![]() |
Norske ordspråk | ||||||||||||||||||||
|
A
Akt gir makt.
Aktar ikkje mannen tida, så aktar ikkje tida mannen.
Alder er ikkje å skryte av; ein får den for ingenting.
Alder fører sikkert til det som er verre.
Aldri så galt er godt for noko.
Aldri så god hest at den ikkje kan snuble.
Aldri så klein ei kråke at den ikkje vil ha ein make.
Aldri så vondt at det ikkje kunne vore verre.
All mat kjem ikkje på eitt fat.
Alle fuglar er ikkje haukar (somme er berre gaukar).
Alle fuglar kan ikkje vere falkar.
Alle galningar er ikkje like.
Alle handverk har sin kunst.
Alle kan ikkje bli pave i Roma.
Alle kan ikkje ha bispen til morbror.
Alle kan ikkje ha overmann.
Alle liker ikkje eitt; somme liker kaldt og somme heitt.
Alle manns venn er ingen mann tru.
Alle meistrar er fødde, men ingen er fødd meister så nær som bukken.
Alle monner dreg ("dreg til", tilfører eitkvart - IA).
Alle samanlikningar haltar (somt er likt, og somt ikkje).
Alle ser på andre og ingen på seg sjølve.
Alle skor blir ikkje sauma på same leisten.
Alle ting har to sider, minst.
Alle ting treng si tid.
Alle veit råd med ei vond kone så nær som den som har henne Alle veit råd med ei galen kjerring utan den som har henne.
Alle vil ha øksa i bjørneskallen, men ingen vil halde i skaftet.
Alle vil høyre lovord, og ingen vondord Alle vil heller ha ros enn klandring.
Alle vil klatre over det lågaste gjerdet.
Alle vil leve lenge, men ingen vil eldast (bli gammal).
Alle vil snu venaste sida fram.
Alle vil vere herre, ingen vil bere sekken Alle vil store vere, ingen vil sekken bere.
Allemanns venn er allemanns narr.
Alt det feite flyt i hop.
Alt er bra til sitt bruk.
Alt er ikkje så låkt som det lèt.
Alt er reint for den reine.
Alt er tenleg for tjuven.
Alt er vel tala som blir vel opptatt.
Alt går ikkje som ein gjettar.
Alt har ein ende, så nær som pølsa: Ho har to.
Alt lyt øydast som er etla til det.
Alt vettet sit ikkje i éin haus (eitt hovud).
Alt vil liggje der det lågast er.
Altfor blyg kjem ingen stad fram.
Altfor djerv blir ofte dengd.
Altfor kvast er òg til last.
Altfor mykje sprengjer sekken.
Altfor nær er lite kjær.
Altfor reint har ingen smak.
Altfor var kjem ingen veg.
Alvor og gaman går ofte saman.
Andlet til andlet skal ørner klorast.
Andre tider har andre seder.
Andre år gjer anna folk.
Annan manns byrde er alltid lett.
Annan manns hest er alltid sterk.
Annan manns lyte er lette å sjå.
Annan manns skade er lettast å lære av.
Annan manns steik er alltid feit.
Annans skade er det enklast å lære av.
Anten må ein skikk følgje eller land fly.
Armoda er stor i verda, men så er det mange om henne òg.
At verda verkeleg finst og likevel er illusorisk på mange måtar, det er vanskeleg å sanne.
Auget er det første ein blir blind på.
Auget vil vere der det er kjært, og handa der det er sårt.
Austavinden fer nok dit den skal.
Av barn og fulle folk får ein høyre sanninga.
Av eit vondt ord kan kome både mein og mord.
Av ingen ting kjem ingen ting.
Av skade blir ein vis (og ikkje rik).
Av små frø blir det store tre.
Av år lærer ein meir enn av mange bøker.
| ||||||||||||||||||||