Gullvekta
Urter, legeplantar, urtemedisin, plantemedisin
Seksjon › 11   Sett    Søk   Førre Neste

Planteliste
Urtemedisin

Reservasjonar    

Alfons Mucha. Lorenzaccio, 1896. Mod. detail.
I Austen et folk tare.

Alfalfa
Aloe vera
Amerikansk dvergpalmefrukt
Andrographis paniculata
Anis
Apebrødtre (Baobab)
Apotekarkattost
Apotekarrose
Appelsinblomst
Artisjokk
Augetrøyst
Avokado
Basilikum
Bitter-appelsin
Bjørk
Bjørnebær
Blåbær
Blæretang
Boysenbær
Brun sennep
Carob, Joh.-brødmjøl
CLA
Daddel
Dill
Eikebark
Einebær
Eukalyptus
Fennikel
Furu, furuolje
Galangal
Ginkgo, tempeltre
Ginseng
Gurkemeie
Gåsemure
Hagtorn
Hamamelis, trollhassel
Havre
Hestekastanje
Humle
Hyll, svarthyll
Ingefærrot
Islandslav
Isop
Kaffi
Kakao
Kamille
Kan Jang*
Kanel
Karve
Kastanje
Kirsebær
Krossved
Kryddernellik
Kvede
Kveke
Kvitløk
Kål
Lakris
Lavendel
Legestokkrose
Lin
Lind
Linolje
Lungeurt
Løk, kepaløk
Løpstikke
Malurt
Mangoblad
Marinøkleblom
Meisterrot
Melasse
Merian
Misteltein
Muskatsalvie
Mynte
Olivenolje
Oregano
Peparrot
Prikkperikum
Persille
Raud solhatt
Reinfann
Ringblom
Rosmarin
Russisk rot
Ryllik
Røsslyng
Salvie, tesalvie
Sikori
Sitronmelisse
Slåpetorn
Sommarhyll
Stemorsblom
Sukker
Svarthyll
Svartor
Syrin
Timian
Tomat
Tranebær
Trollhegg
Tusengyllen
Valnøtt
Valurt
Vanilje

Plantar til gagn

Urter, urtemedisin og plantemedisin, innleiing Her er eit lite utval av frie og ganske lett tilgjengelege - opplista med somme hovudkjenneteikn berre. Rolv Hjelmstad syner fleire og mykje anna i ◦Urtekildens planteleksikon, som er ei faktaside om medisinplantar. ◦Ayur-ved tilbyr også informasjon om kosttilskott, helseråd, sel helsekost, og gir informasjon om når ein ayurvedaterapeut er i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger for å stille ayurvediske diagnosar og foreslå individuelt tilpassa kosttilskott og/eller justerande tiltak.

I utlandet finst elles mange nettstadar som fortel om tradisjonell bruk, gagnlege verknadar, verknadar det er tvil om, og påståtte verknadar som ikkje er dokumenterte eller godt nok dokumenterte. Mange medisinar kan ein seie det same om når det gjeld langtidsverknadar - Tradisjonell medisin auser av mange kjelder, så det er forskjell på tradisjonar. Ein bør ikkje automatisk rekne alt tradisjonelt som godt dokumentert heller, for det jamt for lite systematikk i den gata. Eit døme: For eit par tiår skreiv mange urtebøker om hestehov-te mot hoste. Men takk vere forsking på hestehov kan Drugs.com oppsummere: Hestehov inneheld pyrrolizidine alkaloidar, som er giftige for levera. Så hestehov er ikkje tilrådd for innvendig bruk meir, og slett ikkje for gravide og ammande. Brukt innvortes kan det vere skadeleg å bruke over lang tid.

Kan valde (forårsake) leverskade og kreft (WP, "List of herbs with known adverse effects").

Vanskar med å få tak i somt? Tre slags leverandørar står opplista nedst; alle sender varer i posten. Til venstre nede på sida står lenke til plantenamn på engelsk også.

Mange vanskar skal ein lære å løyse her i livet.

Veksande oversikt

Hele 80-90 prosent av moderne legemidler har sitt utgangspunkt i et naturprodukt. - Berit Smestad Paulsen, professor i farmakognosi, Universitetet i Oslo [◦Lenke]

På denne sida står mange plantar og plantebaserte middel opplista. På førre sida (sjå der), står tilvisingar til litteratur og vink om kva dei vanlegvis blir forsøkt for og mot.

MERK: Ingen data på denne sida får fortrenge og erstatte medisinsk sjekking og behandling. Dei som treng medisinsk undersøking og oppfølging, treng å oppsøke kvalifiserte behandlarar.

Meininga med planteoversikta

Grunnane til lista omfattar å gi:
  • Hjelpande oversikt;
  • Utdjupingar av namn og slikt;
  • Utfyllande opplysningar om kva for delar av plantane det er vanleg å bruke;
  • Milde vink.

Vitskap og urter

Det har blitt sanna at heilskapssyn med sans for prosessar over einskilde delar, kan hjelpe fram betre livskvalitet. Når du er ute i naturen og vil plukke og sanke, så hugs:

  • Identifiser planten nøye.
  • Vel rett plantedel, og saml inn til rett tid.
  • La det vere igjen noko, for eksempel til kommande tider.

Bakgrunnsstoff

Menneske, dyr og plantar lever i symbiose her på jorda. Mesteparten av det vi menneske treng for å leve, kjem direkte eller indirekte frå plantane - også dei i havet.

Det finst flytande overgangar mellom mat, kosttilskott og medisin. Ofte er det mengde og dosering av inntaket som avgjør kva det kallast, det ein har i seg.

Nordiska Genbanken kommenterer elles at genetisk materiale frå plantar blir ein av hovudressursane for framtida.

Farmasøytiske firma satsar mykje på naturlegemiddel, og omset fleire registrerte naturlegemiddel, som Ginkgo biloba (tempeltre), Johannesurt (prikkperikum), og Echinacea (tre sortar finst i handelen: solhatt og raud solhatt, og "bleik purpur-solhatt"). Det vil venteleg bli mest omsettingsauke frametter for urtegruppa 'registrerte naturlegemiddel'.

I Noreg har elles omsettinga av urter gjennom Norsk medisinaldepot (NMD) gått ned dei siste åra, og omsettinga av dei mest selde urtene dala med ti-tjue prosent. Samtidig har omsettinga av urter i helsekost- og dagligvarebransjen auke så mykje at omsettinga av urter har auka klart også i Noreg. Urtemarknaden har vakse med rundt femten prosent i dei siste fem åra i dei industrialiserte landa.

Til dømes føreskreiv tretti-førti prosent av allmennlegane i Tyskland og Frankrike urtemedisin og naturprodukt for nokre år tilbake. Og i USA i dag har alternativmiddel blitt verkeleg ruvande storbutikk, big business. Ei rundspørjing frå 1995 av 378 vilkårleg valde norske utøvarar av alternativ medisin, viste elles at alle brukte plantar eller plantebaserte produkt i praksisen.

Men her bør vi ikkje gløyme at berre ti prosent av dei ca. 250 000 blomstrande plantane på planeten vår har blitt testa for å finne mogelege medisinske eigenskapar. I løpet av dei neste femti åra kan så mange som 60 000 av desse blomsterplantane bli utrydda ved at dei naturlege vekstområda deira blir øydelagt. Organisasjonen International Unit for Conservation of Nature and Natural Resources har laga ei global "raudliste" over truga plantar. Lista har fire kategoriar: utdøydde arter, truga arter, sårbare arter og sjeldne arter. I Europa - der det veks 30-40 000 ulike plantar - står nær 5000 karplantar (blomar, nåletre og bregnar) på lista. I Noreg veks om lag 2000 karplantar vilt, og rundt 150 av dei er på raudlista, og plantar blir i aukande grad truga av slikt som tilvekst, forureining, nedbeiting og gjødsling.

Kjelde: NOU 1998-21

Namn

Same planten kan ha opptil fleire ulike namn på norsk og engelsk, og kanskje eit par namn på latin også, om det eine latinske namnet avløyser det andre. Det gjeld å fastsette kva plante det er tale om i enkelte høve. Derfor er latinske namn er med nedanfor. Og på ei eiga side står plantenamn på tre språk – norsk, latin og engelsk [Planteliste] Plantane er delt inn i arter. Artar har familiar, og familiar har slekter. Det latinske namnet består av slektsnamnet (med stor forbokstav) og eit artsnamn (med liten forbokstav).

Hybridar: Når to artar blir kryssa, oppstår ein hybrid. Det blir vist ved gangeteikn (x) midt inni namnet.

Det finst også varietetar (var.), sortar (s.) og underartar (ssp, subspecies) av ein art.

Også kultivarar finst. Dei er kunstig frambrakt.

Litt kjennskap til blomsteranatomi og meir til kan vel hjelpe:

  • Blomster, blad, frø, frukt, nøtter, røter, bark, ved, kvae, harpiks, eteriske (essensielle) oljar, høyrer med til nøkkelelementa i plantemedisinen.
  • I tillegg kjem nokre termar for tilverking eller preparat, så som "oljeuttrekk", dekokt, salve, infus, og tinktur.
  • Dosering er overlag viktig, og det kjem vi nesten ikkje inn på. Her kan ein konsultere ei god urtebok, til dømes Anne McIntyre si, og dessutan Rolv Hjelmstad sin nettstad (www.rolv.no), og boka hans om ville, norske medisinplantar.
  • Urter blir også jamt brukt i matlaginga, i drikke, både som krydder og anna.
  • Nokså mange plantar har blitt brukt som lækjeplantar opp gjennom historia.

Lækjeplantar

Mange medisinplantar blir framleis brukte, enda om bruken av somme har blitt haltande i kjølvatnet av farmakologisk urtekunnskap, til dømes. Det er ikkje alle gamle lækjeplantar som forsvarar omdømet sitt. Vel kjem mange av verknadane an på korleis planten er (fersk, tørke osv.), kva for del eller delar ein har tilverka, og korleis. Kor mykje ein har i seg, kor regelmessig og lenge har også sitt å seie. Dosering avgjer somt, men giftige får ein makte å halde seg ifrå.

Lækjande plantar har det vore stort behov for omkring på jorda. Urfolk mange stadar, ikkje berre i Amerika, kom fram til verksame plantar, som raud solhatt (Echinacea) og mange andre. Frå oldtida kjenner ein til urtebruk i gamle India, Kina og i Europa med vidare.

At mange urter har funne vegen til måltida i Europa, blant anna tomat og potet, det er vel kjent. Men at bl.a. tomat har ei rekke lækjande, hjelpande eigenskapar, det er det kanskje ikkje alle som veit. Men slik er det, syner forsking.

Moderne urtekunne

Moderne urtekunst tar utgangspunkt i å hjelpe og om mogeleg styrke organismen på ulike måtar, blant anna med utreinsing ved å gagne utskillingsorgan, styrke immunsystemet, og generell vitalitet.

Fytokjemikal (fyto-, plante-) har blitt eit godt og nyttig ord å bruke no. At plantar inneheld mange kjemikal, er ikkje nokon ny lærdom likevel. Ein liten plante er slik sett ein fager "kjemisk fabrikk" som forureinar mindre, kanskje ingenting eller tvert imot.

Urter kan også brukast til anna enn det som vi har nemnt no. Det skal også finnast mange lokale løyndommar om plantar og bruk av dei omkring i landa, skriv såleis Berit Smestad Paulsen, professor i farmakognosi, Universitetet i Oslo [følg lenka i venstre kolonne).

Vestens urtekunnskapar kan kallast oppsamla - I Austen er mykje urtekunnskap samordna i eit breitt system eller tre: Ayurveda, tibetansk medisin og kinesisk medisin. Målet er ikkje å behandle berre isolerte plager, men vurdere om kropp-og-sinn-eininga fungerer som tiltrengt. Kosttilskott som er tilpassa systema, finst også. For å dra eiga nytte av slikt kan ein først prøve ein ayurveda-spesialist. [F.eks.]

Hage - beste plassen i fred og ro

Noko av det finaste vi kan tenke oss, er ein hage. Paradis var ein hage med tre, det var beste plassen, heiter det i Bibelen. Dei gamle egyptarane hadde flotte hagar ved Nilen gjennom mange tusen år, både før og etter Jakobsætta var der. Og persarhagar var også kjekke.

Det finst mange slags hagar. Urtehagar, andre slags nyttehagar og prydhagar kan gli over i kvarandre. ◦Det norske hageselskapet har gitt ut mange nyttige bøker for hageinteresserte.

〰ೞ⬯ೞ〰

Planteoversyn

Maten din skal vere din medisin, heiter det.

Somtid kan det passe, og somtid ikkje. Somme vanlege fødevarer har sine verknadar, som laks (fiskefeitt); poteter (for blodtrykket; med vitamin B6); løk; tomatar og salt. Det same gjeld somme vanlege krydder, som koriander og dill. Helsekostforretningar har også matvarer som hjelper for somt. Eit rikt og avbalansert kosthald bør ingen forakte. Heller ikkje å få oversyn over ◦dei generelt gode matvarene i fall dei er veldyrka og ugiftige (t.d. økologisk dyrka) - og korleis ein gjer vel i å lagre og lage dei til på vegen fram til tunga.

Informasjonen på sida er allmenn, og gjeld såleis ikkje særlege tilfelle. Folk er ulike, reagerer forskjellig på ting, og så vidare. Kanskje einkvar plantesubstans kan valde allergisk reaksjon hos somme.

Lista gir eit nøysamt utval av kva for plager ulike middel har blitt og blir nytta for og mot. Problemoversikt står på førre sida. Dei eg sjølv liker særleg er merkte med ei stjerne, om det skulle interessere.

Alfalfa - Medicago sativa

Alfalfa eller blålusern - frøa er lett toksiske.

Alfalfa er eit av dei mest dyrka planteslaga i USA, og er tatt i bruk som biodrivstoff til å lage elektrisitet av. Det blir også nytta til å produsere ulike enzym industrielt.

Alm - Ulmus glabra

Hemoroidar. Sår hals.

Aloe vera - Aloe vera

Aloe blomstrar om vinteren eller tidleg om våren, og blir då opptil 90 cm høg. Ein gjer bruk av det klare, geléaktige, midtre bladfruktkjøtet og den gulgrøne safta frå den grøne delen av blada.

Berre utvortes bruk er tilrådd av WebMD, men ikkje til djupe sår og store forbrenningar. Geleen kan verne huda mot luftborne infeksjonar og sopp, og redusere arrdanning. Han fremmer cellefornying og kan såleis lækje betennelsar i huda og solbrentskadar og kan prøvast mot topisk eksem med aktsemd, for aloe vera kan irritere huda. Men dersom det ikkje er noko særleg aloin i produkta ein vil prøve, skulle ein kunne unngå irritasjonsverknadar. Dei som er allergiske mot kvitløk, løk og tulipanar har større risk for å reagere allergisk på aloe.

Lang tids bruk kan vere uklokt, for det er ikkje forska på slike verknadar. Gravide bør tydelegvis ikkje bruke aloe med høgt aloin-innhald. (WP, "Aloe vera")

Amerikansk dvergpalmefrukt - Serenoa repens

Palmen blei kalla Sabal serrulatum før, og har vore i bruk som bl.a. homøopatisk middel - og bæra har blitt brukt som elskmiddel lokalt - i søraust-USA - men den bruken har mindre seriøst belegg.

Det kan ha mindre effekt som vaginaoppkvikkar enn som middel til meir rommeleg vasstråle for menn med stor prostata. Ein har ikkje funne vesentlege sideverknadar, men i enkelte tilfelle har det gitt magetrøbbel, og større mengder gir kan hende diaré.

