Språkrøkt
| 15 › 1 › 3 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Rakt på sak og gjerne underhaldande skriving
Grei norsk ved enkle hovudopplegg
 |
| For å formulere deg direkte og underhaldande, får du våge det. |
Mange heimlige ord er fullgode
SKRIV SÅ greielig du kan. Når ein skal vere informativ og genial - begge
deler høver - er det generelt bra å gjøre bodskapen klarast råd
ved enkle middel som korte setningar og få setningar, ikkje fremmendord der heimeord
er fullgode eller betre . . . nokså direkte tale, og takt til. To-tre enkle bilete kan
hjelpe; det finst bilete malt med ord og bilete i fargar, med meir.Der kommunisering i tale og skrift både er meiningsfull og underhaldande, er den også mest effektiv. ◊
Konkrete ord og fakta seier meir enn generelle vendingar.
Våg å gå rett på sak - Tida er ein kostbar ressurs, ikkje heilt ulikt våtmarker.
Skriv
enkelt og så det kling godt, og ikkje eddiksurt
EIN GJØR normalt godt i å ha for auge at kort, søtt og enkelt fungerer
langt betre enn langt, komplisert og detaljert. Grip tankane tilfanget godt nok? Det gjeld å fatte rett aller først, og så skrive det ned. Slik sett er å skrive å tenkje, ikkje minst. Våg å vere direkte overfor deg sjølv i den situasjonen, for det kan hjelpe.
Er det viktig stoff, skal det gjøre godt å ha med korrekte referansar i skriftlig materiale. Det finst enkle grunnprinsipp, enkle grunnformer for slikt. Korrekte referansar er mest av alt slike som biblioteka har når dei leiter fram bøker, unnatatt det katalognummeret (Dewey-nummeret) biblioteka skriv på bøkene.
La vere å bruke fremmendord der noen enkle kvardagsuttrykk gjør same nytta og vel så det. Det heiter at somme er i ferd med å drukne i informasjonshavet likevel.
Smak på setningane, og ha med mottoet "Drikke-eddik gjør godt." Både smak og verknad kan bli fin-fin om du setter til akkurat passe mengde sukker og vatn. Eddik har vore i bruk mot tørsten ifrå oldtida. Det er først og frems sure ting som du kan redigere til med enkle middel som "sukker og utvatning", om du forstå. Forklar elles vanskelige ord den første staden du skriv dei. Les gjerne høgt det du skriv for å sjekke kor godt det kling og glir. Ein skal ikkje li over det andre skriv heller. Tenk på kva den du skriv til og for må gjennom og kan vere interessert i, og kva han eller ho vel får ut av det som kjem frå deg. "Tenk som den vise, men kommuniser som den enkle", sa Aristoteles. Det som er lett å sjå til kan gi fagna merksemd. ◊
Spør andre om gode språkråd og bruk eventuelt språkkonsulent. Bruk oppdaterte ordbøker og andre rettleiingsbøker.
Skjemata
er grunnformer som hjelper oss å oppfatte. Mye skriving er basert på
det.
EIT SKJEMATA er eit fagord som femner over meir enn "grunnriss, mønster,
plan". Det er ein konstruksjon som letter overføring av god kunnskap, først og
fremst. Når du skriv, har du nok i deg skrive-skjemata som du nyttar for å
komponere innhaldet ut frå, til dømes. Skjemata til sides, hovudsaken skulle
vere at du oppnår det du vil. At det du skriv er lett å fatte, hjelper til med
slikt i det heile. Mottakaren skal helst ikkje trenge å lure på kva saka
gjeld.Framhev elles nytteverdi for lesaren hyggelig i fall det er råd. Spør gjerne deg sjølv: "Vil eg at mottakaren skal reagere godt?" For å få det til - eller få til noe av det - skriv du det viktigaste først. Såleis kan du gi heilskapen før detaljane, ein ting om gongen, og det kan vere høvelig å meistre som grunnform å variere ut frå.
Du kan stykke opp teksten i porsjonar som det høver, og utdjupe og forklare poenga ved det med enkle døme og gjeldande fakta. Frå to til åtte moment (poeng) i eit e-brev kan mange klare.
Gjør gjerne ditt for om mogelig å løyse problem og til dialog, og summer og konkluder enkelt heilt til slutt. Det skal gagne oversikta.
I fall du illustrerer, kan du kanskje teikne bilete av det du seier. Bilete skjerpar mottakaren bra, og kan lettar forståinga. Også enkle tabellar hjelper. Det kjem nok også an på kor godt biletet, bileta, og tabellen er laga.
Nå gjerne fram til å skrive og tale ganske som du snakkar, om det berre er skjønelig for dei du vender det til. Nynorskskrivande kan nytte dialekt som basis for kultivert stil med eller utan sideformer, til dømes. Og ledig, likefram norsk kjem ofte nærare talemålet.
Bruk helst ikkje lange, fine setningar, men stykk dei opp i staden. Det går
ofte. Ei setning skal sjeldan trenge å vere lenger enn 25-30 ord. Det er ein
tommelregel ifrå ei bok over Plain English, som det heiter. Det er likefram
engelsk. [Cutts] ◊Bruk gjerne norske ord i staden for engelske.
Kan ein tillate seg å utvikle og ha ein grei personlig stil utan å sløse med orda, tid og krefter, kan det lønne seg. Det kjem også an på kva andre vil eller finn seg i, blant anna på grunn av dette: "Kor lenge menneske gir deg merksemda si er nesten alltid kortare enn du trur."
Positive grunnkjensler aukar kan auke den tida. Det kan også gjøre veg i vellinga å gjøre ei grundig analyse av temaet ditt og kven du skriv til og for. Resultata kjem også an på kor godt førebudd ein er elles og. Og om andre blir fort trøytte og fell saman lett, treng ikkje skuldast noe frå deg. Men same kva, det hjelper å vere føre var: "Finn løysingar, ikkje problem", sa Henry Ford.
Vitsar kan lett mistydast. Av den grunn skulle ein tenkje gjennom om dei kanskje skulle sløyfast overfor lite kjente.
Dess meir ein veit, dess lettare kan det gå å finne dei rette argumenta. Dei er ikkje nødvendigvis underlagt merkantile kamprop (motto) som "La det selje". "Det skal vere hyggelig" kan vere like bra og enda betre som overordna norm overfor noen. (8)
Litteratur
 |
 |
 |
 |
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
© 1999–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]