Språkrøkt

• Språkvettreglane

Språkvettreglane

Her kjem ein enkel gjennomgang av språkvettreglane, fritt etter professor Finn-Erik Vinje.

Høflig omtanke kan gagne ein sjølv også til tider.

Tekstar som er vanskelige å skjøne, fører til mistydingar, misnøye, klagerop, spørsmål, gale oppfatningar, og tap av tid. Å skrive tydelig og greitt kan derimot spare tid og betre samkvem under eitt.
      Den norske professoren Finn-Erik Vinje forma for noen tiår sia ti språkvettreglar. Dei har mellom anna ein forgjengar i dei ni fjellvettreglane sitt "Det er ingen skam å . . ." Han har også skrive fleire bøker om korrekt behandling av språket og orda, og dei bøkene kan vi tilrå.
      I andre land finst både offentlige organ og organisasjonar som kjempar for klarspråk, som det sikkert heiter på svensk. På engelsk finst omgrep som "plain English" og "plain language". "Godt norsk" er elles lansert som boktittel av Vinje. Kva med "greielig norsk"? Den er klar og grei.
      Språkvettreglane kan hjelpe oss å forme enklare og greiare og klarare ord og setningar. Dei er altså mynta på ord- og setningsnivå. Det finst andre reglar og normer for å byggje opp tekstar på høgare nivå i tillegg.


FINN-ERIK VINJE er professor i moderne nordiske språk ved Universitetet i Oslo. Han har vore språkkonsulent i NRK i 22 år, og har gitt ut fleire bøker om språk, språkforming og språkrøkt. Nedover har vi utvida og utfylt formingsråd frå han, og sett orda hans i bueparentesar. Boka The Plain English Guide av Martin Cutts hjelper også. [SKRIVERÅDA HANS]

1. Det er kjekt å setje punktum før det er på høg tid. (Det er ingen skam å sette punktum).

   Ein lesarvennleg periode har sjeldan meir enn 22-25 ord. (En lesevennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.)
   
   
   

2. Å servere momenta eitt i senn - ein ting om gongen - går ofte bra. (Har du flere ting på hjertet, så si ´n ting om gangen.)

   Prøv ikkje å seie to ting samtidig. Server momenta porsjonsvis, og avslutt gjerne setninga før du tek til med ei ny. (Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny.)
   
   
   

3. Ver vennlig og kanskje rund mot allmenn-lesaren, verken for uhøflig eller høflig. (Vær høflig mot leseren)

   Tenk [godt] på lesaren når du skriv, og vel ord som du veit han forstår viss du kan. Må du bruke eit vanskeleg ord, kan du godt forklare det. Og kan du finne og nytte eit likande ord, høver det ofte godt å setje til det gilde fagordet i parentes og slikt. (Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det.)
   
   
   

4. Bli ikkje smitta av substantivjåling og lei frasesprading. (Bli ikke smittet av substantivsjuken.)

   Skriv ikkje: Dei tilsette må utvise varsemd med apparatet - når du like gjerne kan skrive: Dei tilsette må vere varsame med apparatet. (Og skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.)
   
   
   

5. Ver gjerne høgrevridd ... (Vær gjerne høyrevridd når du skriver.)

   Tommelregel: "(Hovud)verbet til venstre, resten ut til høgre." (Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.)
   
   
   

6. Ikkje bli jålesjuk - fælande pranging med ord er ikkje danna. Du skal vel nå betre enn å bli verbal pyntedokke.

   Kan hende gold jåling ved oppfeitande ord er nest etter påfugl-lokking. (Motstå fristelsen til å bruke fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende "påfugl-ord".)
   
   
   

7. Stå på for den grepa, helst konkrete nok uttrykksmåten, så blir du oftare (og oftare) forstått. La det gå sport i det. (Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.)

   Kall ein trast (fugl) det den er, slik det høver. (Mener du spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.)
   
   
   

8. Sløs ikkje [vekk] ord og bokstavar ... (Sløs ikke med ord og bokstaver.)

   Kort og fyndig uttrykksmåte kan fremje trivsel for somme. (En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: "... er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet" - når du like gjerne kan skrive: "... skaper trivsel i bygda".)
   
   
   

9. Personleg tonefall kan komme godt med ein og annan gong. (Vær ikke redd for det personlige tonefallet.)

   Personlig tonefall høver for folk flest - der dei snakkar i fridom. (Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.)
   
   
   

10. Lytt gjennom det etterpå. (Bruk ørekontrollen.)

    Les høgt for å "lydsmake på" det skrivne så orda glir vel og står godt i lag til kvarandre. Ven deg til å lese høgt for deg sjølv det du har skrive. (Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.)