Andrographis paniculata i Kan Jang

Andrographis paniculata er også kalla "King of Bitters" i utlandet. Planten skal ikkje brukast under graviditet. På nesten alle andre felt er planten svært lite giftig, han dempar betennelsar (inflammasjon) og styrkar immunforsvaret. I Asia har han blitt nytta i hundrevis av år mot halsvondt, feber og infeksjonar i luftvegane. I Skandinavia har han fått medvind som middel mot forkjøling. Han her med i blandingsmiddelet Kan Yang (sjå det).

Anis* - Pimpinélla anísum

Anis er populær i matlaginga, og høyrer dessutan til dei eldste lækjeplantane. Anisfrø kan dempe kvalme, lette krampar og gassdanning i buken, og hjelpe fordøyinga, og kan brukast mot hoste og mindre bronkittproblem ved å verke avslappande og slimløysande og vere bra for sex-helsa, heiter det.

Anisplanten har lett østrogeneffekt og blir dermed nytta for (om mogeleg) å få i gang produksjonen av morsmjølk og dessutan gjere fødslar lettare - og stimulere seksualdrifta. Han kan auke fornying av levervev hos rotter, viser forsøk.

Olje frå frøa har blitt tilsett legemiddel i mange hundreår på grunn av den gode smaken - som i sukkertøyet Kongen av Danmark. Oljen verkar på glatt muskulatur, som til dømes dei som styrer tarmrørslene, og blir derfor brukt mot kolikksmerter og tarmluft.

NB. Ikkje for gravide.

Stjerneanis er ikkje i slekt med anis.

Urtete: Rør ut knust (malt) anisfrø i ein kopp kokande vatn. La trekke i ti minutt. Drikk teen etter eit større måltid; det skal vel hjelpe fordøyinga og motverke gass i magen.

Apebrødtre (Baobab) - Adansonia digitata

Det velkjente afrikanske apebrødtreet har svulmande stamme. Treet kan bli 2000 år gammalt, og veks seint. Barken blir bl.a. brukt mot feber i tradisjonell afrikansk medisin.

Frukta er rik på antioksydantar, medrekna C-vitamin, og inneheld kalsium, kalium og magnesium. Men ein kjenner enno ikkje til kor godt menneskeorganismen klarer å gjere seg nytte av antioksydantane. Ein veit heller ikkje kor trygt ulike baobab-utval (frø, fruktmasse, blad eller bark) er i langdrag, for gravide og ammande, osv.

Der er såleis sikrast å halde seg ifrå baobab mens ein avventar avklaringar, kjem verywellhealth til.

Apotekarkattost - Malva sylvéstris

Denne planten blir nytta som salat i Asia, og unge blad er rike på A-, B- og C-vitamin. Når planten er laga (reia) til, verkar han noko meir "klisteraktig" enn spinat. Slimstoffa er smørande og dempar irritasjonar i slimhinnene. Planten blir også nytta mot strupekatarr.

Blad, blomster og røter i tørka tilstand kan brukast. Apotekarkattost har ord for å roe membranane, dempar betennelsar, og blir gitt ved bronkitt og irritert mage/tarm. Apotekarkattost har blitt brukt mot småeksem, insektstikk, og til gurgling av munnhola.

Ekstrakt av han finst i "hostesukkertøy". Frøa kan brukast som krydder. Blad og røter blir tilsett hudkremar og hostesaft.

Planten blir rekna som ugiftig.

Apotekarrose - Rosa gallica "officinalis"

Provence-rosa har halvdoble, djuprosa blomster som duftar meir når dei døyr. Heilt sidan mellomalderen (etter år 1500) har dette vore den offisielle rosa til "medisinsk rosevatn". Rosevatnet, som er mildt astringerande (samansnørande, samantrekkande, snerpande, m.m.), blir nytta mot såre auge.

No for tida blir apotekarrosa lite nytta som urt, men den essensielle oljen blir brukt i aromaterapien i framstøytar for å redusere kolesterolnivået, og har også ord for å vere mildt sedativt og motverke betennelsar.

Appelsinblomst-olje - Citrus aurantium var. dulcis, Citrus sinensis

I dag er appelsin den mest dyrka sitrusfrukta i verda. Appelsin blomstrar året rundt med intenst angande kvite blomster.

I Frankrike blir appelsin dyrka for blomane sin del. Men dei potteplantane som blir selde som appelsin er vanlegvis rund kumquat, kalamondin eller ein vekst som blir kalla Tahiti-appelsin.

Tyskarar har funne at appelsinblomstekstrakt hjelper til med å avspenne innsnevra (constricted) bronkiar. Lindrar irriterte luftvegar. Verkar toniserande (har styrkande eller oppstrammande verknad) på tarmmusklar.

I indisk Ayurveda frå ca. 1000 fvt. (= før vår tidsrekning, f.Kr.) har appelsinblom blitt brukt til å behandle angst og søvnløyse, og har dessutan i lengre tid vore nytta i folkemedisinen som hjelp til fordøyelsen og mot diaré.

Dei velluktande kronblada gjer seg godt i parfymer og kosmetika, i mat og drikke. Ein drope i te kan smake.

Artisjokk - Cynaria scolymus

Den tistelaktige urta blir opptil 1,5 m høg og veks i det nordlege Middelhavsområdet. Biene elskar dei lilla blomane. Den kjøtfulle blomsterbotnen og dekkblada på blomsterknoppane og dei reinkokte stilkane blir ete som grønsaker, men kan få brystmjølk til å oste seg. Artisjokk stimulerer utskilling av galle, og kan ved det gagne fordøying i gitte tilfelle. Blad og rot har antibiotiske eigenskapar.

Ask - Fraxinus excelsior

Kan vel prøvast mot nyrelidingar og forstopping (treg mage) om ein ikkje finn betre middel. Gå i alle fall til lege med nyrelidingar.

Augetrøyst* - Euphrasia officinalis

Blomster, blad og/eller stilk har blitt nytta.

Eit infus av heile planten eller saft frå knuste, friske stilkar blir brukt til å bade auga i. Det gir klare auge.

Augetrøyst blir nytta for å gi lindring ved katarr, pollenallergi og også kronisk katarr. Te (dekokt) av augetrøyst kan lindre kløe i auga. Augetrøyst kan også prøvast mot rennande nase når ein har betente biholer, mellom anna.

Avokadotre - Persea americana

Avokadotreet blir inntil 20 m høgt, er eviggrønt, og får pæreforma grøn frukt med delikat fruktkjøt som er rikare på protein enn andre frukter vi kjenner. Det er også ei god kjelde til D-vitamin.

Fruktoljen blir nytta i hudkremar og massasjeolje til matt og "livlaus" hud.

Basilikum - Ocimum basilicum

Denne populære urtestauden har friske, tannete blad med nellikange. Blada blir skydd av moskitoar, heiter det.

Blada høver godt i lag med kvitløk, tomat, eggplante (aubergine) og mange italienske matrettar. Basilikum blir også brukt som smakstilsetting i bl.a. eddik og olje.

Ein må unngå basilikum på ømtolig, følsam hud og under svangerskap.

Bitterappelsin - Poncirus trifoliata

Dette sitrustreet blir opptil 3 m høgt. Kvite blomar modnar til gul frukt. Frukta er ruskala og veldig sur. Tørka skal og umoden frukt blir brukt som smakstilsetting og i tradisjonell kinesisk medisin mot så som strammingar omkring hjartet og for å "lette" mindre spenningar i buken. Bitterappelsin blir også tilrådd mot søvnløyse og enkelte nervøse strammingar/lidingar.

Bjørk - Bétula sp.

Blada er tilnærma hjarteforma. Te av bjørkeblad - helst berre unge skot og spede blad, blir seld som urindrivande middel.

Avkok av blad og bark har blitt brukt mot gikt. Avkoket seiast å ha ein viss bakteriehemmande verknad.

Bjørkesevje strevde folk med å lage sirup av i gamle dagar, utan at det blei salsvare. Bjørkesaft har blitt nytta mot sjukdommar i urinvegane. Schoenenbergs bjørkesaft blir marknadsført med ord for å kunne verke regenererande på nyrevev, osv.

Olje utvunne frå bjørkebark har blitt brukt mot håravfall. Om det hjelper er ikkje særleg klarlagt, men middelet er populært i Tyskland.

Bjørnebær - Rubus fruticosus

Søtbjørnebær eller vanleg bjørnebær (her i Europa) er mindre hardføre enn bringebær, og her i landet er bjørnebærartane mest utbreidd i kyststroka frå Oslofjorden til Nord-Møre og i fjordbygdene på Vestlandet - på tørre stadar der det er varmt og lunt. Alle bjørnebærartane har tornete skott og store, kvite eller lyseraude blomar. Bjørnebærkratta kan bli fleire meter høge. Bjørnebærdyrking har blitt meir utbreidd i den seinare tida.

Modne søtbjørnebær er ganske store, svarte, litt mindre enn bringebær. Dei er glinsande og veks saman i klase. Bæra blir modne over lang tid, frå august og utover til frosten kjem. De blir dermed hausta i fleire omgangar. De smaker best når dei er litt overmodne. Det finst elles frosne bjørnebær å få kjøpt, for den som gjerne vil kjenne korleis dei smaker. Bæra kan stå i kjøleskap i opptil 4 døger, men taper seg fort slik.

Ein kan lage dekokt (te) av blada - unge blad er best - og gurgle munnhola med det.

Det er også mogeleg å lage bjørnebærvin.

Blåbær - Vaccinium myrtillus

Denne dvergbusken eller lyngplanten gir oss eit av dei mest omtykte av dei ville bæra. Jordstammen kan bli opptil 100 år gammal. Det meste av planten finst under jorda. Planten er vanleg frå nord til sør her i landet, og vil trivast på sur og næringsfattig jord. Blåbærris kan bli nesten 80 cm høge under gode forhold hos oss. Mange dyr og fuglar er glade i bæra, som oss.

Vil ein bruke blåbær for minerala og vitamina, kan ein drikke blåbærsaft eller ete friske bær. De friske bæra og safta har neppe den same stoppande verknad som tørka bær - stoppande vil seie "hjelper til mot diaré".

Blåbær gir oss betre blodomløp, penare hud, mindre kolesterol, fleire anitoksidantar, styrkar blodkara og reparerer bindevev. Dei førebygger kreft, hjartesvikt og hjernesjukdommar.

Blåbær har ord for å hjelpe mot trøytte auge. Sår hals kan ein gurgle med konsentrert blåbærsaft. Det har ord for å lindre litt slik. Blåbær kan gi betre nattsyn - Flavonoida i blåbær styrkar blodsirkulasjonen og dermed oksygentilførselen til auga. Dessutan er blåbær antioksidative, og det gjer at dei også kan verke godt inn på augelidingar som til dømes grå stær og netthinneforkalking. Blåbær kan også hjelpe til mot nedbryting av macula lutea (den gule flekken i auget). Heile 48 av 50 pasientar som blei behandla med blåbærekstrakt og vitamin E i ein studie, opplevde at utviklinga av grå stær stansa opp. Og italienske forskarar fann på slutten av 1980-talet at ei blanding av blåbær og vitamin E stogga utviklinga av grå stær i 9 av 10 tilfelle.

Blåbær kan høve til støttebehandling ved diabetes, fordi bæra minskar blodsukkeret og fordi dei kan førebygge augelidingar og blodkarlidingar som kan komme med diabetes. Blåbær kan også nyttast ved skjøre (veike) blodkarvegger, som ved åreknutar og hemoroidar; dei kan verke stabiliserande og styrkande på blodåreveggene. Blåbær i fornuftige mengder og i fornuftig lang tid før operasjonar, kan minske risikoen for sterke blødingar, heiter det også. Eg gir att berre, ut frå "Det er lov å prøve". Sett ikkje legesjekkar og -behandling til side.

Eit kjerringråd mot blærekatarr er å drikke 2-3 glas blåbærsaft om dagen. Det blir hevda at italienske legar har dokumentert at dette har førebyggande verknad.

Forsking syner også at blåbær er godt mot hjarte- og karsjukdommar. Dei inneheld store mengder av såkalla antioksidantar, som verkar førebyggande mot slike sjukdommar.

Ein har også komme fram til at blåbær hjelper i hjernen - Forsking har vist at bæra kanskje betrar hugsen (minnet) hos rotter. Og ved University of Illinois oppdaga ein i labotorietestar at eit anna fytokjemikal i blåbær har krefthemmande verknad.

Blåbær hjelper til med å halde kroppen ung og frisk lenger, heiter det. Eldre rotter som fekk blåbær (tilsvarande minst ein halv kopp blåbær dagleg, fekk betra balanse, koordinasjon og korttidsminnet. Blåbær kan også betre skavankar og lidingar som heng saman med aldring av di antioksidanta i blåbær betrar cellemembranar.

Det er fullt mogeleg å lage blåbærvin.

Bæra kan endatil brukast til farging, og gir ull ein varig, fiolett eller gråblå farge.

Blåbærblada blir også brukt som svakt blodsukkersenkande middel. Men ein skal ikkje bruke te av blåbærblad i meir enn tre veker i gongen.

Bruk av blad og bær er mest vanleg. Men i utlandet blir blåbærrøter enno brukt mot nyrestein.

Blæretang - Fúcus vesiculósus

Blæretang finn ein i fjøra. Luftfylte blærer held planten oppe i vatnet. Før blei blæretang brukt til gjødsel.

Ein kan koke suppe på tangen i ny og ne. Kast tangen etter at han er kokt, og tilbake er ei fyldig suppe med søtaktig smak. Ein kan tilsette fisk, krydder og reker om ein vil - etter smak og behag.

Tangen inneheld nesten ingen kaloriar, men (for) mykje jod. Han kan dessutan tynne blodet (verke antikoagulerande).

Boysenbær - (Ei kryssing)

Boysenbær er ei krysning (ein hybrid) av bringebær (Rubus idaeus), bjørnebær (Rubus fruticosus), loganbær (Rubus × loganobaccus) og amerikansk "doggbær", Dewberry (Rubus aboriginum).

HISTORIKK: Hortikulturisten Rudolph Boysen (1895-1950) i Napa (Anaheim), California, klarte å lage hybriden i 1923. I 1932 tok Walter og Cordelia Knott over seks av hybridplantane og dyrka dei fram i lag med George Darrow. Bæra liknar store bringebær og går over i purpurraudt. Det finst fleire krysningar.

(Loganbær: Dommar J.H. Logan i Santa Cruz, California, kryssa "bjørnebær" og bringebær i bakhagen i 1881, og slik kom loganbær [loganberry) til verda).

Bringebær - Rúbus idáeus

Busken blir opptil 1,5 m høg. Det modne bæret kan vere raudt - sjeldnare gult. Det smaker godt. I Kina blir bringebær tilrådd mot sengevæting.
    Avkok av blada kan nyttast som gurglevatn. Te av bringebærblad minskar menstruasjonssmerter, og har blitt gitt til gravide mot slutten av svangerskapet for om mogeleg å styrke musklane i livmor og bekken, som omtalt i bl.a. det britiske legetidsskriftet The Lancet.

Brun sennep, sareptasennep - Brassica juncea

Sennepsplantane er kålartar. Brunsennepsplanten veks seg opptil ein halv meter høg. Ein kan finne han på sånt som avfallsplassar i Sør-Noreg og enkelte stadar i Vest-Noreg nord til Trondheim.

Romarane serverte sennep til alle slags rettar.

Frø frå brun sennep er ikkje så skarpe i smaken som frø frå svart sennep (Brassica nigra).

Ein lagar sennep av brun sennep slik: Bland først malte eller knuste frø med kaldt vatn. Dette aktiviserer dei enzyma som gir sennep skarp smak. La denne pastaen stå i 10 minutt før bruk.

