Norske ordspråk

G

Gale er å alle tru, men verre ingen [Br 8].

Galne folk skal ein gå av vegen for [By 161].

Galne gutar bli gode menn [Oy 52].

Galne hundar får rivne skinn [Ae 170].

Gaman dreg folket saman [Oy 41].

Gamle båtar vil leke [om gamle også] • Gamle båtar vil ofte leke [Oy 8, *Br 35].

Gamle kattar må òg lepje [Go 27].

Gamle kyrkjer har dimme glas (vindauge) [Gamle kan få vanskar med å sjå] [Oy 82].

Gamle skinn treng mye smurning [Oy 132].

Gamle soger får mange tillegg [Oy 138].

Gamle stutar har harde horn [Br 171].

Gamle sår er seint grødde [By 185].

Gamle varer er lite vørde [Oy 169].

Gamle venner skiljast ikkje for eit skjemtande ord [Oy 179].

Gamlekua har også vore kalv [Oy 78].

Gammal forsyning skal vare til ny forsyning kjem [Oy 40].

Gammal hest finn vegen best [Oy 60].

Gammal hund er ikkje lett å narre [Go 27].

Gammal kan vere god i råd [*Jf. By 204].

Gammal kjærleik rustar ikkje [Oy 73].

Gammal og galen gjør ingen høglig.

Gammal rev er vond å jakte [By 161].

Gammal rev er vond å veide (jakte) [Oy 119, Go 53].

Gammal vane er vond å vende [Oy 169].

Gammal vane held seg best [Oy 169].

Gammalt folk har nok ymse lært [jf. Oy 34].

Gapen talar om det han hører, den kloke om det han ser [Br 176].

Garden gifter karen [Go 55].

Gardlaus gut blir jamt hardast handsama.

Gauken gjel ved lauvsprett og tagnar for høysåter [Oy 42].

Geita er fattigmanns ku [Br 65].

Gi slik i dag at du kan gi i morgon også [Oy 44].

Gift deg mens du ser, sia er det heller seint [Oy 43].

Giftemål er ikkje hestekjøp [Oy 43].

Giftemål er som åleteina: Somme som er ute vil inn; somme som er inne, vil ut att [*Oy 43].

Gifting er eit vågespel; går det vel, er det mye vel [Oy 43, jf. Go 56].

Gifting på ei von er mange til skade [Oy 43].

Gilde klede løyner mange lyte [Br 101].

Gjerde gjør grannar vel forlikt [Oy 42].

Gjerrig mann blir ikkje mett før i molda [By 174].

Gjestebod er ikkje fattigmanns forum [Oy 46].

Gjetetuva krev mat (ein gjetar har alltid god matlyst - IA) [Oy 46].

Gjort gjerning har inga attervending [Oy 45].

Gjort i dag er ugjort i morgon [Go 89].

Gjømt er ikkje glømt (berre ein veit å finne det - IA) [Oy 52].

Gjør det du skal og la kome kva som vil [Go 49].

Gjør du ditt, gjør Vårherre sitt [Br 200].

Gjør ikkje i dag det du kan utsetje til i morgon [skjemt, trulig].

Gjør vel, så fer du vel [By 167].

Gjør vel; det spørst minst [Oy 173].

Gjøre vel og høre vondt er alltid tungt [Oy 173].

Gløgg gjeter gløggare vørdar.

God bok treng inga forgylling [Oy 12].

God flid gjør store verk [Oy 160].

God fôring gjør fagert fe [Oy 35].

God gris vaskar seg sjølv [Oy 50].

God kake er si eiga marknadsføring.

God lønn gjør hage hender [Oy 96].

God og dårlig tillit krev ulike slags menneske.

God rett kan òg forspillast [Go 33].

God rett kan og gå spilt [Oy 118].

God rett vil somtid ha god hjelp [Oy 118].

Gode dagar er dyre [Oy 18].

Gode råder er oftast dyre [Br 147].

Gode stunder gå jammen fort [*Oy 146].

Gode varer mest sel seg sjølv [*Oy 170].

Godmaten er glømt så snart den er slukt [Oy 48].

Godt folk er kjekt å ha med å gjøre [Oy 34].

Godt folk kan òg få vanskar og vanskjebne [Oy 34].

Godt fôr gjør (fremmer) godt fe [By 190].

Godt følgje gjør langevegen lett [Oy 38].

Godt hjerte og tom hand vil ikkje semjast [Oy 61].

Godt kjøp har vide grenser.

Godt lag gjør kort dag [Br 36].

Godt lag gjør langevegen lett • Godt lag gjør lang veg lett • Godt lag gjør lange vegar lette [Oy 82, Go 61, By 179].

Godt menneske kan også bli gjort arg [Oy 48].

Godt mod er i motgangen best [By 186].

Godt nok er nest det verste [Oy 48].

Godt råd i rette tid hindrar både harm og strid [Oy 116].

Godt samvit er godt å sove med [Oy 124].

Godt samvit gjør gladt andlet [By 166].

Godt tolmod ber tunge byrder fram [Oy 157].

Godt å vere var; leitt å vere altfor var [Oy 169].

Granne kjenner granne best [Go 72].

Grauten i grannegryta er alltid best [Br 72].

Greina som ber mest frukter, bøyer seg djupast [Br 59].

Grisen er ikkje kresen, seier ikkje nei til snusk.

Grisen har ingen grunn til å vere kresen i gryta.

Groande sår skal ein ikkje rive [Oy 125].

Gråt grev ingen opp av grava [Br 74].

Gråten grev ingen opp att av grava [By 163].

Gud elskar ein glad givar [Br 75].

Gud kan leggje visdomsgull i barnemunn [*Br 16].

Gull er godt; men mat lyt ein ha aller først [Oy 51].

Gull er gull om det enda ligg i sørpedungen • Gull er gull om det så ligg i bosset • Gull er gull om det enn ligg i søppelhaugen [Oy 51, Go 26, By 166].

Guten er far til gubben [Br 75].

Guten veks, men buksa ikkje [Br 192].

Gøym ein klut i fire år; treng du han enda ikkje, så kast han vekk [*Oy 75].

Gåande ord vil vekse på vegen [Oy 112].

Gåsa lærer seg sjølv å symje [Oy 42].

Gåsa toler godt at ein skvetter vatn på henne [Oy 42].

Litteratur
     


   BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE]
   ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE]
   © 2002–2007, Tormod Kinnes. [E-POST]