Norsk del, Gullvekta
Norske ordspråk ≍ Norwegian Proverbs
Seksjon › 2 Sett Søk Førre Neste

Finn ordbøker

Reservasjonar Innhald  

L

La bitast som bits, og slitast som slitst. [Br 23]

La deg ikkje skremme, bløffe og forbløffe (Lass dich nicht verblüffen).

La det vere kone eller mann (kjerring eller kall), den klokaste styrer best. [Oy 76, Br 97, Go 58]

La havet og losen vise kva båten er god til.

La kvar sjå først på seg og sitt, og sidan på meg og mitt. [Oy 128]

La kvar skøyte sitt først. [Oy 128]

La kvar sope frå si eiga dør. [Oy 139]

La æra komme ukalla; ein skal ikkje rope ho til seg. [Oy 186]

Lang nase kan nå langt. [Go 73]

Lang natt og lite søvn høver ille i hop. [Oy 107]

Lang veg og veike føter høve ille i hop. [Oy 172]

Langetida lækjer mange sår. [Oy 83]

Langevegen gjer sitt verk (han gjer trøytt). [Oy 84]

Langflogne fuglar har ofte fagre fjører. [Br 54]

Langt ifrå er lett å lyge (når du taler om noko som er langt borte eller lite kjent). [Oy 91]

Lasteordet er låkt, enten det er løgn eller sanning. [Go 74]

La den ha strevet som lønna får. [Br 170]

La den rå som best er røynd. [Oy 116]

La den som veit vegen, gå først. [Oy 39]

La kvar haldast for den han er. [Oy 175]

Lat dreng høgg lang ved. [Go 90]

Late drengen og varme senga vil så ugjerne skiljast. [Oy 84]

Laurdagskvelden blir aldri for lang. [Go 101]

Lauvet skal ikkje le av rota. [By 178]

Leie bønner tar til med fagre ord. [Oy 112]

Leksa ein lærde som ung, var helst aldri for tung. [*Br 187]

Lenge ler den som har lite vett. [Br 121]

Lenge lånt er ikkje gitt. [Oy 86]

Lese og ikkje forstå, fri og ikkje få, og segle utan vind er tre gagnlause ting. [*Oy 88]

Lett kjøp er ein lommetjuv. [Go 70]

Lett og tungt vil stundom skiftast. [Oy 88]

Lett å ro langs land, tungt å skride (komme fram) langt utpå havet. [Br 145]

Lettast tent blir lettast fortært. [*Oy 154]

Lettaste tent er lettaste tært. [Br 177]

Lev så at andre kan leve med (Live and let live). [Oy 91]

Like barn leikar best. [Oy 88]

Like fuglar flokkar seg helst. [Oy 37]

Like fuglar flyg best i flokk. [Oy 37]

Like godt sitte ute i regnet som inne under ufsedropen (dropen frå taket). [Br 141]

Like hender ror båten best. [Oy 54]

Like sterke kan lenge stri. [Oy 89]

Liker ein flesket, skal ein ikkje hate grisen. [Go 85]

Likesæl fer aldri vel (Den likeglade kan ikkje vente lykke [suksess] - IA). [Oy 89]

Likt og likt vil halde i hop. [Oy 88]

Likt skal med likt lækjast. [Br 115]

Likt søker likt. [Oy 88]

List imot list er eit gammalt spel. [Oy 89]

Lit på kobben, så får du fisk (Før såg dei kor kobben (selen) mata seg når dei rodde ut for å få fisk). [Br 103]

Lita hand kan stundom gi god hjelp. [Br 116]

Lita lønn og tung tenesta høver ille i hop. [Oy 96]

Lita sky kan skugge for både sol og måne. [Oy 135]

Lita tue kan velte eit stort lass. [By 185]

Lite er betre enn ingen ting (når det vesle er noko godt). [Oy 89]

Lite framsyn blir armods mor. [Oy 35]

Lite kan bli nok, og mykje kan bli for mykje. [Go 25]

Lite og godt er betre enn mykje og låkt. [Go 65]

Lite sår kan skjemme både legg og lår. [Oy 125]

Lite vett får mykje å stri med (Dess mindre plan i arbeidet, dess meir strev). [Oy 181]

Liten båt er lett å dra på land. [Oy 8]

Liten fugl har små fjør. [Oy 37]

Liten gut kan mykje lære. [Oy 52]

Livet er alltid kjært, om det enda er lite verdt. [Oy 90]

Livet er kort og kunsten er lang (Etter latin). [Br 107]

Livet lyt ein verja, som lengst ein kan. [Oy 90]

Ljuve enger mettar både folk og fe. [Oy 24]

Logande lys kan slokne, seglande mann kan drukne. [Br 117]

Lopper og slarvekoner (slarvekjerringar) kan ingen berge seg frå. [Oy 92, jf. Go 74]

Love er lett; halde er heller tungt. [Oy 92]

Lyde og lære er ungdoms ære. [Br 202]

Lyge og sverje er fanteverje. [Go 52]

Lykka er betre enn vettet. [By 186]

Lykka er lån og inga eige. [Go 20]

Lykka er snar til å snu seg. [Oy 94]

Lykka er stundom betre enn vettet. [Br 118]

Lykka er stundom betre enn åtferda. [Br 118]

Lykka fell ikkje likt for alle. [Oy 93]

Lykka og æra får somtid misunning. [jf. Oy 94]

Lykkeleg er den som har hus over hovudet. [Oy 64]

Lystig leik varer sjeldan lenge. [Br 113]

Lyte er lett å sjå, men ikkje så lett å rette på. [Oy 95]

Lytte og lære er ungdoms ære. [Oy 94]

Lærdom kan gjere både godt og vondt. [*Br 122]

Lærdommen blir større mens folket blir verre. [*Oy 96]

Lære og liv og mann og viv skulle aldri skiljast åt. [Br 155]

Lærer du ikkje noko anna her i livet, så lærer du å gå sakte. [Go 23]

Lærer ein ikkje anna, så lærer ein å gå spakt. [Oy 175]

Løgn og tjuveri vil henge i hop. [Oy 95]

Løgna har lang hale og kort hals. [Br 120]

Lønn og ære lokkar folk til å lære. [Oy 96]

Løynleg vennskap kan vare lenge. [Oy 180]

Løynleg sorg er sårast. [Oy 139]

Låg sol gjer lange skuggar. [Oy 138]

Lågaste gjerdet er lettast å klatre over. [Oy 42]

Låke sedar er eit landslyte. [Br 150]

Låke sedar krev gode lover. [Br 118]

Lån er inga gåve. [Oy 86]

Lån er to manns lykke når det kjem heim i høveleg tid [til utleigaren]. [Oy 85]

Innhald


Høyet i hus

På ymse sider er det små teikn i teksten: parentesar, symbol, tilvisingar og anna til nytte for mykje "høyberging": (1) Teiknforklaringar; (2) Handtering av tørka fôr.

∼ Bokkodar med tal i klammer syner "bok og sidetal". Bokkodar i bruk: [Kjelder]

Norske ordspråk, ordtak or  Noreg, Norwegian proverbs of Norway, opp Seksjon Sett Neste

Norske ordspråk, ordtak, Norwegian proverbs BRUKARGAID: [Lenke]
© 2000–2017, Tormod Kinnes. [E-post]  ᴥ  Ansvarsfråskriving: [Lenke]