NORSK DEL, GULLVEKTA  

Norske eventyr og segner

 13 › 1 › 9

SETT
ARKIVSEKSJON
ØVST PÅ KARTET
SØK NETTSTADSIDENE

VENSTRE STOLPEBREIDD
 
RESERVASJONAR   FØRRE SAMLINGA NESTE




Jentefriing

EI JENTE på Ratset i Volda ville meir enn gjerne gifte seg, og hadde lagt elsken sin på ein gut som var noko einfaldig. Ein kveld etter det blei mørkt, kleiv jenta opp i eit tre i tunet. Vegen gjekk framom der, og ho visste at guten kom forbi der. Då han kom, tok ho til med tilgjort mæle:

"Gift deg! Gift deg!"

"Kven skal eg få då?" spurde guten, og trudde det var ein engel som snakka.

"Åse Ratset, Åse Ratset!" svara det.

Det varte ikkje lenge før det var bryllaup der i garden.

OPP NOTAR  

Reven og bjørnen som skulle bake

DET VAR ein gong ein raudrev og ein bjørn som skulle bake. Bjørnen skulle bake og reven steikje. Då dei hadde bakt ei stund, kom reven til å få overhendig lyst på ei tønne smør dei hadde i lag ute på stabburet, så han banka i bakstehella med steikjespaden sin.

Då sa bjørnen til reven: "Det er visst ein som bankar på døra. Ta ein lefsebit med til gjesten og gå ut og hels på han."

Raudreven gjekk ut, og så fór han opp på stabburet og på hovudet i smørtønna. Der tok han til å slafse og glefse i seg frå den. Då kom han i hug det som bjørnen og han var i gong med, og fór attende. Då reven kom inn att, spurde bjørnen kva det var.

"Trur du ikkje det var ein som ville ha meg til å vere fadder på eit barn?" skrøna reven.

Så spurde bjørnen kva for noko det barnet skulle heite.

"Har teke til," sa reven.

Ei stund etter var reven trøytt av å stå i steikeosen. Han banka i bakstehella med steikjespaden att.

"Det er visst nokon som bankar på," sa bjørnen. "Ta med ein lefsebit til velkomst og gå ut."

Så tok reven ei brødlefse og gjekk opp på stabburet att og åt seg midt ned i smørtønna. Då reven kom attende til baksten, spurde bjørnen kven den var som hadde banka på.

"Trur du ikkje det var ein til som ville ha meg til fadder," skrøna reven.

Bjørnen spurde kva det andre gudbarnet skulle heite.

"Midtveges" sa reven.

Ei stund etter banka det att; reven var ute med same fanteferdene.

"Det kakkar på," sa bjørnen. "Ta med ein lefsebit og gå ut."

Så tok reven ein lefsebit og gjekk inn på stabburet att. Då sleikte han smørtønna tom. Då reven kom inn att, spurde bjørnen kva det tredje barnet skulle heite.

"Tomt og reint," sa reven.

Omsider hadde bjørnen gjort frå seg med å bake og reven med å steikje. "No skal det smake med ein smørbete etter alt strevet," sa bjørnen og skulle til å ta seg ein smørklatt. Då var kagga både tom og sleikt. Bjørnen forstod at reven hadde narra han. Han slo labben i pelsen på Mikkel i det han smatt inn under ei bjørkerot.

"Slepp bjørkerot og ta revefot," ropte reven.

Bjørnen blei nøydd til å overvege om han heldt i rot og ikkje rev, og tenkte så hardt at han sleppte taket.

Det bergar jamt ikkje at ein kjem til kort.

OPP NOTAR  

Harehus

OM VINTEREN når det er kaldt, hukrar haren:

"Huttetu, å huttetu, lever eg til sommaren, skal eg byggje meg hus, byggje meg hus!"

Men når det er sommar og varmt, sprett den så glad i liene. Då er det ein annan låt.

"Hus i kvar busk, hus i kvar busk!" seier den då.

Og så blir det ikkje til at den byggjer den sommaren heller.

OPP NOTAR  

Katten og fuglen

Eventyrlærdom

KATTEN sat i sola, og fuglen sat på mønet. Då sa katten:

"Du får late som du er drukken no, og rulle ned." Dette gjorde fuglen, den var så truskyldig. Med det same kneip katten den.

"No fekk du mat!" sa fuglen.

"Mjau!" sa katten. Dermed slapp fuglen opp på taket igjen. Der sa den:

"Eg rår kvar og ein til ikkje å late som han er drukken når han ikkje er det."

Og katten sa: "Eg rår kvar og ein til at han ikkje svarer på alt han høyrer når han vil ete."

OPP NOTAR  

Bønhøyring

EI AV konene i eit misjonslag hadde mor si på kvileheimen etter hjerneslag, plassert mot sør. Kona fortalde at ho hadde bedt Storemannen om at han laut spare på solskinet mens mora blei liggjande der. "Og eg har blitt bønhøyrt," sa ho glad.

Ei gardkone som tykte dei trong godvêr, høyrde på henne med aukande skepsis. Til slutt måtte ho bøye seg bort til henne som sat nærast, med: "Kunne ho ikkje heller be om ei persienne?"

Samlinga NOTES

TILGIFT

Litteratur  

OPP SETT ARKIVSEKSJON VIDARE


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   © 2001–2009, Tormod Kinnes. [E-POST]  —  Ansvarsfråskriving: [LENKJE]