukt som krydderurt i mange
søreuropeiske rettar.
Det blir også sagt at rosmarinte løyser opp nervøse spenningar
og dempar angst og uro. Det blir også hevda at rosmarin stimulerer
fordøyinga.
Rosmarin får badevatnet til å lukte godt, og har avslappande
verknad.
Dei nåleforma, harpikshaldige blada inneheld oljar med ein viss giftverknad
på sentralnervesystemet, så ein må åtvare mot konsentrert olje brukt
innvortes.
- Russisk rot, sibir-ginseng
Eleuterococcus senticosus
- Russisk rot er ein hardfør, bladfellande busk som kan bli rundt 3 m
høg. Røter og blad har ganske dei same medisinske eigenskapane som ekte
ginseng, er billigare, og stimulerer mindre. Russisk forsking syner at russisk rot aukar
uthaldet (trotten), styrkar motstandskrafta, og minskar stress - og ved konsentrasjonsarbeid
gjør ein færre feil takk vere den.
Betrar den mentale og fysiske yteevnen, deriblant intellektuelle prestasjonar, og
skjerpar sansane (også synsevnen), heiter det.
Adaptogen, dvs, fremjer rettare tilpasning i organismen. Har vore til hjelp for
mange som har vore nokså utslitte. Akkurat som ginseng aukar den prestasjonsevnen,
fremmer konsentrasjonsen, og stimulerer hjerteverksemda noe. Styrkar også
immunsystemet tydelig.
Motverkar forstyrringar i kroppcellenes funksjonar: Kan såleis minske
biverknader av kjemoterapi. Antioksidativ verknad mot frie radikalar.
Kan kanskje motverke allergiar for di den stabiliserer.
Brukast mot influensa, ved at det hemmar virusutvikling, og såleis kan
motverke virus.
Etter seks vekers inntak for "mildare saker og ting", treng ein kanskje ikkje innta
russisk rot-tilskott kvar dag; kanskje kvar tredje dag passar betre derifrå, eller
annankvar dag. Ein får sjølv "prøve og sjå" kva ein kjenner seg
mest vel ved, eller la legen hjelpe seg.
Rotpulver-tablettar kan ein kjøpe i helsekostforretningar, og i vanlige
forretningar. Russisk rot hører med blant dei tryggare midla i helsekostbutikken.
Gravide bør unngå inntak i større mengder.
- Ryllik Achilléa
millefólium
- Ryllik veks i vegkantar og enger over så godt som heile landet her hos oss, og
blir opptil 1 m høg. Blomane har raudaktig skjær eller er kvite.
Den er gammal som lækjeplante med inntil førti ulike stoff - forholdet
mellom desse stoffa kan variere sterkt, og det kan vere balansen og samvirket mellom ulike
stoff som tel. Verknaden av planten er faktisk ikkje blitt noe vidare grundig
undersøkt, heiter det, enda så lenge den har vore nytta.
Blomstertoppane fremmer fordøyinga og senkar høgt blodtrykk. Den som
vil kan prøve den mot godarta magesmerter og mot forhøga blodtrykk. Ryllik
har også ord for å vere vassdrivande og å kunne tonisere blodkara.
Unngå store dosar, og unngå den under svangerskap.
- Røsslyng Calluna vulgaris
- Røsslyng blir opptil 60 cm høg. Blomstertoppane kan verke roande.
Uttrekk frå heile planten blir brukt i kvisemiddel. Det finst eit
blomsteressens-middel kalla Heather. Sjå det.
- Salvie, tesalvie Sálvia
officinális
- Salvie er ein eviggrøn busk som blir opptil 80 cm høg på
tørr og veldrenert jord. Den er både prydvekst, medisinplante og høgt
verdsett krydderplante som er omtykt til fyll i fjørfe. Den går godt til krydra
mat.
Som lækjeurt blir salvie i våre dagar brukt mot
fordøyingsbesvær. Den er også antioksydant. Ein bør forvisse seg
om at det er arten tesalvie (salvia officinalis) ein har med å gjøre.
Planten er giftig; den inneheld bl.a. thujon. Men som legeplante vil giftverknaden
berre gjøre seg gjeldande om den blir brukt til overmål gjennom lang tid, og
salvie-krydder vil ikkje føre til noe ubehag i praksis.
Ein får unngå store dosar under svangerskap.
- Sikori Chichórijm intybus
- Sikori har kreftig pelerot og blå blomar. Den tørka rota inneheld opptil
50-60% inulin; det er eit sukkerstoff som diabetikarar toler. Det blir utskilt uendra
gjennom nyrene. Jordskokk og artisjokk inneheld også inulin.