I Kina blir brun sennep brukt til behandling av mellom anna mindre magetrøbbel og gikt.

Carob, johannesbrødmjøl - Ceratonia siliqua

Det buskaktige carobtreet kallast også Johannesbrødtre. Det blir opptil 10 m høgt der det er godt og varmt, og det veks bl.a. ved Middelhavet. Lange grøne belgar ifrå treet blir sjokoladebrune når dei modnar, og har eit sukkerhaldig fruktkjøt med små harde bønner. Fruktkjøtet inneheld protein, jern, magnesium, kalsium, vitamina A, B2, B3 o.a. Carobmjøl blir brukt som eit svært feittfattig alternativ til sjokolade, og er ein tredel så kaloririkt som kakaopulver. Fleire - men ikkje alle - som er allergiske mot sjokolade, toler carobsjokolade. Carobpulver er å få i helsekostforretningar. Ein kan godt bestille det over nettet.

CLA - Conjugated Linoleic Acid

CLA er forkorting for Conjugated Linoleic Acid (konjugert linolsyre). Det er ei naturleg feittsyre som finst i ost, kjøt og mjølk og som har fått ord for å redusere kroppsfeitt noko ved å auke forbrenninga. CLA blir derfor brukt som slankemiddel, mellom anna. CLA i handelen er ofte utvunne av solsikkeolje, kanskje også ifrå tistelolje, osb.

Kroppen vår produserer ikkje CLA sjølv, og vi får det naturleg ifrå maten, der CLA finst i små mengder, især i meieriprodukt og kjøt. Endra forhold for dyr og endra fôring av dei seiast å ha minska CLA i kosten vår til kanskje ein tredel eller så. Så no heiter det at ved normalt kosthald får ein i seg knapt 1 gram CLA pr. dag, og det optimale (passe) kan vere dryge 3 g, ifølge Ola Gudmundsen, doktor i fysiologi ved Scandinavian Clinical Research. Det finst andre overslag, til dømes ifrå ein norsk studie der seksti overvektige rogalendingar deltok i ei såkalla dobbeltblind, randomisert undersøking (ein test som er godt nok forma):

Kor mykje kroppsfeitt dei einskilde hadde, blei målt med røntgen ved start, midtvegs, og etter tre månadar. I forsøket fanst ei kontrollgruppe som kvar dag drakk 9 gram olivenolje i 3 månadar, og fire grupper som fekk ulike dosar av CLA dagleg i 3 månadar. Etter 3 månadar fann ein at i olivenoljegruppa hadde dei gått opp i vekt. Av CLA-gruppene fann ein at dei gruppene som hadde fått 3,4 gram CLA dagleg, eller meir, hadde gått ned i vekt med gjennomsnitt 1,7 kilo kroppsfeitt i forhold til utgangspunktet.

Det heiter, ganske enkelt sagt, at CLA hjelper slanking, og i tillegg vernar muskelmassen ved å hindre at muskulaturen blir "ribba" gjennom slankinga. Mosjon ved sida av CLA seiast å hjelpe (auke og tilmed mangedoble) utbyttet. Kanskje det hjelper -

Det ser førebels ut som om CLA har mest verknad i små mengder over lang tid. Saman med CLA kan det hjelpe å få i seg frukt, grønsakar, og kanskje vitamin E, fordi desse antioksidantane hjelper organismen til å klare av belastingar frå umetta feitt.

Det finst mindre dokumentasjon når det gjeld CLA og helsa til menneske, men det kan vere greitt å ta 0,5-1,0 gram dag for å førebygge karsjukdommar, av di feittsyrer - også CLA - tynnar blodet ein del. CLA har elles vist seg å vere antikarsinogen (motverkar kreft) hos dyr.

CLA har ingen rapporterte biverknadar, heller ikkje ved større dosar.

Daddelpalme - Phoenix dactylifera

Daddelpalmen blir opptil 30 m høg og veks i tropiske og subtropiske strok. Han har vore dyrka i over fem tusen år. Prydpalmen gir mykje god føde; dadlar blir haldne for å vere delikatesser. Unge blad som blir kokt, kan etast.

Dill - Anethum graveolens

I middelalderen brukte folk dill for å verne seg mot hekseri og fortryllingar. I nyare tid har dillfrø og andre delar av dill som er over jorda, komme i bruk som medisin. Somme kjemikal i dillfrø kan hjelpe til med å avspenne musklar. Andre kjemikal kan bekjempe bakteriar og auke urinproduksjonen (WebMD). Dill veks seg opptil 60 cm høg. Frø, blad og friske, umodne frøhovud blir brukt i matlaginga, og kan sette smak på sånt som eddik og potetsalat.

Urtete: Te av frø kan ein prøve mot mageknip. To ts knuste (eller malte) dillfrø til ein kopp kokande vatn. La trekke i ca. 10 min..

Eik - Quercus

Eika tilhøyrer bøkefamilien. Her i landet finst to arter viltveksande eik - sommareik og vintereik. Dei er vanskelege å skilje frå kvarandre, og krysningar finst også.

Tynn bark frå smågreiner inneheld garvesyre, og blir bl.a. nytta til lunken te mot sår hals.

Før i tida la folk merke til at garvarar ikkje fekk tuberkulose, og slik kom eikebarkavkok mot slikt, og det kan ha hatt middels eller svak bakteriedrepande verknad. I våre dagar er det mistanke om at avkoket kan gi leverskader. Merk det.

Einebær - Juníperus commúnis

Einer finst over heile landet, og er i tillegg ein vel omtykt hageplante. Han er vintergrøn. Dei nåleforma blada sit tre og tre i ein "krans" rundt kvisten. Konglene er mjuke og kjøtfulle, dei liknar bær og blir kalla bær. Somme brukar dei modne bæra (med varsemd) som smakstilsetting i posteiar.

Einebær har blitt brukt mot revmatisme (ulike former for gikt, vel især muskelgikt), som krydder, og urindrivande middel. Ved langvarig bruk og store dosar kan bæra gi nyreskadar. Så ein skal ikkje bruke bæra ved nyresjukdom eller graviditet.

Av einebær og dei lysegrøne skota i greinspissane kan det destillerast ein olje mot gikt og blærekatarr. Oljen har ein viss bakteriehemmande verknad. Han bør berre brukast utvortes og med stor varsemd (forsiktig), for han kan føre til betennelsar i huda ved langvarig bruk.

Eukalyptus - Eucalyptus globulus

Ein vinn ut eukalyptusolje ved å destillere blad og unge skott frå dette digre treet som før voks berre i Australia og Tasmania. Ein kan utvinne oljen frå fleire artar - til vanleg frå E. globulus, E. fructicetorum, E. polybractea eller E. smithi. Eucalyptus globosus kan likevel vere den arten som inneheld prosentvis mest olje. Dei fleste eukalyptusartane er elles vintergrøne og flotte dreneringstre der dei veks best.

Eukalyptusoljen har ry for å avskrekke insekt og løyse opp slim. Han verkar også antiseptisk, og har blitt brukt mot hoste og astma, betent hals, katarrar, tuberkulose og diabetes 2, med meir. I bitte små mengder blir eukalyptusolje brukt i pastillar, hostedrops, tannpasta med meir.

Fennikel - Foenículum vulgáre

Fennikel - også kalla finkel - veks på veldrenert leirjord, og kan bli opptil 2 m høg. Fennikel kan forvekslast med dill.

Fennikel har blitt lenge og mykje brukt sjølv om det ikkje ligg føre god dokumentasjon på at det verkar så mykje, ifølge Drugs.com. "Ein går i fare kor ein går": Huda skal kunne reagere på fenikkelolje brukt utvortes. Gravide og ammande må ikkje bruke fennikel som "medisin", skriv Drugs.com også, sjølv om slikt høyrer med til vanlege bruksmåtar. Fortel legen om det, i fall du bruker fennikel slik, kan vere eit godt råd i fall legen er godt inne i slikt.

Summa summarum: Dropp fennikel og finn andre og betre middel mot forskjellig. Kva med karve og anis i blanding, til dømes?

Furu, furuolje - Pinus sylvestris

Furu veks vill i Noreg. Ein får furuolje (furubarolje) ved å dampdestillerte bar, kvistar og kongler av furu. Oljen motverkar, hindrar at bakteriar veks til og spreier seg, eller han drep bakteriar (er antiseptisk og antibakteriell).

Oljen blir brukt for å behandle hudproblem, så som kløe, eksem, skabb.og sår og loppebitt. Såkalla essensiell furuolje (pine oil) lyt fortynnast i ein basisolje først. Sesamolje (gjerne organisk) er ein god basisolje. Det finst fleire, så som solsikkeolje.

Galangal - Alpinia officinarum

På engelsk heiter planten galangal og "kolikkrot", mellom anna. Planten veks i India, Thailand og sørlege Kina, og har vore nytta som krydder i over tusen år. Planten blir nytta mot forstopping, inflammasjon (betennelse) og mykje anna.

Det finst galangalpulver.

Urtete: Ein lagar te av galangal slik: Hell kokande vatn over 0,5 til 1 gram (ca. 1/8 teskei galangal. La det trekke i 10 minutt, sil det og drikk ein kopp ein halvtime før måltid. Maksimum 2 til 4 gram av urta dagleg.

Ein kjenner ikkje til skadeverknadar og har ikkje informasjon om overdosar heller.

Ginkgo - Ginkgo bilóba

Ginkgo (kinesisk tempeltre) blir opptil 40 m høgt. Det kan føre anane sine attende til perm- eller karbontida, og då voks denne plantegruppa over det meste av jorda. Ginkgo kan ein dyrke sjølv. Planten er hardfør, toler forureining godt, er lite utsett for sjukdommar, og vel eigna som potteplante dersom ein held seg til hanntre (som er utan illeluktande frukter). I potte avgrensar planten veksten sin sjølv, tilmed.

Ginkgo har blitt kalla eit nåletre som feller lauv, men "nålene" ser ut som vifteforma blad. Treet inneheld ikkje harpiks (kvae), kan bli opptil 40 m høgt, og inntil 1000 år gammalt. Fruktkjøtet luktar leitt, men steinen inneheld ein liten kjerne som blir rekna som ein delikatesse når han er rista.

Ginkgo har vore nytta som legeplante i Austen i nokre tusen år, og ginkgoprodukt blir seld for millionar i Tyskland mellom anna, og rekna som verdifullt. Øyresus, visse sirkulasjonsforstyrringar, hovudverk, smerter i føtene - slike plager kan henge saman med dårleg blodforsyning, og ginkgo skal kunne hjelpe til mot det ved å utvide dei små blodårene, kapillæra. Ginkgo kan såleis tenkast å hjelpe hjerneverksemda og generelle hjernefunksjonar som hugs (minne, hukommelse) eit stykke ved å auke blodtilførsla til hjernen.

Ginkgo kan vere gildt for mange eldre. Ein skal først klarere bruken med legen sin om ein har høgt blodtrykk og verre. Ein kjenner ikkje til (i dag) at Ginkgo interagerer med legemiddel, skriv Drugs.com (2018). Dessutan: "Det er ikkje særleg sannsynleg at Ginkgo biloba samverkar med blodfortynnande medisin, men det er vanleg sunn fornuft at ein ikkje tar tilskot som utvidar blodårane saman med antiokoagulerande medisin, eller i samband med ein operasjon," seier professor Ralph Edwards ved WHO Monitoring Center i Uppsala." [Kjelde og meir]

Ginseng - Panax ginseng C. A. Meyer

Ginseng var kjent og skatta i Fjerne Austen i nokre tusenår før Marco Polo bringa planten til Europa på 1200-talet.

Ginseng (Panax ginseng C. A. Meyer) er eit kjent allment styrkemiddel som gir auka effektivitet i systema i organismen. Det er så populært at det blir seld kanskje åtte gongar meir Ginseng enn det blir dyrka, så ein lyt passe seg så ein ikkje blir svindla og kjøper koffein i staden for ginseng.

Somme kjenner ikkje verknad av Ginseng før etter fleire veker. Og somme fortel dei merka ginseng hadde hjelpt først då dei slutta og den milde verknaden blei vekk.

No kjem den delen som tar opp det som det er mogeleg at ginseng hjelper til med og mot - til dels mykje omdiskutert:

Til vanleg blir ginseng brukt som eit mildt stimulerande middel ved allmenn trøyttleik og slappheit og kan dermed høve bra under rekonvalesens, for å komme seg etter sjukdom. Blir også brukt mot lågt blodtrykk. Det kan sjå ut som om ginseng gagnar eldre og svake personar mest. Den samla verknaden av dei aktive emna (kalla ginsenosid) i ginseng er eit mål på kor bra det enkelte ginsengpreparatet kan vere. Ginseng inneheld mange ulike ginsenosid med verknadar som liknar kvarandre.

Påstand: Inntak av ginseng seiast å styrke hypotalamus-hypofysebinyre-aksen og ved det føre til skjerpa "vakenheit" (bm: våkenhet) og betre energiomsetting i kroppen. Betre arbeidskapasitet og betra generell vitalitet kan bli følga (sjå Wiklund et al.: Wiklund I, Karlberg J, Lund B. "Förbettrad livskvalitet av ginsengpreparat? Positiva effektar på friska förvarvsarbetatande." Läkartidningen, 92, 3196-3200, 1995).

Påstandar: Betra blodtilførsel til hovudet. Mange trur også at ginseng hjelper minnet (hugsen). Betra immunforsvar (truleg rett). Betra lungekapasitet. Raude blodceller blir hjelpte med oksygenopptaket.

INNTAK: Ein tar helst ginseng saman med mat om formiddagen eller morgonen.

Ginseng blir rekna for å vere eit uskadeleg kosttilskott ved normalt og tilrådd bruk, men ved langvarig overdosering kan ein få høgt blodtrykk, bli nervøs og søvnlaus (eit syndrom). Biverknadar som irritabilitet og oppkast blir rekna som sjeldne.

KONTRAINDIKASJONAR (ABER): Personar med søvnvanskar, nervøsitet, rastløyse, høgt blodtrykk eller diaré bør ikkje nytte ginsengprodukt. Heller ikkje kvinner som har hatt brystkreft - ikkje utan å rådføre seg med legen sin.

Ginsengprodukt kan innehalde stoff som påverkar blodsukkeret, og av den grunn bør personar med diabetes vere varsame med ginseng.

Enkelte kan reagere allergisk på ginseng. Derfor bør ein konsultere lege på førehand om ein har astma eller allergi.

BRUKSMåTE: Til vanleg kan ginsengekstrakt kanskje greie seg. Det finst også kapslar og anna. Brukar ein det i 7-8 veker, kan tida vere inne til ein (ny) ginsengfri periode på eit par (1-3) veker eller så. Pausane gjer ein vel i å hugse og legge inn. Ein kan erstatte ginseng med ashwagandha (utan alle tungmetalla) om ein ikkje er gravid og ikkje vil risikere (for) tidlig fødsel. I India har ashwagandha blitt brukt i over 3000 år. I Vesten er ashwaganda ganske lite forska på til no (2018). men Drugs.com har somt å seie om det: "Ikkje giftig i rimelege dosar, ein kjenner ikkje til kontraindikasjonar, men det kan fremme abort."

Gurkemeie - Curcuma longa

Gurkemeie blir opptil 1 m høg, og har ein aromatisk, kraftig oransje jordstengel. Tørka rot blir av og til seld som safran. I India brukar folk gurkemeie i nesten alle matrettar.

Gurkemeie kan hjelpe fordøyinga, og kan også prøvast mot dårleg fordøying som heng saman med betennelsar. Elles blir gurkemeie brukt mellom anna mot giktverk (artritt).

