![]() |
Norske ordspråk | ||||||||||||||||||||
|
II dag rik, i morgon lik. [Br 144] I draumar ligg bestevinka ofte gøymt. I høge hus tek stormen tyngst. [Br 87] I kjøpmannskap gjeld ingen brorskap. [Oy 71] I lognaste vatnet er verste grunntrolla. [Oy 170-71] I mørket er alle kattar svarte (grå). [Br 129, Oy 105] I mørket er alt like svart. [Br 95] I måneskinet er mange jenter vene. [Br 130] I nøda lyt ein nytte mangt. [Go 95] I nøda skal ein vennene røyne I nød skal venner røynast. [Oy 107, Br 132] I slikt vatn får ein slike fiskar. [By 201] I svolten er det svarte brødet søtt. [By 170] I tussmørket verkar kattar mindre strålande. [*Oy 70] I vanlykka gjeld vennskapen mest. [Oy 169] Ikkje all titulering kjem i pungen. [*Go 65] Ikkje alle er så dugelege som heldige. [Oy 65] Ikkje alle er så kleine som dei klagar. [Br 99] Ikkje alle er så låke som dei lèt til. [Oy 85] Ikkje alle fantar kjem i fangehuset. [Oy 27] Ikkje alle fuglar kan vere falkar. [Go 36] Ikkje alle kan få største stykket. [Oy 146] Ikkje alle netter er svarte. [Oy 107] Ikkje alle rukker kjem av alder. [Oy 122] Ikkje alle som ber svarte klede, sørgjer. [Oy 151] Ikkje alle som går i fillete klede, er fant. [Oy 28] Ikkje alle som kved er glade, og ikkje alle som græt er blaute. [Oy 46] Ikkje alle som legg att auga, søv. [Br 165] Ikkje alle som ler er lystige (og ikkje alle er låke som lèt ille). [Oy 95] Ikkje alle som ler er lystige, og ikkje alle er låke som låst slik. [Br 121] Ikkje alle som rømmer unna, er redde. [Oy 122] Ikkje alle som snorkar, søv. [Br 165] Ikkje alle som snur ryggen til, rømmer. [Oy 123] Ikkje alt er sanning som er sanning likt. [By 166] Ikkje alt er så ille som det er lite vørdt. [Oy 85] Ikkje alt er så mykje verdt som det er vørdt [Oz 238] Ikkje alt godt er gammalt, og ikkje alt nyttig er nytt. [Oy 48] Ikkje alt går så vel som ein håper. [Oy 41] Ikkje alt høgg så hardt, som det trugar. [Oy 61] Ikkje alt som er krokete i nebben, er ørn Ikkje alt med krokete nebb er ørn. [Oy 188, Go 78] Ikkje alt som er sått, veks fram. [Oy 173] Ikkje alt som fyller, nærer. [Oy 39] Ikkje alt som knakar brest. [Br 28] Ikkje alt som syner tennene, bit. [Oy 10] Ikkje noko embete er utan ein vanske. [Oy 24] Ikkje noko er så gale at det ikkje er godt til eitkvart. [By 170] Ikkje noko lag varer så lenge at det ikkje lyt skiljast ein gong. [Oy 82] Ikkje svar er også eit svar. [Oy 148] Ill hovmann blir sjeldan god fut. [Go 32] Ille bunde heng ille i hop. [Oy 67] Ille gjort er vondt, og ikkje angre er verre. [Oy 67] Ille kledd er stundom betre enn naken. [jf. Go 66] Ille spunne blir ille strikka. [Oy 141] Illevoren (vond, lei, skrøpeleg) mann trur ilt om alle. [Br 90] Inga borg er fri for sorg. [Oy 139] Inga mølle går med det vatnet som er rent vekk [hs avlaupet]. [Oy 105] Ingen blir bisp utan bank. [Br 23] Ingen blir fanga der han ikkje finst. [Oy 27] Ingen blir fant med mindre han hjelper til sjølv. [Go 68] Ingen blir gjæv i si eiga bygd. [Br 68] Ingen blir kvit av di at han gjer ein