NORSK DEL, GULLVEKTA  

Grimm-eventyr

 13 › 1 › 11

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE




Halmstrået, gneisten og bønna

DET VAR ein gong ei fattig kone som budde i ein liten landsby. Ein dag gjorde ho opp eld på grua for å koke seg nokre bønner. Ho stakk ei handfull halmstrå i elden for at det skulle gå fortare. Då ho rista bønnene ut i gryta, fall ein av dei ved sida av utan at ho merka det. Den kom til å liggje ved sidan av eit halmstrå. Litt etter sprang der ein gneist ned frå elden og fall nær ved dei.
      "Kor kjem de frå, godtfolk," spurde halmstrået.
      "Gudskjelov - eg slapp ut av grua," sa gneisten, "elles var eg blitt brent til oske."
      "Eg må også vere glad over at eg har behalde livet," sa bønna, "dersom eg hadde hamna i gryta med kameratane mine, hadde eg blitt kokt til graut."
      "Og lagnaden min hadde mest ikkje blitt betre;" sa halmstrået, "den gamle tok alle brørne mine, heile tresindstyve, og kasta dei på elden. Heldigvis slapp eg frå henne og fall ned hit."
      "Kva skal vi gjere no?" spurde gneisten.
      "Eg synest vi skal halde saman for framtida," svara bønna, "og for at vi ikkje skal bli utsett for fleire farar her, synest eg vi skal dra bort til eit fremmend land."
      Dei to andre syntest godt om forslaget, og dei gav seg straks på veg. Men då dei hadde gått eit stykke, kom dei til ein liten bekk, og då det ikkje var noka bru over, visste dei ikkje korleis dei skulle kome over. Men halmstrået fann på råd og sa: "Eg legg meg tvers over vatnet, så kan de bruke meg til bru."
      Dei sprang no ut i vatnet og la seg over det, og gneisten som var rask på det, gav seg nokså kjekk ut på brua. Men då den hadde kome eit lite stykke ut og hørte korleis vatnet bruste, blei den redd og stansa og torde ikkje gå vidare. Då gjekk det eld i halmstrået; det brende tvers over, og gneisten fall kvislande ned i vatnet og drukna.
      Bønna som enno sto på breidda, brast i latter då den såg det, og lo så hardt at den rivna. Det hadde nok vore ute med den om det ikkje til alt hell hadde kome forbi ein skreddar. Han fekk medynk med bønna, tok fram nål og tråd og sydde den saman. Bønna takka mange gonger. Men mannen hadde sydd med svart garn, og av det kjem det at det er ei svart stripe på alle bønner.

Samlinga  

TILGIFT

Litteratur  

OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 2001–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]