Den medisin-beiske slektningen "Kvit gurkemeie", Curcuma zedoaria, som på engelsk heiter "Zedoary" og "White turmeric", har motverka kreft i hjernen under forsøk, og auka effektiviteten av radioterapi, skriv Lesley Bremness.

Gåsemure - Argentina anserina (Potentilla anserina)

Blomane er kraftig gule. Blada har flikete finnar. Planten veks gjerne ute mot kysten, trivast på sandete grunn, som strender med noko jord og stein, og danner teppe. Blad og røter, rå og kokte, har blitt brukt til mat i fleire kulturar. Blomster og blad blir brukte mot betent hud, også for å gjere sår hals og svelg og munnhole gode att (gurgle-te). Blir brukt mot tarmkrampar og hudproblem med kløe og verk etter urtetradisjonen. Planten har verknad mot betent hud, og kan gjerne prøvast mot kviser, solbrent hud, og psoriasis.

Hagtorn, parkhagtorn - Crataegus oxyacantha

Den lauvfellande busken parkhagtorn blir opptil 10 m høg. Bl.a. blada blir nytta for om mogeleg å styrke hjarte og blodomløp ved "hjarte- og kartrøbbel". Ein av indikasjonane: hjartesvekking der svake nyrer eller nyresjukdom er med i biletet.

Hagtorn aukar også hjartets kontraksjonskraft og verkar rytmeregularande. Hagtorn brukast i tillegg ved høgt blodtrykk og krinsløplidingar hos gamle. Hagtorn betrar blodsirkulasjonen til hjernen og aukar oksygentilførselen til hjernen. Verknaden av hagtorn skal kunne aukast ved bruk av ginkgo (sjå det). Ved det kan hugsen (hukommelsen) kanskje betrast. Kjelde: verywell

Hagtornprodukt blir ofte nytta i Mellom-Europa som førstehjelpsmiddel ved ulike slags "hjarteugreie", medrekna angina pectoris, og der er dei allment godtatt av bl.a. forsikringsselskap til enkelte formål (Kjelde: Karl-Otto Aly). I Noreg er alle preparat som er laga av hagtorn definert som legemiddel og blir selt berre på apotek, men dei er ikkje reseptpliktige.

Dei som bruker hjartemedisinar bør følgast opp av lege når dei startar med hagtorn, fordi behovet for andre medisinar kan gå ned og dermed bør regulerast. Sagt på anna vis: Hagtorn har sterk interaksjonsverknad med fleire legemiddel, så ein skal alltid klarere bruken sin med lege på førehand.

Urtete: Teuttrekk av hagtornblomster lagar ein elles ved å ta 2 ts blomster til 1-2 dl kokande vatn. La det trekke i 12-13 minutt før det silast - en kopp drikkast 3 gongar om dagen over lengre tid.

Hamamelis, trollhassel* - Hamamélis virginiána

Trollhassel er ein 2-6 m høg busk som ikkje veks vilt hos oss, men blir nytta som prydvekst i hagar og parkar. Han kjem frå Amerika, der indianarar brukte og bruker han. Takk vere dei fekk europeiske innvandrande kjennskap til planten.

Trollhassel har blitt nytta til legeplanteformål her i Europa i om lag 300 år, og no blir det seld mange preparat med trollhassel. Barken og blada er spesielt rike på garvesyre og gallussyre. Begge syrene har samandragande verknadar og skal kunne stogge ulike slags blødingar. Det blir dessutan hevda at trollhassel kan verke godt på hemoroidar og åreknutar, og lindre smerter - og også gjere godt mot sviande auge.

Trollhassel kan nyttast som etterbarberingsgel (saman med aloe vera) mot kviser, posete auge, småsår i huda, for å friske, stramme opp huda og late att porane, og mot små rifter etter barbering på leggane og i fjeset, eksem og psoriasis.

Ein kjenner ikkje til biverknadar.

Havre - Avena sativa

Havre inneheld E-vitamin, og kan hjelpe mot å vere ganske nedstemt. Havrekli kan senke kolesterolinnhaldet. Det går også an å drikke juice av (helst yngre) havreblad.

Brukast også mot søvnplagar, nervesmerter, diaré og eksem.

Hestekastanje - Áesculus hippocástanum

Dette store og vene treet gir pent brune og blanke nøtter. Ein får ikkje forveksle hestekastanje med ekte kastanje, for det kan vere skadeleg eller livsfarleg å ete dei rå, beiske nøttene til hestekastanjen, fordi dei inneheld gifta esculin.

Nøttene blir likevel samla inn om hausten i somme land, og blir hakka, rista og brukt som planteavkok. Nøttene har blitt brukt mot krinslaupforstyrringar, og det ser ut til at dei styrkar blodkarveggene lite grann, så dei har blitt nytta mot bl.a. hemoroidar.

I somme land blir hestekastanje nytta mot mindre forstyrringar i krinslaupet. Ein får vere varsam med bruken. Kontraindikert for gravide og ammande, og for folk med lever- eller nyreproblem. Farevarselet hos Drugs.com er "Middels til alvorleg". Hestekastanje blir ikkje klassifisert som trygg av FDA (USAs Food and Drug Administration).

Humle - Húmulus lúpulus

Denne slyngplanten kan bli opptil 6 m lang, og slynger seg alltid til høgre. Humleblomar blir brukt som tilsetning til øl: Hoblomane, som liknar små kongler, utviklar dei bitterstoffa folk jamt er ute etter, og som gjer humle til ein velsett ingrediens i øl.

Friske humleskot er ein delikatesse. Dei kan ein prøve som grønsak med bearnéssaus.

I plantemedisinen blir humle rekna som eit roande middel, også søvndyssande.

Hyll, svarthyll - Sambúcus nigra

I gamle dagar trudde mange at kjærleiksgudinna Frøya budde i hyllen. Svarthyll er ein busk eller eit lite tre med mjuk marg. Svarthyll får gulaktig-kvite blomster, og små svarte bær. Dei er etande etter koking, men kan vere noko giftige i rå tilstand. Ein kan godt lage saft, gele og sirup av hyll, og førebu seg på influensatider -

Blomster og bær blir nytta i folkemedisinen. Ekstrakt frå bæra, eller kokte bær, kan prøvast mot forkjøling og influensa. Det er folkemedisinsk bruk på kontinentet. Og folk som brukte svarthyllekstrakt i ein studie, kom seg mykje fortare av influensa enn dei i kontrollgruppa, som fekk narremedisin. (Journal of Alternative Complementary Medicine), gitt att i Wikipedia, s.v. "Elderberry"). Berre prøv.

Urtete og uttrekk: Friske svarthyllblomster kan brukast til ein sommardrikk som smaker godt. Te over svarthyllblomster kan verke sveittedrivande. Uttrekk av svarthyllblomster blir nytta som kompress og liknande mot "trøytte auge", og kan kanskje prøvast til hudpleie.

Avkok av blada blir brukt som insektmiddel. Bæra kan brukast som fargestoff i matvarer, men gir flekkar som er vanskelege å få vekk. Ein kan også lage vin av både blomster og bær.

Bæra inneheld mykje C-vitamin, men kjernane inneheld uheldige stoff, så kjernane skal vekk og ikke fortærast.

Ingefærrot - Zingiber officinale

Ingefær blir opptil 1,5 m høg og veks i låglandet i tropisk Asia. den aromatiske rota lindrar kvalme, til dømes frå reisesjuke. Verknaden er på nivå med det vi får av vanlege reisesjuketablettar. Også kandisert ingefær kan dempe kvalme.

Ingefær kan gagne appetitten, og har også synt seg å kunne dempe smerter for folk med gikt i ledda (slitasjegikt), men ikkje å betre sjølve sjukdommen. Mot leddgikt har dessutan 2 ss frisk, riven ingefær to gongar dagleg blitt brukt i forsking ved Odense Universitet med god verknad.

Brygg: Ingefær i lag med honning kan vere verdt å prøve i te for om mogeleg å førebygge forkjøling.

Islandslav - Cetraria islandica

Islandslav har lindrande verknad på slimhinnene i halsen. Ein finn det i visse drops mot sår hals og å vere hås.

Islandslav blir også kalla brødmose; det blei samla året rundt før i tida. Lavet kokast i 40 minutt til ei grautliknande masse som er rik på karbohydrat. Når vatnet som lavet har kokt i er avkjølt, kan det brukast som stivelse i supper og stuingar. Kokt islandslav smaker som utkokt kvitkål, heiter det; den kan brukast som jamning i suppe med f.eks. sopp og bær. Ein kan blande litt inn i vanleg mjøl i bakverk, så får ein sjå kven som liker slik overlevingsmat.

Urtete: Lavet til urtete bør samlast mellom mai og september. Fjern smuss frå det, og tørk det heller i skuggen enn i direkte sol. 1 ts reinsa og raspa islandslav til ein kopp vatn. La det koke i 3 minutt og la det stå i 10 minutt. Drikk ein kopp om morgonen og kvelden.

Blir brukt mot irritasjonshoste, bronkitt, sår, og visse fordøyingsproblem, særleg hos eldre.

Isop - Hyssópus officinális

Eit sparsamt dryss til rettar med bønner eller kjøt, om isop blir brukt som krydder.

Det heiter at isop kan drive vekk kålmøll, møll og fluger. Den som vil, kan prøve det ut.

Urtete: Litt isopte ved godarta lidingar i bronkiane, kanskje.

Oljen som blir utvunnen av blada, inneheld ei nervegift somi større dosar kan framkalle epileptiske anfall. Derfor er bruk av planteoljen forbode i somme land.

Kaffibusk - Coffea arabica

Slank, eviggrøn busk. Blada inneheld to frø. Frø frå gjæra bær blir tørka, brent og brygga til kaffi.

Kaffi er stimulerande, eksiterer (opphissar, kveiker) sentralnervesystemet, og er lett vanedannande. Om ein får i seg mykje koffein frå kaffi eller cola, og anna over lang tid, for liksom å kvikke seg opp, kan det godt vere at ein utarmar organismen ved at den ikkje får ta seg inn igjen eller kvile ut. Då verkar kaffi uttærande i langdrag. Det skal ein vakte seg for!

Kaffi kan elles gi søvnløyse og skjelving, hovudverk, og mykje av den gjer enkelte trøytte. Det er somme ulemper, men også gode sider. Ein gjer truleg lurt i å slutte å ha i seg mykje kaffi og koffeinhaldige varer med jamne, tette mellomrom. I sær om ein er utkøyrt og treng søvn og kvile. Når ein har halde opp å ta mykje stimulanser - kaffe er - kan ein kjenne seg uvel i ein kortare periode (det kan vere abstinens). Men deretter skal auka velvære innfinne seg, seier somme.

Kakaotre - Theobroma cacao

"Chocolatl" er eit aztekisk ord. Det var aztekindianane i Mellom-Amerika som utvikla kakao til ein sjokoladedrykk.

Kakaotreet har frukt som veks rett frå stammen. Kakaobønnene blir gjæra og rista for å utvikle sjokoladesmaken og fargen. Kakao inneheld koffein og teobromin. Kakao er lett vassdrivande og har blitt gitt mot anginasmerter. Kakao inneheld også enkelte stoff som lindrar å kjenne seg litt nedtrykt. Det heiter til dømes om Freia Mjølkesjokolade at den "bevarer sinnets munterhet".

Kamilleblom - Chamomílla recutíta

Kamilleblom er kanskje den mest kjente legeplanten og har vore i bruk sidan oldtida i Europa. Blomsterkorgene er kvite med gult i midten. Blomane bør samlast inn før Jonsok og tørkast på ein luftig og skyggefull stad.

Urtete: Kamillete er ein vanleg drikk, også mot sår hals, og han kan dempe verknadar av stress og anna ubehag, og lindre ubehag i magen i visse tilfelle. Han kan minske betennelse og lette krampar, især kolikk, seiest det. Det verkar mot mykje tarmgass også.

Kan Jang* - (Produkt)

Dette er eit produkt som inneheld bl.a. solhatt. Det er klinisk testa: Ved forkjøling og influensa kan ein bli fortare frisk (restituert) att. Verdt å prøve. Det finst mikstur og tablettar.

Kanel - Cinnamomum zeylanicum

Eit tips: Gå inn for ceylon-kanel (ekte kanel) framfor kassia-kanel. Kassia-kanel, som er vanleg i butikkar rundt om, inneheld kumarin, som i litt større mengder kan vere til skade i organismen. Ekte kanel har berre bitte lite av dette stoffet.

KANELTREET "kjem frå" Sri Lanka (øya Ceylon), sørlege delar av India-kysten, og Burma. No, dette er ikkje heilt rett, for i tertiærtida voks det kanel i heile Europa nord til Småland. Treet er eviggrønt, høyrer til laurbærsfamilien, og det kan bli over 10 meter høgt.

Treet, som krev moderat nedbør og jamn varme, blir kultivert som låge buskar for å lette innhaustinga. Kaneltreet krev moderat nedbør og jamn varme. Barken blir skrella av i regntida, to gongar om året, og dei indre delane av barken blir lausna, tørka, og rulla saman til kanelstenger - rulla inn frå begge sider. Dette er eit kjenneteikn for den som vil sjå forskjell på kanel og kassiakanel (Cinnamomum cassia), som liknar, men som er noko beiskare. Kanelstenger blir også finmalne til kanel.

FRå HISTORIA: den gammalegyptiske Eberspapyrusen (1550 fvt.) viser at kanel blei brukt utvortes. Det blei også brukt til balsamering. Ein veit også at kaneltreet var kjent og brukt i gamle Kina ca. 1500 fvt. Kanel blir også omtalt fleire stadar i Det gamle testamente som eit skatta krydder og som medisin.

Det er ikkje sikkert att dei antikke forfattarane sitt kinnamomon (gresk) og cinnamomum (Latin) var kanel. For over tre hundre år før vår tidsrekning kom Herodot til at kanel kom frå Arabia, men seinare trudde mange at kanel kom frå Afrika - frå Etiopia, meinte historieskrivaren Plinius den eldre. Dioskorides, som levde i første hundreåret i likskap med Plinius, heldt seg til Herodot. Seinare i antikken og frametter fortalde handelsmenn mange skrøner om kanel, mellom anna ei soge som liknar på det Sinbad Sjøfarar fortel frå den andre reisa si i Tusen og Ei Natt. Kanel var kostbar handelsvare, og det heiter at Islam si oppblomstring har mykje å takke kaneltreet for, fordi arabarane hadde monopol på handelen.

Før år 1000 var kanel svært dyrt både som droge og krydder i Europa. Då var det for kongar. Men på 1000-talet kom det i vanleg bruk i England, og på 1500-talet fanst det i Gustav Vasas krydderkammer.

Det var først på 1200-talet at europearar oppdaga kor kaneltreet voks - då fann dei det på Ceylon. Arabarane beheldt likevel handelsmonopolet sitt til portugisarane kom dit i 1505. Nederland annekterte Ceylon på 1700-talet og vann monopol derifrå. Sidan kom Storbritannia, og då overtok det Aust-Indiske Kompaniet monopolet.