annan svart (om baktaling) Ingen blir kvit av å gjere ein annan svart. [Oy 81, By 166] Ingen blir skremd av at ein knyter neven i bukselomma. [Br 134] Ingen blir vaksen før tida kjem. [Oy 173] Ingen er for gammal til å lære. [Br 63] Ingen er for god til å tene seg sjølv. [Oy 47] Ingen er for stor til å lære. [Oy 145] Ingen er forbode å leite i allmenningen. [Br 205] Ingen er funnen lytelaus. [Oy 95] Ingen er fødd fant. [Br 50] Ingen er fødd farlaus. [Br 50] Ingen er så fattig at han ikkje kan gi hjelp av og til. [Go 68] Ingen er så fri at han får gjere alt han lyster. [Oy 36] Ingen er så god at han ikkje kan få ein vond tanke. [Oy 47] Ingen er så høg at han ikkje får bøye seg, og ingen så liten at han ikkje får tøye seg Ingen er så høg at han ikkje må strekkje seg Ingen er så høg at han ikkje må tøye seg, og ingen så låg at han ikkje må bøye seg Ingen er så lang at han ikkje må tøye seg, og ingen så låg at han ikkje må bøye seg. [Go 33, Oy 65, Oy 83, By 189] Ingen er så klok at han ikkje kan ta feil [hs mista seg]. [Oy 74] Ingen er så låg at han ikkje lyt lute ofte. [Oy 85] Ingen er så sterk at han ikkje kan bli trøytt. [Oy 144] Ingen er så sterk at han ikkje somtid (stundom) treng hjelp. [Oy 144, Br 168] Ingen er så var at han ikkje kan fare ille. [Oy 169] Ingen er så vis at han ikkje kan bli dåra. [Oy 180] Ingen er så vond at han ikkje kan gjere ei velgjerning. [Oy 183] Ingen fer vekk frå seg sjølv. [Oy 28] Ingen fiende er så veik at han ikkje kan gjere vondt. [Oy 31] Ingen fugl sitt så godt i bur at han ikkje heller sat ute. [Oy 15] Ingen har gått gjennom så mykje som eit gammalt kvinnfolk. [Go 54] Ingen kan ingen ting, og ingen kan alt. [Oy 67] Ingen kan kløyve seg (= ein kan ikkje vere på to stader i senn). [Oy 75] Ingen kan rømme unna sin eigen lagnad. [Br 111] Ingen kan vitne sannare enn han veit. [Oy 183] Ingen kjem lenger enn han skal. [Go 18] Ingen kved betre enn han kan. [Oy 80] Ingen mann gjer meir enn han kan. [Oy 98] Ingen prest så liten og ring at han ikkje vil vere bygdepave. [Br 140] Ingen regel utan unnatak. [Br 141] Ingen rømmer frå seg sjølv. [Oy 123] Ingen rår for freden aleine. [Oy 36] Ingen sit den sjuke så nær at han veit kva han lir. [Oy 129] Ingen skaper seg sjølv. [Br 155] Ingen skulle vere hund, og ingen herremann. [Br 83] Ingen smed kvekk for ein gneiste. [Oy 137] Ingen ting duger feil prøvt. Ingen veit kor skoen klemmer utan den som går i han. [By 184] Ingen veit kva han eig før han skal flytte. [Oy 33] Ingen veit kva skoen trykkjer, utan den som har han på seg. [Oy 133] Ingen veit kva som er i posen før bandet blir løyst. [*Go 89] Ingen veit si æva før ho er all [kor lenge han skal leve før livet er slutt]. [Oy 187] Ingen vilje hjelper når makta manglar. [Oy 177] Ingenting er vanskeligare enn å leve (også: å skikke seg blant folk). [Oy 168]
Istappen og kurumpa veks nedetter. [Br 91]
BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] © 20022009, Tormod Kinnes [E-MAIL]. Disclaimer: [LINK] | ||||||||||||||||||||