J

Jamt og smått går verket best.

Evenly and gradually the work proceeds best. [Oy 68]

Jentehugen kan òg vere heit.

The girl's mind may be hot too. [Oy 45]

Jentemunnen er mjuk, men ein skal ikkje tru han.

The girl's mouth is soft, but better not put your trust in it. [Br 128]

Jentene likar galningar best.

Girls like pretty wild guys best. [Br 65]

Jorda som heng i husbondens sko, gjødslar best.

The soil that clings to the master's shoes, enriches [fertilises] best. [Go 83]

K

Kaka som ein sjølv bakar, er den som best smakar.

The cake you bake yourself, is the one that tastes best. [Go 61; cf Br 162]

Kaldt er betre enn kokande.

Cold is better than boiling hot. [Oy 69]

Kalven lærer av kua.

The calf learns from the cow. [By 179]

Kan du legge salt på stjerten til skjora, kan du ta ho også.

If you can put some salt on the tail of a magpie, you can catch her too. [Br 158]

Kan du skjøne kor det blir av den blide jenta; for ein ser sjeldan ei blid kone.

Can you understand what has become of the cheerful maiden, for you seldom see a cheerful wife. [Go 54]

Kast ikkje frå deg det gamle før nytt står samla.

Don't throw away something old before something new is had.

Kast ikkje ut spedbarnet med det skitne vaskevatnet.

Don't throw out the baby with the dirty bath water.

Katten kjem alltid ned på beina.

The cat always [most often] lands on its feet. [Ae 172]

Katten liker seg der han blir stroken. [Go 59]

Katten veit kva han skal verja seg med. [Oy 70]

Katten veit kven han kjæler med. [Oy 70]

Katten vil gjerne ete fisken, men ikkje væte labben (foten). [Ae 171, By 181]

Kjelen ler av gryta, og er svart sjølv. [Go 62]

Kjem gamlemerra først på trav, er ho ikkje god å stogge. [Br 125]

Kjem tid, kjem råd. [Ae 89]

Kjenn deg sjølv [gresk visdom: gnothi seauton ]

Kjenne seg sjølv er ein stor kunst. [Oy 71]

Kjerneved er varig nok [cf. Oy 1]

Kjærleik verkar bra når han er passe varm og klok.

Kjærleiken er like varm i filler som i fagre klede. [Br 98]

Kjærleiken fell like lett på ein lort som på ei lilje. [Ae 96]

Kjærleiken går ikkje berre etter fagre klede. [*Oy 73]

Kjærleiken har gjort mange til menn, men fleire til fåmingar. [Br 98]

Kjærleiken ser ikkje alltid etter venleik. [Oy 73]

Kjærleg auge ser nokre lyte. [jf. Oy 73]

Kjært minne kjem ofte att. [Oy 102]

Kjært må vike når kjærare kjem. [Go 59]

Kle deg som dei fleste og lev som dei beste. [Oy 75]

Kloke barn blir sjeldan langliva. [Br 100]

Kloke fuglar kan òg bli fanga. [Oy 27]

Kloke høns kan også bli ute. [Oy 66]

Kloke ord har sin pris -. [Oy 112]

Klokka går like godt om ingen ser på ho. [Oy 74]

Klokskap er ingen trollskap. [Oy 74]

Klokt og vist blir det sanne innsett.

Knivlaus er tett på livlaus. [Br 102]

Knyt ikkje neven, gut - slepp det ikkje noko ifrå han, kjem det heller ikkje noko i han. [Br 133]

Kom alle tankar fram, fekk mange last og skam. [Oy 153]

Kongen har mange øyre. [Go 32]

Kongen lyt sitte på det same som vi (sin eigen bakende). [Br 104]

Kongen vil segle, men børen rår. [Br 34]

Kortspel og vin har gjort mange til svin. [Br 104]

Kresen kone får sjeldan sur mjølk. [By 205]

Krig aler ny krig. [Br 105]

Krokete tre brenn like godt som beine. [Oy 159]