LITT OM BRUKEN: Det ligg ikkje føre kliniske studiar som seier kor godt kanel verkar, eller kor store dosar som skal til (2012). Dessutan er det skil mellom ceylonkanel (også kalla ekte kanel) og kassiakanel, som er litt skarpare. Begge er i handelen. Ein bør vite at kassia-kanel kan vere skadeleg i dosar over 3 gram, og dessutan at ei rekke laboratorieforsøk syner at kanel har brei antibakteriell og virushemmande verknad. Så ein seier kanel hemmar vekst av bakteriar, sopp og virus, og kanel kan vel gagne ved bl.a. sommardiaré, der virus bringer bakteriefloraen ut av ubalanse, av di stoffet eugenol - det finst i kanel - hemmar virus- og bakteriar kraftig. Kanel reduserer elles gjærsoppen som gir opphav til mykje luft i magen, og kan nyttast mot uønska tarmbakteriar. (Meir: Wikipedia, s.v. "Kanel")

Frå gamle indiske kjelder gjeld det at kanel har varmande och samandragande (snerpande) verknad. Også frå dagens kinesisk folkemedisin gjeld det at kanelstong verkar varmande i kroppen. I tillegg til å dempe, lindre eller stogge infeksjonar i fordøyingssystemet, kan kanel kanskje mildne kvalme også.

Kanel - som i lag med safran blir rekna til dei mest forfalska kryddera - inneheld også to stoff som drep insekt.

Det at kanel hemmar virus innvortes, gjer det greitt å prøve det mot forkjøling og influensa, men kanel bør likevel ikkje brukast i store mengder av gravide.

Knust eller finmalen kanelbark blir jo også jamt brukt i mange ulike rettar, i bakverk som eplekaker, og dessutan i frukt og grønsaksrettar, konditorvarer, og til sjokolade. Det er ikkje berre til graut.

BRUK OG ANNA: Oppbevar kanel mørkt og tørt og lufttett, så held kanelen seg best råd.

Kanelte får ein slik: Hell to dl kokande vatn over eit gram eller ei teskei (ts) kanel. La det trekke i ti minutt, og drikk det varmt eller avkjølt. Det heiter at ein varm kaneldrikk kan førebygge influensa og at ein kald kaneldrikk kan hjelpe til og stogge sveitting.

Ein kan prøve kanel i passe dosar for å hjelpe fordøyinga, og mot visse former for appetittløyse, ved forkjøling og tarmgass, og fordi det er bakteriedrepande. Kan også prøvast ved giktverk (leddsmerter), sinusitt (biholebetennelse), bronkitt, o.a.

Kanel har ingen kjente biverknadar med unntak av allergi. Ein blir også rådd ifrå å gå inn for kanel om ein skrantar veldig.

Karve - Carum carvi

Karve blir først og fremst brukt som krydder. Det er frøa ein nyttar. Karve har lange tradisjonar hos oss. Frøa høyrer med i surkål og visse ostar.

Som legeplante har karve vore nytta mot fordøyingsplager som kolikk og tarmgass, kanskje især for barn. Karvefrø kan prøvast mot bl.a. (litt) dårleg appetitt og bronkial astma, og for å auke mjølkesekresjonen hos ammande.

Karve er heilt ugiftig.

Kastanje, edelkastanje - Castanea sativa

Kastanje blir brukt mot kikhoste.

Elles kan kastanjane ristast til næringsrikt mjøl. Dei blir brukt som smaksstoff i søtsaker. Sjampo lagd av blad og kastanjeskinn, gjer håret gyllent.

Kelp, tare - Laminaria-slekta

Tare, kelp, er namn på dei store tangartane i ytre del av strandsona. Tarene høyrer til brunalgane. Tarane blei før hausta og (ofte som tangmjøl) brukt som dyrefôr eller gjødsel for å betre jordsmonnet. Enkelte tarar, som stortaren, inneheld mykje alginsyre (stivelse).

I Austen et folk mykje tare. Det finst indikasjonar på at kelp kan verne mot brystkreft. [www.doctor-recommended-stress-relief.com/Kelp-Benefits.html]

Sjå også under blæretang.

Kirsebær - Prunus cérasus

Det finst søtkirsebær - morellar - og surkirsebær som blir brukt til saft. Kjernen i bæret og barken inneheld amygdalin, som er eit forstadium til blåsyre, og er farleg giftig, så steinane (kjernane) må ein halde seg unna og ikkje tygge.

Krossved - Viburnum opulus

Busken har vene blad som blir burgunder om hausten. Dei raude bæra er giftige når dei er friske, men etande som kokt. Stilkbarken kan motverke spasmar, heiter det.

Amerikansk krossved mot astma.

Kryddernellik* - Syzygium aromaticum

Kryddernelliktreet er eviggrønt. Nellikspiker er dei soltørka, ikkje-utsprungne blomsterknoppane. Dei har sterk kryddersmak, og blir brukt i mat, og mot sånt som kvalme. I Ayurveda blir dei også brukt spesifikt mot visse former for utmatting (dvs. dei kan vere oppkvikkande). Ein kan tygge litt på kryddernellik mot verketann som midlertidig lindring før ein kjem seg til tannlege. Organisk, malt nellik finst å kjøpe.

Kvede, vanleg kvede - Cydonia oblonga

Kvede er ein gammal kulturplante; det er eit lite, lauvfellande tre som blir opptil 6 m. Den rå frukta blir rosa når ho blir kokt. Frøa er giftige, men slimet dei produserer når dei blir lagt i blaut i vatn, blir brukt som hårleggevatn og i maskara.

Kveke - Elytrígia repens

Dette plagsame hageugraset har jordstenglar som greiner seg i eit tett nettverk. Det er først og fremst røtene ein brukar. Røtene blei før brukt som kraftfôr til storfe og hestar.

Ein samlar kvekerøter om hausten og tørkar dei heile, for eksempel i ein lunken steikeomn. Etter tørkinga skjer ein røtene i bitar, og lager te over dei. Det er ein mild drikk som dei fleste toler.

Urtete: Kvekete har blitt og blir brukt mot dårleg fordøying og lidingar i urinvegane. Ein kan godt prøve den mot gikt i lys av det: Inntak tre gongar dagleg høyrer med til doseringa i så fall.

Kvitløk - Állium sátivum

KVITLØK er verksam mot mange sjukdommar. Prøv det bl.a. for å førebygge og bli kvitt forkjøling - kvitløk er slimløysande også.

Kvitløk verkar blodfortynnande og hindrar blodpropp og hjarteinfarkt, og skal motverke celleendringar som fører til kreft.

Kvitløken er antibakteriell, og særleg effektiv mot bakteriar som stafylokokkar og salmonella. Kort sagt: kvitløk hjelper mot ulike former for fordøyingsugreie og vinn over skadelege bakteriar i fordøyingskanalen, og den stimulerer i tillegg galleproduksjonen og med det også fordøyinga.

Kvitløk reinsar blodet og verkar blodfortynnande; og ein får betra sirkulasjon med kvitløk.

Kvitløk vernar kroppen mot tidleg aldring ved å hindre at såkalla frie radikalar går til åtak mot cellene.

Skal vi tru dei nye resultata i kvitløksforskinga, kjem kanskje folk flest etter kvart til å ha i seg kvitløk i store mengder for å nyte godt av dei framifrå eigenskapane kvitløken har - då er det kanskje ingen rundt ein som luktar kvitløken likevel -

Kvitløk styrkar immunforsvaret, vernar mot infeksjonar ved at den er antibiotisk, og senkar innhaldet av kolesterol i blodet i moderat grad. ¤
    Kvitløk kan også etast som behandling mot forkjøling og hjelper mot følger av forkjøling (hoste).

Kvitløk kan vere effektivt mot kolikk, diaré, og katarrar.

KVITLØK styrkar krinsløpet. Prøv det mot influensa, katarr i svelg og strupe, tynn- og tjukktarmskatarr, og/eller kroniske tarminfeksjonar.

Kvitløk - som gir vern mot ei rekke sjukdommar og plager - kan også senke blodtrykket og motverke åreforkalking ved jamn og rett bruk i lengre tid.

Ein rekke forsøk har vist at kvitløk har krefthemmande eigenskapar. Jamt og rikeleg inntak kan minske faren for visse krefttypar. Enkelte studiar tyder faktisk på at kvitløk kan gripe inn i kreftutviklinga og øydelegge kreftceller slik som visse medikament kan. Det heiter også frå forskingshald at kvitløk vernar mageslimhinna og kan hindre ulike kreftframkallende stoff i å trenge inn i ho. ¤

SIDAN KVITLØK har antibiotiske eigenskapar, blir det nytta mot bakterieinfeksjonar, hoste og forkjøling - og brukast også mot luft i magen. Men hos eldre kan rå kvitløk kanskje vere med å gi tarmgass med dei ca. sytti ulike svovelforbindelsane sine. Det kan vere eit problem, det der.

Rå (og ferskpressa) kvitløk kan motverke åreforkalking og er sterkt betennelseshemmande.

Det at kvitløk har antibiotiske eigenskapar, kan legitimere bruken mot bakterieinfeksjonar, hoste og forkjøling, eller luft i magen.

Kvitløk verkar krampeløysande og vassdrivande. Ved høg og stadig bruk verkar innhaldsstoffa førebyggande mot arteriosklerose. ¤

Kvitløk styrkar immunforsvaret, og har no også fått ord for å bremse veksten av kreftceller i prostata. (7)

HISTORIKK: Kvitløk har vore brukt som legeplante og smakstilsetting i nær fem tusen år etter det vi veit, og er elles i slekt med tulipan og liljekonvall.

For dei gamle egyptarane var kvitløk overlag viktig. Det heiter at ein gong arbeidarar ikkje fekk dagsrasjonen sin, streika dei. Kvitløk fekk seinare ord for å skremme vekk vampyrane - i folketrua ifrå Balkan og vidare.

Vikingane åt kvitløk for å unngå skjørbuk (som kjem av for lite C-vitamin). Før i tida gjekk an å kjøpe slavar, ja, tilmed koner for eit skikkeleg knippe kvitløk. Det heiter elles at å "lukte kvitløk er jo bare eit teikn på at ein har ete godt dagen før og er eit kultivert menneske." Jamfør vikingtida . . .

Mange meiner kvitløk kan gi auka velvære og betre humør. Og kvitløk har i mange hundre år vore sett på som eit godt førebyggande middel. Og dessutan: befolkningsgrupper som et mykje kvitløk, har færre tilfelle av kreft og krinsløpslidingar.

DYRKING, OPPBEVARING OG MEIR OM BRUK: Kvitløk skal ei lagre tørt og kaldt.

Slik kan ein dyrke det: Kvitløkfedd som har tatt til å spire, kan ein plante med spissen opp i 2 liters krukke og liknande. Brukt 15-20 kløfter (fedd) per krukke og sett kløftene ca. 5 cm djupt. Mykje sol og regelmessig vatning skal til.

Utandørs bør kvitløk dyrkast på eit solrik plass. Dei treng godt fuktig jord. Løken kan haustast rundt 6 månadar etter at den er planta. Fedda plantast enkeltvis frå midten av august til midten av september og haustast sommaren etter.

I dag er det eit stadig veksande problem at mange bakteriar er resistente (motstandsdyktige) mot antibiotika. Vel, kvitløk er bakteriehemmande, men ikkje så mykje som penicillin. Det heiter at verknaden av 1 mg allicin tilsvarar 0,01 mg penicillin. Kvitløklukta kjem av stoffet allicin den gode, friske kvitløken på kjøkkenet misser dette verkestoffet (allicin) under varmebehandling ( koking/steiking eller oppvarming i mikrobølgjeomn.) Hugs derfor å tilsette kvitløk i maten først etter den er kokt eller steikt, eller prøv handelsvarer som Bio-Hvitløk eller Kyolic (Aged Garlic) og liknande.

Kvitløken er samansett av mange småløkar (også kalla båtar, kløfter, fedd) med ei tørr hinne (eit tørt, tynt skal) rundt. Det trengst fleire og betre studiar for å kartlegge kvitløkens 400 ulike kjemiske stoff og verknadane deira.

GANSKE VANLEG BRUK: Ved bruk et ein 1-2 rå båtar kvitløk om dagen, gjerne tilsett maten på ulike måtar. Ein nok også presse 3 middels båtar (fedd, kløfter) i kvitløkpressa si, eller ein hakkar båtane om ein vil.

Så lite som eit halvt fedd fersk kvitløk om dagen minskar sjansane for å få hjarteproblem, men eg ville hatt i meg over det doble - om lag 3 kvar dag.

Kvitløkkløfter kan ein oppbevare i frysaren. Når du skal bruke dei: skrell og hakk dei før dei tinar. Kvitløkkløfter tørkar ikkje ut om du tar vare på dei i eit glas med matolje. Når løken er oppbrukt, kan du bruke oljen til dressing.

Kvitløk høver godt til spagettisaus, svinesteik, friske salatar, fyll, dressingar, stuingar, supper og marinadar, og gir også velvære, heiter det.

Frisk kvitløk kan vere betre enn langt dei fleste kvitløkpreparata i handelen. "Aged Garlic" (Merke: Kyolic) blir kalla brukbart. Kanskje det held å ta berre ein kapsel dagleg i lag med noko kaldt å drikke.

Av og til kan det høve å dempe ned odøren. Då er persille bra å ha: å tygge ein kvast persille skal hjelpe mot osande kvitløksande. Eit eple etter inntaket av kvitløk kan fjerne noko av lukta, heiter det.

KVITLØKSEDDIK: Hakk opp og mos nokre kvitløkfedd. Kok opp halvparten av eddiken og hell det over kvitløken. Avkjøl og tilsett resten av eddiken. Hell det heile over på ei flaske. La det stå nokre veker og rist det dagleg. Til slutt silast blandinga.

KVITLØKOLJE: Til salat: Press kvitløk med ei kvitløkpresse og tilsett den i ein god olivenolje. La stå ein halvtime før bruk.

TIL DRESSING OG STEIKING: Bruk ein mild olivenolje og tilsett knust kvitløk. Blandinga skal kvile nokre dagar og ristast litt før ho er klar til bruk.

Kål - Brassica oleracae

HOVUDKÅL stammar frå ein bladkål med kraftig stengel og godt utvikla merg. Han veks vill ved Middelhavet og i kyststrøk i Vest-Europa. Sjølve namnet kål kjem truleg frå latinske 'caulus', som tyder hovudstilk. I Noreg har kål blitt dyrka sidan vikingtida. Hovudkål finst som kvitkål og raudkål.

KVITKÅL er vanlegast i Noreg og Sverige, og seljast som sommarkål, haustkål og vinterkål. Sommarkålen er mildast i smak, vinterkålen er best til lagring.

Oppbevar helst kålen i kjøleskap.

Som mat er kål godt kjent i rettar som kålpudding og fårikål, tilmed i vegetarisk kålpudding. Velkjent her heime er også surkål, kålstuing og kålrulettar. Kokt kål høver også til fisk.

Kokt kål er godt for magen. Kålsaft kan "mekke" mindre alvorleg mageverk. Kål inneheld vitamin A, B1, B2 og C og K, og kan såleis vere med å regulere blodtrykket og kan verke førebyggande på visse krefttypar ved å fremje avgifting ved å stimulere danning av såkalla fase-2-enzym i levra, i lag med bl.a. brokkoli, rosenkål, grønkål og blomkål [Link]. Kål seiast å vere bra for lungene, og er dessutan antibakteriell.

KNUTEKÅL: kvitt og saftig kjøt og ein mild smak som kan minne om nepe. Kan både steikast og smørdampast. Fin til grateng. Kan også holast ut og fyllast om ein vil det.

SPISSKÅL er ein sommarkål. Lagring og bruk som annan sommarkål. Noko meir sjeldan å få tak i.

KÅLPUDDING skulle ein prøve seg på.

Lakrisplante - Glycyrrhiza glabra

Lakrisplanten er ein staude som veks seg opptil 1 m høg på sandjord ved Middelhavet. Lakris får ein frå jordstenglar. Lakris set smak til drikkevarer, medisin, og godteri.

Lakris hindrar magesår, syner ny forsking. Men ein skal unngå lakris når ein har høgt blodtrykk.

