LLa bitast som bits, og slitast som slitst. [Br 23] La deg ikkje skremme, bløffe og forbløffe (Lass dich nicht verblüffen). La det vere kone eller mann (kjerring eller kall), den klokaste styrer best. [Oy 76, Br 97, Go 58] La havet og losen vise kva båten er god til. La kvar sjå først på seg og sitt, og sidan på meg og mitt. [Oy 128] La kvar skøyte sitt først. [Oy 128] La kvar sope frå si eiga dør. [Oy 139] La æra komme ukalla; ein skal ikkje rope ho til seg. [Oy 186] Lang nase kan nå langt. [Go 73] Lang natt og lite søvn høver ille i hop. [Oy 107] Lang veg og veike føter høve ille i hop. [Oy 172] Langetida lækjer mange sår. [Oy 83] Langevegen gjer sitt verk (han gjer trøytt). [Oy 84] Langflogne fuglar har ofte fagre fjører. [Br 54] Langt ifrå er lett å lyge (når du taler om noko som er langt borte eller lite kjent). [Oy 91] Lasteordet er låkt, enten det er løgn eller sanning. [Go 74] La den ha strevet som lønna får. [Br 170] La den rå som best er røynd. [Oy 116] La den som veit vegen, gå først. [Oy 39] La kvar haldast for den han er. [Oy 175] Lat dreng høgg lang ved. [Go 90] Late drengen og varme senga vil så ugjerne skiljast. [Oy 84] Laurdagskvelden blir aldri for lang. [Go 101] Lauvet skal ikkje le av rota. [By 178] Leie bønner tar til med fagre ord. [Oy 112] Leksa ein lærde som ung, var helst aldri for tung. [*Br 187] Lenge ler den som har lite vett. [Br 121] Lenge lånt er ikkje gitt. [Oy 86] Lese og ikkje forstå, fri og ikkje få, og segle utan vind er tre gagnlause ting. [*Oy 88] Lett kjøp er ein lommetjuv. [Go 70] Lett og tungt vil stundom skiftast. [Oy 88] Lett å ro langs land, tungt å skride (komme fram) langt utpå havet. [Br 145] Lettast tent blir lettast fortært. [*Oy 154] Lettaste tent er lettaste tært. [Br 177] Lev så at andre kan leve med (Live and let live). [Oy 91] Like barn leikar best. [Oy 88] Like fuglar flokkar seg helst. [Oy 37] Like fuglar flyg best i flokk. [Oy 37] Like godt sitte ute i regnet som inne under ufsedropen (dropen frå taket). [Br 141] Like hender ror båten best. [Oy 54] Like sterke kan lenge stri. [Oy 89] Liker ein flesket, skal ein ikkje hate grisen. [Go 85] Likesæl fer aldri vel (Den likeglade kan ikkje vente lykke [suksess] - IA). [Oy 89] Likt og likt vil halde i hop. [Oy 88] Likt skal med likt lækjast. [Br 115] Likt søker likt. [Oy 88] List imot list er eit gammalt spel. [Oy 89] Lit på kobben, så får du fisk (Før såg dei kor kobben (selen) mata seg når dei rodde ut for å få fisk). [Br 103] Lita hand kan stundom gi god hjelp. [Br 116] Lita lønn og tung tenesta høver ille i hop. [Oy 96] Lita sky kan skugge for både sol og måne. [Oy 135] Lita tue kan velte eit stort lass. [By 185] Lite er betre enn ingen ting (når det vesle er noko godt). [Oy 89] Lite framsyn blir armods mor. [Oy 35] Lite kan bli nok, og mykje kan bli for mykje. [Go 25] Lite og godt er betre enn mykje og låkt. [Go 65] Lite sår kan skjemme både legg og lår. [Oy 125] Lite vett får mykje å stri med (Dess mindre plan i arbeidet, dess meir strev). [Oy 181] Liten båt er lett å dra på land. [Oy 8] Liten fugl har små fjør. [Oy 37] Liten gut kan mykje lære. [Oy 52] Livet er alltid kjært, om det enda er lite verdt. [Oy 90] Livet er kort og kunsten er lang (Etter latin). [Br 107] Livet lyt ein verja, som lengst ein kan. [Oy 90] Ljuve enger mettar både folk og fe. [Oy 24] Logande lys kan slokne, seglande mann kan drukne. [Br 117] Lopper og slarvekoner (slarvekjerringar) kan ingen berge seg frå. [Oy 92, jf. Go 74] Love er lett; halde er heller tungt. [Oy 92] Lyde og lære er ungdoms ære. [Br 202] Lyge og sverje er fanteverje. [Go 52] Lykka er betre enn vettet. [By 186] Lykka er lån og inga eige. [Go 20] Lykka er snar til å snu seg. [Oy 94] Lykka er stundom betre enn vettet. [Br 118] Lykka er stundom betre enn åtferda. [Br 118] Lykka fell ikkje likt for alle. [Oy 93] Lykka og æra får somtid misunning. [jf. Oy 94] Lykkeleg er den som har hus over hovudet. [Oy 64] Lystig leik varer sjeldan lenge. [Br 113] Lyte er lett å sjå, men ikkje så lett å rette på. [Oy 95] Lytte og lære er ungdoms ære. [Oy 94] Lærdom kan gjere både godt og vondt. [*Br 122] Lærdommen blir større mens folket blir verre. [*Oy 96] Lære og liv og mann og viv skulle aldri skiljast åt. [Br 155] Lærer du ikkje noko anna her i livet, så lærer du å gå sakte. [Go 23] Lærer ein ikkje anna, så lærer ein å gå spakt. [Oy 175] Løgn og tjuveri vil henge i hop. [Oy 95] Løgna har lang hale og kort hals. [Br 120] Lønn og ære lokkar folk til å lære. [Oy 96] Løynleg vennskap kan vare lenge. [Oy 180] Løynleg sorg er sårast. [Oy 139] Låg sol gjer lange skuggar. [Oy 138] Lågaste gjerdet er lettast å klatre over. [Oy 42] Låke sedar er eit landslyte. [Br 150] Låke sedar krev gode lover. [Br 118] Lån er inga gåve. [Oy 86] Lån er to manns lykke når det kjem heim i høveleg tid [til utleigaren]. [Oy 85] |
På ymse sider er det små teikn i teksten: parentesar, symbol, tilvisingar og anna til nytte for mykje "høyberging": (1) Teiknforklaringar; (2) Handtering av tørka fôr.
∼ Bokkodar med tal i klammer syner "bok og sidetal". Bokkodar i bruk: [Kjelder]
|
Seksjon | Sett |
BRUKARGAID: [Lenke] © 2000–2017, Tormod Kinnes. [E-post] ᴥ Ansvarsfråskriving: [Lenke] |