![]() |
Norske ordspråk | ||||||||||||||||||
|
JJamt og smått går verket best [Oy 68].Jentehugen kan òg vere heit [Oy 45]. Jentemunnen er mjuk, men ein skal ikkje tru den [Br 128]. Jentene likar galningar best [Br 65]. Jorda som heng i husbondens sko, gjødslar best [Go 83].
KKaldt er betre enn kokande [Oy 69].Kalven lærer av kua [By 179]. Kan du leggje salt på stjerten til skjora, kan du ta henne også [Br 158]. Kan du skjøne kor det blir av den blide jenta; for ein ser sjeldan ei blid kone [Go 54]. Kast ikkje frå deg det gamle før nytt står samla. Kast ikkje ut babyen med det skitne vaskevatnet. Katten kjem alltid ned på beina [Ae 172]. Katten liker seg der den blir stroke [Go 59]. Katten veit kva han skal verja seg med [Oy 70]. Katten veit kven han kjæler med [Oy 70]. Katten vil gjerne ete fisken, men ikkje væte labben (foten) [Ae 171, By 181]. Kjelen ler av gryta, og er svart sjølv [Go 62]. Kjem gamlemerra først på trav, er ho ikkje god å stogge [Br 125]. Kjem tid, kjem råd [Ae 89]. Kjenn deg sjølv [gresk visdom: gnothi seauton]. Kjenne seg sjølv er ein stor kunst [Oy 71]. Kjerneved er varig nok [cf. Oy 1]. Kjærleik verkar bra når den er passe varm og klok. Kjærleiken er like varm i filler som i fagre klede [Br 98]. Kjærleiken fell like lett på ein lort som på ei lilje [Ae 96]. Kjærleiken går ikkje berre etter fagre klede [*Oy 73]. Kjærleiken har gjort mange til menn, men fleire til fåmingar [Br 98]. Kjærleiken ser ikkje alltid etter venleik [Oy 73]. Kjærlig auge ser noen lyte [jf. Oy 73]. Kjært minne kjem ofte att [Oy 102]. Kjært må vike når kjærare kjem [Go 59]. Kle deg som dei fleste og lev som dei beste [Oy 75]. Kloke barn blir sjeldan langliva [Br 100]. Kloke fuglar kan òg bli fanga [Oy 27]. Kloke høns kan også bli ute [Oy 66]. Kloke ord har sin pris - [Oy 112]. Klokka går like godt om ingen ser på henne [Oy 74]. Klokskap er ingen trollskap [Oy 74]. Klokt og vist blir det sanne innsett. Knivlaus er tett på livlaus [Br 102]. Knyt ikkje neven, gut - slepp det ikkje noe ifrå den, kjem det heller ikkje noe i den [Br 133]. Kom alle tankar fram, fekk mange last og skam [Oy 153]. Kongen har mange øyre [Go 32]. Kongen lyt sitje på det same som vi (sin eigen bakende) [Br 104]. Kongen vil sigle, men børen rår [Br 34]. Kortspel og vin har gjort mange til svin [Br 104]. Kresen kone får sjeldan sur mjølk [By 205]. Krig aler ny krig [Br 105]. Krokete tre brenn like godt som beine [Oy 159]. Krybba skal ikkje vere høgre enn hesten [Oy 78]. Kråka blir ikkje kvitare same kor mye ho vaskar seg [Br 106]. Kråka er gildaste fuglen der det ikkje finst fleire [Oy 77]. Kråka gir ungdom det ho ikkje vil ha sjølv [Oy 44]. Kråka tykkjer best om sine eigne ungar [Go 38]. Kråka tykkjer ho flyg fort når ho flyg for seg sjølv [Go 65]. Kråka veit kva purke ho skal sitje på [Oy 77]. Kua kjem ikkje i hug at ho var kalv [Oy 69]. Kua mjølkar i forhold til det fôret ho får [*Oy 79]. Kunne gapen teia, så trudde folk han var klok [Oy 154]. Kunnskapen er lett å vere [Br 107]. Kunsten er lett å bere [By 169, Go 21]. Kva som er tungt og lett, hjelper ikkje når det gjeld rangt og rett [Oy 161]. Kvar bygd har sin sed [Br 150]. Kvar dømmer etter sitt eige vett [Oy 22]. Kvar eg seg sjølv nærast [Oy 110]. Kvar er herre i eige hus [Br 87]. Kvar er sin knute kunnig (Einkvar kjenner sine eigne planer best) [Oy 75]. Kvar er sine saker [tøler] lik [Den som held orden i sakene, tel for seg sjølv] [Oy 163]. Kvar fant held med sitt følgje [Go 36]. Kvar fugl har sin song [Oy 37]. Kvar fugl syng med sin nebb [Oy 37]. Kvar får bere si eiga byrde [Oy 8]. Kvar får følgje eigen natur [Oy 44]. Kvar hane er byrg på sin eigen møkkadunge [møkkahaug] [Oy 54]. Kvar har sin djevel å dragast med [Br 38]. Kvar kjenner sin saknad best [Oy 124]. Kvar kjenner sin sko klemme [Oy 71]. Kvar kjenner sitt handverk best [Oy 71]. Kvar kjenner sitt sakn [Oy 71]. Kvar klagar si kvide [Oy 73]. Kvar let til å ha nok med sitt eige strev [Br 134]. Kvar lyt vere som han er vaksen til [Oy 175]. Kvar og ein kjenner noen mistenkte [Oy 71]. Kvar rår etter sitt syn [Oy 117]. Kvar seier som kvar har erfart [Oy 126]. Kvar si lyst [Ae 157]. Kvar smed har sin sed [Br 150]. Kvar sokn har sine seder [Go 61]. Kvar synest eigen skade er verst [Go 47]. Kvar syng som kvar har mål (mæle) til [Oy 151, Br 173]. Kvar tenkjer på sitt [Oy 155]. Kvar ting til sitt bruk: det vene for auget, det feite for magen, månen om natta, og sola om dagen [Br 30]. Kvar vil kare eld under si gryte [Go 62]. Kvart kjerald får stå på sin botn [Oy 72]. Kvart land har sine fordelar [Oy 83]. Kvart land har sine seder [Oy 83]. Kvart land har sine ulemper [Oy 83]. Kvart til sitt bruk [Br 152]. Kvelden vil ha sin rett (nemlig kvile) [Oy 80]. Kveldsklaren og horegråten er like mye å akte [Br 85]. Kvelds-klåren æ ein skjeden måren [Oy 81]. Kvinne kjenner kvinne best [Oy 81]. Kvinne og mann er mye like [Oy 81]. Kvinner og menn, like mange, gjør eit godt lag [Oy 81]. Kvinnetunga og lammerumpa held seg sjeldan i ro [Br 184]. Kvinnfolk er eit folk for seg sjølv [Oy 81]. Kvinnfolka ler når dei kan og græt når dei vil [Br 108]. Kvisten som bøyer seg går det betre med enn den som brest [*Go 95]. Kyrkjegarden gjør alle mann jamrike [Oy 82]. Kåte hestar treng stramme taumar [Br 177]. BRUK. Brukargaiden femner over forkortingar, bøker ordna etter forfattarar og bokstavkodar, ordbøker, design og navigering på nettstaden, søkjeråd, og tilvisingar. [LENKJE] ANSVAR UT (ansvarsfråskriving) til gagn for oss: [LENKJE] © 20022007, Tormod Kinnes. [E-POST] | ||||||||||||||||||