Lavendel - Lavándula angustifólia

Lavendel er ein vintergrøn, aromatisk halvbusk. Han høyrer heime i vestlege del av Middelhavsområdet. I tillegg til dei gjengse lavendelblå blomane finst også sortar med rosa eller kvite blomster. I Provence og andre stadar dyrkar dei lavendel for å utvinne lavendelolje, som blir nytta til parfyme, i aromaterapien. Det heiter at mange insekt skyr lavendel, i tillegg. Det er ikkje så dumt å hugse før ein skal på ferie. Tørka lavendel blir dessutan nytta som insektjagar i skuffer og skap.

Mot søvnløyse tar ein 1-2 teskeier tørka lavendelblomar til ein kopp te. Det kan prøvast. Eller ein dryp 1-3 dropar lavendelolje på ein sukkerbit.

Det heiter dessutan at lavendel har ein viss bakteriedrepande verknad.

Legestokkrose - Altháea officinális

Legestokkrosas sitt latinske namn kjem frå greske altho, å lækje. Ho har vore mykje nytta like frå oldtida i Hellas og andre stadar.
    Slimstoff frå legestokkrose blir brukt mot støle musklar, tørr hoste, og hudsprekkar, og mot "solbarka, garva hud" like eins.

Røtene inneheld naturleg sukker og blei før ete som søtsaker.

Urtespesialistar kan tenkast å tilrå legestokkrose for og mot følgande: bronkitt, hoste, sår hals, diaré, dårleg ford&slash;ying, kolikk, mindre magesårubehag, magesår.

Te: Legg knuste røter (mindre rotbitar kan gå også) i tekanne eller liknande, hell over kokande vatn, og la det trekke i sju minutt eller så. Bruk ei ts tørka urter per kopp. Sil og server.
    Legestokkrose har ingen kjente biverknadar.

Lin - Linum usitatíssimum

Frøa har gjort lin interessant som lækjeplante. Mot forstopping, takk vere svelling og slim. Kan verne noko mot oppbygging av kolesterol. Malte linfrø er ei rett god proteinkjelde. Frøa blir brukt som mildt avføringsmiddel, takk vere slimstoffa. Drikk rikeleg med væske samtidig med frøa, og vit dei svellar opp til dobbel storleik.

Brukast mot sår hals.

Linfrø inneheld 1% av stoffet linamarin, som kan omdannast til blåsyre, men sidan berre ein svært liten del av gifta kjem over i blodet når ein har ete linfrø, kan linfrø reknast som ganske uskuldige likevel.

Lind, storblada - Tilia

Det finst mange kryssingar av lind.

Te av lind blir kalla varm, søt og mild, og har blitt mykje brukt som roande, lett søvndyssande middel. Blir også brukt ved influensa.

Linolje - Linum usitatissimum

Linolje blir framstilt ved pressing av linfrø. Inneheld ALA (Alpha-linolenic acid). Økologisk linolje blir nytta mot tørt hår, betent hud, akne og rosacea. Mot visse utslag av aldringa, medrekna sterkt dalande sædproduksjon.

Åtvaring: Mykje linfrøolje kan verke inn på blodkoaguleringa, så ein får vise omhug eller varsemd om ein bruker legemiddel som Marevan.

Lungeurt - Pulmonaria officinalis

Lungeurt blir opptil 30 cm høg. Unge blad kan nyttast i suppe. Blada skal vere vassdrivande.

Løk (kepaløk). Állium cepa

Om lækjeplanten løk skriv Plinius den eldre i første hundreåret at den er bra for fordøyinga, og dessutan for helsa jamt over. Og i våre dagar heiter det at "Ein løk kvar dag held ortopeden vekke." - Sveitsiske forskarar har komme til - ut frå dyreforsøk - at løk især kan hindre osteoporose. Elles gagnar kepaløk "godt kolesterol" og senkar det generelle kolesterolnivået i blodet. Dei som et mykje løk (både kepaløk og kvitløk) blir ikkje så utsett for magekreft som hine, syner ein studie frå NCI (National Cancer Institute) i USA.

Nye undersøkingar tyder på at vanleg løk gjer same nytte som kvitløk med å førebygge aldersbestemte endringar i blodkara, men kunnskapen her er i høgaste grad mangelfull inntil vidare.

Prøv det også mot forkjøling, helst for å førebygge.

Det er med andre ord gagn i vanleg løk, den som luktar sterkt av svovelstoffa den har i seg, og som kan få oss til å grine når vi skjer i han.

Løpstikke - Levísticum officinále

Løpstikke blir opptil 2 m høg. Blada gir smak til supper og stuingar. Planten er ikkje lenger så populær som lækjande urt som den var før. I våre dagar blir den først og fremst nytta som krydderurt. Løpstikke som skal brukast til krydder, kan ein gjerne djupfryse; ein kan prøve seg fram varsamt.

Urtete av løpstikkefrø og -blad motverkar opphoping av væske i kroppen.

Avkok av løpstikkerot kan ein prøve som lindrande middel ved bronkitt.

Løpstikke er ikkje giftig på noko sett og vis, men ein skal ikkje ha i seg store mengder ved nyresjukdom og graviditet likevel.

Malurt, ekte malurt - Artemísia absínthium

Ekte malurt er ein gammal lækjeplante. Det er dei tynnaste stilkane og blada som blir nytta til framstilling av bl.a. vermut (vin).

Giftstoffet thujon finst i malurt, så ein må åtvare mot å bruke planten.

Mangotre - Mangifera indica

Mangotreet blir opptil 30 m høgt. Ein får inntil to avlingar mango i året. Mangofrukta kan ein ete rå. Bladoska blir brukt mot brannsår.

Marinøkleblom - Primula veris

Det er rotstokken, blada og blomstane med begerblad som blir blir nytta medisinsk.Har blitt brukt i europeisk folketradisjon mot revmatisme. Ved hoste - løyser slim og dempar hosten. Verkar roande ved enkle søvnvanskar. Har dessutan blitt brukt i det spanske kjøkken til grøn salat.

Meisterrot - Imperatória ostrúthium

Meisterrot høyrer heime i Alpeskogane. Planten kan likne skvallerkål ein god del, men er kraftigare.

Før i tida var planten lova opp i skyene, no om dagen blir den ikkje brukt, og blir rekna som tilnærma ubrukeleg.

Melasse -

Melasse er den sunnaste delen av råvarer som gir sukker - det som blir att når det kvite sukkeret er fjerna - frå sukkerroer, druer, sukkerbete, carob, dadlar, granateple og morbær. Melasse smaker søtt, er eit naturprodukt og tilmed sunt om ein toler sukker. Ein kan bake med det, strø over grauten, og mykje anna.

Melassen å få kjøpt for folk, kjem frå sukkerrør. Det finst i både mørke og lysare former. I sær den mørke inneheld mykje av det som trengst for å forbrenne kvitt sukker, som vitamin B og minerala kalsium, jern, kopar og magnesium. Om ein manglar desse stoffa, blir dei tatt frå kroppen sine ressursar, og i langdrag kan det føre til manglar. Kalsium er viktig for bein og tenner, jern for blodet, magnesium for hjartet, og kopar hjelper enzymreaksjonar, cellevekst, bindevev, auge, hår og anna.

Bruken omfattar å vere del av fôrblandingar til bl.a. hestar og husdyr elles, og basis for forskjellige slags brennevin av, så som rom.

Merian - Origanum majorana

Urta veks på skråningar ved Middelhavet og i Tyrkia, og blir opptil 60 cm høg. Blada smaker søtare enn oregano.

Den eteriske oljen som blir destillert frå blad og blomstertoppar seinkar aldringsprosessen.

Misteltein - Viscum album

Dei små, grøne blomane til denne snyltebusken gjer lite av seg. Misteltein snyltar gjerne på lind og lønn, og ofte på frukttre som epletre.

Mistelteinbæra inneheld ei svært klistrete saft (viscin), som gjer at dei kan klistre seg fast til fuglenebb. Ofte blir bæra sett av på greiner og stammar når fuglane prøver å stryke nebbet reint. Planten er elles totalfreda her på berget.

Verknadane av misteltein mot forskjellige sjukdommar, kreft medrekna, er sørgeleg dårleg dokumenterte.

Muskatsalvie - Salvia sclarea

Den toårige planten veks på tørr berggrunn der det er sol og varmt. Den eteriske oljen luktar godt (nøtteaktig), og blir brukt til parfyme og kosmetikk. I aromaterapien blir den blinka ut mot bl.a. stress.

Mynte - Mentha sp.

Det finst om lag 25 kjende arter og mange hybridar. Myntene er aromatiske, og ingen er giftige. Det er lett å dyrke mynte i hagen, og dei kan halde insekt vekke. Mynte har vore brukt i mange tusen år. Ein finn mynte i egyptiske mumiar, i det gamle Kina og Japan - mange stadar.

Dei mest dyrka myntene er peparmynte (Mentha × piperita), grønmynte (spearmint, Mentha spicata), skotsk grønmynte (Mentha x gracilis), og åkermynte (Mentha arvensis). Eplemynte (Mentha suaveolens) har komme meir i bruk i det siste. Gråmynte (Mentha longifolia) er også ein slik pryd- og krydderplante. Han veks til Nordland.

Kjende krydderplantar er krusemynte (ein variant av grønmynte), engmynte, grønmynte, gråmynte og peparmynte; blada blir nytta friske eller tørka til krydder.

Engmynte med kvitflekka blad; eplemynte (også kalla rundmynte) med kvitkanta eller kvitstripa blad; og gråmynte blir dyrka som prydplantar.

Peparmynte er ein peparmyntehybrid; han gir peppermynteolje, som bl.a. inneheld mentol. Mentol blir også utvunne av andre mynter. Sjå peparmynte

Oliventre - Olea europaea var. europaea

Oliventreet er knortete og blir opptil 7 m høgt. Det veks i Middelhavsområdet, og har vore dyrka i over fire tusen år på grunn av dei oljehaldige fruktene sine.

Grøne oliven blir plukka umodne, svarte oliven modne, og begge blir konservert for å etast. Grøne oliven har ein syrlegare smak enn svarte oliven. Ved at dei blir konservert i saltlake blir bittersmaken til svarte oliven fjerna.

Modne oliven blir det presse olje ut av i fleire omgangar. Kaldpressa jomfruolje er jamt best, og brukast som salatolje rundt Middelhavet, og til konservering av mat.
    Kan godt prøvast ved dårleg fordøying.

Olivengreiner er symbol på fred.

Oregano, bergmynte - Oríganum vulgáre

Bergmynta er lett å dyrke i urtehagen og kan formeirast frå frø. Som krydderurt blir ho brukt på pizza, ikkje minst.

Det heiter at bergmynte stimulerer fordøyinga og gir lyst sinn. Alt det kan vel ein dyktig pizza-etar nok trenge.

Peparmynte, Peparmynteolje* - Mentha x piperita

Ved kvalme - dempar kvalmen og hemmar brekningar. Oppblåst mage. Verkar avspennande på tarmmuskulaturen. Den eteriske oljen er bakteriedrepande. Mentol, som er hovuddelen i den eteriske oljen, verkar m.a. svalande og antiseptisk og kan lindre smerte når oljen blir smurt på huda. Stimulerer hår og neglar til å gro meir, iallfall hos somme. Berre prøv i nokre veker og sjå om det er rett.

Reknast som trygg å bruke, men langvarig og samanhengande bruk skal ein la vere.

Peparrot - Armorácia rusticána

Planten, som blir opptil 1 m høg, høyrer heime i sørlege Russland og austlege Ukraina, er lett å dyrke og vanskeleg å bli av med - og har vore kjent som lækje- og kryddarplante sidan oldtida. Planten har ein tjukk rotstokk; det er den eigentlege peparrota. Rota kan ein rive og varme, men ikkje koke, for då fordampar dei flyktige og velsmakande oljane.

Det heiter peparrot hjelper mot nyrelidingar.

Peparrot inneheld mykje C-vitamin, og er uskadeleg som krydderurt, bortsett frå at sennepsoljen i peparrot kan irritere hud og slimhinner. For beitande dyr kan rota derimot vere giftig.

Perikum, prikkperikum - Hypéricum perforátum

Planten, som blir opptil 110 cm høg, har ovale blad som sit parvis mot kvarandre og er utstyrt med små, gjennomsiktige kjertlar.

Det har vist seg at perikum har antidepressiv, ganske mild verknad. Prøv perikum mot giktverk eller irritasjon i ryggen, o.a., lette sår, sjokk, tannverk, og mindre åreknutar.

Til farging av stoff blir heile planten brukt. Han gir gulaktige og brunaktige fargar.

Perikum er i seg sjølv ganske ugiftig, men påverkar (interagerer med) mange slags medisin mykje, så ein skal ha klarsignal frå legen sin om ein vil prøve det, til dømes mot milde depresjonar. Jf. Drugs.com, "St. John's Worth".

Persille - Petroselínum crispum

Det finst både kruspersille og mindre vanleg bladpersille. Begge sortane blir rekna som bra.

Persille er rik på A- og C-vitaminer, mineralar og flyktige oljar som i prinsippet er giftige, men med dei små mengdene som normalt blir brukt, har ikkje giftigheita noko å seie. Om ei steiker persille i smør eller på andre måtar, fordampar dei flyktige oljane, og ein får eit sprøtt og aromatisk tilhøyr til kjøtrettar, bl.a.

Kan prøvast ved heller enkle fordøyingsvanskar.

Det er også eit råd å tygge ein persillekvast etter inntak av kvitløk, for å bli av med kvitløklukt. Det er enkelt å prøve.

Persille skal nok ikkje brukast av gravide eller ammande kvinner.

Reinfann - Tanacetum vulgare

Det heiter at før kjøleskapet blei kjøt pakka i reinfann for å gi det smak og halde fluger vekke. I kattekorga held reinfann lopper vekke. I døropninga verkar reinfann fråstøytande på mus. Så står det (Bremness).

Ein skal også vite at reinfann kan vere giftig.

Ringblom - Caléndula officinális

Ringblom set mange frø og har kvikkande, gulraude blomar.

I dag blir ringblomplanten mest brukt i ulike hudmiddel som kremar og lotionar. Ringblom verkar reinsande, og kan lindre hudirritasjon og kløe etter så som insektstikk. Uttrekk (te) med ein smule salt i kan vere godt godt til augebad.

Roseolje og rosekronblad - Rosa damascena og Rosa centifolia

Roseolje blir laga av kronblad frå friske roser. Dei to viktigaste rosesortane som blir dyrka for roseolje, er damaskrose, Rosa damascena, og centifolierose, Rosa centifolia. Den første luktar sterkast, og blir mest dyrka i Aust-Europa (Bulgaria i sær), og den andre mest i Sør-Europa og Nord-Afrika (Marokko, til dømes).

Roselukt er behageleg, og oljen er bakteriedrepande. I høveleg uttynna form kan han brukast utvendig på hudinfeksjonar og sår.

Rosmarin - Rosmarínus officinális

Denne busken veks vill i Marokko og det vestlege middelhavsområdet. Det finst ei mengd variantar av rosmarin i handelen. Rosmarin blir brukt som krydderurt i mange søreuropeiske rettar.

Det blir også sagt at rosmarinte løyser opp nervøse spenningar og dempar angest og uro. Det blir også hevda at rosmarin stimulerer fordøyinga.

Rosmarin får badevatnet til å lukte godt, og har avslappande verknad.

Dei nåleforma, harpikshaldige blada inneheld oljar med ein viss giftverknad på sentralnervesystemet, så ein må åtvare mot konsentrert olje brukt innvortes.