Sikorirota inneheld også ein del bitterstoff. Den blir brukt i
kaffeerstatningar, til dømes produktet "Barley cup", som er ei god blanding av rista
sikorirot, rug og bygg.
Sikori kan hjelpe og regulere nyrene, og er heilt ugiftig.
- Sitronmelisse, hjertensfryd
Melíssa officinális
- Den buskete urten blir opptil 5 m høg og veks i buskas i solrik jord i
Sør-Europa. Gulaktige, kvite blomar har ei lukt som minner om sitron.
Plinius den eldre i oldtida roser planten. Den kan brukast til krydder, også i
salatar. Friske sitronmelisse-blad som pynt på dessert kan også gå vel og
bra.
Oljen kallast oppkvikkande, og om ein stryk den på tomme bikubar, kan den
trekkje til seg nye bier der.
Urtete av sitronmelisse har ord for å verke roande, gagne irritert hjerne, og
brukast også mot leddgikt-verk i utlandet.
- Slåpetorn Prunus
spínosa
- Ein tornete busk som utviklar svartfiolette, mindre "plommer" med ein tanke
blåsyre og mye garvesyre, men ved normal bruk skulle ikkje det gi noen problem, heiter
det.
Barken kan gi vene raudbrune fargar på ullgarn.
- Smalkjempe Plantago minor
- Sjå Kjempe
- Solblom Árnica montána
- Solblom blir opptil 40 cm høg og har sterkt guloransje korgblomster som
blomstrar i juni-august. Det er ein gammal lækjeplante som har blitt brukt både
innvortes og utvortes.
Arnica-tinktur (fortynna med varmt vatn) og arnica-salve blir brukt utvortes
vedforstuingar og revmatiske smerter. Ved hyppig langvarig utvortes bruk kan ein få
allergiske utslag, først og fremst hudbetennelse og at det blir danna blærer.
Tinkturen bør ein altså vere VARSAM med å bruke.
Fordi solblom har svært sterke biverknader når den blir tatt innvortes,
i noen tilfelle også dødelige, må ein la vere å eksperimentere med
den.
- Solbær Ribes nigrum
- Solbærbusken blir opptil 2 m høg. Dei etande bæra blir modne
utpå sommaren. Blada kan ein bruke til te mot sår hals, til dømes.
Solbærte kan senke blodtrykket, blir det skrive.
- Solhatt (echinacea angustifolia)
- Sjå Raud solhatt.
- Sommarhyll
- Sjå Hyll
- Stemorsblomst Vióla
trícolor
- Stemorsblomst er vanlig over heile landet. Dyrka stemorsblomst finst i mange form- og
fargevariantar.
Som medisinplante blir stemorsblomst i dag brukt i hostemedisinar. Og den
kan senke blodtrykket, hevdar David Hoffmann.
Stemorsblomst er ikkje giftig.
- Stornesle
- Sjå Brennesle
- Sukkerrør Saccharum
officinarum
- Sukkerrøret kjem frå Indusdalen, og blir opptil 6 m høgt. Safta i
stilken blir pressa ut med valser, og gir brunt og kvitt sukker og mineralrik melasse. Mye
sukker i saft og syltetøy hindrar mikroorganismer i å utviklast.
Mye sukkerinntak gir også tannrote. Det er det leie. Til forbrenninga av
kvitt sukker i kroppen krevst også mineralar og vitaminar. Får ikkje organismen
det tilført, må den ta frå eigne ressurser. Då blir ein tappa for
slikt som enkelte B-vitaminar, og det kan bli uheldig i langdrag. Sjå elles historisk
oversyn over sukker her: [LINK]
- Svarthyll
- Sjå Hyll ovafor.
- Svartor Alnus glutinosa
- Or gir fleire plantefargar. Ull blir raud av barken, skota gir tekstilar
gulgrå, frisk ved gir rosa.
Urtete (infus) av noen oreblad (ein handfull) kan ein prøve å
tilsetje forbadet. Det heiter dette kvikkar opp.
- Syrin Syringa vulgaris
- Syrin er eit greinrikt lite tre eller busk eller halvbusk med voksaktige blomar i
lilla, rosa, blått og kvitt. Det finst tallrike kulturformer, ofte med fylte blomar.
Blomane skil ut ein søt parfyme og har bitte små kjertlar på stilkane.
Parfymen blir nytta kommersielt.
Det heiter at syrinen symboliserer kjærleikens første kjensler
(på blomsterspråket).
- Tebusk Camellia sinensis
- Tebusken er eviggrøn og blir opptil 6 m høg. Tørka blad blir
brukt til drikken te. Det finst mange ulike slags te. Forsking på grøn te syner
den stimulerer immunforsvaret.