Krybba skal ikkje vere høgare enn hesten. [Oy 78]

Kråka blir ikkje kvitare same kor mykje ho vaskar seg. [Br 106]

Kråka er gildaste fuglen der det ikkje finst fleire. [Oy 77]

Kråka gir ungdom det ho ikkje vil ha sjølv. [Oy 44]

Kråka tykker best om sine eigne ungar. [Go 38]

Kråka tykker ho flyg fort når ho flyg for seg sjølv. [Go 65]

Kråka veit kva purke ho skal sitte på. [Oy 77]

Kua kjem ikkje i hug at ho var kalv. [Oy 69]

Kua mjølkar i forhold til det fôret ho får. [*Oy 79]

Kunne gapen teia, så trudde folk han var klok. [Oy 154]

Kunnskapen er lett å vere. [Br 107]

Kunsten er lett å bere. [By 169, Go 21]

Kva som er tungt og lett, hjelper ikkje når det gjeld rangt og rett. [Oy 161]

Kvar bygd har sin sed. [Br 150]

Kvar dømmer etter sitt eige vett. [Oy 22]

Kvar eg seg sjølv nærast. [Oy 110]

Kvar er herre i eige hus. [Br 87]

Kvar er sin knute kunnig (Einkvar kjenner sine eigne planer best). [Oy 75]

Kvar er sine saker [tøler] lik [Den som held orden i sakene, tel for seg sjølv]. [Oy 163]

Kvar fant held med sitt følge. [Go 36]

Kvar fugl har sin song. [Oy 37]

Kvar fugl syng med sin nebb. [Oy 37]

Kvar får bere si eiga byrde. [Oy 8]

Kvar får følge eigen natur. [Oy 44]

Kvar hane er byrg på sin eigen møkkadunge [møkkahaug]. [Oy 54]

Kvar har sin djevel å dragast med. [Br 38]

Kvar kjenner sin saknad best. [Oy 124]

Kvar kjenner sin sko klemme. [Oy 71]

Kvar kjenner sitt handverk best. [Oy 71]

Kvar kjenner sitt sakn. [Oy 71]

Kvar klagar si kvide. [Oy 73]

Kvar lèt til å ha nok med sitt eige strev. [Br 134]

Kvar lyt vere som han er vaksen til. [Oy 175]

Kvar og ein kjenner nokre mistenkte. [Oy 71]

Kvar rår etter sitt syn. [Oy 117]

Kvar seier som kvar har erfart. [Oy 126]

Kvar si lyst. [Ae 157]

Kvar smed har sin sed. [Br 150]

Kvar sokn har sine sedar. [Go 61]

Kvar synest eigen skade er verst. [Go 47]

Kvar syng som kvar har mål (mæle) til. [Oy 151, Br 173]

Kvar tenker på sitt. [Oy 155]

Kvar ting til sitt bruk: det vene for auget, det feite for magen, månen om natta, og sola om dagen. [Br 30]

Kvar vil kare eld under si gryte. [Go 62]

Kvart kjerald får stå på sin botn. [Oy 72]

Kvart land har sine fordelar. [Oy 83]

Kvart land har sine sedar. [Oy 83]

Kvart land har sine ulemper. [Oy 83]

Kvart til sitt bruk. [Br 152]

Kvelden vil ha sin rett (nemleg kvile). [Oy 80]

Kveldsklaren og horegråten er like mykje å akte. [Br 85]

Kvinne kjenner kvinne best. [Oy 81]

Kvinne og mann er mykje like. [Oy 81]

Kvinner og menn, like mange, gjer eit godt lag. [Oy 81]

Kvinnetunga og lammerumpa held seg sjeldan i ro. [Br 184]

Kvinnfolk er eit folk for seg sjølv. [Oy 81]

Kvinnfolka ler når dei kan og græt når dei vil. [Br 108]

Kvisten som bøyer seg går det betre med enn den som brest. [*Go 95]

Kyrkjegarden gjer alle mann jamrike. [Oy 82]

Kåte hestar treng stramme taumar. [Br 177]