Russisk rot, sibir-ginseng - Eleuterococcus senticosus

Russisk rot er ein hardfør, bladfellande busk som kan bli rundt 3 m høg. Røter og blad har ganske dei same medisinske eigenskapane som ekte ginseng, er billigare, og stimulerer mindre. Russisk forsking syner at russisk rot aukar uthaldet (trotten), styrkar motstandskrafta, og minskar stress - og ved konsentrasjonsarbeid gjer ein færre feil takk vere rota.

Betrar den mentale og fysiske yteevna, deriblant intellektuelle prestasjonar, og skjerpar sansane (også synsevna), heiter det.

Adaptogen, dvs, fremmer rettare tilpassing i organismen. Har vore til hjelp for mange som har vore nokså utslitne. Akkurat som ginseng aukar rota prestasjonsevna, fremmer konsentrasjonen, og stimulerer hjarteverksemda noko. Styrkar også immunsystemet tydeleg.

Motverkar forstyrringar i kroppscellene sine funksjonar: Kan såleis minske biverknadar av kjemoterapi. Antioksidativ verknad mot frie radikalar.

Kan kanskje motverke allergiar fordi ho stabiliserer.

Brukast mot influensa, ved at det hemmar virusutvikling, og såleis kan motverke virus.

Etter seks vekers inntak for "mildare saker og ting", treng ein kanskje ikkje ta russisk rot-tilskott kvar dag; kanskje kvar tredje dag passar betre derifrå, eller annankvar dag. Ein får sjølv "prøve og sjå" kva ein kjenner seg mest vel ved, eller la legen hjelpe seg.

Rotpulvertablettar kunne ein før kjøpe i helsekostforretningar og i vanlege forretningar. Russisk rot høyrer med blant dei tryggare midla i helsekostbutikken. Gravide bør unngå inntak i større mengder.

Ryllik - Achilléa millefólium

Ryllik veks i vegkantar og enger over så godt som heile landet her hos oss, og blir opptil 1 m høg. Blomane har raudaktig skjær eller er kvite. Ryllik er gammal som lækjeplante med inntil førti ulike, identifiserte stoff i seg. Forholdet mellom stoffa kan variere sterkt, og det kan vere balansen og samvirket mellom ulike stoff som tel. Verknaden av planten er faktisk ikkje blitt noko vidare grundig undersøkt, heiter det, enda så lenge den har vore nytta.

Blomstertoppane fremmer fordøyinga og senkar høgt blodtrykk. den som vil, kan prøve ryllik mot godarta magesmerter og mot forhøgd blodtrykk. Ryllik har også ord for å vere vassdrivande og å kunne tonisere blodkara.

Unngå store dosar, og unngå ryllik under svangerskap.

Røsslyng - Calluna vulgaris

Røsslyng blir opptil 60 cm høg. Blomstertoppane kan verke roande. Uttrekk frå heile planten blir brukt i kvisemiddel. Det finst eit blomsteressens-middel kalla Heather. Sjå det.

Salvie, tesalvie - Sálvia officinális

Salvie er ein eviggrøn busk som blir opptil 80 cm høg på tørr og veldrenert jord. Salvia er både prydvekst, medisinplante og høgt verdsett krydderplante som er omtykt til fyll i fjørfe. Ho går godt til krydra mat.

Som lækjande urt blir salvie i våre dagar brukt mot fordøyingsbry. Ho er også antioksidant. Ein bør forvisse seg om at det er arten tesalvie (salvia officinalis) ein har med å gjere.

Planten er giftig; den inneheld bl.a. thujon. Men som legeplante vil giftverknaden berre gjere seg gjeldande om salvie blir brukt til overmål gjennom lang tid. Salviekrydder med måte vil neppe føre til noko ubehag i praksis.

Ein får unngå store dosar under svangerskap.

Slåpetorn - Prunus spínosa

Ein tornete busk som utviklar svartfiolette, mindre "plommer" med ein tanke blåsyre og mykje garvesyre, men ved normal bruk skulle ikkje det gi nokon problem, heiter det.

Barken kan gi vene raudbrune fargar på ullgarn.

Smalkjempe - Plantago minor

Sjå Kjempe

Solbær - Ribes nigrum

Solbærbusken blir opptil 2 m høg. Dei etande bæra blir modne utpå sommaren. Blada kan ein bruke til te mot sår hals, til dømes. Solbærte kan senke blodtrykket, blir det skrive.

Sommarhyll - Sambacus ebulus

Har blitt nytta utvendig i europeisk folkemedisin mot revmatisme. Bruken har elles vore som for svarthyll, Sambucus nigra, men dosane har vore mindre. Sjå Hyll.

Stemorsblom - Vióla trícolor

Stemorsblom er vanleg over heile landet. Dyrka stemorsblom finst i mange form- og fargevariantar.

Som medisinplante blir stemorsblom i dag brukt i hostemedisinar. Og han kan senke blodtrykket, hevdar David Hoffmann.

Stemorsblom er ikkje giftig.

Sukker - Saccharum officinarum

Sukker kjem av safta frå sukkerrøyr, smaker søtt og godt, og er farleg i langdrag for mange. Korleis få meir av sukkerfri drikkar og drops, karamellar og lakris, kjeks og anna slikt i butikkane og fjerne "sukkerbombene" som står oppstilt i rekke og rad framfor kassene? Gjer noko for det. Fabrikantane lagar til slikt som sel, og bruker prøvesmakarar for det. Det sunnaste alternativet - med sukkererstatningar som stevia og anna, kjemper til dags dato (2018). Dersom mange nok spør butikkane sine etter gode alternativ til sukkerhaldige varer, kjem dei kanskje. Dersom mange skyr sukkerhaldige varer, blir dei selde på tilbod - eller blir tatt vekk frå hyllene.

Mykje kjem vel an på mange som står saman, ikkje berre nokre hundre tusen diabetikarar og nokre fleire i faresonen, og brusdrikkarar som legg på seg frå barndommen av og vidare og andre overvektige. Ja, ein skulle venteleg kutte ned på sukker. Det er til dømes femti gram tilsett sukker og vel så det i ein halvliter brus. Det vil seie at det er 12 ts sukker og meir i ein halvliter vanleg brus. Mykje sukkerinntak gir også tannrote, overbelastar levera og gjer feitare og feitare, og gir dermed auka risk for hjartesjukdom og diabetes. Det er del av det leie som snik seg fram.

* Ei teskei sukker er eit lite nøyaktig mål, men er sett til 4,2 gram - jf. matoppskrift.no "sin omformar".

Kvinner kan klare seg med 50-55 g sukker dagleg, og menn med 60-70 gram, skriv helsenorge.no. Ein kan godt klare seg med mindre.

Det er mykje gøymd sukker i somme matvarer - suppeposar, sausposar, andre pulverposar, røykalaks, bønner på boks, og så bortetter. På merkelappen ser ein kor stort sukkerinnhaldet er på mange varer. Over 22,5 gram sukker per 100 gram vare er høgt innhald. Dei skulle vi gå ifrå, den som kan.

Vara si ingrediensliste på baksida skal gjerne vere leseleg og gi ein peikepinn på kor mykje sukker og kva slags sukker som er i vara. Slikt som endar på 'ose' - glukose, sukrose, fruktose, laktose og maltose - er sukkerformer. Det same er honning, agave (sirup), melasse, maissirup og rissirup. Dess lenger framme på ingredienslista dei står, dess meir sukkerprodukt finst i vareslaget, skriv ◦bbcgoodfood. Jamvel om slik dalande opplisting er unøyaktig, får ein i det minste eit vink.

Sukkerforbruket skulle ned for mange; så klarer levera til mang ein og mang ei å handtere det og ein går ned i vekt etter nokre veker og månader. Det syner eit enkelt forsøk gjort i England i programmet "Sanninga om sukker". Om levera får meir sukker enn ho kan sende rundt i kroppen, omdannar ho sukker til feitt. [◦"The Truth About Sugar - New Documentary 2015"]

Til forbrenninga av kvitt sukker i kroppen krevst også mineralar og vitaminar. Får ikkje organismen det tilført, må han ta frå eigne ressursar. Då blir ein tappa for slikt som enkelte B-vitaminar, og det kan bli uheldig i langdrag. Sjå elles historisk oversyn over sukker her: [Frå sukkerhistoria]

Det finst sukkererstatningar som er OK. Stevia er eitt. Det er grundig testa og ikkje det grann skadeleg for folk og fe, syner forskinga.

Svartor - Alnus glutinosa

Or gir fleire plantefargar. Ull blir raud av barken, skota gir tekstilar gulgrå, frisk ved gir rosa.

Urtete (infus) av nokre oreblad (ein handfull) kan ein prøve å tilsette fotbadet. Det heiter dette kvikkar opp.

Syrin - Syringa vulgaris

Syrin er eit greinrikt lite tre eller busk eller halvbusk med voksaktige blomar i lilla, rosa, blått og kvitt. Det finst talrike kulturformer, ofte med fylte blomar. Blomane skil ut ein søt parfyme og har binde små kjertlar på stilkane. Parfymen blir nytta kommersielt.

Det heiter at syrinen symboliserer kjærleikens første kjensler (på blomsterspråket).

Timian, hagetimian - Thymus vulgaris

Timian er eit høgt skatta krydder som har vore kjent som lækjeplante like frå gamle Egypt. Forsking har synt at timian styrkar immunforsvaret. Dei aktive stoffa i timian omfattar thymol. Det er ein flyktig olje.

Timian har antiseptisk verknad: hemmar og drep sopp og bakterievekst.

Timiante til gurgling og skyljing av munnen, mot godarta hoste og sår hals, og mindre skrammer. Også mot appetittløyse og somme former for revmatisk verk.
    Slik lagar ein te: Kok opp vatn, slå det over 1 ss timianblad, og dekk til så ikkje dei flyktige stoffa blir borte. Trekk i om lag ti minutt, og søt gjerne med honning.

Elles blir timian brukt til mat og drikke, og i hushaldet elles.

Tomat - Lycopersicon esculentum Mill.

To tomatar gjekk langs vegen. Så blei den eine overkøyrd. Den andre sa: "Kom an, ketchup!" - Vitsen gjer seg vel best på engelsk. Jamfør korleis catch up blir uttalt.

Tomat kjem frå 'tomate' på spansk, som kom frå eit indiansk ord, 'tomatl'. I USA i dag et folk meir tomat enn nokon annan enkelt frukt eller grønsak. Tomat høyrer til same familie som potet, eggplante (aubergine) og paprika, og kjem frå Sør-Amerika. Spanjolane innførte tomat som prydvekst på 1500-talet. Tomat blei fort vanleg i Italia og England, men bl.a. i Nord-Europa blei tomat rekna for giftig. Først omkring 1900 blei tomat godt likt også her. No blir tomat dyrka verda over.

Det finst ulike tomatsortar. Den vanlegaste er mellomstor. Frukta er eit bær: Ja, tomaten, er eit stort, rundaktig, lenge grønt, men til slutt raudt bær. Det rår mykje forvirring om kva som er bær og grønsaker; ikkje alt som blir seld som grønsak er det, og ikkje alt som blir seld som bær er bær, viser det seg. Det finst underhaldande oversikt over det.

Oppbevarer ein tomatar i romtemperatur, smaker dei best.

Tomatar kan ein bruke til mangt. Ferske i salatar, gratinerte med ost, i gryter og kjøttfarserettar. Lista kan gjerast lengre

Tomatpuré og ketchup, soltørka - mykje er raudt. Pigmentet som gir raudfarge heiter lycopen, og kan kanskje hjelpe deg: I ei undersøking med tusen testpersonar kom det fram at menn som et ti gongar meir tomatar får 45% mindre sjanse til å få prostatakreft.

Tidlegare studiar syner også at fargestoffet i tomat kan minske det lite helsesame kolesterolet og hjelpe hjartet. Men å ete lycopen direkte gir ikkje same verknad som å få det i seg i tomat. Ein veit ikkje korfor det er slik.

Men ifølge NCI, National Cancer Institute, ligg det føre nok data til å hevde at dei som konsumerer mykje tomat, får mindre risiko for prostatakreft, lungekreft og magekreft, vel kanskje også enkelte andre kreftformer, blir det sagt.

Forskarar veit ikkje nøyaktig korfor og korleis tomatar gagnar mot kreft. Men som sagt ovanfor, det ser ut til å vere semje om at det er tomat-lycopena - dei er bioflavinoid i slekt med betacaroten - som får det til.

Koking kan hjelpe - det kan meir enn doble tilgjengelege lycopen frå tomatcellene. Og litt olje attåt, slik som i pizza eller tomatsaus, intensiverer den vernande verknaden.

Det finst mange andre stoff i tomat som kan tenkast å gagne, og det er mogeleg at det er samansette samverknadar mellom somme av dei som hjelper.

Tomat hjelper til med å oppløyse animalsk feitt i egg, ost og mange frysevarer. Ved det hindrar tomat herding i arteriar.

Lycopen er ein kraftig antioksidant og til hjelp mot høgt blodtrykk, betre enn betakaroten på sitt vis.

Tomat inneheld kalium, og kalium senkar høgt blodtrykk.

Vitamin C og flavonoidar i tomatar styrker blodkara i auga, heiter det.

HUDKURAR: Tomat "foryngar" og reinsar huda. Ein kan gni tomatskiver inn i huda. C-vitaminet i tomat har lækjande kraft, heiter det, og ei tomatsyre som fjernar daude hudceller og fjernar porepluggar (hudormar), er med å utrette "mirakla".

Tomatmaske blir til slik: Lag så tynne tomatskiver som råd. La dei ligge på huda i fjeset i 10-15 minutt. La juicen sive inn i huda (det går av seg sjølv gjennom osmose). Når dei 10-15 minutta har gått, tar du ei tomatskive og gnir saftene lenger inn i huda. Tomaten fjerner daud og tørr hud, og får andletet til å sjå glatt og bra ut, heiter det (Det kan vel finnast individuelle forskjellar). Tørk vekk overskottssafta frå huda.

Ein kan hjelpe seg sjølv slik 3-4 gongar i veka. Og merk også at den milde, naturlege syrlegheita i tomat gjenopprettar ph-balansen i huda. Sensitiv hud lyt ein likevel fare meir varsamt med.

Tomat kan godt hjelpe mot mindre utmattingstilstandar. Tomat stimulerer blant anna leverstoffskiftet. Tomatfrø er flotte proteinkjelder, mykje lik dei i solsikkefrø og soyabønner, kan vitskapsfolk fortelje.

Tomat hjelper og vernar levra og stimulerer leverutreinsing.

NCI tilrår at ein får i seg rikeleg med tomatar. Det er næringsrikt, smaker godt, og er bra for kroppen. Andre frukter og grønsaker med høgt lycopeninnhald omfattar papaya og guava.

Tryggleiken din: Tomat inneheld solanin; det er eit stoff som kan gi hovudverk. Tomat kan også gi fordøyingsubehag og halsbrann (heartburn). Dei som ofte har slike symptom, kan prøve å halde seg vekke frå tomat i 2-3 veker for å prøve å finne ut (teste) i kva grad tomat kan vere årsak. Enkelte kan reagere allergisk på tomat.

Tranebær - Vaccinium oxycoccus

Denne krypande dvergbusken blir opptil 30 cm høg. Bæra inneheld C-vitamin og smaker godt når dei har fått frost, og det får dei i frysaren. Syltetøy av tranebær får ein litt bitter, frisk smak og er godt til vilt. Tranebærgele får ein fin djupraud farge. Tranebærsaft inneheld stoff som kan nyttast for å førebygge og behandle blærekatarr. Tranebær kan også verke mot urinvegsinfeksjonar som kjem av E.coli-bakteriar. Stoff i tranebær gjer at kolibakteriar ikkje festar seg til blæreveggen, og dermed blir skylt ut gjennom urinen - og ni av ti urinvegsinfeksjonar kjem av kolibakteriar.