For høgt inntak av te kan gjøre avhengig.
- Tempeltre (ginkgo biloba)
- Sjå Ginkgo ovafor.
- Tepperot Potentílla
erécta
- Tepperot er vanlig i Norge. Den lite kravfulle planten har gule blomar med fire
begerblad og fire kronblad. Rota er raud inni, og har mellom anna blitt nytta til gurgling
ved betennelse i munn og svelg.
Tepperot innvortes kan få ein til å kjenne seg utilpass og kaste opp.
- Tetre: dvs. svart te-tre Melaleuca
bracteata
- Tetreet blir opptil 2 m høgt, og veks i Australia og Malaysia, ved kysten.
Oljen frå treet blir granska av forskarar, og skydd av insekt - den har frisk,
søt lukt.
- Timian, hagetimian Thymus vulgaris
- Timian er eit høgt skatta krydder som har vore kjent som lækjeplante
like frå gamle Egypt. Forsking har synt at den styrkar immunforsvaret. Dei aktive
stoffa i timian omfattar thymol. Det er ein flyktig olje.
Timian har antiseptisk verknad, den hemmar og drep sopp og bakterievekst.
Timiante til gurgling og skylling av munnen, mot godarta hoste og sår hals, og
mindre skrammer. Også mot appetittløyse og noen former for revmatisk verk.
Slik lagar ein te: Kok opp vatn, slå det over 1 ss timianblad, og dekk til
så ikkje dei flyktige stoffa blir borte. Trekk i om lag ti minutt, og søt
gjerne med honning.
Elles blir timian brukt til mat og drikke, og i hushaldninga elles.
- Tomat Lycopersicon esculentum Mill.
- To tomatar gjekk langs vegen. Så blei den eine overkjørt. Den andre sa,
"Kom an, ketchup!" - Mange barn likar den vitsen. Jamfør elles korleis catch
up blir uttalt.
Tomat kjem frå 'tomate' på spansk, som kom frå eit indiansk ord,
'tomatl'. I USA i dag et folk meir tomat enn noen annan enkelt frukt eller grønsak.
Tomat hører til same famile som potet, eggplante (aubergine) og paprika, og kjem
frå Sør-Amerika. Spanjolane innførte den som prydvekst på
1500-talet. Den blei fort vanlig i Italia og England, men bl.a. i Nord-Europa blei tomat
rekna for giftig. Først omkring 1900 blei tomat godt likt også her. No blir den
dyrka verda over.
Det finst ulike tomatsortar. Den vanligste er mellomstor. Frukta er eit bær:
Ja, tomaten, er eit stort, rundaktig, lenge grønt, men til slutt raudt bær. Det
rår mye forvirring om kva som er bær og grønsaker; ikkje alt som blir
seld som grønsak er det, og ikkje alt som blir seld som bær er bær, viser
det seg. Det finst underhaldande oversikt over det.
Oppbevarer ein tomater i romtemperatur, smaker dei best.
Tomatar kan ein bruke til mangt. Ferske i salatar, gratinerte med ost, i gryter og
kjøttfarserettar. Lista kan gjørast lengre
Tomatpuré og ketchup, soltørka - mye er raudt. Pigmentet som gir
raudfarge heiter lycopen, og kan kanskje hjelpe deg: I ei
undersøking med tusen testpersonar kom det fram at menn som et ti gongar meir tomatar
får 45% mindre sjanse til å få prostatakreft.
Tidligare studier syner også at tomat-fargestoffet kan minske det lite
helsesame kolesterolet og hjelpe hjertet. Men å ete lycopen direkte gir ikkje same
verknad som å få det i seg i tomat. Ein veit ikkje korfor det er slik.
Men ifølgje NCI, National Cancer Institute, ligg det føre nok data til
å hevde at dei som konsumerer mye tomat, får mindre risiko for prostatakreft,
lungekreft og magekreft, vel kanskje også noen andre kreftformer,
blir det sagt.
Forskarar veit ikkje nøyaktig korfor og korleis tomatar gagnar mot kreft. Men
som sagt ovafor, det let til å vere semje om at det er tomat-lycopena
- dei er bioflavinoidar i slekt med beta-caroten - som får det til.
Koking kan hjelpe - det kan meir enn doble tilgjengelige lycopen frå
tomat-cellene. Og litt olje attåt, slik som i pizza eller tomatsaus, intensiverer den
vernande verknaden.
Det finst mange andre stoff i tomat som kan tenkjast å gagne, og det er
mogelig at det er samsette samverknader mellom noen av dei som hjelper.
Tomat hjelper til med å oppløyse animalsk feitt i egg, ost og mange
frossenvarer. Ved det hindrar tomat herding i ar |