Tranebær hjelper også mot åreproblem ved bl.a. å styrke hårrørsårene - og kan verke gunstig mot "slitte nervar".

Tranebærsaft har også blitt nytta mot forkjøling og feber.
    Eit bra råd er å køyre bæra i hurtigmiksar saman med søte frukter som pærer for å unngå større mengder sukker.

Tranebær har ingen kjente biverknadar, og det er ingen spesielle avgrensingar i bruken av dei.

Trollhegg - Frangula alnus

Trollhegg trivst i åkerkantar og skogbryn i låglandet i Sør-Noreg. Det er ein giftig busk som sjeldan blir over to meter høg. Og trekol av trollheggved blir brukt til å framstille fint krut! Barken blir brukt til farging og gir raudbrune fargenyansar.

Som lækjeplante blir trollhegg brukt som avføringsmiddel, altså mot forstopping. Eit trollheggstoff som framkallar oppkast, forsvinn etter rundt eitt års lagring. I dag er trollhegg i bruk som mildt avføringsmiddel rundt om i Europa.
    Trollheggbusken er altså giftig. Store nok dosar kan drepe dyr, viser det seg. Dessutan kjenner ein til at to småbarn døydde etter å ete trollheggbær.

Tusengyllen - Centaúrium littorále

Den spinkle tusengyllenen nokså sjeldan hos oss, og finst for det mest i tørre, sørlege delar av landet - langs kysten.

Te av delane over jorda har bitter smak, og har blitt brukt som allment stimulerande middel, men er ikkje i vanleg bruk lenger.

Valnøtt, ekte valnøtt - Juglans regia

Valnøttreet blir opptil 30 m høgt, er lauvfellande, og får nøtter ein kan nyte i salatar og søtsaker og anna.

Bark og skal gir brunt fargestoff.

I India blir elles valnøttre brukt som symbol på langt liv.

Valurt - Sýmphytum officinále

Valurta blei i si tid innført som medisinplante hos oss. Det aktive stoffet i valurt heiter allantoin; det framskundar at celler blir danna. Dermed har valurt også blitt skulda for å framkalle bl.a. leversvulstar, og med rette.

Bruken av valurt har i lange, lange tider vore heilt i utakt med at planten snarare framkallar enn lækjar kreft. Blodpropp som følge av inntak av valurt er også skildra.
    Valurt blir no sett på som giftig eller skadeleg.

Vanilje* - Vanilla planifolia

Aztekarane i Mellom-Amerika kalla vanilje tlilxochitl, av 'tlilli', svart, og 'xochitl', belg. Ekte vanilje har vedunderleg aroma, og kom til Europa frå Mexico i 1510, og er det nest dyraste krydderet i verda etter safran. Ekte vanilje kjem frå kapslane til den høge, grøne klatreplanten Vanilla planifolia frå tropiske strok; det er den einaste av dei ca. 20 000 ulike orkideane på jorda ein får noko etande frå: det er ekte vanilje.

Fruktene frå 20-25 plantar gir om lag 1 kg ferdige vaniljestenger. Det vi kallar vaniljestong er frukta til den bestøva blomen. Dei umodne kapslane, som lukta ingenting som ferske, blir mellom anna tørka og lagra varmt i opptil seks månadar. Då er dei mørkebrune og smaker flott, ved at smaksstoffet vanillin har krystallisert seg på overflata, takk vere ein gjæringsprosess som får ymse glukosid (mellom dei glukovanillin) til å spalte seg i glukose og vanillin.

Favorittoppskrifter til meisterkokkar og bakarar inneheld den ekte vaniljebønna, som er aromatisk sterk. Europearar flest føretrekker å bruke bønna, mens nordamerikanarar føretrekker vaniljeekstrakt der alkohol og vatn er med; 35 volumprosent skal vere vanilje i slike Rein Vanilje-ekstrakt.

Heilt først på 1600-talet fann apotekaren til dronning Elizabeth I i Storbritannia ut å bruke vanilje som sjølvstendig smakstilsetting. I dag blir ekte vanilje produsert i Mexico, på Madagaskar, i Indonesia, Costa Rica og på Tahiti. Dei største produsentane er Mexico og Madagaskar. Elles blir vanillin (vanilje) lagd industrielt av vedstoff (lignin) frå så som norsk gran; det fell mykje billigare, men har ord for å vere mindre verdifullt enn ekte vanilje, som inneheld noko meir enn vanillin.

I maten kan vanilje brukast til så mangt. Berre prøv det i majones og rekesaus - Det er mange smaksopplevingar som ikkje er utforska.

Vanilje har ord for å stimulere fordøyinga og kveike energi, men kan irritere i overmål.

LAGRING: Ekte vaniljestenger kan ein gøyme i sukker i ei lufttett boks i romtemperatur. Det gjer somme kjennarar; dei dekker vaniljen heilt til med sukker, så lys ikkje kjem til. Etter nokre veker smaker sukkeret vanilje i tillegg, og stengene kan ein elles bruke fleire gongar, når ein berre vaskar dei etter bruk.

〰ೞ⬯ೞ〰

Etande ville bær i Norge

Gudrun Ulltveits bok Ville bær (4. opplag, 2001) er ei framifrå bok med mange tips om kva for bær som kan etast, og kva dei kan brukast til. Her er dei etande ville bæra i Noreg i den rekkefølga ho gir:

Ei liste som gir norske, latinske og engelske namn på plantar kan hjelpe når ein søker etter namn på engelsk. Trykk på kontrolltasten og f samtidig og fyll inn i søkeboksa, til dømes for "løk", og sjå kva som kjem fram i plantelista her.
  • Blåbær
  • Tyttebær
  • Molte
  • Bringebær
  • Bjørnebær
  • Markjordbær
  • Blokkebær
  • Tranebær
  • Krekling
  • Nype
  • Einer (varsam)
  • Rogn
  • Hegg
  • Hyll
  • Slåpetorn
  • Teiebær
  • Åkerbær


Urter, legeplantar, urtemedisin plantemedisin, komplementær og alternativ bruk, litteratur  

Å ta vare på helsa er ikkje det verste ein gjer. Det kan somtid bli ein kamp. Det kan gagne å kunne somt som høyrer til under sjølvhjelp og rette slags familieomsorg (family care). Her er nokre bøker med enkle forklaringar eller kommentarar til fleire av dei.

Nokre bøker — Det kjem stadig ut nye

Biggs, Matthew, Bob Flowerdew, og Jekka McVicar. Vegetables, Herbs and Fruit: An Illustrated Encyclopedia. Richmond Hill, Ontario: Firefly Books, 2009. ⍽▢⍽ Ei breitt skipa bok om dyrking og matlaging og medisinsk bruk av plantar. Ho kan vere bra til konsultasjonar og jamføringar.

Bremness, Lesley. Den store urteboken: Dyrking. Mat. Skjønnhet. Helse. Dekorasjoner. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo, 1990 - og den same boka: Urter. Damm/Teknologisk forlag. Oslo, 1995. ⍽▢⍽ Ein kan så smått få auge på kor mykje mat betyr - kor godt det er å finne og bruke etelege plantedelar her på jorda, og kanskje gjere dei lite smakelege meir appetittlege ved ulike kunstar, som å ha olivenar i salt vatn. Dei kan vere beiske utan slik tillaging. vite kva som er etande, lage til somt så det blir etande, og få smakelege godbitar ut av det utan stor risiko, kan det ligge mange tusen års erfaringar bak. Mat og meir bak eting er særs nyttig i livskunsten, om ikkje livskampen. Kokkeprogram og kokkedill på ti TV-kanalar kvar kveld gir sjeldan same utbyttet.

Chevallier, Andrew. Damms store bok om medisinske urter. Oslo: Damm, 2003. ⍽▢⍽ Ei grei bok.

Goel, Angda, ofl, redr. Herbs: The Essential Guide for a Modern World. London: Rodale Books, 2006. ⍽▢⍽ Kjekk.

Hjelmstad, Rolv. Medisinplanter i Norge: Helsebringende vekster i naturen. Oslo: Gyldendal, 2012. ⍽▢⍽ Det er ei glede å tilrå ei god, norsk bok på feltet. Boka er både grundig og sakleg, med opplysningar om tradisjonell bruk av dei rundt 200 viltveksande plantane som er med i boka, i lag med det som er komme fram om dei medisinske verknadane deira. Det står også om korleis ein vel bør bruke urter som medisin, ulike bruksmåtar og kva varsam-reglar som kjem til. Eit funn! Det står meir på nettstaden hans, også om kultiverte plantar, som krydderurter: [www.rolv.no].

Hoffmann, David. The Complete Illustrated Herbal: A Safe and Practial Guide to Making and Using Herbal Remedies. Mustard/Parragon. Bath, 1999. ⍽▢⍽ Denne bruker eg.

Kirschmann, John D. og Nutrition Search. Nutrition Almanac. 6th ed. New York: McGraw Hill, 2007. ⍽▢⍽ Her står mykje for pengane.

McIntyre, Anne. The Complete Herbal Tutor: The Ideal Companion for Study and Practice. London: Gaia/Octopus, 2010. ⍽▢⍽ Svært god.

Thomson, William, hovudred. Medisinske urter: Naturens legende planter. Teknologisk Forlag. Oslo, 1982.

Vogel, Alfred. The Nature Doctor: A Manual of Traditional and Compementary Medicine. Jubilee ed. London: Mainstream Publishing, 2003. ⍽▢⍽ Praktiske opplegg med plantar og anna, av mannen som innførte solhatt til Sveits etter å ha fått frø frå ein medisinmann i Amerika. Vi treftest i gamle dagar, vi to.

Wikipedia (nett-encyclopedi). ⍽▢⍽ Før ein renn og kjøper urter og urteprodukt, kan det hjelpe med ein kik i (engelsk) Wikipedia - som summerer forsking og tradisjonell bruk av fleire urter og plantar. Det kan ofte gi litt kaldt vatn i blodet i fall det står at folkebruken ikkje har fått støtte av forsking (enno), for det er mange påstandar utan påliteleg forankring på feltet. Og så finst det grå felt der ting ikkje er avklara (enno) - vi kan kalle slike soner for "Felt for mogeleg "prøv og sjå kunnig, lovleg, nøye og varsamt så sant det ikkje strir mot forsvarleg medisinsk undersøking og behandling.

Annan litteratur

Austin, Toralf og Hermann Moen. Naturen i farger: Trær og busker. 2. utg. Aschehoug, Oslo, 1986.

Berg, Gunnar. Floraen i farger. Ny utg. Aschehoug, Oslo, 1970.

Bruset, Stig og Dag Tveiten. Helse på grønn resept. Ny, revidert utg. Gyldendal.Oslo, 1999. ⍽▢⍽ Grei nok.

Bruun, Erik og Budde Christensen. Klassiske legeplanter. Aschehoug. Oslo, 1998.

Fosstvedt, Gry. Naturens duftende apotek: En innføring i aromaterapi. Grøndahl Dreyer. Oslo, 1998.

Garland, Sarah. The Complete Book of Herbs and Spices. Rev. utg. London: Frances Lincoln, 2004.

Garland, Sarah. Hjemmets store bok om Helseplanter, urter og krydder. Hjemmets bokforlag. Oslo, 1980.

Grey-Wilson, Christopher and Marjorie Blamey. Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Damm - Teknologisk forlag. Oslo, 1992.

Hjelmstad, Rolv. Medisinplanter i Norge: Helsebringende vekster i naturen. Oslo: Gyldendal, 2012.

Høydahl, Harald S, hovudredaktør. Nyttevekstboka: Ville planter til mat og drikke. Dreyers forlag. Oslo, 1979.

Hoppe, Elisabeth. Den store urteboken. Gyldendal. Oslo, 1982

Juneby, Hans Bertil. Medicinsk örthandbok. Reformförlaget. Stockholm, 1977.

Juneby, Hans Bertil. Fytomedicin: En fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby: Artaromaförlaget, 1999.

Kjelvik, Sigurd and Borthen, Gerd. Nyttehagen. Gyldendal. Oslo, 1980.

Lad, Usha, and Vasant Lad. Ayurvedic Cooking for Self-Healing. 2nd ed. Albuquerque, NM: The Ayurvedic Press, 1997.

Lavery, Sheila. Aromaterapi. Könemann. Köln, 2000

Marcussen, Marcus. Helbredende urter: Deres virkning, sammensætning og anvendelse. Ny tid og vi. Allerød (DK), 1989.

Marcussen, Marcus. Helbredende urter: Deres virkning, sammensetning og anvendelse. Bye og Børresen. Oslo, 1950.

McHoy, Peter og Pamela Westland. Alt om krydderurter. Könemann. Köln, 2000

McIntyre, Anne. The Ayurveda Bible: The Definitive Guide to Ayurvedic Healing. London: Godsfield, 2012.

Parmann, Georg og Diesen, Tove. Naturens spiskammer: Plukkeguide fra vår til høst. Schibsted. Oslo, 1979.

Rankin-Box, Denise, and Elizabeth M. Williamson. Complementary Medicine: A Guide for Pharmacists. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier, 2006. ⍽▢⍽ Greitt oversyn for farmasøytar.

Shaw, Non. Bachs blomstermedisin. Könemann. Köln, 2000

Starý, Fr. Helbredende planter fra hele Europa: særpreg - virkning - tilberedning. Schibsted. Oslo, 1975.

Ulltveit, Gudrun. Ville bær. 4. opplag. Damm. Oslo, 2001.

Vasshaug, Jørgen. Nyttevekster i farger. Aschehoug. Oslo, 1957.

Grunn til å passe seg for litt gammal urtelitteratur: år om anna dukkar det opp nye opplysningar om planter og urter, til dømes vanleg hestehov, (Tussilago farfara). Hestehov blei særleg brukt i hostemidddel før, no veit ein han er giftig i større mengder og har mogelege skadeverknadar på til dømes folk med leversjukdommar, barn, gravide og ammande. Planten inneheld kreftframkallande stoff og blir ikkje lenger brukt som medisinplante.

Lenker

  • BBC Good Food
  • ◦Drugs.com - om interaksjonar mellom legemiddel og bl.a. kosttilskott. Nyttige lærdommar i vente.
  • ◦Hoffmann, David: Herbal Materia Medica - Her er mange skildrande fagord å lære seg om ein ikkje skjønar dei, som t.d. "Anti-spasmodic, anti-inflammatory, nervine, hypotensive, astringent, emmenagogue" osv. Forfattaren er ein autoritet innan fytoterapi (planteterapi). Ei god side. Her får ein bl.a. sjå korleis ein lager urtetear av ei lang rekke urter.
  • ◦Urtekilden, ved Rolv Hjelmstad . Påliteleg, svært informativ, norsk.
  • ◦verywellhealth - Informasjonside i lomma på legar. God.
  • ◦WebMD.com - Informasjon om mogelege skadeverknadar også, ikkje berre tradisjonell bruk.
  • Wikipedia - Leksikonet inneheld mange opplysningar om plantar og urter frå lista ovanfor. Wikipedia på engelsk er meir rikhaldig enn på mange andre språk.

Nokre leverandørar


Urter, legeplantar, urtemedisin plantemedisin, komplementær og alternativ bruk, opp    Seksjon     Sett    Neste

Urter, legeplantar, urtemedisin plantemedisin, komplementær og alternativ bruk. Brukargaid  ᴥ  Ansvarsfråskriving
© 1999–2018, Tormod Kinnes, cand.philol. [E‑post]